Under heile VM har fleire jenter slitt med å komme seg skikkeleg over kulen på enkelte av hoppa i slopestyle-løypa. Og sjølv om det var mindre av dette i finalen, kunne ein sjå kvinnelege utøvarar som sleit med å strekke seg langt nok til å få ei behageleg landing.

I løpet av eit såkalla “run” må køyrarane bryne seg på tre rails og tre hopp. For å få god flyt i heile gjennomkøyringa er det viktig å treffe reint på alle hoppa, noko som til slutt gjev høg poengsum av domarane.

Hoppa er 5-8 meter høge, og ein utøvar er avhengig av stor fart for å komme seg over den lange kulen i etterkant.

Og det er nettopp dette jentene slit med – noko som gjør at mange får knallharde landingar midt på kulen.

– Fleire kunne gjort bedre triks

Horgmo meiner at kvinneslopestyle ville vore mykje meir spektakulært om jentene hadde fått eigne hopp i store meisterskap som VM.

– Spencer O’Brien og Jamie Anderson er i ein eigen klasse uansett forhold. Kjersti er kanskje den neste på lista, men med mindre hopp kunne fleire ha utfordra grensene sine når det kjem til triks. I staden må dei dytte grensa når det kjem til å takle store og isete hopp, seier Horgmo.

– Ein kan lage eit par ekstra hopp ved sidan av dei store, og gjøre det til ein regel at jentene skal køyre der, legg han til.

– Kulare å sjå på gutane som kjem seg over kulen

I fleire idrettar blir det skild mellom gutar og jenter for å tilpasse konkurransen best mogleg for det enkelte kjønn.

I kvinnehopp får jentene bruke meir fart enn gutane for å komme like langt i bakken. I langrenn går jentene og gutane like harde motbakkar, men jentene har kortare distansar.

Men i snøbrett-VM har begge kjønn konkurrert i ein like stor superpipe og ei like stor slopestyleløype. NRK har plukka ut fleire klipp som viser at jentene slit med å komme langt nok ut i unnarennet under slopestyle-finalen.

VIDEO: Her går jentene på trynet i finalen. Saka held fram.

Også fleire av dei frammøtte finaletilskodarane har i løpet av VM registrert at fleire av jentene slit med å komme langt nok på hoppa.

– Gutane kjem jo over. Det kan jo ha med at jentene ikkje får nok fart. Det er jo noko som gjør det kulare å sjå på gutane, seier tilskodar Anders Fagerli.

Bronsevinnaren: – Dei fleste klarer ikkje denne løypa

Enni Ruukajärvi var av utøvarane som klarte seg bra gjennom heile sundagens finale. Finnen kapra til slutt bronsemedalje i prestisjeløypa, men også ho har landa på kulen fleire gonger i løpet av VM.

– Det er ikkje lett å utføre triksa sine på dei store hoppa, og det blir ein del harde landingar. Det er bedre å komme seg lenger ned i unnarennet, seier finnen.

Ho er einig med Horgmo i at bare dei færraste i kvinnenes verdselite kan takle slike hopp.

– Det blir nok litt for mykje for dei fleste jentene. Kanskje dei ti beste klarer det, men bak står det ikkje så bra til. Men igjen er jo dette ei av dei mest vanskelege løypene i verda, seier Ruukajärvi.

Men sjølv er ho ikkje interessert i å nytte ei eiga løype for kvinner.

– Nei, eg likar best å køyre med dei same forholda som gutane har.

VIDEO: Spencer O’Brien og Jamie Anderson var av dei få som takla VM-løypa. Saka held fram.

Arrangøren: – Ingen vil bruke dei mindre hoppa

Også dei andre jentene nektar tydelegvis å bruke eigne spesialdesigna hopp, ifølgje VMs eigen slopestylebyggar.

– Vi hadde nokre mindre hopp på den første treninga, men det var ingen som ville køyre på dei. Difor tok vi dei vekk, seier Clas Högström.

Han meiner at arrangøren har klart å få til noko som fungerer bra for begge kjønn, og at dei ikkje kjem til å gjøre noko stor annleis ved framtidige konkurransar.

– Hoppa er ikkje ideelle

Jordie Karlinski. (Foto: Mario Torres/NRK)

– Vi har fått ein del juling her. Desse hoppa er ikkje ideelle for alle, men ein må bare takle dei, seier amerikanske Jordie Karlinski, som hamna på sjuandeplass i finalen.

– Ville du heller hatt mindre hopp?

– Ja, eller… Eg meiner nei. Om hoppa hadde vore mindre ville dei beste truleg gått for langt, svarar Karlinski.

Ber publikum applaudere kvinnenes prestasjonar

Norges einaste kvinnelege finalist vil ikkje høyre snakk om at det er mykje mindre spektakulært å sjå jenter køyre slopestyle i VM, sjølv om ho beskreiv løypa som den skumlaste nokon sinne.

– Gutane ligg eitt hakk framfor på alt, men jentene klarer seg bra. Vi har gitt publikum eit bra show, så det er bare å applaudere, smiler Kjersti Østgaard Buaas.

Ho trur at det kan bli endå jamnare i toppen om jentene held fram med å køyre monsterslopestyle, og nye gode utøvarar kjem til.

– Dette viser jo at det er mogleg for jentene å køyre store hopp og gjøre gode triks. Eg trur det inspirerer, seier trønderjenta.

Sveitsaren knuste alt og alle i superpipefinalen, sjølv med fall i siste gjennomkøyring.

Han hadde nemleg sørga for den beste gjennomkøyringa til ellevill jubel frå fleire tusen tilskodarar, noko som stod til poengsummen 90,3.

– Utruleg å vinne framfor foreldra mine

Ingen klarte å makta å tukte han i glissent regnver utanfor Oslo. Etterpå ga han ein god blås i både veret og det faktum at han hadde eit dramatisk fall i siste gjennomføring.

Det som betydde aller mest på sigerskvelden var at foreldra hadde tatt turen frå Sveits.

– Dei kom hit med fly. Eg blei kjempeoverraska. Dei pleier ikkje komme å sjå meg konkurrere, så det var ein utruleg følelse å vinne framfor dei.

Nervøs etter dramatisk fall

Men alt gjekk ikkje knirkefritt for sveitsaren. I ein imponerande finale var det høge svev og spektakulære triks, men også stygge fall. Eitt av dei stod Podlatsjikov for.

I siste gjennomkjøring mista han kontrollen og møtte den knallharde kanten medan tilskodarane gispa. Sveitsaren seila ned i pipen, og fekk tydeleg vondt av samanstøyten med den hardpakka snøen.

Likevel kom han seg opp, og kunne setje seg som leiar nedst i pipen. Der måtte han vente til resten av konkurrentane hadde køyrt sitt siste “run”.

– Eg var nervøs for alle som køyre. Spesielt Matt Ladley, han gjekk veldig høgt i dag, seier sveitsaren.

Gigantisk pengepremie

Som nybakt VM-vinnar fekk Podlatsjikov 40 000 dollar (ca. 230 000 kroner), ein gigantisk medalje og eit endå større trofé for triumfen.

– Det var ein heilt vill konkurranse. Eg kunne sjå i auga til foreldra mine at sigeren betydde mykje for dei, seier Podlatsjikov.

VIDEO: Sjå Podlatsjikovs triumfrun her!

For på vei ned igjen fra et av hans elleville triksforsøk gikk det rett i pipe-kanten. Det satt et støkk i VM-publikummet som gispet da sveitseren seilet ned på snøen.
Men like etter var han oppe igjen, og kunne sette seg som ledende kjører i finalen. For tidligere i konkurransen hadde han nemlig satt 90,3 poeng i et run. Den poengsamlingen klarte ingen å tukte i resten av finalen, og Podladtsjikov kunne sprette sjampanjen foran et ellevilt publikum.

– Jeg var så utmatta og nervøs før siste gjennomkjøring. Jeg visste at konkurrentene ville by på masse heftige triks, men det gikk heldigvis, sier en lykkelig VM-vinner.

Amerikanske Matt Ladley kapret VM-sølvet. Han fikk 87,6 poeng for sitt beste run.

Bronsemedaljen ble også amerikansk. Louie Vito kapret siste plass på pallen med en bestegjennomkjøring til 86,9 poeng.

Se herrefinalen i nett-TV fra kl 17.40!

– Det skal jeg love deg! Se på den pipen her da! Det er jo det beste du får, sier Kleivdal.

Svært nære finaleplass

Geilo-gutten var ett fattig poeng unna å være direktekvalifisert til kveldens VM-finale. Nå må han se verdenseliten kjempe om VM-gullet fra sidelinjen.

– Damene gikk skyhøyt, så vi kan forvente svære hopp fra gutta. Det er helt perfekte forhold, sier Kleivdal.

Til tross for tykk tåke i Wyller-løypa, sørger flombelysningen for gode forhold i superpipen. I tillegg er snøen svært myk, som gjør at kjørerne ikke er redd for å slå seg – og dermed også tør å gå høyere.

Finalefavorittene er, ifølge Kleivdal, amerikanske Matt Ladley og Iouri Podlatsjikov fra Sveits.

– Ladley sparer ikke på kruttet i dag tror jeg. Det kommer til å bli det drøyeste nivået jeg noengang har sett, sier Kleivdal.

VIDEO: Se halfpipe-finalen i videovinduet under fra kl 17.40!

Sjå VM-finalane i superpipe direkte frå 15.45 på p3.no/snobrett og NRK2.

– Eg har hatt så mye hovudpine at du ikkje vil tru det, sier Podlatsjikov.

For heile to gonger i VM-sesongen har den høgtflygande superpipekøyraren frå Sveits fått ein skikkeleg nesestyvar.

I desember brakk han nasa for første gang i sesongen, men det var bare starten på noko langt meir smertefullt.

– Eg øydela brusken, men gjorde ingenting med det, seier han.

Blei vanskeleg å puste

Bare månaden etter opplevde han eit nytt liknande fall. Først då merka han at han burde handle.

– Det var verkeleg smertefullt. Eg var akkurat blitt frisk, og då eg merka at eg ikkje fekk puste skikkeleg gjekk eg til legen og fekk operasjon.

Fortsatt er nasa sår etter dei to uhella, men i dag ler han bare over kor uheldig han var.

– Ein kan godt beskrive det som å bli påkøyrd av ein bil like etter å ha komme ut av sjukehuset etter ein førre kollisjon. Men kanskje er det er meir som eit knallhardt slag i ansiktet. Dette var jo ei typisk bokseskade. Eg tenker det må vere ein helvetes jobb å vere boksar, seier sveitsaren.

– Knekk i livskvaliteten

I dag køyrer Podlatsjikov finale etter å ha kvalifisert seg som tredje beste torsdag kveld. Han fryktar ikkje at det same uhellet skal skje igjen, men har friskt i bakhovudet at ein aldri kan vere sikker i denne sporten.

– Ein kan fortsatt gjøre som normalt med ei slik skade. Men korleis kan eg beskrive det? Med masse hovudpine. Livskvaliteten får seg verkeleg ein knekk, smiler VM-favoritten.

Og laurdag vann sveitsaren superpipe-konkurransen i VM – sjå triumfrunnet her!

- Det var synd at det ikke varte lenger, sier en av de fremmøtte tilskuerne i Holmenkollen.

– Det var synd det varte kortere enn planlagt. Jeg leste på nettet at det skulle vare til halv ti eller noe, sier en snøbrett-publikummer som ventet mer show fra verdenseliten.

VM-arrangøren klarte å samle et stort kollenpublikum til quarterpipekonkurranse fredag.

Flere tusen betalende tilskuere fikk se spektakulære svev og triks i løpet av kvelden, men halvannen time tidligere enn planlagt ble hele arrangementet plutselig avsluttet.

– Vi håpa det skulle vare lenger

I programmet stod det skrevet at utøverne først skulle kjøre en vanlig quarterpipe-konkurranse, der triks og stil skulle bli vurdert.

I tillegg skulle det kjøres i en time etter selve konkurransen. Målet der var verdensrekordforsøk, noe publikummet tydelig hadde sett fram til.

Men den siste halvannen timen ble det aldri noe av.

– Det skulle vel egentlig vare lenger enn dette, vi hadde håpa på det, sier en annen tilskuer til NRK.

VIDEO: Her går det galt for Terje Håkonsen i femte og siste forsøk

– Hadde ikke krefter

Slik forklarer Håkonsen at det brått ble slutt i Holmenkollen.

– Vi hadde lagt opp til en “highest air”-session etter konkurransen, men mange av deltakerne har kjørt pipe og slopestyle i løpet av VM. Folk var bare slitne. Det ble uforsvarlig å strekke det lenger enn det gikk, for det er i “highest air” man trenger kreftene, sier Håkonsen.

VMs daglige leder, Henning Andersen, opplyser til NRK at arrangøren ikke risikerte å fortsette showet. De ville ivareta kjørernes sikkerhet.

Kim Rune Hansen triumferte i konkurransedelen med beste triks. Han kunne også bekrefte at utøverne rett og slett ikke holdt ut lenger.

– Vi fikk tilbud om å kjøre mer, men jeg tror alle var ganske slitne. Det var ganske mange trapper å gå opp til toppen igjen for å begynne på nytt. Jeg tror ganske mange er klare for et par øl nå, sier Hansen.

På arrangørens hjemmesider står det opplyst at en billett til arrangementet kostet 250 kroner for voksne og 125 for barn.

VIDEO: Kim Rune Hansen setter en spektakulær Double Chuckflip

Buaas var skuffet etter ha blitt slått ut i semifinalen i halfpipe dagen før, men fredag taklet hun presset og fikk med seg 64,7 poeng i sitt siste forsøk.

– Jeg var stresset etter første run, og måtte gå i meg selv for å levere. I siste forsøk fikk jeg gjort det jeg skulle. Vanligvis har vi bare to forsøk, og det er så godt at vi har tre her, for da kan vi bare glemme første run og gå videre, sa Buaas til NTB etter at finaleplassen var i boks.

29-åringen falt i første heat, mens hun fikk 60,8 poeng i det andre. Men prestasjonen i det avgjørende heatet var god og holdt til tredjeplass i annet semifinaleheat bak Jamie Anderson fra USA og Shelly Gottlieb fra New Zealand. Anderson var i en klasse for seg og vant med 86,3 poeng.

– Takknemlig

– Nå er jeg bare glad og takknemlig for at det gikk bra. Det er en løype med varierende vindforhold, så det er litt vanskelig å vurdere farten, mente Buaas som for øvrig var fornøyd med både løypa og stemningen i VM-parken.

– Det er en bra løype med store hopp. Det gir en skikkelig utfordring som gjør at jentene på laget kanskje støtter hverandre enda mer. Jentene har vært helt fantastiske, og så er jeg glad for at familien min er her, sa trønderen.

Wiik og Treland utslått

I annet heat hadde hun selskap av Lisa Wiik, som ikke helt lyktes og ble nummer åtte. Wiik var likevel fornøyd fordi hun har vært ute med skade en lang periode og ikke har hatt ideelle forberedelser.

– Jeg er ikke så vant med så store hopp, men det var gøy å være med i VM, sa hun.

I siste run klarte ikke Wiik å sette sin backside 540, et triks hun vanligvis er meget trygg på.

– Jeg har klart det på trening, og det pleier å sitte. Men nå skal jeg feire at jeg har vært med i VM, smilte trønderen som fikk 45,2 poeng som tellende sum.

Dina Treland måtte også tåle 8.-plass i sitt heat og nådde dermed ingen VM-finale. 21-åringen fra Flekkefjord fikk også nøyaktig samme poengsum som lagvenninnen Wiik.

(NTB)

Først på skadestedet er VM-legen, som kan bekrefte utøverne ikke tar lett på det å falle.

– Det vi ser er den store skuffelsen over at de i et viktig mesterskap kanskje ikke kan fortsette. Det er noe utøverne har trent lenge for, sier Jørn Torjussen, ortoped og stevnelege i snøbrett-VM.

Og i tillegg til å rase avgårde med snøscooteren for å hente inn utøverne, har det medisinske personellet hatt andre utfordringer.

– Onsdag var hektisk fordi det var både utøvere og publikum som skadet seg på samme tid, sier Torjussen.

Bråten: – Husket ikke hva som skjedde

Knallharde møter med hardpakket snø er en del av brettkjørernes hverdag. NRK har klippet ut et knippe knall og fall fra VM så langt.

En av utøverne som fikk kjenne baksiden av actionsportens medalje var Gjermund Bråten.

– Jeg gikk kanskje litt langt da jeg hoppet, og tok to saltoer før landinga. Jeg trodde at jeg skulle lande fint, men det ble bare for mye. Jeg bare gikk rett i bakken, så husker jeg ikke mer, sa Bråten etter fallet onsdag.

Nordmannen ble etter hvert sendt til legevakta, men unngikk bruddskader.

– De aller fleste vil ikke sjekkes

Ortoped Torjussen påpeker at det ikke har vært mer skader enn forventet i konkurransen så langt, men tror det er flere utøvere som ikke melder ifra om at de har skadet seg.

– De aller fleste vil helst ikke komme innom oss. Det er nok flere som burde komme til oss enn de som kommer, men generelt vil jeg si at disse utøverne tåler mye, sier han.

– Det er vel bare dei sjukaste som køyrer der, er det ikkje?, ler halfpipekøyrar Fredrik Austbø.

– Jo, det er bare dei klingalne som konkurrerer i quarterpipe, seier lagkamerat Tore Holvik.

– Hadde ikkje turt sjølv

Trass i at dei norske VM-køyrarane serverer spektakulære triks i både slopestyle og halfpipe, er det med store auger dei svarar når ein spør om mammutkonkurransen quarterpipe.

– Personleg trur eg ikkje at eg hadde turt å setje utfor i VM-quarterpipen, men eg har stor respekt for dei som gjør det, seier Alexander Østreng, den einaste nordmannen som tok seg vidare til semifinale i VMs slopestylekonkurranse.

– Med liv og helse som innsats

Og det finst nok fleire grunnar til at quarterpipe-løyper,  som den Terje Håkonsen står i spissen for, blir for tøff for dei fleste.

I VM-pipen i Holmenkollen kjem utøvarane opp i over 100 kilometer i timen. Når dei treff hoppet skyt brettproffane fleire meter opp i lufta, og må forsøke å styre seg ned igjen utan å treffe kanten.

– Du køyrer med liv og helse som innsats. Det er “all inn” og små marginar mellom å treffe kanten og lande reint. Og den kanten er mye verre å treffe enn den vi treff her i VM-halfpipen. Ein må vere veldig teknisk god for å køyre der, seier Austbø.

Nordmannen held seg unna slike konkurransar fordi han har skada seg så mykje i dei tidlegare.

VIDEO: Sjå Terje Håkonsens verdsrekord i quarterpipe under Artic Challenge 2007!

Vanskeleg å bli god

Også jentene står over testinga av gigantpipar som dette.

– Ein må vere veldig konsentrert for å halde seg beint i lufta, seier den tidlegare OL-vinnaren og gullfavoritten i VM, Kelly Clarke.

Det må store ressursar til for å bygge ei slik løype, og det er ikkje ofte ein quarterpipe-konkurranse blir arrangert.

Dermed føler mange at det blir for risikabelt å prøve seg.

– Eg køyrte det i US Open eitt år, og det var veldig artig. Men det blir vanskeleg å trene quarterpipe fordi ein ikkje finn dei så mange plassar. Det blir litt sånn at ein bare køyrer det når den er der, seier Kjersti Buaas.

Utelukkar ikkje ny verdsrekord

Fredag skal Terje Håkonsen og eit knippe andre spesielt inviterte villmenn kaste seg utfor unnarennet i Holmenkollen.

Målet er å slå Håkonsens verdsrekord på 9,8 meter frå 2007.

– Pipen var bra. Det kan gå, sa legenda sjølv etter første trening.

Også i resten av snowboardmiljøet sitrar dei etter å sjå nokon sveve rekordhøgt under VM.

– Eg trur Håkonsen har blod på tann for å få sletta den rekorden, men då må alt klaffe. Likevel skal ein aldri seie aldri, avsluttar Austbø.

Desse er invitert til å køyre i VM-quarterpipen fredag:

Risto Mattila, FIN
Broc Waring, USA
Matt Ladley, USA
Kim Rune Hansen, NOR
Shayne Pospisil, USA
Benji Farrow, USA
Arthur Longo, FRA
Olivier Gittler, FRA
Jack Mitrani, USA
Brennen Swanson, USA
Manuel Pietropoli, ITA
Terje Haakonsen, NOR
Daisuke Murakami, JPN
Ruiki Masuda, JPN

DIREKTE: Se quarterpipe-finalen i Holmenkollen direkte her!

Horgmo var ikke forberedt på trykket.

– Det har blitt veldig mye hype i media, i alle fall på den norske sida. Jeg ble veldig overraska, og etterpå går det på ræva for hele gjengen. Det er bare komisk egentlig, sier Horgmo.

Harstad: – Nytt for kjørerne med så mye press

For de norske gutta klarte ikke å levere da det gjaldt som mest i slope-style-løypa. Landslagssjefen skylder på dårlige forberedelser og for stort press på kjørerne.

– Det er kanskje litt nytt for dem med høye forventninger på hjemmebane, og veldig mange øyne på dem, sier Harstad.

VIDEO: Se intervju med Horgmo om VM-skuffelsen:

Horgmo: – Har ikke noe med press å gjøre

Det er ikke Horgmo enig i.

– Nei, det har ikke noe med det å gjøre. Sånt skjer bare. Det er uflaks. Det går ikke an å unnskylde seg for det.

– Det er synd at det går som det går, men det er jo ikke jordas undergang, legger Horgmo til.

Buaas måtte ha blitt én av fire «lucky losers» for å gå videre, men det gikk ikke. Tre kjørere fra hvert heat tok seg direkte videre sammen med de fire heldige.

Kjersti Buaas var eneste norske kvinne i semifinalen i halfpipe. Hun fikk en god start og lå på tredjeplass etter første forsøk med 71,8 poeng.

Danket ut i siste heat

Men etter hvert hevet konkurrentene seg betraktelig. Selv med 72,5 poeng i siste forsøk ble det sjetteplass for Buaas i heatet som spanske Queralt Castellet vant med 79,9 poeng.

I heat nummer to var fire kjørere bedre enn Buaas, og dermed endte den norske jenta på plassen bak de fire som gikk videre som lucky losers.

– Jeg har ikke sett folk kjøre pipe på lenge, så jeg visste ikke helt hvordan nivået var, sier Buaas.

– Lettere å støtte seg til en finale

Amerikanske Gretchen Bleiler la standarden og vant det andre heatet med hele 85 poeng. 3,9 poeng bak fulgte landskvinnen Kelly Clark.

En mellomfornøyd Buaas hastet rett fra halfpipen og videre til trening i slopestyle, der hun skal kjøre semifinale fredag. I slopestyle er også Lisa Wiik og Dina Treland med i kampen om finaleplasser.

– Søndag er det slopestyle, så da blir det eventuelt lettere å støtte seg til en finale, sier Buaas til NRK.

– Det var ”good times” det der!, flirer Håkonsen.

– Eg er ganske fornøgd med at eg starta på 90-talet eg. Men framleis er sporten ung, seier Håkonsen.

– Betrakteleg endring

Men den gongen triumferte han i ein pipe som ikkje liknar noko av det verdseliten konkurrerer i no.

For i dag er det stort sett superpipe med over seks meter høge veggar som gjeld. I tillegg blir det bygd enorme “Quarterpipes” der utøvarane svever over ni meter over hoppkanten.

Og i den revolusjonen har Håkonsen hatt posisjon i førarsetet.

– Ei betrakteleg endring har det vore. Alt frå det vi køyrer på, til triksa og utstyret. I tillegg har fleire køyrarar komme til.

– Folk kasta ølboksar inn i pipen på den tida

Tidlegare i år kom eitt av dei mest tydelege eksempla på at sporten har gått frå uglesett rebellkultur til enorm actionsport. Amerikanske Shaun White fekk nemleg heile verdas auger retta mot seg då han leverte eit heilt perfekt ”run” i X-Games.

Med White friskt i minnet får også tidlegare tidlegare OL-sølvvinnar Stine Bruun Kjeldaas sjå NRK.nos Håkonsen-klipp frå to tiår tilbake. Ho reagerer med latter.

– He-he. Det er ganske utruleg at han klarer å køyre så bra i den pipen der. Han køyrer sinnsjukt bra sjølv om pipen er så liten.

– Det var jo meir rock n’ roll på den tida. Folk kasta jo ølboksar inn i pipen då. Det har vore ei utruleg utvikling sidan den gongen, seier Kjeldaas.

Også Håkonsen gliser breitt når han tenker på dei rebelske tilstandane mellom publikum på 90-talet.

–  Ein kan godt seie at sikkerheitsvaktane har blitt strengare, ja, svarar Håkonsen på utsagnet frå Kjeldaas.

Og slik forklarer Kjeldaas dei enorme stega sporten har tatt:

–  Det var først og fremst OL som gjorde at snowboard gjekk frå subkultur til stor sport. I dag er det kjempestor interesse i media. Det var jo ikkje det i det heile tatt då eg starta. Den gangen Terje vann var det truleg ingen som brydde seg om det, seier ho.

– Dette kan sporten bli betre på

Men trass i at brettkulturen har reist seg skyhøgt, fryktar Håkonsen at utviklinga kan stagnere. Han meiner sporten raskt kan bli for firekanta og lite kreativ.

– No er det meir struktur, med trenarar som ber køyrarane sine om å droppe utøvarmøter som vi for eksempel har her i VM, seier Håkonsen.

– Kva nytt kan ein gjere for å få sporten vidare?

– Det går på å vere kreativ når ein bygger nye ting. Eg har for eksempel ikkje sett ei boardercross-løype som er bra. I slopestyle er det mykje bra, men det er mykje som kan bli gjort annleis.

– I tillegg er jo VM-pipen prikk lik ein X-Games-pipe, den er bare i eit anna land enn USA. Ein kunne jo bygd noko som var litt annleis, for eksempel, legg Håkonsen til.

Dermed er det bare tre norske jenter igjen i slopestylekonkurransen. Kjersti Buaas, Dina Treland og Lisa Wiik kapret begge hver sin lucky looser-plass.

Også Marte Søderlund er ute etter dagens kvalifisering.

Disse er videre:

Heat 1
1. Enni Rukajarvi FI 64.2
2. Cheryl Maas NL 59.5
3. Charlotte Van Gils NL 54.4
4. Urska Pribosic SL 50
5. Jordie Karlinski US 48.2

Heat 2
1. Shelly Gottlieb NZ 68.1
2. Sina Candrian CH 54.7
3. Ty Walker US 54.2
4. Megan Ginter US 52.4
5. Breanna Stangeland CA 50.5

Lucky Loosers
1. Isabel Derungs CH 49.7
2. Katarzyna Rusin PL 49.1
3. Kjersti Buaas NO 48.4
4. Diana Sadlowski PL 45
5. Sarka Pancochova CZ 45
6. Rebecca Torr NZ 44.2
7. Lisa Wiik NO 43
8. Dina Treland NO 42.8

Som dagens øvrige norske deltakere endte Gjermund Bråtens VM med fiasko før det hele var i gang for alvor.

Nordmannen hadde på forhånd håp om å hevde seg blant de beste, men endte istedet med å falle stygt i bakken.

– Det var et sjokk

Brettkjøreren tok seg til kragebeinet like etter, og måtte senere til sjekk på legevakta. NRK møtte en spent Bråten på venterommet like etter røntgenundersøkelsen.

– Det kjennes ikke ut som brudd, men jeg vet ikke helt hva det er, sa Bråten mens han ventet på resultatet.

Like etter fikk kjøreren konstatert at han ikke hadde pådratt seg brudd. Det er en lettelse for talentet, som i fjor brakk kragebeinet hele tre ganger.

– Jeg føler meg bedre nå enn etter jeg tryna. Det var et sjokk, og jeg ble helt satt ut, sier Bråten.

Bråtens mor: – Ikke særlig kjekt

Med på legevakta var Gjermunds mor, Barbro.

– Jeg synes ikke dette var noe særlig kjekt. Det blir litt forandringer i programmet hans nå, sier Bråtens mor.

– Så han får litt mer tid til familiemiddager hjemme nå?

– Ja, kanskje det, smiler hun.

VIDEO: Her tryner Bråten ut av VM

Dagen etter at han selv feilet i kvalifiseringen hang håpet om semifinaleplass i en tynn tråd. Horgmo lå før dagens kvalifisering på 5.-plass i lucky losers-gruppa.

I løpet av kvalifiseringens andre del ble han raskt vippet ut av de heldige tapernes pulje.

– Jeg tar det ikke altfor tungt. Det er et klassisk eksempel på at snowboard er ganske tilfeldig, sier Horgmo.

Slopestyle-løypa i Wyller var værmessig totalt forandret onsdag. Tirsdag slet Horgmo og resten av utøverne med dårlig sikt og flatt lys i løypa.

Onsdag skinte sola, og sikten var upåklagelig. Surt, mener Horgmo.

– Jeg kan si at jeg er litt misunnelig på forholdene de hadde. Det var noe annet enn den blindekjøringen man fikk trent seg på i går, sier Horgmo.

• LES OGSÅ: Vinneren hyller løypa nordmennene slakter

Stor fart og høye hopp (opp mot ti meter) er en farlig miks. Det gjør vondt å treffe bakken eller pipekanten.

Hansen har merket det på kroppen, mange, mange ganger. Brudd i begge ankler, begge håndledd og et nesten ødelagt kne er noen av skadene.

– Jeg har lært litt etter hvert og tar ikke unødvendige sjanser. Jeg kom tilbake etter alvorlig skade og langt opphold i desember. Hansen har bare hjelm som beskyttelse.

– Jeg liker ikke ryggskinne. De tar av for overfladisk smerte, men dersom man lander feil brekker man ryggen uansett, sier Hansen til NTB.

– Bra Kim Rune Hansen testet quarterpipen (på sletta i Holmenkollen-bakken) onsdag.

– Den er bra med tanke på de problemene de har hatt de siste dagene. Det blir nok bedre fredag. Jeg har slått alle disse konkurrentene før og har lyst til å gjøre det igjen. Han har rykte på seg for å være en tøffing.

– Jeg håper ikke han tar altfor store sjanser, sier legenden Terje Håkonsen. Han deltar også i quarterpipe.

Håkonsen har verdensrekorden med et hopp på 9,8 meter i en quarterpipe. Fredag sitter statsminister Jens Stoltenberg på tribunen.

(NTB)

– Flere av oss ble neddømt. Vi burde fått mer poeng, sier Ulrik Badertscher til NRK.

Han endte på 13. plass med 57 poeng i sitt heat uten en sjanse til å gå videre.

– Man kan ikke skylde på at nordmennene fikk for lite poeng, sier VM-arrangør Henning Andersen.

Resultater kvalifisering, slopestyle

– Dårligste bakken jeg har kjørt

Gjermund Bråten som tidligere i vinter vant en konkurranse i prestisjefyllte Dew Tour, falt og brakk trolig kragebeinet i kvalifiseringen. Etterpå klaget han på løypa.

– Det er den dårligste bakken jeg har kjørt, kom det fra Bråten etter konkurransen.

– Beste løypa i verden

Amerikanerne som onsdag tok seg videre til semifinalen i Wyller er uenig med nordmennene.

– Dette er den beste løypa i hele verden og halfpipen holder OL-standard. Det er bra å være her, sier amerikanske Chas Guldemond som endte på femteplass i sitt heat.

Til torsdag er amerikanerne klare til å angripe slopestyleløypa på nytt.

– Jeg gleder meg til treningen i morgen. Alle gutta kommer til å pushe max og det er hvordan du klarer deg som skiller menn fra gutter, sier Sage Kotsenburg, tredjemann onsdag.

– Har kjørt bedre løyper

Men Bråten er ikke enig i amerikanerenes hyllest. Han fant ikke samme kjøregleden i den norske Wyllerløypa som han har opplevd i USA.

– Jeg har hatt mer moro andre steder, sier Bråten.

– Er det en forskjell på løypene her og i USA?

– Ja, det er det. Hoppene i USA er mye tryggere. Hvis det går galt er det ikke sånn at man må dra på legevakta om man lander dårlig.

– Er det et stykke igjen før vi er på X-Games-nivå?

– Ja, det er klart, avslutter Bråten.

Arrangøren tilbakeviser kritikken

Arrangørene avviser at det er noe galt med løypa. Han tror kritikken er et uttrykk for frustasjon.

– Det er naturlig at noen blir frustrerte når det er så beinhard konkurranse, og jeg skal la være å kommentere det ytterligere, sier Henning Andersen, daglig leder for mesterskapet.

Han mener utformingen av løypa ikke er skyld i alle fallene i kvalifiseringen.

– Det er klart at løypa stiller store krav, men den holder høy internasjonal standard, sier Andersen.

Nordmannen vant slopestyle i X Games i fjor da han landet den første trippel cork i konkurranse. I årets X Games tok han sølv med det samme trikset. Det har gjort ham til en aldri så liten kultfigur i snøbrettmiljøet.

Når snøbrettkjørerne denne uka skal gjøre opp om VM-tittelen i Oslo i slopestyle, var Horgmo på forhånd spådd å være blant de største favorittene. I kvalifiseringen misset han imidlertid, og han må vente til onsdag for å få endelig svar på om han blir klar for finalen.

Horgmo tror ikke uten videre at den enorme utviklingen sporten har hatt de siste årene kommer til å fortsette i det uendelige.

Ygre Wiig. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX

Nærmer seg toppen av hva som er mulig

Det tror heller ikke snøbrettkollega Andreas Ygre Wiig (30). Han tror at brettsporten nærmer seg toppen av hva som er mulig å utføre av triks.

– Vi nærmer oss en topp når det gjelder variasjon i de forskjellige trippelcorksa. Skal man gå videre vil risikoen være høy – jeg tror ikke det vil være noe stort mål for snøbrettkjørerne, sier Wiig.

Etter at Horgmo som første kjører landet trippel cork på trening sommeren 2010, har kun et fåtall utøvere klart trikset. Canadieren Mark McMorris vant X Games i år med sin backside triple cork 1440.

VIDEO: Se Mark McMorris’ vinnerhopp fra X Games Big Air!

– Jeg vet ikke om det er noe behov for å prøve quadruppel. Da begynner det å ligne på skisportens fristil-gren. Man kan kanskje heller prøve flere varianter av kvadruppel i “backcountry” (kjøring utenfor preparerte løyper), sier Wiig.

Sporten ikke kjedeligere

Asker-kjøreren, som ikke deltar i snøbrett-VM for å heller prioritere filminnspilling i Canada, mener sporten heller bør sikte seg inn på å perfeksjonere de triksene som allerede finnes.

– Det kan bli veldig mange varianter av trippel cork, tror jeg. Det utføres jo allerede mange varianter av dobbel cork, sier Wiig.

– Etter hvert vil også flere og flere av de unge strekke seg etter Torsteins prestasjoner. Dermed blir det også flere som kan være med å kjempe om seieren. Konkurransene vil bli jevnere, enda flere kjørere vil stabilisere seg på det aller høyeste nivået, og dette vil heve sporten, mener Wiig.

Ennå er det lenge igjen til finalene som går neste helg, men likevel kommer flere og flere snøbrettstjerner til Oslo for å gjøre seg klare for det første egenarrangerte verdensmesterskapet på 13 år.

Føler ikke at jeg er i Norge i denne pipen

Med en splitter ny superpipe og en spesialpreparert slopestyle-trasé, er Wyllerløypa og Oslo klar for å huse verdenseliten. Og Kleivdal er klar for å bite fra seg mot gigantene på sin nye konkurransearena.

– Jeg føler ikke at jeg kjører i Norge når jeg setter utfor i denne pipen her. Det er helt uvirkelig.

– Får man ekstra godfølelsen av at det er i Norge det skjer?

– Det skal jeg love deg. Man har jo lyst til å dra hjem seieren, sier Kleivdal.

– Hvor høyt setter du det å vinne på hjemmebane?

– Størst av alt. Det hadde redda livet mitt å gjøre det bra her, sier Kleivdal.

Selv om superstjernen Shaun White virker fortapt med tanke på VM-deltakelse, venter over 150 utøvere fra omlag 30 forskjellige nasjoner på startskuddet.

– Det er uansett nytt, spennende og stort for alle sammen, sier tidligere VM-vinner i snøbrettcross og NRK-ekspert Helene Olafsen.

Japaner på trynet i VM-innledningen

Søndag ble VM innledet med prekvalifisering for menn i slopestyle. Med det var startskuddet i gang for spektakulære svev, men også for stygge fall.

Japanske Keiji Okamoto var av utøverne som fikk kjenne Wyllerløypas vrede søndag formiddag.

VIDEO: Se Okamotos fall

Norsk avansement til kvalifiseringen

Fire norske kjørere tok seg videre til kvalifiseringen i slopestyle for menn.

– Det kjennest veldig bra å køyre her. No må bare snøen bli betre, slik at vi får meir fart. Då kan det gå verkeleg høgt, legg han til.

Den høgtflygande franskmannen er av dei første stjernene som har fått bryne seg på ferske forhold i den mektige snøbrettparken i Wyller, som ligg like utanfor Oslo by. Aldri før har det blitt laga ein større pipe i Norge.

– Bare half pipen i Laax i Sveits overgår denne i Europa. Nord for det punktet er den heilt klart den største, seier dagleg leiar for snowboard-VM, Henning Andersen.

Dette er monsterdimensjonane

Med arbeid utført av internasjonal ekspertise på bygging av superpipe, kryssar arrangøren fingrane for at snøbrettstjernene får drøymeforhold under VM.

Ein av utøvarane som hyller bygginga av det gigantiske anlegget er den norske VM-deltakaren Fredrik Austbø.

Han kjem til VM med høge ambisjonar, og kan ikkje vente med å setje utfor i Wyller.

– Det blir kjempemoro å køyre superpipe i Norge for aller første gang, seier nordmannen.

Austbø er bare ein av få etablerte halfpipe-køyrarar på landslaget, og har lenge sitra etter at det skulle komme på plass ein meir spektakulær konkurransearena for snøbrettgreina i Norge.

Og endeleg kan han forsere ei 164 meter lang løype, fylt med 30 000 kubikkmeter snø og med over seks meter høge veggar i sitt eige heimland.

– Det er utruleg viktig for oss å kunne trene i ein superpipe når vi er heime. I tillegg er det viktig for å få eit større halfpipe-miljø i Norge, seier Austbø.

I dette monsteret av ein pipe skal verdseliten konkurrere den kommande veka. (Foto: Eirik Evjen)

Landslagssjefen: – Betyr alt for morgondagens elitekøyrarar

Også landslagssjefen har venta lenge på å få sjå prosjektet i Wyller komme på plass. No er håpet at fleire nordmenn når verdstoppen i den teknisk vanskelege disiplinen, som til dagleg er dominert av amerikanarar.

For i motsetjing til slopestyle der Norge har fleire gullkandidatar i VM, er det langt mellom norske toppkøyrarar i halfpipe.

– Det betyr alt med tanke på rekruttering av morgondagens halfpipe-køyrarar. Klarer vi å halde ved like denne pipen vil det utgjere ein stor forskjell for toppnivået i framtida. På lang sikt trur eg vi vil få fram fleire toppkøyrar i halfpipe no som vi får ein konkurransearena som er lett tilgjengeleg for mange i denne målgruppa, seier Thomas Harstad.

– Under VM vil det også bety mykje for alle unge snøbrettkøyrarar å sjå førebileta sine køyre i bakken dei vanlegvis køyrer i sjølv, legg han til.

Blir verdselitens leikegrind

Store halfpipe-profilar kjem til VM. På kvinnesida er det venta OL-vinnarane Torah Bright og Kelly Clark vil knive om det høgthengande gullet.

På herresida er sveitsiske Iouri Podladtchikov, finske Peetu Piiroinen og amerikanske Louie Vito storfavorittar.

Men også norske Austbø er langt meir enn gjennomsnittleg på å vise seg på heimebane. Han har ikkje gitt opp kampen før den er ferdig kjempa.

– Målet er pallplassering, heilt klart, seier Austbø.