Se hele episode 6!

– I motsetning til løven vi har nå er den faktisk typisk norsk, den finnes i hele landet, og i likhet med oss nordmenn har de bosatt seg langs hele kysten, i den dypeste fjord og ved den ytterste holme, forteller Ludvig.

Skapninger som løve og ørn er ofte brukt på våpenskjold, dette fordi de er dyktige jegere og mektige i sin framtoning, men også på disse områdene mener programlederen at slimålen kan måle seg med de andre.

– Den er kanskje så veldig pen å se til, men til gjengjeld er den en dyktig jeger og den har nesten ikke naturlige fiender. Blir den angrepet, kan den sende ut et protein som omdanner opp til 10 liter av vannet rundt til slim, selv smyger den seg lett ut, men angriperen må slite med gjeller og munn full av slim.

Hva er galt med løven?

Bakgrunnen for at Skaperverket vil at vi skal bytte ut løven på riksvåpenet er at den ikke er norsk.

Les også: Norges nye nasjonalsymbol?

– I et halvt år har vi reist rundt i landet og sett mange fantastiske skapninger, jeg vil påstå at vi har verdens mest fantastiske fauna. Jeg ser ingen grunn til at vi skal stjele et dyr fra Kenya til å representere oss. Jeg vil nødig si et vondt ord om løven, men spesielt norsk er den ikke.

Her kan du se Skaperverkets forslag til nytt riksvåpen:

Grunnen til at Skaperverket fikk øynene opp for slimålen er at den allerede er kåret landets nasjonalfisk. Eller, det er en sannhet med modifikasjoner, for i 1978 arrangerte NRK en avstemning om hva som skulle være landets nasjonalfisk.

Slimålen vant en suveren seier over torsken, men resultatet ble underkjent av programleder Kjell Tue.

At slimålen fikk så mange stemmer, skal visstnok skyldes at zoologen og tv-personligheten Per Hafslund skal ha satt i gang en kampanje blant sine studenter, slik at de sende inn tusenvis av stemmer.

Her overrekker Ludvig det nye riksvåpenet til statsråden, se hele sekvensen i episode 6! (Foto: NRK)

Nå også nasjonalrett?

Vi nordmenn bruker ikke slimålen til noe, men rundt omkring i verden er den i flittig bruk. Hvis du noen gang har eid noe som er laget av åleskinn, er det høy sannsynlighet for at den er laget av slimålskinn. I Sørøst-Asia er den regnet som en delikatesse og spises i store mengder. Da stekes slimet som eggehvite og kjøttet spises både rått, stekt og kokt.

Klikk på videoen øverst i daken for å se hvordan det gikk da Skaperverket testet en potensiell ny nasjonalrett i tillegg til nytt nasjonalsymbol.

Slimålfokuset stopper ikke der, hvorfor ikke prøve vårt eget spill om slimålen?

Her spiller du “Slimål 2000”

Se også: Episode 1 | Episode 2 | Episode 3 | Episode 4 | Episode 5 | Episode 6

Hvis de har tilgang til noe av dette går det ekstremt fort, for hunnene kan legge flere hundre egg om dagen. Det går bare et par dager før eggene klekker – og så tar det kun timer før de er kjønnsmodne. Fordi de formerer seg så eksplosivt, brukes de ofte i genforskning.

De aller fleste strekker seg langt for å bli kvitt dem, men i ukas episode av Skaperverket på NRK3, får du se hvor mange det blir hvis du drar bort en hel sommerferie uten å tømme fruktkurven. Er det bananflua som er Norges kåteste skapning? Ryddevarsel kan du også se i videoen øverst i saken.

Når du oppdager bananfluer hjemme finnes det måter å kvitte seg med de på. Fjern alle gamle matrester, gammel frukt og rester av vin, øl eller brus. Så setter du fram et glass rødvin med en dråpe oppvaskmiddel i. Såpa endrer overflatespenningen i vinen, så når flua setter seg for å drikke, vil den synke til bunnen i stedet for å bevege seg rundt på overflaten. Vips!

Skaperverket ser du torsdager klokka 21:30 på NRK3

Se også: Episode 1 | Episode 2

I første episode av Skaperverket vil den dyre-elskende programlederen Ludvig Løkholm Lewin teste ut om uttrykket “stygg som en gris” har noe for seg, eller om det finnes andre dyr som fortjener det stygge stempelet mer.

Spyfluelarver er ganske ekle, for eksempel. Men de kan også være nyttige:

De brukes blant annet i sårbehandling på Rikshospitalet. De spiser dødt kjøtt, og lar friskt vev ligge, og renser derfor såret med en presisjon som ingen lege ville klart med skalpell. 

Det virker kanskje ikke så fristende å la larver flytte inn i såret ditt, men har du problemer med at et sår ikke vil gro, kan det være verdt ubehaget. Behandlingsformen har vært kjent siden antikken, men ble først en del av den moderne legevitenskapen tidlig på 1900- tallet.

Under første verdenskrig undersøkte en feltlege to soldater som var glemt igjen på slagmarken. Ut av sårene deres fløt det larver, men da disse ble fjernet så han at sårene grodde raskt uten puss og infeksjoner.

I første episode av skaperverket, som kommer på NRK3 på torsdag, får du se hvordan denne behandlingsformen blir brukt på norske sykehus i dag.

Her er en sniktitt fra episoden:

 Jeg måtte minne meg selv på at larvene faktisk hjelper henne, for det føltes helt feil å slippe over tusen larver løs i såret.

– Det vekker mye følelser å se noe sånt. Det var store sår og pasienten hadde det vondt. Jeg måtte minne meg selv på at larvene faktisk hjelper henne, for det føltes helt feil å slippe over tusen larver løs i såret. Jeg holdt på å gå i bakken, men det var beroligende å se at behandlingen faktisk hjalp, sier Ludvig Løkholm Lewin om synet.

Pasienten har i flere år slitt med store sår på beina på grunn av sirkulasjonssvikt og legene håper at larvene kan hjelpe henne med dette. Selv om effekten er god, er synet langt fra vakkert.

Programleder Ludvig Løkholm Lewin blir helt blek i ansiktet under seansen, og plasseres i en stol av overlegen som tror han skal besvime.

Se første episode av Skaperverket her!