Og så litt halv-alvor og litt spøk tidlig på morgenen; har ikke Platekompaniet drept platebutikkene uansett? De konkurrerer beinhardt på pris fordi de kjøper i enorme kvanta, noe mindre platesjapper ikke kan eller har økonomi til. Og enkle markedsmekanismer – lavere pris gjør at forbrukeren velger denne kjeden – gjør at Platekompaniets salgsmodell vinner i markedet.
Tilfellet med ukomprimert lyd fra nettet er sånn sett bare en konkurrerende modell.

I min noe naive verden hadde det ideelle kanskje vært at ukompirmert lyd og mp3 tok knekken på de store plateforretningene, mens vinyl og nisje-genre reddet de mindre aktørene. Men så er jeg også lettere drømmende og naiv – spesielt tidlig på morgenen 😉

Når dette er sagt; jeg skrev det jeg skrev litt med utgangspunktet at dersom jeg skulle kjøpt digital musikk på nettet, noe jeg ikke gjør i særlig grad. Jeg kjøper helst vinyl dersom det er å oppdrive, ellers er jeg glad i å kjøpe cd’er også. Men jeg hadde i alle fall blitt mer positivt stilt til kjøp av digitalisert musikk på nettet dersom jeg slapp mp3’erog fikk et produkt som var identisk (wav) eller som jeg kunne gjøre identisk med en cd-plate ved noenlunde enkle grep (konvertere flac eller tilsvarende til wav). Tidligere var mp3 et bra medium for å distribuere musikk via nettet pga dårlig båndbredde hos brukerne. jeg kan ikke se at dette er et problem i dag – folk laster ned fulle dvd’er fra nettet i hopetall, og en dvd er som kjent et sted mellom 4.5 og i underkant av 9 GB stor. En vanlig cd-plate er maks 700 MB. Så sånn sett ser jeg ikke noen særlig teknisk begrensning for salg av ukomprimert musikk. At det kan være økonomiske grunner til at en ønsker å forhindre et slikt salg ser jeg selvsagt.

Men nå er det gode nyheter på gang, svenske pirater legger ned, skriver VG. http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=572087

Jeg er ikke så naiv at jeg tror ulovlig nedlasting forsvinner helt, men om det igjen blir tvunget inn i lukkede nettverk har man kommet langt. Noen vil alltid være “smarte” nok til å holde utenfor myndighetenes kontroll, men dersom massemarkedene forsvinner fra nedlastingssiter er det viktigste unnagjort.

Ukomprimert lyd solgt på nett med alt attåt til en lavere pris enn du betaler i butikken vil være døden for platebutikkene. De kommer til å dø uansett, så det er ikke sikkert det er så galt.

“Med datateknologi har det blitt ettertrykkelig bevist at distributørenes argumenter er gale. Det er ikke noe iboende unikt med noen som helst uttrykk, alle er i bunn og grunn en serie med 0 og 1 uansett.”

Men sekvensen eller serien av binærkode vil – i kombinasjon med høyere-nivås parsere – være unik, og således representere et unikt produkt.
Eller et åndsverk, som vil være tilfelle for mp3’er.

Såvidt meg bekjent i alle fall.

Ut fra samme argumentasjon kunne man jo sagt at en bok er kun en serie av en begrenset mengde tegn (tall, bokstaver og spesialtegn), og at det sånn sett ikke er noe unikt med en bok. Dette er jo litt i samme ånden som det klassiske argumentet om gitt lang nok tid vil 100 sjimpanser med hver sin skrivemaskin kunne reprodusere en hvilken som helst bok.

Jeg velger dog å si at boken er en representasjon av en forfatters ide/tanker/whatever, og sånn sett representativt for et åndsverk, mer enn kun en serie av tegn i en bestemt kombinatorisk rekkefølge.

Men dette er selvsagt kverulering, for all del.

Poenget slik jeg ser det er allikevel dette:
Vi er nå i en situasjon hvor det er teknologisk mulig å omgå lovverket knyttet til åndsverk og kopirett, uten særlige farer for å bli å bli straffet for det. Men so what? Det gjør det ikke mer eller mindre rett av den grunn.

Dog; mp3 fungerer for noen av oss som en måte å sjekke ut ny musikk på (eller gammel musikk som plateselskaper ikke lenger produserer og distribuerer). Og det funker bra for de av oss som ikke har tid til å henge på platebutikker. Og jeg ser ikke noe særlig problem i det heller. Men dette gjelder jo de av oss som faktisk kjøper musikkk. Min påstand er at en del av den yngre garde ikke gjør det, og deri er det et problem.

Og så kan en gjerne si at kidsa har ikke penger uansett. Noe jeg synes er vas. Jeg klarte på min magre ukelønn og avisbudjobb i i de tidlige tenårene å skrape sammen penger til den nye slayerplaten når den kom. Og de fleste av kompisene mine gjorde det også. Og ja, vi tradet tapes – selvfølgelig. Men i motsetning til i dag var det i alle fall slik at i en vennekrets på 10 var det i alle fall slik at en fyr kjøpte metallicaplaten, og en annen kjøpte anthrax osv (storveis med thrash i barndommen – nå også). Så det ble kjøpt plater – selv av ungdommen. I dag trenger ikke ungdommen å gjøre det – fordi alt er tilgjengelig gratis på TPB. så jeg synes ikke argumentet om tape-trading holder helt.
Når det er sagt savner jeg nytenkning og forståelse av denne modige nye verden;
1) Gisle i Ugress hat tilgjengeliggjort all sin musikk gratis (i bytte mot en epostadresse som tjenestetilbyderen, ikke Ugress, krever) i 128 kbits mp3. Supre greier. Dette lar meg som forbruker sjekke ut musikken helt lovlig, og samtidig får jeg mulighet til å kjøpe musikken i bedre kvalitet – enten mp3 eller flac. Ikke wav, men flac er ukomprimert og kan konverteres til wav.
2) Noen nevnte nedlasting av gratis mp3 dersom en kjøper vinyl, Støtter dette fullt ut. det er lov å rippe en cd til mp3 til privatr bruk, men dette er mer stress med vinyl enn med cd, så det hadde vært en finfin ting å få med på kjøpet.

3) Jeg vil ha UKOMPRIMERT lyd dersom jeg skal kjøpe det på nettet. Wav eller flac eller noe i den dur. I alle fall vil jeg muligheten for å kjøpe dette. Og jeg forventer lavere pris siden det er lavere kostnader med digital distribusjon (lavere produksjons- og distribusjonskostnader). Og jeg vil ha covere, liner notes etc som pdf når jeg kjøper. dette er jo til og med miljøvennlig, come to think of it.

Oi, det ble litt langt. Beklager. Det er noe med bergensere og munndiaré. Jeg skal være stille nå.

At det har vært sleipe folk som har utnyttet naive artister tviler jeg ikke på, men slik er da engang verden. Den har aldri vært rettferdig, og kommer aldri til å bli det. Da må man bare lære å beskytte seg og sine på best måte.

At fans har et eierskap til en låt er en ren emosjonell greie, og har ingenting med dette å gjøre.

(Unnskyld Fredrik…)

Uansett… Problemet jeg har med artikkelen om Marhaug og pusegutten er vel at som i så godt som alle artikkeler om fildeling så er det bare tre punkter som blir berørt:
– Hvordan skal platebransjen overleve
– Hvordan skal musikere få inntekt
– Hvordan skal man unngå å straffe fansen
Og disse tre er vel etter min mening det minst interessante i debatten. Det kan godt hende at platebransjen vil så godt som gå under, men det kommer til å fortsette å være en musikkbransje enn om man i dag ikke vet hvordan den vil se ut. Musikere kommer til å kunne sikre seg inntekt, enn om alle de potensielle måtene å tjene penger ikke er synlige i dag. Og fans kommer til å få høre den musikken de vil, og de fleste vil aldri bli straffet for det.

Det som jeg mener er viktig er den prinsippielle saken, som handler om ytringsfrihet. I diskusjonene rundt The Statute of Anne var alle klar over at det handlet om ytringsfrihet. Likeså i diskusjonene rundt USAs grunnlov og rundt Bernkonmvensjonen. Det var derfor det ble sett på som viktig å holde kopiretten så kort som over hodet mulig.

Det er først i løpet av de siste hundre årene, hvor masseproduksjon av trykksaker, film, og musikk har blitt så gigantisk at distributørene alene kan dominere debatten, at ytringsfrihetsspørsmålet blir skjøvet til side samtidig som kopirett og patentlover utvides til latterlige tidsrom.

Med datateknologi har det blitt ettertrykkelig bevist at distributørenes argumenter er gale. Det er ikke noe iboende unikt med noen som helst uttrykk, alle er i bunn og grunn en serie med 0 og 1 uansett. Dermed bør ikke loven skille på hvilke uttrykk som er beskyttede og hvilken som er almenne, foruten det som har med personvern eller svindel å gjøre. Altså de idéelle rettighetene(Siteringsplikten og retten til å beskytte sitt gode navn og rykte) og deler av trademarklovene.

Og det er utifra disse lovene at man bør tenke nye måter å skaffe inntjening for kreative, ikke ut i fra tanken om at man “eier” produktet. Selvsagt eier man en sang man har skrevet, men det gjør gjør også fansen som har spesielle følelser knyttet opp til den, og dette eierskapet er ikke i konflikt til hverandre. Og Steve Ditko “eier” Spider-Man enn om han aldri har eid rettighetene, for han vet at det var han som skapte ham.

Kopiretten fører bare til latterlige situasjoner som f.eks at Judas Priest må betale for å utgi Victim of Changes fordi de var dumme nok til å skrive under platekontrakt på begynnelsen av 70tallet. Og ja, man kan argumentere for at de burde lest kontraktene sine bedre, men problemet er at de skrev vekk en rett til eksklusiv bruk som de ikke selv i utgangspunktet skulle ha hatt. Kunst er ikke eksklusivt, det er smittsomt.

Kopiretten har aldri hatt som hovedhensikt å beskytte skapere, men å la distributører få monopol på produkter.

Kan ikke si at tidlig punk og trash er det jeg oftest lytter til, men jeg skjønner hva du mener. Det blir selvsagt noe helt annet. Intensjonen den gang var jo ikke å bevisst ødelegge produksjonen for å skape bred appell. Du har også rett i at musikalsk og sonisk smak ikke kan måles, noe som bevises ved at den mest populære musikken ofte er den som har blitt mest herpet før den trykkes på plate. Om man ikke liker oppløsning, punch og dynamikk i musikken så er det helt greit for meg, eller nei, det er ikke greit, fordi det går utover meg, og da føler jeg at det er riktig å angripe og forsøke å fjerne roten til problemet. Men jeg tipper dette avsporer debatten en smule, så jeg melder meg ut.

Så hvorfor, kjære pro-fildelere peker (pardon the pun) så¨mange av argumentene deres mot samme sted: at vi som er kritisk til PB er “lite gjennomtenkte”, “har liten teknologisk innsikt”, “er griske” og “lite artikulerte”? Den slags usaklig personifisering av motstanderens synspunkt hører hjemme i Taliban, ikke showbiz.

Selv har jeg tatt Kim Holms distinksjon hva gjelder begrepet “tyveri” til sterk etterretning. Det mangler terminologi her, helt enig, men er også i ferd med å bli enig i at “tyveri” blir feil iht “standard” (les: allment akseptert) etymologi.

Muligens har ingen endret mening, men om jeg kan bidra til at debatten blir litt mindre barnslig, så flott. For ikke å snakke om tre mann ekstra med Enslaved t-skjorter som trasker rundt der ute. Priceless.

Dette er en feiende flott debatt, men jeg har ikke blitt omvendt til å mene at alt bør være gratis til enhver tid. Hele sjelen min er av den gamle skolen, og derfor kommer jeg til å fortsette å betale for fysiske plater så lenge det går. Ikke minst fordi jeg elsker å gå i platebutikken.

Men hva andre gjør får være deres helt personlige sak. Her i Pyro dømmer vi ingen.

Det spiller egentlig ingen rolle om det er band eller plateselskap som avgjør hvordan albumet skal låte. Så lenge en av partene er skyldige i grove brudd på menneskerettighetene i form av voldtekt av ørene våre, så fortjener de ikke bedre enn å gå konkurs. Det blir nok dessverre litt vanskelig å få dem skutt, og eventuelle overlevende skutt om igjen.

Frode: Jeg vil ha rebolt på fysisk objekt, ikke som anonym og flyktig fil på en harddisk!

Det aner meg at du sitter med det forslitte “google”-argumentet i ermet, og det er desverre ikke verdt fem sure sild.

Årsaken er det som i jussens pragmatiske verden kalles “forsett”.

1) TPBs “forretningsmodell” baserer seg hevet over en hver tvil på at brukerne deler illegalt materiale. Uten det ulovlige innholdet = 99% av brukerne forduftet. Ikke noe grunnlag for drift.

2) Googles forretningsmodell baserer seg hevet over en hver tvil om å dele generell indeksering av innhold på nettet. Uten potensielt ulovlig innhold = fortsatt en enorm brukermasse som danner grunnlag for drift

TPB er dømt for å tilrettelegge for kriminalitet som hovedfunksjon, og å ikke løfte en finger for å motvirke dette. Ingen oppegående “generell” tjeneste kan anklages for dette. Et mer nærliggende eksempel ville vært googles første skritt med google news som dro ut innhold fra andre nyhetssider uten rettighetshavernes tillatelse, og som ble dømt nord og ned.

Hvis det mot formodning ikke var dette du mente ville forby “all praktisk bruk av internett” ønsker jeg gjerne at du gjør rede for dette…

Dette er ikke en sak om moral og hvem som tjener hva osv. Dette er en straffesak som the pirate bay burde fått for lenge siden fordi de stjeler åndsverk. Lovene står svart på hvitt.

Ironisk nok hadde kanskje et plateselskap kanskje satt foten ned dersom de hadde hatt muligheten. For det burde noen gjort, platen låter søppelkasse.