Det var en rolig start for Deep Purple, men de tok det bra igjen noen år senere. Vi fokuserte på band som startet litt vinglete i kveldens spesialtime, og vi intervjuet også Wolves Like Us. Du kan høre alt i reprise via Nrk radiospiller og se spillelisten her.

TNT-Break The Ice

Dunbarrow-Madness

Insense-Meandering

Your Demise-Scared Of The Light

Rotting Christ-666

Imperial State Electric-Eyes

Barbed Wire-Hell And Back

Mayhem-Psywar

Shrapnel-Kingdom Come

Wolves Like Us-intervju

Wolves Like Us-I Don’t Need To Be Forgiven

Metallica-Frayed Ends Of Sanity

Veislakt-Stemmen

Inclulter-No Silence

Band som ikke startet sååå bra:

Deep Purple-Hush

Faith No More-We Care A Lot

Thin Lizzy-Honesty Is No Excuse

Accept-Lady Lou

TNT-Bakgårdsrotter

Judas Priest-Rocka Rolla

The Donnas-Teenage Runaway

Audrey Horne-Confessions And Alchohol

Kyuss-Katzenjammer

Aerosmith-Mama Kin

Norske og gode Wolves Like Us er veldig snart klare med sin nye plate Black Soul Choir. Albumet låter gull. Tro meg. Video til låten I Don’t Need To Be Forgiven har de også laget.

(foto: Promo/Morgan Flament)

Norske Wolves Like Us gir snart ut limitert vinyl, og hovedkuttet er på hele åtte minutter. Alle minuttene kan nytes via bandets helt ferske video som vi har premiere på.

Wolves Like Us dukket opp på den norske rockescenen for noen år siden, og med medlemmer fra Amulet og Infidels Forever var det mange som ventet i spenning på debuten. Late Love skuffet ikke da platen kom i 2011, og nå er Wolves Like Us klar med ny musikk.

Låten Get Gone slippes på 10-tommers vinylsingel i 500 eksemplarer den 28. juni, men kan allerede forhåndsbestilles via Prosthetic Records. På b-siden finnes en cover av Quicksands Too Official. Ingen av de to låtene på vinylen vil dukke opp på det kommende Wolves Like Us-albumet som er planlagt til høsten. Samfulle åtte minutter av Get Gone kan nå sees i videoformat. Digg.

Wolves Like Us har nyss gjort turné gjennom Europa med amerikanske Junius. På veien har de levert billedtunge rapporter til oss i Pyro. Tredje og siste del coming up.

Lars fra Wolves Like Us tar over den virtuelle pennen:

Les forresten del 1 og del 2 hvis du glippet på de.

Vi ankommer Amsterdam etter en slapp dagen derpå i Ahlen, og med vår 7 meter lange og 2, 7 meter høye Sprinter var det mildt sagt interessant å lete etter parkering i denne trange byen. Vi ankommer ca. 4-5 timer før showet, så vi har god tid til å sjekke ut festlighetene. Junius og halve Wolves Like Us setter seg på en liten trivelig bar. Etter et par øl bestemmer en av oss seg for å checke inn på Facebook, slik man gjør i disse dager. Det viser seg raskt at det er en logisk forklaring på hvorfor betjeningen har sett litt rart på oss da vi finner ut at vi har okkupert to bord på en pitteliten homseklubb. Ja, ja. Vi er åpne menn, trygge på oss sjæl. Tror det var mer utfordrende for staben, med tanke på at 8 – 9 svartkledde skjeggete menn på tur sikkert lukter litt eksotisk.

Innlessingen av utstyr på klubben foregår i en gågate som er like aktiv som Carl Johan på 17 mai. Helt gjennomsnittlig gøy å rulle vår Guns N Roses-backline 100 meter gjennom 7320 fjerne turister som alle er akkurat like lite hypp på å flytte seg. Lydrestriksjoner har de også, og desibelmeteret går i rødt allerede da vi sjekker skarptrommen. Vår gitarist Espen påpeker at ”du kan sikkert kan ha en trekant med griser rundt hjørnet her, og du kan kjøpe deg 20 gram pot etterpå, men du må ikke finne på å spille over 100 db”. Man må passe på hørselen.

Grei konsert, og da vi gjentar loadinga etter showet er vi alle mye mer ustø på bena enn for få timer siden. En eller flere av oss er i såpass godt humør at det ropes og synges litt. Det liker ikke politiet, så vi får streng beskjed om å laste utstyret vårt ned en trang og jævelig bakgate to kvartaler unna. Omlag dobbelt så lang vei med andre ord. Topp stemning Van Der Snutefaen.

Vi har booket et hotell noen kilometer utenfor byen, og da vi ankommer har nattevakten tre store problemer. 1. Han kan ikke engelsk. 2. Han har rotet bort bestlillingen vår. Og det verste: 3. Det sitter et brudepar i lobbyen som ikke får rom. Herregud. Vi får nå rom til slutt etter litt kjefting.

(Chuck fra Hot Water Music, Lars, Toy og Joel fra Junius. Nytt band??)

Dagen etter bærer det mot Groezrock i Belgia. Dette har vi gleda oss til. Hot Water Music, Refused og Thrice skal spille. Grei lineup. Gorilla Biscuits og 7 Seconds også. Og oss da. Vi ankommer tidlig, og vi skal først ut på en scene som er like stor som det grønne teltet på Roskilde, og vi rekker ikke frokost engang før vi spiller. Til min store overraskelse er teltet halvfullt når vi begynner, og fullt da vi er ferdige. Booking-agenten vår antyder at vi hadde minst to tusen i publikum klokka elleve om morgenen. Ståpels og total opptur, og da jeg etter showet sitter på en grønn leiedass tenker jeg at det er det største publikummet jeg har spilt for. Nervene kommer etterpå, kan du si. Men alt kan repareres med matbonger og øl.

(Wolves Like Us er festivalgjengere på Groezrock)

Resten av dagen går med til å være en normal festivalgåer, det drikkes, tas bilder, prates med diverse belgiere i Wolves Like Us-skjorter. Dagen er såpass absurd at jeg ikke engang vil si annet enn at jeg godt kan bli vant med dette.
Dagen etter har jeg bursdag, og vi skal til Schweinfurt, en by jeg ikke vet noe om, bortsett fra at Amulet visstnok hoppet ned i en elv fra en bro sist de var her og ble arrestert. Turen begynner å gå mot slutten. Det er en fin dag, og sommeren leverer i Bayern. Vi spiller bra, og har en liten bursdagsfest på backstagen etterpå.

Selveste 1. mai skal vi jobbe i Wiesbaden, et sted vi spilte i fjor med stor suksess, så stemninga i bilen er god på vei dit. Alt det vanlige skjer, og etter konsert tar vi en fest i lønnskampens ånd. På byggeplassen ved siden av klubben står to store heisekraner, og vi er 15 gutter på tur. Så kan du legge to og to sammen, så blir det sikkert til ca. det som skjedde. Flaks at vi var 15 mann dagen etter også.

Siste show er i Hamburg, på Hafenklang. Hamburg er den første byen vi noen gang spilte i utenfor Norge, og dette er 4. konsert vi gjør her. Alle i reisefølget er litt nedfor i dag. Vi har blitt gode kompiser, og innser alle at det kan bli lenge til neste gang vi sees, om vi sees noen gang i det hele tatt. Jeg kjøper noen gitardeler på en lokal butikk, og tar en tur alene rundt i byen. Jeg liker meg her. Det er en sånn by man tenker at man burde bo i en dag. Ingvar Ambjørnsen trives her veit jeg.

(Lars, Dana fra Junius, Dustin fra Thrice, Guro og Jason vår merch mann)

Konserten var bra, og det er mer eller mindre fullt da vi spiller. Etterpå var det meninga at vi skulle ta det rolig siden Junius skal fly til Russland. Vi tar det ikke rolig i det hele tatt, og da Junius spiller kler vi oss alle som vokalisten Joe, som alltid spiller med lue og hettegenser. Det er utrolig varmt da vi stormer scenen. Vi fester igjen, og når jeg kommer til meg selv, er bilder tatt, farvel-klemmer gitt, og lovnader som sikkert aldri blir holdt gitt dyrt og hellig. Jeg regner ikke med å se dem igjen, og det er trist da de amerikanske gutta drar før vi står opp. Håper vi sees igjen, Joel, Joe, Dana, Mike, Mike og Justin.

(på scenen med Junius på siste konsert, alle kledd ut som Junius-vokalisten)

Wolves Like Us signing off, for denne gang… Sjekk flere bilder fra denne delen av turen under.

(siste kveld med gjengen)

(lagbilde fra Stockholm)

(opprigg Groezrock)

(Bartulf liker Jupiler)

Oslo-bandet Wolves Like Us er på langtur i Europa sammen med Junius,  og skriver postkort hjem til Norge via Pyro. Andre del coming up.

Nok en herlig og billedtung rapport fra rocke-felten gjennom Europas grenser følger.  Blant annet med stand-in på vokal og konsert på homsebar. Første del kan du lese her, om du glippet på den. God underholdning også der. Vi gir ordet til Lars Kristensen og Jonas Thire fra Wolves Like Us. Først Lars:

Forsetter vi på veien nå? Visstnok.

Varierende tyske byer kan komprimeres ned til følgende anekdote. Vi ankommer litt for sent til get-in. Vi måtte jo ha pølse på bensern. Det lastes inn en rimelig tung backline. Lokale gutter bærer det letteste. Fire spørsmål stilles alltid: Er det trådløst nett her? Når spiller vi? Når er det middag? Hvor skal vi bo? Lydsjekk annenhver gang. Lydmannen vår Terje (han er tysk, men oppkalt etter Terje Rypdal) synes vi bør ha lengre lydsjekk. Vi spiller B- Real på PA-en og danser ghetto gjennom lokalet. Junius spiller bra. Vi svetter. Vi drikker øl. Noen er oppe lenge, noen sovner på sofaen backstage. Gjenta.

Vi hadde spesielt bra konserter i Munchen og Køln, steder vi har vært flere ganger før med Wolves Like Us. Fullt, poging, singalongs og generelt god stemning. I Munchen spiller vi med Pelican, og alle gjør rent bord. Fantastisk kveld. Køln var stappfullt og helt sinnsykt.

Så over kanalen til England. Sist vi var her fikk tre av fire i bandet tatovert en hånd som gir tommel ned, såpass ræva var det. Forventingene er mildt sagt lave. Første kveld er Hit The Deck Fest, en slags neonfarget pønkefestival som egentlig ser mest ut som en Bring Me The Horizon-video hvor alle kidsa har knoke- og hals-tattoo (og selvsagt ikke noe på armene). Vi er over tredve og utelukkende kledd i svart, så vi passer ikke helt inn får en si. Overaskende nok har vi en bra kveld, bra med folk og topp stemning. Bortsett fra at jeg blåser stemmen, og faktisk må til legen for å ordne opp i det dagen etter.

De neste to dagene får jeg ikke ut et pip, og merchmannen vår, Jason, synger både i Glasgow og Manchester. Han sang i band i gamle dager, og kan alle tekstene våre, så konsertene funker faktisk overaskende bra (thanks Jason). Aporopos lave forventinger, Glasgow var ok. Greit nok. Greit. Manchester er den værste gigen vi har vært borti som band. Promotøren dobbeltbooket, og flyttet showet til en bar som kun betjener menn, uken før uten å fortelle oss om det. Det er 12 folk på konserten i tillegg til bandene. Fyren klarer til og med å klage til meg at han taper 800 pund på dette showet (jeg klapper meg selv faktisk litt på skulderen for at jeg beholder fatningen der). Unnskyld utrykket, men fakk off, twat. Ok, ferdig.

(foto: Eline Røvedatter)

London er genialt som alltid. Jeg tråkker rundt i Soho alene, kjøper en kaffe og en bok, og stemmen er til og med tilbake. O lykke. Skulle bare ønske jeg hadde mer tid her, selvsagt. Alt bra igjen. Junius er forresten blitt våre nye brødre fra andre mødre fra nå av. For noen gutter. Jeg kommer til å savne dem når dette er over. Konserten i kveld var flott, vi møter gamle og nye venner, og har det litt for moro. Igjen. Nuvel. Jeg lar Jonas ta over fortellinga herfra.

I klassisk Wolves Like Us-stil må vi selvfølgelig sette oss rett i bilen etter showet i London. Det skjedde i Riga, i Køln og nå i London. Og  det kommer til å skje i Amsterdam om noen dager også. Typisk for oss er å ha masse tid i en liten Dorf ingen har hørt om før. Men når det er sagt så er det jo ofte der det blir spontane sjøslag. Vi har blitt ganske flinke sjømenn etterhvert. Så joda, ut av London i hui og hast. Måtte bare bære utstyr gjennom en gigantisk kø inn til en homse bar, og innom Crowbar å drikke et par lynraske singlemalts først. Et par timer senere befant vi oss plutselig på et gigantisk hotell utenfor Dover med fjordutsikt. Sov et par timer og kom oss til helvete vekk fra denne øya. Nok for denne gang. Bra og dårlig. Skikkelig elsk/hat å turnere i United Kingdom.

Så bærer det til Frankrike til en gig vi har gleda oss til. En gammel kompis av Toy setter opp konserter i Le Havre, og klarte å få til det eneste franske showet på denne turen. Helt rått. Roulio Ben Salad er, foruten å ha et fantistisk navn, en veldig fin fyr. Han har vært i Norge på besøk, og vi kjenner han alle litt fra før, så denne kvelden er allerede i boks. Et gøyalt lite punkeshow i kjelleren på en svett bar. Brie, rødvin og barings. Var til og med en kar som prøvde å voldta Hi-Haten min på slutten av settet. Hah. Hvis det er god stemning pleier vi å sette ut cymbalene så folk kan hamre litt på dem på slutten. Moro for unga…

Spiser enda litt mer brie og varme croissanter fra Roulio og kona hans, og setter oss i bilen kl 0800 med kursen mot Tyskland igjen. 10 timer i bil senere, i zombiemodus etter å ha hørt alle Russian Circles (ja, absolutt alle) skivene, er vi i Ahlen. Som nettopp er en slik Dorf ingen har hør om før. Kulturhus-stemning, og helt rett under gjennomsnittlig gig, men digg mat og kule kids som kom på showet. Siden det var lørdag bestemte vi oss fort for å bli med på leken. Vi ville på bar, og en lokal gjeng tok oss med på en nyåpna metal-pub. Kunne ikke blitt bedre. Men gud bedre for en grusom sprit de helte i oss. Den het Korn og var enda jævligere enn bandet… Neste stopp Amsterdam.. (to be continued).

Flere bilder fra turneen kan du nyte under, men først kan du se videoen til Secret Handshakes av Wolves Like Us…

Pyro-favorittene i norske Wolves Like Us er på langtur gjennom et vårlig Europa. De deler selvsagt alle opplevelser med deg. Første reisebrev kom i posten i dag!

Vi gir ordet til Lars og Jonas fra Wolves Like Us, som albumdebuterte med Late Love i fjor.

Første dag ut fra Oslo og her sitter vi med morratrynene våre i en diger blå Mercedes og hutrer. Regnet har satt seg godt i klærne og det er sannelig en fuktig gjeng med gutter som snur nesa mot Stockholm i dag.

Vår tyske lydmann slæsj sjåfør Terje styrer skuta trygt fremover, og vår venn Jason fra over dammen skal selge skjorter. Vi andre er med for å spille rock etter sigende. Vi gleder oss fælt til å møte Junius. Fytte rakkings for et bra band. Jeg både gleder og gruer med litt på en gang. Junius har vært på turné mer eller mindre siden jul, og vi har ikke vært på en scene siden vi gjorde et show i Tromsø i januar. Det er overhengede fare for å bli blåst skikkelig hardt av scenen…

Kafe 44 i Stockholm er som punk-kafeer flest, full av gamle pønkere, anarkist-litteratur og jenter med dreads i bakhodet. Og veganermat. Nam. Vi møter Junius i en svær svart skjeggete klump med klemmer og ”dude!” utsagn. Bromance-affæren er kjapt i gang, og dette synes å være ekstremt bra gutter. Fett. Alle gutta går i svarte hettegensere og har skjegg. Alle sammen. Absolutt alle sammen. Vi også. Og alle heter Mike. Neida. To heter Mike, og to heter nesten Joe (og Joel). Så har vi Justin og Matt og Dana. Vanskelig med navn, dudes. Jeg har tatt med en flaske Gammel Dansk for å bryte isen, den ble kjapt borte den, for all del.

Konserten til Junius blir preget av massive tekniske problemer. Strøm kommer og går, men innimellom ser vi for et monster dette bandet er. De må kutte settet sitt kraftig grunnet teknikken, og det må vi også da curfew er kl ti. All ages er all ages. Kidsa må hjem. Aporopos kids: vi bor hos en klassisk liten tass med krøste-patches på jakka, emolugg og det hele. Vi skal alle sove hos ham. 30 minutter unna sentrum. Da vi kommer dit finnes det ingen mat, ingen øl og mora hans er hjemme. Kult. Bare å legge seg gitt.

Dagen etter har vi booket hver vår ferje over til Finland, så vi drar hver for oss over til saunaens og skihoppets hjemland. Litt teit at vi ikke booker ferje sammen, men bla bla bla lok lok. Jeg vil ikke snakke om ferjeturen over, rent bortsett fra at jeg og Espen rett og slett tok scenen da Torgeir, bassisten vår, hadde bursdag. Det måtte jo feires. Så det gjorde vi. Jovialt.

Finland viser seg fra sin mest festlige side da Junius sin engelske kompis Tom blir med på turen. Han er halvt estisk og snakker både finsk og estisk, noe som gjør at han mer eller mindre ordner alt for oss. I tillegg er han reneste partyfikseren, heller ikke feil. En kan hevde at det preger opplevelsen av Finland noe. Ølbrillene pusses herved kraftig. Tom viser oss Helsinki, og det skal drikkes i parker, på barer, og rett og slett inne på kjøpesentre. Minner meg om hjemme. Kveldens klubb heter Semifinal, og er klubbscenen til det legendariske Tavastia som har huset alt som går og står av kule band.

Jonas forteller at da han sist spilte der var med Jr. Ewing i 1998(!), var det en norsk transvestitt i publikum. Sexy som pokker. Vi håper han kommer på konsert i dag også. Krydder er viktig. Konserten går strålende for begge band. Junius er i storform, og vi selger en haug med skjorter til de joviale finnene. En spesielt morsom fyr informerer meg om at ”å snakke norsk” i Finland er synomynt med å ”rope på elgen”. Norsk er altså det samme som oppkast. Fantastisk!

Estland betyr ferje, så vi tar ferja. Tallinn viser seg å være en flott gammal by, vi guides fremdeles rundt av Tom, og han vet om en Depeche Mode-bar vi må sjekke ut. Hele baren er viet Depeche Mode, det spilles kun Depeche Mode, signerte bilder overalt, Depeche Mode-kaffekopper, t-skjorter… Sikkert ikke spesielt lei Depeche Mode de som jobber der.

Denne kvelden er det gig i et industriområde. Vi skal spille med Russian Circles, som er fantastiske, pluss et annet amerikansk hipster blackmetal band ingen av oss akkurat har på repeat på iPoden. Det ble en raff kveld og alle var i form. Russian Circles var helt kokos bra live og alle vi andre sto å gapte fra siden av scenen.

Morgenen etter, og vi er ikke i like god form lengre, men snur nesa mot Riga og Latvia.Riga kjapt oppsummert: masse hyggelige folk, et gate-hornorkester som spiller ”sex is on fire”, fantastisk oppmøte på rundt 300, signere plater, bli tatt bilder av, en bar kalt Black Magic, shots, en times søvn. Dro klokken seks om morgenen da vi hadde 80 mil å kjøre til Warsawa. Fikk altfor lite tid i en by som virket som vi burde vært der i en uke. Vi må tilbake dit!

De første dagene på denne turneen har vært en eneste lang ”bli kjent med Junius fest”, og siden også Joel (bassist i Junius) hadde bursdag samme dag som Torgeir feiret vi dobbelt så lenge. Det er flere som har bursdag på denne turen, så blir nok ikke lenge til flere fuktige netter. Men akkurat nå er vi mest slitne. Øst-Europa har vært over all forventning. Klubben i Warsawa ligger, som alle alternative klubber, litt utenfor byen, så vi fikk ikke sett så mye av sentrum, men det blir man fort vant med på sånne turer.

Vi visste overhodet ikke hva vi kunne forvente oss denne kvelden, for ingen av banda hadde vært her før, men det var en eneste stor opptur. Super-joviale folk som hjalp til med absolutt alt. Masse digg mat (egen veganerbuffet, ironisk nam.), playstation med Mortal Combat, og hotellet lå vegg i vegg med klubben så alle fikk renset skrottene  og ladet batteriene sine etter 10 timer i bil på humpete landeveier gjennom Latvia. Det var en søndag og det kom (igjen) overraskende mye folk på konserten. Rundt 200 tror jeg, og begge band solgte masse skjorter og skiver. Takk Warsawa!

Enter Tyskland og merkelig nok kjørte vi ut av mørke skyer da vi krysset grensa til Tyskland. Det ble rett og slett sol, vår og varmere i lufta. Dette er tredje gang vi spiller i Berlin, og det har vært bra de to gangene før, men vi er alle litt nervøse for denne konserten. Det er mandag og i denne byen det 400 kule band du vil se hver eneste uke. Vi bytter på hvem som spiller sist hver kveld og i dag er det Junius´ tur , så da kan vi iallfall late som vi er et oppvarmingsband. Det kommer overraskende mye folk, og en mandag i Berlin på en litt avsideliggende klubb funka det også. Både vi og Junius har gode venner i denne byen, så vi pakket vanen, sjekket inn på hotellet og kjappet oss til Astro bar. I klassisk Berlin stil så var det som å komme inn på en bar/utested på en lørdag. Masse folk, dj-er og shots gikk ned på høykant. Vi koste oss gløgg i byen som aldri sover!

Neste dag sov vi lenge og skled til Dresden som bare er ett par timer unna Berlin. Kom frem tidlig og fikk kjøpt bursdagkake til Joe (vokalist i Junius) som er neste mann på bursdagslisten på denne turen. Burdagssang og hele pakka, for en gjeng. Skulle tro vi alle har kjent hverandre i 10 år nå. Beatpol som er gamle Star Club i Dresden er ganske så legendarisk. Stedet ligger i et stort gammelt teater, og det var nesten som å være på et museum. Der henger det gamle plakater av alle, absolutt ALLE band du har digget, og vi ble nesten nervøse av tanken å stå på samme scene som blant andre The Afghan Whigs, Dinosaur Jr., Tortoise, Sonic Youth, Rocket From The Crypt, og så videre…

Tanken på at vi plutselig er på headline-tur i europa etter to år som band er helt sprøtt… Nå er vi jo bare 50% headliner, men allikevel, vi er veldig stoka så langt, spiser nydelig catering, og holder tankene for oss sjøl. Denne dagen var bra helt siden vi slo opp øynene. Stedet var litt i overkant stort, men her klarte vi også til dels å fylle rommet. Fantastisk så langt og alt er generelt over all forventning. Nå drar vi mot Wien, dere.

Wien var en eneste lang plankekjøring. Arena er et enormt nedlagt industriområde med ørten scener og en ”arena utescene” i midten av suppa hvor det sikkert er plass til 5000 folk. Vi spilte på scene med plass til 200 så klart. Helt kul kveld, og det kom faktisk tre karer helt fra Tsjekkia for å se oss. Ble til en helt streit kveld, og en tidlig tur til sengs. Dagen kan oppsummeres i apatiens tegn. Vi sæler på i morgen også. To be continued..

Lars og Jonas, Wolves Like Us.

Sjekk flere bilder fra turen under.

Ulven finner man gjerne langt fra sivilisasjonen, så da er det gjerne naturlig at Oslo-bandet Wolves Like Us går litt skogslig i sin nye video til Secret Handshakes fra debuten Late Love? Ute på tur med Kvelertak i Europa akkurat nå.

Kvelertak med venner skal gjøre Skandinavia. Vi ga vekk billetter til alle fire konsertene i Norge. Sjekk om du vant her.

Kvelertak er klar for seiersrunden etter over ett år med turnering og promotering av debuten sin. En slags voksende parademarsj har det vært. Kvelertak kommer nå hjem til Skandinavia med en bunt med flotte venner, og skal feire hele sin eksistens. Med seg på turen har de det flotte thrash-bandet Toxic Holocaust, våre norske venner i Wolves Like Us, det svært gode amerikanske bandet Doomriders og så har italienske The Secret erstattet Trap Them som måtte avlyse turen. Her gjelder det å komme tidlig!

Vi spurte derde om hva dere synes at den neste platen til Kvelertak bør hete, og det haglet inn med svært gode forslag. De fleste av de ganske så norrøne.  Disse får to billetter hver til konsertene, og har også fått beskjed via mail:

Stavanger: Kari-Anne N. og Johnny P.

Oslo: Jarle S. og Ole B.

Bergen: Kamilla M. og Eirik G.

Trondheim: Espen B. og Simen M.

P.S. Merk at det er 18-års aldersgrense på disse konsertene.

Sjekk datoer og steder:

08.11.11 Norge Bergen @ Ole Bull Scene
09.11.11 Norge Stavanger @ Folken
10.11.11 Norge Oslo @ Rockefeller
11.11.11 Norge Trondheim @ Samfundet

Video til Blodtørst:

Norske Wolves Like Us debuterte med en herlig plate kalt Late Love før sommeren, og nå har de postet en fin liten studio-film fra innspillingen på nett. Som de sier selv; “Yes, that’s right. It’s another one of those “band filming themselves while recording an album”-type of movies”.

Kvelertak tilbyr en sabla flott tur i Skandinavia i vinter.

Kvelertak har skapt seg et bra navn ute i verden, og her i Skandinavia er de hvertfall populære. Derfor tar de med seg en bråte med andre fine band på Skandinavia-turne i november og desember. I tillegg til Kvelertak kan du da også nyte like norske Wolves Like Us, som vi i Pyro har spilt mye av i sommer, og du kan også se de tre amerikanske bandene Doomriders, Toxic Holocaust og Trap Them.

Doomriders er et band både Kvelertak og Wolves Like Us er fans av, og det er ikke rart ettersom orkesteret lager svært god og tung rock, og dessuten inneholder Converge-medlem Nate Newton. Toxic Holocaust er et svært potent thrash-band som nyss slapp en høyst oppegående plate som heter Conjure And Command. Og til sist er Trap Them et helt hysterisk band som det er vanskelig å beskrive musikalsk, men hardt er det hvertfall. Det kan du stole på…

Her er datoene:

08.11.11 Norge Bergen @ Ole Bull Scene
09.11.11 Norge Stavanger @ Folken
10.11.11 Norge Oslo @ Rockefeller
11.11.11 Norge Trondheim @ Samfundet 
12.11.11 Sverige Stockholm @ Strand  
14.11.11 Finland  Helsinki @i Tavastia  
15.11.11 Finland  Tampere @ Pakkahuone  
17.11.11 Sverige Gøteborg @ Sticky Fingers
11.12.11 Danmark Århus @ Voxhall  
12.12.11 Danmark København @ Vega 
13.12.11 Sverige Malmo @ Kulturbolaget

På mandag er det Suicidal Tendencies-konsert i Skateparken i Gamlebyen i Oslo. YES! En kar som har vært på Suicidal-gig flere ganger før er Jonas Thire. Før spilte han i Amulet og JR Ewing og Silver, men nå flotter han seg bak trommene til Wolves Like Us. Vi hooket opp med han før Suicidal for å sjekke status.

Øy Jonas! Hvorfor er Suicidal Tendencies verdens beste band?
– Simpelthen fordi de har lagd noen latterlig bra låter og skiver – har tidenes stil og attitude og ikke minst har en stayer-evne du ikke har sett makan til. Det er bare å brette opp bremmen og bøye seg i støvet!

Har du noen personlige historier om Suicidal?
– Ble frelst for 20 år sia etter jeg hørte og så You can’t bring me down-videoen første gang. Ikke lenge etterpå så de på Valle Hovin før Gunsen og senere da jeg stod forrest å bænga på Gentofte stadion i Køben da de varma opp for Metallica i 93. Men det kuleste minnet er vel fra i fjor da jeg var på Copenhell og så de der første gang på mange år. På siste låta begynte de å ta opp folk på scena. Fjortisen i meg våknet å spratt opp selv og endte opp med å stå bakert ved trommisen og se mitt eget favoritt band bakfra skape den drøyeste singalongen jeg noen gang har sett og ikke minst fikk hakaslepp av trommefar som var helt genialt rå. Var en magisk opplevelse og fikk gåsehud ned i sokkene.

Hvilken låt håper du aller mest at ST spiller på mandag?
– Én jeg vet de spiller og det er “War inside my head”. Da er det bare å løfte glasset å synge med!

Bonus: bilder fra Jonas sin stage invasion

Deilig gjenhør med sterk sang:

Slik låter det når Jonas trommer seg opp med Wolves Like Us:

Mystiske Ghost var et av bandene vi spilte i kveldens sending. Sjekk hele låt-listen her.

Accept-Midnight Mover

Jasta-Heart Of A Warrior

Mastodon-Black Tongue

Black Stone Cherry-White Trash Millionaire

Iron Maiden-The Fallen Angel

Mongo Ninja-Motörheadache

Bon Jovi-Raise Your Hands

Trivium-In Waves

Wolves Like Us-My Enemy

Ramones-Rockaway Beach

Shot At Dawn-Welcome To Your Destruction

Gojira-Of Blood Salt And

Breed-Hole In The Sky

Grand Magus-Hammer Of The North

Devil-Time To Repent

Ghost-Con Clavi Con Dio

Satyricon-My Skin Is Cold

Enslaved-Nordlys

Immortal-All Shall Fall

For aller siste gang skal vi vie halve sendingen til Hole In The Sky.

For etter elleve vakre år og (snart) tolv knallharde festivaler gir Hole In The Sky seg på topp. Årets fest blir den siste i rekken. Hole In The Sky har sammen med Inferno-festivalen vært særdeles viktig for metal-scenen her i Norge, og vi skal som alltid vie en time til Hole In The Sky i forkant av festivalen. Denne gang må selvsagt festivalsjef Torgrim Øyre stå skolerett og fortelle hvorfor de gir seg, og i tillegg skal vi spille noen av bandene som spiller på årets helt utsolgte arrangement. Men det skal ikke bare handle om Hole In The Sky i kveld. Vi skal også intervjue norske Wolves Like Us som får skryt fra alle hold, vi skal gi vekk det nye albumet til Black Stone Cherry og vi skal spille helt ny musikk fra Mastodon, Gojira og Trivium.

Norske Wolves Like Us har gitt ut en strålende debut. Du kunne vinne den.

Wolves Like Us er et relativt nytt band som mange kanskje fikk med seg som support for Kvelertak da Purified In Blood måtte gi seg etter fot-ulykken til vokalisten. Wolves Like Us består av tre medlemmer fra Infidels Forever, samt trommisen Jonas Thire som har spilt i Jr. Ewing, Silver og Amulet. Debutplaten Late Love har innkassert fantastiske anmeldelser både i Norge og i utlandet, og alt ligger til rette for starten på en god karriære. Vi ga vekk eksemplarer av Wolves Like Us-debuten til noen av de som svarte oss på hva som er det beste debut-albumet noensinne. Mange svarte Black Sabbath, mange svarte Appetite For Destruction, og mange svarte noe helt annet.

De som får hjem platen Late Love er Kai Eirik Espedal fra Berlevåg, Ståle Lio fra Trondheim, og Kent A. Johansson fra Rasta.

Sjekk Wolves Like Us på Urørt eller Myspace, og nyt videoen under.

Wolves Like Us var hovedgjester og Judas Priest ble intervjuet.

Vi lover at dette er den hele og fullstendige listen over det som ble spilt på Pyro i kveld:

Audrey Horne-Bridges & Anchors

The Black Dahlia Murder – Moonlight Equilibrium

Saxon-No Rest For The Wicked

Sepultura-Embrace The Storm

The Who-Boris The Spider

Ghost-Ritual

Cinderella Night Songs

Torch-Wake Me When It’s Over

Judas Priest-Prophecy

Skid Row – Ironwill

Witchhammer-Headman

Sacred Reich – Who´s To Blame

Wolves Like Us-Deathless

Maiden – Moonchild

ZZ Top – Sleeping Bag

Fugazi – Great Cop

Metallica – Blackened

Carcass – Incarnated Solvent Abuse

At The Gates – Blinded By Fear

Doomriders – Come Alive

Rush – Limelight

I kveld er Wolves Like Us hovedgjester i Pyro, og derfor serverer vi trommis Jonas Thire de 10 spørsmålene som en oppladning.

1. Hvem er du og hva skjer?

Jeg heter Jonas Thire og spiller trommer i Wolves Like Us. I dag er det torsdag og jeg har akkurat vært på dass og lest NME, for en drittblekke!?

2. Den første platen du kjøpte?

Det var faktisk ZZ Top sin Afterburner på kassett i LA i 1986. Var med muttern på jobbtur og kjøpte det obligatoriske banan-brettet og hodeskalle-t-skjortene. Var innom en multimedia-sjappe og som fan av alt som så tøft ut måtte jeg bare ha Afterburner skiva etter jeg så coveret, helt uvitende om hva slags musikk det var. I senere tid skulle jeg ønske det var Eliminator..men men. Det var første gang jeg hørte harry pusete vreng gitar (og ganske så cheesye synth trommer) men den platen ledet meg ganske kjapt til Gunsen med Appetite for Destruction og Metallica’s ..and Justice For All året etter.

3. Er det et band du elsker som alle vennene dine hater, eller som du ikke tør fortelle at du elsker? Hvisk det til oss.

Hmm, det er vel ikke så veldig shocking at det må bli Blink 182. Ikke at jeg elsker de så mye nå om dagen, men må ærlig innrømme at jeg gleder meg som ei lita kvisete drittunge til å høre nye skiva som kommer i høst. Og ikke minst til å høre om Travis Barker fortsatt kan spille progga punk og ikke bare vasne hip hop-beats. Et skikkelig guilty pleasure band som mange hater, men som egentlig har laget en drøss med bra låter. Har ikke sett de live enda og det er jeg glad for! Hørt at det er helt krise.

4. Taco; lefse eller skjell?

Kjell pell pottittskrell og lefeseff. Taco må være sprø, Quesedilla må være bløt, altså lefse.

5. Hva er den rareste maten du har blitt servert backstage?

Kan ikke huske noe som er så rart, men du kan tro jeg har spist alskens rare punegryter opp igjennom årene. Sånne som er laget i gigantiske kasseroller og inneholder alt de har klart å skrape sammen rundt på de okkuperte kjøkkenhyllene sine. Resultatet blir alltid det samme, ramme-alvor ti ganger om dagen helt til du er hjemme igjen.
Ellers er jeg ikke så glad i progressiv mat og holder meg mest til standard pakka. Jeg er (fiske)veggis på 15 året.

6. Black Sabbath eller Iron Maiden, og hvorfor?

For å ikke få alle kompisene mine på nakken må jeg si Iron Maiden, selv om jeg synes Sabbath har laget noen av TIDENES gitar riff. Men Maiden vinner på alt det andre, hundrevis av geniale låter og kun to dårlige skiver (i min bok hvertfall).

7. Hvilke tre låter vil du ha i begravelsen din?

Auch.. hmm, da får jeg vel prøve å oppsummere livet mitt med 3 låter. Det har jeg hørt er dritlett?! Men hvis vi starter med My name is Jonas av Weezer og fortsetter med Deep Purple-Child In Time og avslutter med Fade To Black av Metallica, så har man vel en verdig farvel med meg som forhåpentligvis gjør at folk har lyst å fortsette festen etterpå med mengder av øl og whisky (NB, på nachet morgenen etter MÅ folk spille en låt av Death fra Human skiva!).
 
8. Lær, spandex eller dongeri, og hvorfor?

True till dongeri jeg altså.. SSS – streit, safed og slitesterkt.
 
9. Hvorfor spille musikk egentlig?

Fordi det er absolutt noe av det kuleste du kan gjøre her i livet! Spille høyt, slå hardt, henge med kompiser og treffe andre som hører på det samme som deg. Kall det primalt men jeg hadde kjedet meg i hjel uten.

10. Beskriv musikken din på en linje, og svar oss på hvorfor Pyro-leserne skal sjekke ut bandet ditt?

Var du en av de som elska alle metal-skivene som kom ut på starten av 90-tallet og som samtidig digga Melvins, Fugazi, Jawbox, Quicksand, No Knife og tidlig Helmet? Da er det en stor sjangse for at du liker musikken vår…

Ulvenatt med Wolves Like Us.

Debutantene i Wolves Like Us har høstet mange rosende ord for sin første plate Late Love, og i kveld høster de rosende ord fra oss for sin timeslange liste med favorittlåter fra hardrocken. Det skal bli både groovy, hardt og majestetisk når Lars og Jonas fra Wolves Like Us er hovedgjester i Pyro. Vi kjører også konkurranse der du kan vinne den nye Sepultura-platen, som er sabla god, i lekre doble utgaver, vi gir deg intervju med selveste Judas Priest, og vi spiller ny musikk fra Black Dahlia Murder, Torch og Saxon. So real….

Djerv har nettopp sluppet en feiende flott debut, og i kveld møter du kvinnen til venstre og herren til høyre når de plukker sine favorittlåter for deg.

Agnete Kjølsrud og Stian Kårstad er nemlig hovedgjester i kveldens sending. Skulle bare mangle at ikke Djerv ble invitert etter den fine debuten de leverte for noen uker siden. Og begge har også en ganske lang karriære innen norsk hardrock og metal. To tredjedeler av Djerv møter du i Pyro i kveld når de plukker en time med favorittmusikken sin. Men vi begynner ikke der. Det er bare andretimen. Og i førstetimen i kveld får du blant annet intervju med Kvelertak, som har hatt et fantastisk år siden de slapp sin debut. Vi gir også vekk en annen norsk debut (mye debuter her gitt…) i kveld. En pen bunke av Wolves Like Us-platen Late Love skal ut til folket. Ny musikk fra Unearth, Sepultura og Rival Sons blir det også. Vi høres, du….

Wolves Like Us fra Oslo har allerede fått rosende omtale ute i den store verden, lenge før debut-albumet ankommer. De har også vært Ukens Urørt på P3, og nå er endelig platen Late Love like rundt hjørnet. Lydverket på nett hostet i går premieren på bandets første video, som vi frekt og freidig kopierer her. Les mer om bandet hos Lydverket, og se opp for låter, intervju og gjeste-opptredener fra bandet i Pyro fremover.

Søndag 12. juni, altså i går, spilte blant annet Enslaved og Gojira på Norwegian Wood-festivalen i Oslo. Se opptak av konsertene via NRK Nett-TV her.