Nok en dag med herlige ferske musikkvideoer fra gode band. Motörhead, Volbeat, Man The Machetes og Drink Your Poison leverer varer.

Motörhead – Heartbreaker

Jeg har hørt mye på Motörheads nye album Aftershock etter at det plutselig dumpet ned på kontorpulten min for noen dager siden. Umiddelbart vil jeg påstå at Lemmys trio har laget sitt beste album siden Inferno i 2004. I går kom videoen til et av mange gode kutt på Aftershock, og i Heartbreaker som premierte via Rolling Stone Magazine får vi se bandet i godt livedriv pluss at vi får sjekke ut kunsten til en fan som blir inspirert.

Volbeat – The Nameless One

Volbeat vokser seg større og større, og veldig snart kommer årets album derfra i ny drakt med ekstra live-dvd. Videoklippet til The Nameless One er hentet derfra og filmet på en festival som tydeligvis heter Rock N’Heim.

Man The Machetes – Mageplask

Man The Machetes fikk mye skryt for sin Kvelertak-lignende debut Idiokrati tidligere i år, og i går ettermiddag dukket videoen til høydepunktet Mageplask opp. Pent.

Drink Your Poison – Last Man Standing

Rogaland fortsetter å produsere godsaker innen rocken, og denne gangen handler det om hardcore fra Stavangers oljeglatte gater. Som de skriver selv på Urørt-siden sin; Drink Your Poison spiller hard og intens pønkråkk i et halsbrekkende tempo – slik bare gjeldstyngede småbarnsfedre fra trygge boligfelt i Rogaland kan. Herlig. Drink Your Poison finner du både på Urørt og via Facebook.

Volbeat live på Rock Am Ring i sommer. Passe god stemning.

Outlaw Gentlemen & Shady Ladies har fått nye eiere.

Danske Volbeat har laget en god plate med Outlaw Gentlemen & Shady Ladies, og skuffer nok ikke sine mange fans her i Norge med det de har prestert. Vi fikk inn en god bunke med cd-versjoner av platen som vi kjørte konkurranse på gjennom forrige uke.

Disse fine folkene får cd i posten snarest:

Martin Langseth, Ski

Sigurd Hatteberg, Rosendal

Marius M. Claussen, Voss

Iselin Tveit, Skjold

Sjekk for all del den nydelige videoen til Cape Of Our Hero under.

På tide å oppdatere våre digitale spillelister i Spotify og WIMP. For din skyld. Ti nye låter på listen blir presentert her.

Pyro har sin egen spilleliste i Spotify og WIMP som vi kaller “Pyro totalrock” og som oppdateres jevnlig. I dag har vi lagt inn ti nye låter vi mener du bør kose deg maksimalt med de neste timene. En liten presentasjon finner du under. Først Asbjørns fem valg, så mine. Rock, rock, rock!

Hovedlistene finner du her i Spotify og på Wimp.

Sjekk også spiller fra Wimp nederst i saken.

Airbourne – Live It Up

Disse australske gladguttene er et av klodens råeste og mest festglade liveband, og på denne nye singlen låter det akkurat som før: Tight, frekt, ølmarinert og like mye AC/DC som på tidligere plater.

Deez Nuts – Band Of Brothers

Sam fra Architects føler sterkt på refrenget, og australske Deez Nuts synger om å ta brødregjengen til gatene. Pluss at de aldri skal legge seg og sove. Moshpit-vennlige greier.

Gallows – Graves

Goddammit så bra Grey Britain fremdeles låter, 4 år etter den slo ned som en molotowcocktail i rockegatene. Og vi må aldri glemme denne perlen av en låt, med selveste Simon Neill fra Biffy Clyro på vakker gjestevokal. Funfact: eneste gang Simon har gjort denne live med Gallows var på Hovefestivalen.

Dragonforce – Heroes Of Our Time

Drit i Guitar Hero, dette er ekte vare. Redd prinsessen og bekjemp den onde trollmannen NÅ!

The Blackout – Radio

For en deilig låt om å starte helgen,skru på radioen og oppdage noe herlig rock som bare må skrus opp til maks volum.

Volbeat – Room 24

Jeg har aldri skjønt poenget med Volbeat, men synes det er flott å høre King Diamond på gjestevokal som synger om sykehus. Muligens en fortelling om da han selv var døden nær i hjerteoperasjon?

Aeternus – …And The Seventh His Soul Detesteth

Solid ekstrem-metal fra Bergen. Tittelkuttet fra en plate som handler om de syv dødssyndene. Tungt, hardt, rivende. Og en forsmak på mye godt som venter de som tar turen til Karmøygeddon i Haugesund neste uke. Overkill, Backstreet Girls, Sahg, Paradise Lost, Sabaton, Grand Magus, Insense……. Deilig!

Purson – Spiderwood Farm

Purson er et av disse nye bandene som drar rocken inn i vintage psykedelia. Ett eller annet sted mellom Pink Floyd og Black Sabbath med de rolige låtene på Led Zeppelins fjerdealbum som best referanse. Platen The Circle And The Blue Door er akkurat litt for rolig for meg, men denne låten her begeistrer maks.

Alice In Chains – Stone

Merkelig nok var jeg aldri noen stor fan av Alice In Chains i gamledager, men med William DuVall på vokal har jeg skjønt poenget. Andre låt fra det kommende albumet er like god som den første. Merkelig nok ikke gitt ut på singel eller til radio. Nuvel. Vi kan nyte den her.

Off With Their Heads – Focus On Your Own Family

Off With Their Heads blander punk og rock på en fortreffelig måte, og jeg skammer meg i en krok for ikke å ha oppdaget bandet tidligere. De har tross alt spilt slik musikk siden 2002… Hele albumet Home er godt, men dette er favoritten.

Hovedlisten i Wimp:

Det er på tide med en ny gjennomgang av månedens utgivelser innen hardrock og metal.

Hver måned ser vi tilbake på hva som har kommet av utgivelser innen sjangrene vi dekker i Pyro, og i april dukket det opp album fra band som Ghost, Volbeat, StoneSour, Terror, Cathedral, Whitesnake og Orchid, samt en haug med norske utgivelser. Les og lytt til alt sammen her.

Volbeat – Outlaw Gentlemen And Shady Ladies

Jeg har alltid hatt et litt anstrengt forhold til Volbeats blanding av rockabilly, metal og Hetfield-vokal, men det er umulig å ikke være imponert over måten de har vunnet over folk på her i Norge. Siste album Outlaw Gentlemen & Shady Ladies virker også hakket bedre enn mange av Volbeats tidligere utgivelser, og King Diamonds gjesteopptreden på Room 24 er verdt minst ti lytt. Snop for fansen, en mulig inngangsport til Volbeat for resten. En av de fineste videoene jeg har sett på lang tid er laget til låten Cape Of Our Hero som du bør se under.

Terror – Live By The Code

På forrige plate fortalte L.A.-crewet Terror oss at de er Keepers of the Faith, og nå sier de klart fra at de Live by the Code. For her er koden street core, bandannas, moshpit og klar-ferdig-gå. Metal møter hardcore i superhissig, pit-vennlig påkledning. Favorittlåter? Tittelsporet, Shot of Reality og Hard Lessons. For fans av Hatebreed og Madball og Suicidal Tendencies. The Most High har fått fin hardcore-hyllende video som du kan se under.

Ghost – Infestissumam

Denne platen er den ekte Melodifestivalen, for her får man lyst å synge med på allsangvennlige refrenger som “Come together, for Lucifer’s son!” og “Hail Satan! Archangelo! Hail Satan! Welcome year zero”. Ghosts andreplate er retrorock med to føtter tungt plantet i 70-tallet, med Blue Öyster Cült og Abba (!) som naturlige referanser. Noen synes det er soft, jeg synes det er magisk, fengende, ekte, mørkt og deilig. Husk å sjekke den lekre vinyen, som vi skrev om på bloggen her om dagen. Secular Haze fra albumet i videoformat under.

Stone Sour – House Of Gold And Bones Part 2

Corey Taylor er en melodiøs metalvokalist av de helt sjeldne, og på House of Gold & Bones nummer 2 gjør han alt han kan for å vise frem den myke siden av fløyelsstemmen sin. Av og til blir det litt for forutsigbart med myk start til heavy vers eller refreng, men låter som ’82, Peckinpah og ZZ Top-pastisjen Black John er fremtidige konsertklassikere. Do Me A Favor har fått video som du ser under.

Cables – Beat Sweat Heat

Oslobandet Cables har gjenoppstått med noen nye medlemmer, og selv om de var ganske gode fra før hever de sin egen standard mange hakk med andreplaten. Alt er bedre og alt er tøffere. Så tøft er det at Cables plutselig er et av de desidert kuleste bandene her til lands. Gode låter, perfekt vokal, gedigen punkrock. Jeg elsker alt med Cables, og skrev en sak om det for P3.no/musikk nylig. Sjekk disse snarest. Gjerne gjennom videoen til You Said It Was Me.

Shining – One One One

Fra jazz til jazzmetal til rein og skjær metal med bittelitt saksofon her og der. Shining seiler opp som en vaskekte Pyro-favoritt med One One One. Fra åpningssporet I Won’t Forget, som både Rob Zombie og Trent Reznor ville solgt en av farmene sine for å ha skrevet via konsertanthemet Blackjazz Rebels til den superhissige abvslutningen med Paint The Sky Black, er dette en nær perfekt utblåsning av moderne industrimetal, produsert så lekkert at man får lyst å bli en maskin og danse robotdansen til The One Inside. I Won’t Forget har fått video og greier.

Cathedral – The Last Spire

Så var det over. The Last Spire er avskjedsalbumet til Cathedral. Et band som har bidratt til mye fin doom gjennom årene, men som aldri ble veldig store kommersielt. Dermed er det litt vemodig å høre et nytt album for siste gang, men samtidig høres Cathedral ganske slitne ut på The Last Spire, så da er det gjerne like greit at dette er enden på de lange visene. En del av låtene fungerer bra, mens andre blir for lange og for pregløse. Som vanlig med Cathedral altså. Siste video fra Cathedral noensinne kan du se under.

Haraball – Sleep Tall

Denne er litt kinkig, for egentlig liker jeg det Haraball holder på med. På Sleep Tall følger de opp sine ep-er, og serverer knallhard punk med krydder fra hardcore. I små doser, som på en ep eller en kaotisk konsert, fungerer Haraball meget godt. Litt verre er det på en hel plate, der de også har presset inn alle åtte låter fra ep-ene som bonus-spor. Da ender de opp med 23 korte låter på rundt 40 minutter. Det blir for mye selv for en som liker bandet. Låtene farer forbi uten å sette seg. Oppsummert: bra band, gode låter, mange låter, utmattende. Sjekk isbadevideo under.

Orchid – Mouths Of Madness

Jeg oppdaget Orchid fra San Francisco på bandets forrige album (og debut) Capricorn. Bandet føyet seg fint inn i den store retrobølgen med hang til Sabbath-gitarer og lune nikk med hodet. Oppfølgeren er også fin, men kommer kanskje på et tidspunkt der litt av piffen har gått ut av bølgen. Muligen er også låtene pittelitt svakere denne gang. Jeg klarer hvertfall ikke helt å bli like fascinert som forrige gang, selv om jeg virkelig har forsøkt. Wizard Of War hører du her.

Off With Their Heads – Home

En av platene jeg har spilt flest ganger den siste måneden er Off With Their Heads fra Minneapolis som faktisk har holdt på siden 2002 uten at jeg har fått med meg deres fine blanding av punk og rock. En fin miks av Gaslight Anthem og The Loved Ones, om det sier noen noe. Allsang og god stemning. Kanongod plate for alle som liker punken sin melodiøs og rockete. Sjekk om du liker greiene ved å se videoen til Start Walking under.

Aeternus – …And The Seventh His Soul Detesteth

Jeg har registrert at comebacket til Aeternus har fått noen solide anmeldelser i norsk metalmedia, og det av folk som har mye mer peiling på dødsmetal og ekstrem-metal enn meg. Tungt, kjapt og brutalt er det uansett når Aeternus drar oss gjennom et konseptalbum om de syv dødssyndene. I tillegg til det sedvanlige angrepet på sansene lar også Aeternus deg puste litt med lekre instrumentale sidesprang i låtene. Voldsomt og bra.

Among Gods – Among Gods

Among Gods er et nytt norsk band fra Bergen som inneholder medlemmer fra doom-flinkisene i Syrach, og Among Gods er ikke så fryktelig langt vekke fra nettopp Syrach stilmessig. Seig metal og tunge toner kan altså forventes. Begge deler utført til ståkarakter. Debuten Among Gods kom digitalt i fjor, og er nå ute på vinyl. Among Gods kan sjekkes videre via Urørt, og så kan du høre låten Martyr under.

AMONG GODS – Martyr

Gama Bomb – The Terror Tapes

Gama Bomb er som de fleste andre nye thrashband som høres ut som gamle thrashband. De har en herlig ungdommelig iver, de har morsomme tekster, og de ligner på speedmetal-gjengen fra USA på 80-tallet (og litt på Municipal Waste). Det som gjør Gama Bomb annerledes er at de er fra Nord-Irland som ikke akkurat er kjent for sine mange thrashband. The Terror Tapes er akkurat det du forventer om du har lyttet til Gama Bomb tidligere. Øs pøs thrash og låter med titler som Backwards Bible, Beverly Hills Robocop og Smoke The Blow With Willem Defoe. Moro hele veien. Den herlige videoen til Terroscope ser du under.

Toxic Holocaust – From The Ashes Of Nuclear Destruction

Joel Grind og hans Toxic Holocaust fikk seg noen nye norske venner da de spilte support for Kvelertak rundt i Norge for noen år siden, og nå samler de en rekke låter fra split-singler og annet knask på samleren From The Ashes Of Nuclear Destruction. For fans av Toxic Holocausts litt skitne thrash er det mye å hente her, selv om det nok blir vel mye med 22 korte thrashlåter av blandet kvalitet for alle andre. Agony Of The Damned under.

Whitesnake – Made In Japan (live)

Jeg har vanskelig for å si noe negativt om Whitesnake. Nå har de siste platene derfra vært ganske bra, og live klarer Sir Coverdale seg fremdeles sånn passe bra, men stemmen er ikke den samme som for tjuefem år siden. Dette er et helt streit livealbum for fansen, og inneholder både gamle og nye favoritter, men blir aldri en viktig utgivelse i Whitesnake-katalogen. Fool For Your Loving fra dvd-versjonen ser du under.

Sodom – Epitome Of Torture

De gode og gamle tyskerthrasherne kverner stadig ut ny musikk, og det er intet mindre enn gledelig. Jeg vet hva jeg får, og jeg liker det de leverer. Sodom lager standard thrash med litt slayersk inspirasjon her og der, og låter som My Final Bullett og S.O.D.O.M. åpner platen med et brak. Utover blir muligens låtene litt like, og du vet at sangtittelen ender opp i refrenget, men det er vanskelig å ikke like karer som Sodom. Jeg vil påstå nesten umulig. Om du har et hjerte for ze metal da.

Purson – The Circle And The Blue Door

Purson er blant de mest omtalte bandene innen den nye bølgen av psykedelisk rock som er i ferd med å få fotfeste, og Purson gjør definitivt sine saker bra. Mitt problem er at det blir litt vel mykt og hippie-ish på mesteparten av debuten. Når Purson rocker på låter det strålende, når de kjører full Fairport Convention-stil blir det fort litt kjedelig på min stereo. Dermed ender bandet opp som helt halvveis for meg, men er du en av de som liker de roligste låtene på Led Zeppelin 4 best har du mye godt i vente. En av de mest rocka låtene heter Leaning On A Bear og har fått video.

Uncle Acid And The Deadbeats – Mind Control

Mer psykedelia fra England, og der Purson blir for myke for den jevne Pyro-leser bør Uncle Acid And The Deadbeats ha sjansen til å glede flere av dere. Ikke så ute som Hawkwind, ikke så myke som Pink Floyd, men rocka og fin og jevn over hele albumet. Definitivt retro, men også svært sjarmerende. Pluss i margen for noen svært gode riff også. Anbefales for den interesserte herre og kvinne der ute. Poison Apple hører du under.

Kal-El – Dark Moon Voyage

Kal-El er ikke bare Spermanns egentlige navn, det er også et ganske nytt band fra Rogaland som er satt sammen av folk fra Desspo, Six Eyes Lost og Theatre Of Tragedy. Musikken er definitivt inspirert av stonersjangeren, og de seige rockerne fungerer ganske så bra. Spesielt låten Spaceman rocker bra i ørene med sin supertunge Soundgarden-anno-Badmotorfinger-groove. Mest sannsynlig bedre live enn på denne første ep-en, men vel verdt en sjekk på Urørt.

(foto: Jenny Hols)

Judo Kick – Bye, Bye Planet Earth

Det er lett å høre hvor Judo Kick henter inspirasjonen sin fra. Gjenklangen etter Ramones, The Queers og tusen andre pop-punkband ligger tjukt utenpå og inni Bye, Bye Planet Earth. Ikke noe galt i det. Dette er andre album fra Hønefoss-trioen, og til tider produserer Judo Kick sjarmerende og melodiøs punk, men som album og band skorter det på de helt store låtene. Mye å gå på, men skryt for å lage musikk i en sjanger som få andre gjør bra ting i her til lands. Hør mer av Judo Kick via Urørt.

Volbeat slapp sitt nye album Outlaw Gentlemen & Shady Ladies i forrige uke, og videoen til The Hangman’s Body Count er basert på albumcoveret. Fint.

Volbeat har fått hyggelige Rob som nettopp har sluttet i Anthrax med på laget på sin nye plate Outlaw Gentlemen & Shady Ladies som kommer i april, og første video er en følsom sak som handler om superhelter og savn. Rett og slett en rørende liten sak som anbefales.

Danskene er røde og hvite. Den saken er jo grei. Nå kan du kle deg i de danske fargene og samtidig fronte Volbeat.

Vi har nemlig fått inn en liten bunke med longsleeves av danske Volbeat som vi nå har gitt vekk. Veldig flotte, om jeg må si det helt selv. Vi spurte dere etter favorittgitar, og vi fikk en haug med svar. Disse får hjem snasne gensre:

Alexander Mollan, Snåsa

Øyvind Bjørkebakken, Aust Torpa

Maj Kjersti Sogge, Surnadal

Lars Nordbotn, Ridabu

Skeletonwitch er hovedgjester i kveldens sending, men vi byr også på flere godsaker.

Amerikanske Skeletonwitch er som amerikanere flest, meget imøtekommende. Derfor var det intet problem å få hele bandet i tale da de nylig gjestet Norge på andre del av Fire Walk With Me-turneen. I kveld kan du høre hele Skeletonwitch plukke favorittlåter fra metalhistorien, og vi kan allerede nå love mange skandinaviske grom-låter.

Vi skal i kveldens sending også intervjue Frode fra Einherjer (som faktisk spilte på Fire Walk With Me-turneens første del), vi skal gi vekk fine Volbeat t-skjorter, og vi skal spille ny musikk fra Napalm Death, Orange Goblin og Corrosion Of Conformity.

Solo-karrierer, Volbeat og Inferno-festivalen. Det var noe av fokuset i kveldens sending.

Deep Purple-Dealer

Imperial State Electric-Sheltered In The Sand

Skeletonwitch-Shredding Sacred Flesh

Triptykon-Shatter

Rise To Remain-The Serpent

El Caco-Disconnect

Turboneger-No I’m Alpha Male

Blood Red Throne-The Burning

Volbeat intervju

Volbeat-A Better Believer

Slayer – Americon

Kylesa-Tired Climb

Ørtæv-Pyro

Aspherium-The Veil Of Serenity

Spesial om solokarrierer i rocken:

Ozzy Osbourne-Suicide Solution

ASAP-Silver And Gold

Halford-Made Of Metal

King Diamond-Welcome Home

Dio-Dream Evil

Lita Ford-Back To The Cave

David Lee Roth-Goin’ Crazy

Slash-Ghost

MSG-Armed And Ready

Alice Cooper-The Black Widow

Når vi kan poste et bilde av Lita Ford, så gjør vi det. Godt mulig hun dukker opp i kveldens spesialtime.

For i kveld skal det handle om solokarrierer i halve Pyro-sendingen. Vi bruker sistetimen til å spille mennesker som har brutt med (eller blitt sparket fra..) poulære band innen rocken og metalen, og deretter har gått solo. Enten nå dette har gått bra eller mindre bra. Vi værer at det blir mye god og klassisk solo-musikk i kveld.

Vi skal også holde det moderne i førstetimen. Da skal vi nemlig intervjue danske Volbeat som virkelig har skapt seg et stort navn de siste årene. Vi skal også starte en magisk Inferno-konkurranse og vi skal gi deg ny musikk fra El Caco, Blood Red Throne og Imperial State Electric. Vi kjører på.

Volbeat var virkelig bandet som trakk flest folk til årets Norway Rock Festival, og selv om vi i Pyro til stadighet må medgi at vi ikke helt skjønner poenget, så er det maaaange andre som elsker bandet. Her er en fersk video til låten A Warrior’s Call.

Beyond Hell/Above Heaven kom i fjor, men vi ga vekk limiterte utgaver.

Volbeat har skaffet seg en solid fanskare her til lands etter ekstensiv turnering, og det var mange der ute som var lysten på å skaffe seg denne nye utgaven av forrige album. For i tillegg til orginalmatrialet får du også en dvd med Volbeat live fra Nederland og det de kaller eksklusivt online-bonus-stoff…

Vi spurte enkelt og greit etter ditt beste minne fra Danmark, og ble lasset ned med svar fra folkedypet. Disse får hjem album i posten: Trine Storsveen, Håvard Olerud Eriksen, John Kristian Brudal.

Rifforama på Pyro i kveld. Som alltid.

Herren på bildet spiller i The Sword. Et nydelig band fra Texas som har blitt en favoritt i Pyro. I kveld skal vi intervjue to av medlemmene på radioshowet vårt. Det blir fint. Fint blir det også når vi gir deg sjansen til å vinne stilige deluxe-utgaver som har kommet av fjorårets Volbeat-album Beyond Hell/Above Heaven. Og så tror vi litt på at det blir fint når vi skal servere et knippe gode cover-låter i en ny cover-spesial, og ikke minst når vi skal spille helt ny musikk fra band som Taake, Chickenfoot og Primus. Ekte varer i handleposen.

Det folkelige fenger folket på Norway Rock.

Sjekk rapport fra festivalens første dag her.

Den folkelige overtakelsen startet vel egentlig i går da norske Ingenting løftet taket i teltet med allsang fra publikum. Noe av det samme skjedde på festivalens midterste dag. Uten av vi skjønte så mye av selve musikken. Mer om det om litt. Starten først. Alle bilder av Bård Nordvik og Sindre Didriksen.

(Pagan’s Mind)

Norske Pagan’s Mind var tildelt den tunge oppgaven å åpne dag to på den store scenen, noe som ikke er en enkel sak når de fleste festvalgjengere fortsatt sover av seg festen fra kvelden før. Men verken regn eller lite publikumsoppmøte satt en demper på humøret og spillegleden til guttene fra Telemark. Med vokalist Nils Rue i spissen ga bandet de få fremmøtte en melodiøs start på fetivaldagen med sin progmetal i verdensklasse. Vi ble tildelt gnistrende soloer og klassikere på løpende bånd, sammen med låter fra bandets siste album, og fikk en myk og solid start på dagen.    

(Silje i Blood Command)

Blood Command er langtfra folkelig anlagt og er nok et outsider-band på en rockefestival med sin dirrende og skarpe blanding av hardcore og rock. Bergensbandet samler en ok ansamling med interesserte i teltet, og får god respons spesielt på sine mykere låter. Vokalist Silje er en av landets tøffeste vokalister for tiden, med sin blanding av skrikende vokal og isdronning-look. Resten av bandet gjør sitt ytterste for å hoppe seg til stadig mer oppmerksomhet fra folket som søker ly for et begynnende regn under trygge teltduker. Godkjent og mer til. Sjekk ut Blood Command på plate for din egen del.

(Blood Command)

En av virkelig spennende bookingene på årets festival er kanadiske Cancer Bats. Nå hjalp det ikke at himmelen åpnet seg under bandets konsert, men det var regelrett skuffende få som hadde tatt turen fra campingen for å få sin dose med internasjonal og knallhard rock av beste kaliber.

(Cancer Bats)

Cancer Bats blir en enkel kandidat til årets konsert på Norway Rock med sin joviale innstilling, sin fabelaktige blanding av metal og hardcore, og sine to flotte coverlåter av Beastie Boys Sabotage (som har blitt en slags signaturlåt for bandet) og Black Sabbaths Sweet Leaf. Det eneste som manglet var publikum, men de som var der fikk et minne for livet.

(Disse tre munkene var Cancer Bats største og mest ivrige fans, props til outfiten)

Svenskene i Black Ingvars presset på den folkelige delen av programmet på oss igjen. Og plutselig dukket det opp en del festivalgjengere. Men dere får unnskylde oss og kalle oss sjabre kritiker-hipstere, men rockeklassikere i danseband-style blir aldri en favoritt i Pyro. Vi står over.

(Meshuggah)

Mesguggah er også fra Sverige, men er langt fra Black Ingvars både i uttrykk og innstilling. Når Meshuggah inntar scenen er det med 8-strengs gitarer, synkron-headbanging, og svært vanskelig tilgjengelig musikk. Svenskene er blant de mest innovative bandene i metalen de siste tyve årene, og har en liten og trofast fanskare også på Norway Rock Festival. Men selv om bandet har en enestående posisjon som kvalitetsbærere er det ikke dermed sagt at de vanskelige taktskiftene og den brutale musikken går hjem på festival. Meshuggah passer best som hovedattraksjon på egen konsert enn som et band som skal få folket i stemning midt på dagen under en festival, for her snakker vi først og fremst om lytte-musikk.

(Luxus Leverpostei backstage, eller er det Immortal…)

Folkeligheten i teltet fortsetter med Kvinesdals egne helter i Luxus Leverpostei. Og nok en gang må vi melde pass. Det blir igjen allsang på grensen til det stadion-messige i teltet, og vi begynner å lure på om vi er helt i utakt med resten av publikum når det kommer til musikksmak. Det skal vise seg å stemme senere på dagen.

(Zakk Wylde)

Black Label Society med ex-Ozzy-gitarist Zakk Wylde som sjef og vokalist samler en hel del mer folk på hovedscenen enn hva de andre bandene der har gjort tidligere på dagen. Vi spotter masse BLS-skjorter og backpatches, men Zakk Wylde klarer ikke helt å innfri. På plate har alltid Black Label Society gitt oss svært gode riff i låter som ikke helt er tøffe nok, og det samme skjedde på sletten i Kvinesdal.

(folkelig?)

Gitar-riffene er kraftfulle og skinnende, men låtmatrialet ellers er ikke sterkt nok. Det blir som en litt dårligere metallifisert versjon av Alice In Chains. En usedvanlig malplassert og undødig gitarsolo gjør ikke kveldens konsert bedre, men Zakk Wylde er Zakk Wylde. Han gjør som han vil, og fansen fikk endelig sett festivalsjef Kellys favorittgitarist i levende live. Småskuffende av legenden.

(Munker, nonner, what the hell is going on?)

Kveldens store feelgood-overraskelse kommer fra de gamle engelske heltene i Quireboys, som har hatt en nedadgående karriære helt siden de slo gjennom for fullt på slutten av 80-tallet, spilte support for både Rolling Stones og Guns N’ Roses og ble spist opp av grungen. Men den ekstremt fest-klare vokalisten Spike drar med seg et feststemt publikum og det etterhvert svette teltet, og prenter inn et stort smil hos alle som en med sin enkle og fengende rock. Gamle klassikere som 7 O’ Clock, Hey You og There She Goes Again blandes med nye låter som Mona Lisa Smiled, og Kvinesdal vugger avgårde i glede. Folkelig på en god måte, og vi føler oss litt på lag med publikum igjen.

Men det er før Volbeat. Et band som gjennom konstant turnering og pur innstilling har gått fra å spille midt på dagen for noen år siden til å bli en naturlig hovedattraksjon. Danskene går på noen minutter for tidlig, og køen utenfor inngangen er så lang at vaktene etterhvert bare må gi opp og slippe inn alle. Og det er ingen tvil om at Volbeat fenger. Plutselig fremstår årets Norway Rock Festival som en suksess i det sletten fylles av tusenvis av Volbeat-fans.

Hvor alle disse har vært på resten av festivalen er et mysterium, men det må føles både godt og litt rart for festival-ledelsen å se så mange komme kun for å se ett band, mens resten av underholdningen forut har slitt med publikums-oppmøtet. God følelse for økonomien, men rar følelse for festival-konseptet. Strengt tatt kunne en jo bare arrangert en konsert med Volbeat og trukket omtrent like mange betalende.

(Volbeat)

Volbeat leverer uansett et bunnsolid sett bestående av låter fra sine album, samt et par cover-låter, stående på en scene med lysende ramper og det hele. Bandet har helt tydelig, og som forventet, publikum i sine hule hender, og det er vel bare en tre-fire stykker som ikke skjønner noe av det Volbeat leverer. Det er oss.

(Volbeat-scenen)

For blandingen av Metallica-riff (som de lirer av seg hele tiden mellom sangene også…), rockabilly og hulkende Elvis-vokal kommer jeg aldri til å skjønne kvaliteten med. Jeg har forsøkt mang en gang å like dette bandet, men det fremstår for meg komplett umulig. Volbeat er for meg en dårlig versjon av Misfits, et sterilt forsøk på å skape noe nytt, og ganske uengasjerende.

Men man kan ikke like alt, og ettersom jeg er helt i utakt med folket blir jo det en total seier for Volbeat. Volbeat 6000-Pyro 3. Vi er i utakt med folke-opinionen. Som så mange ganger tidligere.

(Captain Rock)

Men vi gir oss ikke. I morgen er det nye sjanser. Og Blood Command og Cancer Bats ga oss uansett det vi trengte. Gode opplevelser og markante overraskelser. Kommentarfeltet er til for å gi oss tilbakemeldinger. Om Volbeat-fansen leser dette kan jo det blir morsomt. Vi prøvde dog virkelig å forstå. Men det gikk ikke denne gangen heller.

Sjekk flere bilder fra festivalen under:

(Volbeat ser sinte ut, men de er egentlig bare koselige danske kosebjørner)

(Lite folk tidlig på dagen, men de som var der laget god stemning)

(Meshuggah, går låten i sytten trettitodels-takt eller i syv femtendedels?)

(Meshuggah)

(Quireboys, pub-rockens legender)

(Mens vi venter på rock)

(Cancer Bats, nydelig band)

(Cancer Bats, du hørte oss, nydelig band!)

(Cancer Bats, ja du vet…)

(er det svenske Ghost som har ankommet festivalen (inside metal-spøk der))

(Volbeat)

(Pagan’s Mind vekker følelser hos fansen)

(Pagan’s Mind, flinke gutter)

(Blood Commands Yngve mister nesten buksen, men bare nesten)

(Meat Loaf-fan på Blood Command, vakkert og forvirrende)

(Blood Command)

(Black Label Society)

Jeg skal ærlig medgi at jeg ikke skjønner hva folk ser i Volbeat, men det er mange der ute som elsker danskene. Uansett er de ute med en helt fersk video.

Last ned ny Volbeat-låt gratis.

Danske Volbeat har mange fans i Norge, og nå har de laget en ny låt som du kan nyte. Det hele dreier seg om en sang som Volbeat har laget for den danske bokseren Mikkel Kessler, som han da benytter som intro-låt når han jogger mot bokseringen. Vakkert. Last ned låten her, og se bilder fra innspillingen under.

Danske Volbeat er på vei til Norge, her kan du sjekke hvordan det låter live.

Det er mange Pyro-lyttere som liker Volbeats blanding av Metallica og Elvis, og i desember kommer bandet til Norge. For å lade opp kan dere besøke Fabchannel og se en hel konsert som bandet gjorde på Paradiso i Amsterdam 9. oktober. Faktisk kan du også se konserter fra Paradiso med artister som Trivium, Danko Jones, Flogging Molly, Pennywise og mange hundre andre også. Voldsomme ting…

Volbeat spiller følgende datoer i Norge:

3/12: Union Scene, Drammen

4/12: John Dee, Oslo

5/12: Hulen, Bergen

6/12: Folken, Stavanger

7/12: John Dee, Oslo (ekstrakonsert)

Teenage kicks på Pyro i kveld. Men også eldre maskekledte herrer og brødre fra Brasil.

Det blir mange celebre navn i Pyro i kveld. Hovedgjester er de amerikanske guttene i Black Tide, som nylig tok hjem en Kerrang-pris for årets internasjonale nykommer. Zachary Sandler og Steven Spence fra Black Tide plukker sine favorittlåter i kveldens andretime.

Men vi sparer ikke på en eneste kruttlapp i førstetimen. For hva sies om konkurranse der du kan vinne den nye platen til Slipknot? Eller intervju med brødrene i Cavalera Conspiracy? Eller endelig ny AC/DC-singel? Eller ny musikk fra Volbeat og Funeral For A Friend? It’s all good.