U.D.O. – Pyro https://p3.no/pyro Wed, 25 Nov 2015 10:21:16 +0000 en-US hourly 1 Karmøygeddon 2015 https://p3.no/pyro/karmoygeddon-2015/ https://p3.no/pyro/karmoygeddon-2015/#respond Sun, 03 May 2015 19:18:10 +0000 https://p3.no/pyro/?p=34413 _DSC0553Hammerfall, Karm+©ygeddon 2015

Karmøygeddon har blitt en fast post på Pyros plan de seneste årene, og når festivalen i tillegg flyttet til nye lokaler var det bare å ta europaveien fatt fra Bergen til Kopervik. Alle bilder er velvillig lånt ut av fotograf Jørgen Freim. Vi takker og vi bukker.

Karmøygeddon har altså i år flyttet seg fra Byscenen i Haugesund til Kopervik på Karmøy. Omtrent 25 minutter med bil fra Haugesund sentrum. Det var dermed med spenning jeg entret den lille byen midt på Karmøy. Karmøygeddon har nemlig blitt en favoritt ikke bare fordi arrangørene alltid har noe godt på programmet, men også fordi festivalen alltid har fremstått som veldig hyggelig og lite anstrengt. Det skulle vise seg at det gjelder fremdeles.

Karmøygeddon arrangeres nå i et bygningskompleks der hovedscenen er lagt i en slags stor bakgård der det var festet et stort telt over hodet vårt i tilfelle regn. Heldigvis helt unødig siden solen skinte begge dagene jeg var der. I tillegg til hovedscenen, som nok lett kan ta imot over 2000 tilskuere, var det også satt opp et stort merch-område, godt med toaletter og barer i samme etasje. Knapt nok kø noen steder. God stemning. Ekstra plusspoeng må avgis for en egen liten bar med et godt utvalg øl som øl-kjennere liker, uteområde og god matservering.

Den mindre scenen er lagt en etasje opp, og var kanskje den som skuffet i år. Kanskje fordi den minste scenen på gamle Karmøygeddon alltid medførte et voldsomt og intimt liv blant publikum. Noe slikt så jeg ikke i år, men så glippet jeg også på både Backstreet Girls og Dynamite, så det kan hende at det likevel kokte foran scenen som minnet litt mer om en danskebåt-bar enn en metalfestival. Nuvel.

_DSC0641Hammerfall, Karm+©ygeddon 2015

Også i år viste festivalen seg fra en svært hyggelig side både når det gjelder arrangører og vakthold. Aldri noe mas eller kroppsvisitering eller tull. Og publikum responderte med å oppføre seg. Slik det alltid er på Karmøygeddon.

Hva så med musikken? Er ikke dette en musikkside, for helvede? Jo. Men la meg bare ta et av de ytterst få ankepunktene mot festival i Kopervik først. Det finnes knapt overnattingsmuligheter der (selv om det var satt opp en båt der folk kunne kjøpe seg rom), og det medfører at folk må ta buss inn til Haugesund sentrum. Men sånn er det når man arrangerer på et lite sted. For meg førte det til at velvillige svigerforeldre kjørte meg til og fra festivalen, men siden jeg ville virke som en ok svigersønn droppet jeg konsertene som varte ut i natten…

Så til musikken. Endelig….

Johnny Angelund og Karmøygeddon hadde i år booket inn en hel del band jeg ikke har et veldig stort forhold til, og andelen melodisk death med hint av folk var litt vel høy for meg. Men her gjaldt det å være åpen.

Det første jeg fikk med meg var svenske In Mourning som ikke gjorde noe særlig inntrykk. Mulig jeg var for opptatt med å sjekke området og utvalget i ølbaren. Britiske Age Of Tarurus fulgte, og de ble en av festivalens store overraskelser. Tung og herlig heavy metal i god retro-stil.

Taake er alltid en opplevelse, og selv om deres knallharde black metal til tider låt litt for snilt ut i salen leverte Hoest og kompaniet mer enn godt nok til at smil bredte seg rundt i salen. Pittelitt banjo, en hel del bannskap og masse helsvart metal.

_DSC5908Karm+©ygeddin 2015, Taake

Den melodiske death metalen som skulle bli en vane på Karmøygeddon startet for min del med Swallow The Sun fra Finland som gjorde sine saker bra uten at de fikk en ny fan i meg. Sister Sin måtte jeg droppe for å få intervjuet forfatter Harald Fossberg, og dermed var det duket for selveste Udo Dirkschneider.

Den gamle stemmen fra Accept har holdt det gående stødig og lenge med sitt U.D.O., men det er ikke alltid han er i storform på scenen. Det var kanskje ikke Udo på Karmøygeddon heller. Han beveger seg knapt på scenen, men med hjelp av et meget spillesugent band med Udos sønn bak trommene ble dette en av de beste U.D.O.-konsertene jeg har sett. Og det har blitt en del gjennom årene.

_DSC6665Karm+©ygeddin 2015, UDO

Neste band på den minste scenen var Djevel som er et mystisk liksminket og delvis kappekledt orkester fra Stavanger som presser ut god gammel black metal. Frontet av Erlend fra Kvelertak, med Dirge Rep på trommer og med Trånn Ciekals som åndelig leder ble det hele en god og mørk opplevelse på en trang og dunkel scene. De tre albumene de har laget er like mørke. Minst.

_DSC7019Djevel, Karm+©ygeddin 2015

Så ble det en dundrende hjemmeseier for Einherjer som hadde blåst hele hyren på ekstra lys og som virkelig overbeviste med sin melodiøse norrøne metal. Stort, monumentalt, vakkert og medrivende. Heiet frem av sine egne, med vikinghistorie så langt karmøyet kunne se, må det har vært en stor kveld for Einherjer som også imponerte godt med sin nyeste plate.

_DSC7284Einherjer, Karm+©ygeddin 2015

Grunnet tidligere nevnte transport-problemer fikk jeg bare sett litt av Wintersun før det bar mot Haugesund. Dermed fikk jeg heller ikke med meg Kvelertak eller Triospheres hyllest av W.A.S.P.

Solen skinte på Rogaland også lørdag, men solen skinte ikke på flaksen min da et intervju med Hammerfall ble lagt akkurat samtidig med Backstreet Girls. Det hørtes ut som en god konsert, men jeg fikk det altså ikke med meg. Det ble derfor norske Viper Solfa som startet min lørdag. Viper Solfa blander det melodiøse med det industrielle, og dermed mistet de meg på veien. De skal ha for god innsats dog.

Like norske Triosphere har jeg forsøkt å like på plate mange ganger, men jeg har ikke klart det. Selv om det er lite å si på fremførelsen mangler bandet de virkelig gode låtene. Men i levende live skjønte jeg litt mer. Spesielt Ida Haukland på bass og vokal gjør sitt ytterste for å få opp stemningen, og klarer definitivt å løse opp i publikum. En langt bedre opplevelse live enn jeg hadde trodd.

Så fulgte to band jeg hadde minimalt med kjennskap til på forhånd. Begge kan vel plasseres i den melodiøse death metalen. Kalmah fra Finland ble tatt godt imot av publikum, men rotet seg litt vekk i dårlig humor og stillestående fremføring. Equilibrium fra Tyskland fikk jeg bare sett litt av grunnet intervju med Einherjer, men folk-andelen i det bandet er nok litt vel stor for meg…

_DSC0179Jorn Lande & Trond Holta- Dracula, Karm+©ygeddon 2015

Så til kveldens store positive overraskelse. Jørn Lande og Trond Holter har slått seg sammen for å lage albumet Dracula, som på plate til tider blir litt vel mye musikal. Men live fungerte det perfekt. Landes stemme er jo helt unik i Norge, og den entusiasmen som bandet skapte sammen med et stadig større publikum var virkelig en opplevelse. God pur hard rock. Og kanskje et bevis på at Karmøygeddon bør har mer slikt? Jeg hinter herved om Audrey Horne til neste år.

_DSC0007Jorn Lande & Trond Holta- Dracula, Karm+©ygeddon 2015

Den myke og melodiøse stemningen i kroppen ble raskt torpedert av Throne Of Katarsis som fra den lille scenen ga oss en innføring i god gammeldags black metal. Levende lys, liksminke, ondskap, diskant… Stilig og vondt for kropp og sjel. Slik det bør være.

Så nok en positiv overraskelse. Hammerfall har alltid vært der, men har alltid vært et band jeg har hoppet forbi. Litt vel myke for min smak. Men live var de regelrett strålende foran et høylytt publikum. Jovial heavy metal for fans i alle aldre.

_DSC0731Hammerfall, Karm+©ygeddon 2015

Og dermed var Karmøygeddon over for min del. Jeg hoppet over Arch Enemy for å komme meg i seng, og registrerer dagen derpå at det hele ble en suksess for Karmøygeddon. Ny rekord i antall solgte billetter, konserter som startet når de skulle, fravær av tekniske problemer, et entusiastisk publikum. Rett og slett overraskende lite rot for å være første gang på nytt sted.

Jeg kommer definitivt tilbake neste år. Om ikke Johnny og kompani går helt bananas og booker enda flere melodiøse folk-death-metal-band.

_DSC6806Karm+©ygeddin 2015, UDO

]]>
https://p3.no/pyro/karmoygeddon-2015/feed/ 0
Sliteren gir seg ikke https://p3.no/pyro/sliteren-gir-seg-ikke/ https://p3.no/pyro/sliteren-gir-seg-ikke/#respond Fri, 12 Dec 2014 13:08:52 +0000 https://p3.no/pyro/?p=33658

Udo Dirkschneiders U.D.O. slipper plate etter plate og legger ut på tur etter tur rundt i verden. All ære for det. Nytt album som skal kalles Decadent kommer i slutten av januar og her er videoen til tittelkuttet. Det låter definitivt som Udo.

]]>
https://p3.no/pyro/sliteren-gir-seg-ikke/feed/ 0
Den gamle tyskeren er her igjen https://p3.no/pyro/den-gamle-tyskeren-er-her-igjen/ https://p3.no/pyro/den-gamle-tyskeren-er-her-igjen/#respond Mon, 24 Jun 2013 12:00:47 +0000 https://p3.no/pyro/?p=29501

Udo Dirkschneider og hans U.D.O. slapp nylig albumet Steelhammer som består av konsis metal som vi er vant til fra den kanten. Valget av låt som har fått video er dog litt uvanlig siden Heavy Rain er platens såre ballade. Udo kan føle også. SKal ikke stå på det.

]]>
https://p3.no/pyro/den-gamle-tyskeren-er-her-igjen/feed/ 0
Den sinte lille mannen er tilbake https://p3.no/pyro/den-sinte-lille-mannen-er-tilbake/ https://p3.no/pyro/den-sinte-lille-mannen-er-tilbake/#respond Thu, 09 May 2013 06:00:22 +0000 https://p3.no/pyro/?p=28857

Udo Dirkschneider slipper nytt album med sitt U.D.O. i slutten av mai. Herlig det. En gang Udo-fan, alltid Udo-fan. Udo er fremdeles god med titler. Metal Machine.

]]>
https://p3.no/pyro/den-sinte-lille-mannen-er-tilbake/feed/ 0
Mygg, metal og manifestasjon på Norway Rock https://p3.no/pyro/mygg-metal-og-manifestasjon-pa-norway-rock/ https://p3.no/pyro/mygg-metal-og-manifestasjon-pa-norway-rock/#comments Fri, 08 Jul 2011 08:28:07 +0000 http://nrkp3.no/pyro/?p=16398

Dag en på Norway Rock er unnagjort og blir oppsummert.

Pyro ankom et Kvinesdal badet i sol på Norway Rocks første dag, og selv om en lang biltur fra Bergen gjorde at vi misset et par band ble den første dagen likevel full av både gode og mindre gode opplevelser. Heldigvis var de førstnevnte i flertall. La oss ta det hele kronologisk. Alle bilder er tatt av Sindre Didriksen.

(Breed)

Breed er et band med medlemmer fra diverse steder i Norge, men de opererer ut fra Oslo med sin høyst innbydende metal. Med et stødig komp og en av dagens beste vokalister er Breed en gjemt skatt i den norske metalen. Med en fascinasjon for Pantera, et hjerte for grooven, og med tunge tatoveringer blir Breed festivalens første positive overraskelse, selv med lydtrøbbel og et sedat og fåtallig formiddagspublikum, og en oppfordring går herved ut til alle om å sjekke dette bandet nærmere. En dag du har tid til denslags.

(vokalisten i Breed, god på tingene sine)

Kvelertak har brukt omtrentlig ett år på å bli rocke-allemannseie i Norge, og har samtidig skapt seg et navn i utlandet. Bandet ble satt ugunstig tidlig på scenen på Norway Rocks første dag, men det betyr også at mange publikummere haler seg selv inn på sletten tidligere enn de ellers ville ha kommet.

(Kvelertaks Erlend i god positur)

På plate er Kvelertak et riff-monster med kremlyd, og det har de også en tendens til å være på klubb-konserter, men på den store NRF-scenen forsvant både bandet og lyden til en viss grad. Vokalist Erlend pisket i gang publikum, og fikk svært god respons, men det hele føltes litt halvveis likevel. Kanskje fordi forventningene bare på ett år har blitt ganske enorme til bandet. Slett ikke dårlig, men heller ikke så bra som de kan være.

(Djerv)

Norske Djerv har nettopp debutert med sin selvtitulerte plate, og selv om mange av de fremmøtte naturlig nok ikke er kjent med Djervs låter, klarer vokalist Agnete med sin stemmeprakt og sin attityde å få liv i folket foran scenen. Med tung svart sminke rundt øynene og et kritthvitt ansikt ser hun ganske spektakulær ut som en krysning mellom Karius, Baktus og et medlem av Dunderbeist, og publikumstekket er det lite å si på. Det er likevel vanskelig å få tak på låtmatrialet, og lyden var noe grumsete, men man kan definitivt se et potensiale som er i ferd med å blomstre.

(Djervs Agnete Kjølsrud)

Power-metal har aldri vært Pyros force, noe vi aldri har lagt skjul på, og Blind Guardian er et av bandene jeg ikke skjønner meg helt på. Voldsomt pompøst, veldig melodiøst og med innslag av både østlig og irsk folkemusikk. Forvirrende for de som ikke er dypt inne i det, men garantert stort for fansen som har stilt opp i hellingen mot scenen. Publikumsfrieriet og vitsene til vokalisten bestående av tysk humor og merkelig skryt til norsk rødvin gikk oss høyt over hodet, men det kan jo være vår feil. Jeg skjønner ikke Blind Guardian, og det lever Blind Guardian veldig godt med. For å sitere assosiert Pyro-medlem Heavy-Bård; “Det eneste de manglet på ekstranummeret var en flokk galopperende kameler”…. For å sitere meg selv; “Er det metal bare fordi man har to basstrommer?”…..

(norsk rødvin?)

Jeg hadde gledet meg til å endelig få se Insense live etter det strålende albumet de ga ut for noen måneder siden, men dessverre fikk jeg bare med meg tre låter før jeg måtte løpe til intervjuer backstage. Ut fra de tre låtene (som jo ikke er nok til å mene noe som helst) kunne jeg dedusere at Insense er staselige live, men at de spilte for et altfor lite publikum. Synd. I november skal bandet ut sammen med svære In Flames og Trivium på Europa-tur, og da får vi håpe at både nordmenn og andre europeiske folkeslag får ørene opp for Oslo-bandet.

(Tommy Hjelm fra Insense)

Da Udo Dirkschneiders U.D.O. spilte drev jeg og intervjuet In Flames til kommende Pyro-sendinger, så dermed gir jeg ordet til tidligere nevnte Heavy-Bård som så hele seansen med den tyske metal-greven.

Vår lille og lett tykfalne favoritt-tysker gjorde en flott figur da han returnerte til NRF kun ett år etter forrige opptreden. Litt kjedelig å booke U.D.O. to år på rad kan man kanskje si, men faktum er at det var  tyskerne som stod for torsdagens eneste dose klassisk heavy metal. Låter som Dominator, Man and Machine og Thunderball svinger kraftig, men det er naturlig nok Accept-klassikere som Midnight Mover, Metal Heart og Balls to the Wall som får publikum til å veive med armene og hoie med. Litt stillestående, men vakkert likevel.

(U. to the D. to the O.)

Etter tyskernes grand old man var det siddis-heltene i Ingentings tur til å underholde et stadig større publikum. Slikt blir for mye for en stakkars bergenser, men fra vårt ståsted noen meter unna det helt fulle teltet der bandet spilte kunne vi observere en sinnsyk stemning. Den skal de ha. De har siddisene (og sikkert andre) i sin hule hånd, de der Ingenting. Men musikken er definitivt ikke min greie. Så ærlig må jeg være.

(In Flames, manifesterende)

Så til myggen og metal-manifestasjonen. For med myggen kom også kveldens hovedattraksjon In Flames. Og endelig kom også publikum. Om det kom nok publikum vil tallene i ettertid vise for Norway Rock Festival, men det var godt med fans som dukket opp og endelig skulle få se svenskene etter det nylige albumslippet av Sounds Of A Playground Fading.

(et evigvarende massivt lys- og pyroshow på In Flames-konserten)

Og In Flames viste for alvor at de er i metalens elitedivisjon med et formidabelt lys- og pyroshow som er blant det tøffeste jeg har sett på noen scene noensinne. Det var nesten så det ble for mye flammer, men det vet vi alle at ikke er mulig, så dermed får jeg karakterisere det hele som en opplevelse. Musikken til In Flames har gjennom årene beveget seg mot en stor og melodiøs stadion-lyd, og sammen med sceneshowet fikk både fans og andre halvannen time med pur underholdning, og både nye og eldre ekstremt fengende låter. Oppsiktsvekkende bra.

(elitedivisjons-metal)

Det hele endte med fyrverkeri som fargela himmelen som hadde blitt mørk og skytung. Noe som bærer bud om våte dager i vente. Våte dager med deilig rock. Norway Rock Festival 2011 er i gang. Vi er tilbake i morgen med ny rapport.

Litt flere bilder:

Erlend fra Kvelertak føler det….

Blind Guardian kom, spilte, og forvirret oss. Hyggelige typer dog. Intervjuet dem etter konserten.

Det er mange tatoveringer på NRF, men denne er nok den beste.

(Vi e Kvelertak, dåkke e publikum!)

(Djervs Agnete i svart og hvitt)

(Djervs Stian i evil-positur)

(Scream for me, Kvinesdal!)

(slapp stemning mellom slagene)

(Udo viser geipen)

(syng med oss)

]]>
https://p3.no/pyro/mygg-metal-og-manifestasjon-pa-norway-rock/feed/ 12
U.D.O. i det myke hjørnet https://p3.no/pyro/u-d-o-i-det-myke-hj%c3%b8rnet/ https://p3.no/pyro/u-d-o-i-det-myke-hj%c3%b8rnet/#comments Fri, 20 May 2011 12:00:23 +0000 http://nrkp3.no/pyro/?p=15242
Udo tar det ned et hakk i sin nye video “I give as good as I get”. (Er ikke sikker på hva som egentlig menes med den tittelen…) Kan røpe at det ikke er årets mest påkostede video. Låten er likevel fin og myk. U.D.O. spiller på Norway Rock Festival i juli.

]]>
https://p3.no/pyro/u-d-o-i-det-myke-hj%c3%b8rnet/feed/ 77
Ny video fra U.D.O. https://p3.no/pyro/ny-video-fra-u-d-o/ https://p3.no/pyro/ny-video-fra-u-d-o/#respond Sat, 02 Apr 2011 06:00:28 +0000 http://nrkp3.no/pyro/?p=14402

Udo er tilbake med Leatherhead EP og snart kommer det også ny plate fra den lille gneldrende tyskeren. Her er videoen til tittelkuttet på EPen.

]]>
https://p3.no/pyro/ny-video-fra-u-d-o/feed/ 0
TNT og U.D.O til Kvinesdal i sommer https://p3.no/pyro/tnt-og-u-d-o-til-kvinesdal-i-sommer/ https://p3.no/pyro/tnt-og-u-d-o-til-kvinesdal-i-sommer/#comments Tue, 01 Mar 2011 09:30:34 +0000 http://nrkp3.no/pyro/?p=13835

TNT, U.D.O, THE QUIREBOYS, PAGANS MIND OG OZZMOSIS er klare for Norway Rock. Mange hyggelige gjensyn, med andre ord. 

U.D.O. overbeviste i fjor, og blir altså invitert tilbake allerede i år. TNT gjør seg alltid på en stor scene, og bra at festivalen følger opp etter den nokså spesielle konsertopplevelsen med Tekrøs soloprosjekt i 2008 og skandalekonserten til Tony Harnell i fjor.  The Quireboys og Pagans Mind er begge kvalitetsleverandører som har gjestet Kvinesdal tidligere år. Med Ozzmosis vil Tore Moren briljere med gitaren over kjente Ozzy-låter. Hyggelig for dem som ikke får sett Ozzy andre steder i løpet av sommeren.

]]>
https://p3.no/pyro/tnt-og-u-d-o-til-kvinesdal-i-sommer/feed/ 67
Utkjørt, nedkjørt, lykkelig-Pyros siste dag på Norway Rock Festival https://p3.no/pyro/utkj%c3%b8rt-nedkj%c3%b8rt-lykkelig-pyros-siste-dag-pa-norway-rock-festival/ https://p3.no/pyro/utkj%c3%b8rt-nedkj%c3%b8rt-lykkelig-pyros-siste-dag-pa-norway-rock-festival/#comments Sun, 11 Jul 2010 10:12:04 +0000 http://nrkp3.no/pyro/?p=9664  

Dag fire i Kvinesdal ga oss alt fra det forferdelige til det geniale. Heng med.

Festival er ekstremsport. Etter fire dager med utøving er det en svært sliten Pyro-redaksjon som setter seg i Nrk-bilen og retter kursen mot Bergen. Full av opplevelser og inntrykk fra en lang og god festival. Her er rapport fra siste dag. Alle bilder av Sindre Didriksen, utenom Anvil-fans og DevilDriver som er tatt av Heavy-Bård. Fine gutter.

(Anvil-fans, A-en hadde gått da bildet ble tatt…)

I brennende hett solskinn er det søte Anvil som får åpne ballet foran et ganske så stort publikum med tanke på at klokken knapt har passert 13. Og etter å ha sett dokumentaren om Anvil er det vanskelig å ikke ha en plass i hjertet for dette kanadiske bandet som aldri har gitt opp drømmen om å bli store. Store har de ikke blitt ennå, men de får nå hvertfall dra rundt og underholde med sin gammeldagse og seige heavy metal. Slagere som Mothra og Metal On Metal er naturligvis høydepunktene, og den sedvanlige gitar-soloen med dildo er alltid moro. Men når gitar-solo blir avløst av tromme-solo og diverse klabberier i et 45 minutter langt sett, så blir det gjerne litt vel mye metal… Anvil; sjarmerende upretensiøst, og noe amatørmessig.

Amatørmessig er ikke publikum, som alle fire dagene har stilt opp i ganske store mengder allerede tidlig på formiddagen. I forhold til de fleste andre festivaler er dette svært imponerende.

DevilDriver hadde ikke sovet på 48 timer, og hadde mistet både utstyr og bassist på veien, så det var ikke rart at vokalist Dez Fafara var sinna. Men så bør også DevilDriver være litt sinna for å best mulig levere sin moderne og harde metal. DevilDriver er et band i stadig transformasjon rent musikalsk, men i går handlet det meste om brutal vokal, lynkjapp tromming og kalde riff. Et undervurdert band som gjorde en grei jobb på lånte instrument.

(outfit)

Pyro har aldri likt episk metal med opera-vokal. Det er rett og slett noe av det mest idiotiske vi vet om. Og Epica ødela på alle måter stemningen i den timen de holdt på. Jada, de har en god kvinnelig vokalist med flagrende rødt hår. Og jada, de kan utvilsomt spille, men den typen “metal” er så konstruert og polert at Pyro får vondt i hodet etter fem minutter. Men vi kom da opp med noen overskrifter der vi stod og led oss gjennom det hele. “Episk feilbooking”. “Epicatastrofe”. “Kan noen slippe katten ut av sekken?”. Nå skal det sies at det var mange som så konserten, og de fleste så merkelig nok ut til å like det hele, så kanskje det bare er oss som er gammel og sur.

Der Epica la en lei demper på den gode følelsen, der marsjerte Sabaton inn i krigen og hentet den tilbake. Svenskene har holdt på lenge, men det er først med sine to siste plater at det virkelig har løsnet rent kommersielt. Sabaton lager pompøs og deilig heavy metal med tekster om forskjellige aspekt ved krig, og dermed får vi låter som Panzer Batallion, Cliffs Of Gallipoli og ikke minst låten som handler om norske sabotører under 2. verdenskrig i Saboteurs. Sabaton virker som de er oppriktig glade for å få spille for et svært fremmøtt publikum, og Norway Rock responderer med å gi masse kjærlighet tilbake. Pluss på med store mengder pyro og fremragende musikalsk utførelse, så har du en vinner. Det eneste som ikke fungerte den timen Sabaton ga oss var den trådløse mikrofonen til vokalisten. Moderne teknikk. It’s a sucker.

(publikum elsker Sabaton)

Udo Dirkschneider. Legende i Accept. Legende i U.D.O. Legende som seg selv. Og her er jeg relativt ukritisk. For selv om Udo begynner å dra på årene, og nok er mer statisk enn tidligere, så gneldrer han fremdeles som en liten bulldog. U.D.O.-låter som Dominator og Animal House får frem følelsen av å være i live, og Accept-klassikere som Midnight Mover og Balls To The Wall tar Pyro til himmelen. Et imponerende stort publikum gir tyskerne en varm velkomst og holder kjærligheten til tysk metal så lenge U.D.O. står på scenen. Deilig.

Bullet For My Valentine er et av Norway Rock Festivals ungdomsalibi, og godt er det at slike band blir hanket inn. Metalens fremtid ligger ikke hos Udo Dirkschneider og Lemmy, selv om de fremdeles leverer. Noen må ta over, og et av de beste nye bandene som gjør det stort akkurat nå er Bullet For My Valentine. De stiller med festivalens største Marshall-vegg og festivalens mest fengende låter. Definitivt ikke noe for alle, og bandet trekker også langt færre tilskuerer enn U.D.O., men med åpningslåtene Your Betrayal og Fever fra den nye platen får de straks meg på sitt lag. En time med innlevelse og publikumsfrieri følger, og Bullet For My Valentine sørger for et friskt pust på en dag som ellers er ganske full av gamle legender.

Legender ja. Sebastian Bach kan vel kalles en av dem. Ikke det at mannen har produsert noe enormt bra de siste tyve årene, men har du vært vokalist i Skid Row, så er legende-statusen sementert for evig og alltid. Forrige gang jeg så Bach sprakk stemmen hans hele tiden, og det hele virket svært lite gjennomført, men på Norway Rock Festival er stemmen bedre, bandet bedre og responsen bedre. Vi får vite at Sebastian Bach har aner fra Elverum, vi får diverse låter fra solo-karriæren, blant annet Love Is A Bitchslap som er gjort sammen med Axl Rose, og vi får Skid Row-magi i 18 And Life, Big Guns, Monkey Business og Piece Of Me med flere. Sebastian Bach vil mye, noen ganger for mye, men henter hjem anerkjennende nikk og hyl fra publikum.

Kveldens store overraskelse var at jeg rent hadde glemt hvor magisk det kan være på konsert med Black Debbath. Det er en skam, og jeg anerkjenner min egen idioti. For det er mange år siden sist jeg så bandet. Men fremover blir det hyppigere. For Black Debbath strålte virkelig på telt-scenen i går. Ekstremt tight heavy metal og et fantastisk morsomt sceneshow gjorde teltet til et eneste stort kjærlighetsreir. For et band. For et konsept. Det koker gjerne fremdeles i Høyres Hus, men det kokte minst like mye foran scenen på Black Debbath. Vi bøyer oss i urin-støvet.

Mulig det var den voldsomme opplevelsen av å gjenoppdage Black Debbath, mulig det var resultatet av fire harde festival-dager, men Motörhead klarte aldri å begeistre så mye som forventet. Og sånn er det sant å si ganske ofte med Motörhead. Forventningene er for store, og bandet leverer ikke alltid hundre prosent. Motörhead er alltid på et jevnt høyt nivå, men ikke alltid helt på toppen. Det skorter heller ikke på låt-valget. Vi får både Overkill og Ace Of Spades på slutten, og vi får Iron Fist og Stay Clean tidlig. Vi får til og med gjeste-opptreden fra Sebastian Bach på Born To Raise Hell. Kanskje var festen over når Motörhead endelig spilte klokken 01? Kanskje jeg må ta det på min egen kappe at festival-slitasjen hadde blitt for stor. Men Motörhead skuffet pittelitt. Det gjør vondt i hjertet å skrive det. Og ikke si til Lemmy at jeg skrev det….

Norway Rock Festival er over for denne gang. Festivalen satset stort på et ekstremt bra program. De følgende dagene og ukene vil vise om nok folk kom på festen. Men uansett skal festival-ledelsen ha store mengder skryt for både band-liste, teknisk gjennomførelse, sikkerhet, serveringssteder og tilretteleggelse. Det finnes faktisk ingenting å klage på.

Litt flere bilder, sånn helt på tampen. Takk for oss.

(Motör-who?)

(Bullet For My Valentine muskler det opp)

(Bullet For My Valentine, bra hår-dag?)

(meeeeeetal)

(Aslag i Black Debbath poserer for herr fotograf)

(vakre omgivelser, nesten bare vakre mennesker)

(dagens peking fra Sabaton)

(nei har du sett, mer peking fra Sebastian Bach)

(Sebastian sjekker pungen, alt vel)

(fot på monitor? check)

(utfordrende fallos-positur med plastikk-dyr)

(Pyro-redaksjonen møter helten Tore Bratseth backstage, et høydepunkt)

(U.D.O.s bassist heter Fitty, true story)

(en av fotografene foran scenen hadde denne tatoveringen, vakkert og virilt)

(Lemmy, born to raise hell)

(scream for me Kvinesdal!)

]]>
https://p3.no/pyro/utkj%c3%b8rt-nedkj%c3%b8rt-lykkelig-pyros-siste-dag-pa-norway-rock-festival/feed/ 195
Spilleliste Pyro # 385 https://p3.no/pyro/spilleliste-pyro-385/ https://p3.no/pyro/spilleliste-pyro-385/#comments Tue, 02 Feb 2010 22:00:44 +0000 http://www.nrk.no/pyro/?p=7563

Vi hadde besøk av U.D.O. og intervjuet Rise Against. Og så spilte vi disse låtene for deg.

Mastodon-Emerald

Rob Zombie-What?

Overkill-Bring Me The Night

Slayer-World Painted Blood

Converge-Eagles Becomes Vultures

Motörhead-Shoot ‘Em Down

Forgery-In Pain

Escapetor-Suffocate

Rise Against-Long Forgotten Sons

Warlock-All We Are

Lynyrd Skynyrd-That Ain’t My America

Ihsahn-After

U.D.O.-Dominator

Black Sabbath-Paranoid

Jimi Hendrix-Purple Haze

Deep Purple-Fireball

Judas Priest-Metal Gods

Rainbow-Long Live Rock N’ Roll

Rammstein-Rammstein

Dio-Holy Diver

Saxon-Wheels Of Steel

U.D.O.-Heavy Metal Heaven

]]>
https://p3.no/pyro/spilleliste-pyro-385/feed/ 6
Pyro # 385 i kveld på P3 fra 21 til 23 https://p3.no/pyro/pyro-385-i-kveld-pa-p3-fra-21-til-23/ https://p3.no/pyro/pyro-385-i-kveld-pa-p3-fra-21-til-23/#comments Tue, 02 Feb 2010 07:00:26 +0000 http://www.nrk.no/pyro/?p=7554

Legende på Pyro i kveld.

Udo Dirkschneider er en av metalens mest markante stemmer og personligheter. Tyskeren frontet det fantastiske bandet Accept på 80- og 90-tallet, og har også gjort seg bemerket med bandet U.D.O. som gjestet Norge nylig. Og da legenden selv var i Bergen, så var vi selvsagt på plass med mikrofonen. Dermed får du i kveld en time der Udo og bassist Fitty Weinholdt plukker sine favoritter fra rockehistorien. Blir fint.

Vi kjører også konkurranser der premiene er Unholy Alliance dvd-en til Slayer, vi gir deg intervju med de politiske pønkerne i Rise Against, og vi gir deg også helt ny musikk fra artister som Ihsahn, Rob Zombie og Overkill. Ekte vet du. Svært ekte.

]]>
https://p3.no/pyro/pyro-385-i-kveld-pa-p3-fra-21-til-23/feed/ 3
Spilleliste Pyro # 384 https://p3.no/pyro/spilleliste-pyro-384/ https://p3.no/pyro/spilleliste-pyro-384/#comments Tue, 26 Jan 2010 22:00:09 +0000 http://www.nrk.no/pyro/?p=7500

Fin spilleliste full av typer fra Boston…

D.A.D.-Gods Favourite

Skindred-Stand For Something

Ihsahn-The Barren Lands

Stage Dolls-Saturday Night

Amon Amarth-Guardians Of Asgard

The Barrels-If You Got Rock N’ Roll You Got It All

U.D.O.-Infected

Clutch-Struck Down

Municipal Waste-Born To Party

Puscifer-Queen B

AC4-The Same Fight

Chain Reaction-When I Needed You

Aerosmith-Movin’ Out

Aerosmith-Toys In The Attic

Aerosmith-Last Child

Aerosmith-No Surprize

Aerosmith-Let The Music Do The Talking

Ronnie James Dio/Yngwie Malmsteen-Dream On

Aerosmith-Rag Doll

Aerosmith-Crazy

Aerosmith-Jaded

New Found Glory-I Don’t Want To Miss A Thing

]]>
https://p3.no/pyro/spilleliste-pyro-384/feed/ 11
Pyro # 384 i kveld på P3 fra 21 til 23 https://p3.no/pyro/pyro-384-i-kveld-pa-p3-fra-21-til-21/ https://p3.no/pyro/pyro-384-i-kveld-pa-p3-fra-21-til-21/#comments Tue, 26 Jan 2010 07:00:51 +0000 http://www.nrk.no/pyro/?p=7469

Klassisk band, klassisk rock, klassisk radio.

Aerosmith er i ferd med å rote seg vekk igjen. Akkurat nå ryktes det om at Steven Tyler har sluttet i bandet og at resten av gjengen har auditions for ny vokalist. Ting skjer altså. Og det er på høy tid at Pyro vier en time til bandet som kalles USAs Led Zeppelin. Historien til Aerosmith inneholder det meste. Fra ekstrem suksess til bunnløs narko-krise.

Vi tar saken og prøver å fortelle deg hele historien om The Toxic Twins og resten av Bostons fineste hardrockere. i tillegg til en time om Aerosmith gir vi deg også muligheten til å vinne nummer 1-platen til Stage Dolls, samt intervju med den tyske metal-generalen Udo Dirkschneider som nå fronter U.D.O. Hvis ikke dette blir en flott sending, så har vi et problem…

]]>
https://p3.no/pyro/pyro-384-i-kveld-pa-p3-fra-21-til-21/feed/ 4
Småpent programslipp fra Norway Rock https://p3.no/pyro/smapent-programslipp-fra-norway-rock/ https://p3.no/pyro/smapent-programslipp-fra-norway-rock/#comments Tue, 24 Nov 2009 07:30:40 +0000 http://www.nrk.no/pyro/?p=6928

Første slipp av band klart.

Den aller beste festivalen her til lands for heavy metal har vist seg å bli Norway Rock Festival i Kvinesdal. Programmet for neste års festival har allerede begynt å ta form i og med første programslipp i går kveld. For å ta de norske først, så har festivalen plukket fra øverste hylle med Enslaved, Backstreet Girls, Cumshots og Chrome Division. Fire band med god fartstid, og ikke minst over gjennomsnittet bra live-rykte (for å si det mildt).

Så over til de utenlandske gjestene som til nå er klare. NRF smeller til med heltene i Queensrÿche, som selv om de langt fra er like gode som i hine hårde dager lett kan lage magisk stemning på sørvest-landet i sommer. Og det stopper ikke der. Cavalera Conspiracy gjorde en fortreffelig konsert på Hove for halvannet år siden, og returnerer til Norge i juli. Det blir garantert hardt og godt. NRF fyller så på med de populære power-typene i Gamma Ray, halvnorske Tony Harnell, helsvenske Sabaton og den tyske generalen U.D.O. Og til sist har de også booket Sybreed fra Sveits, som jeg ikke har peiling på.

En bra start fra NRF, så er vi spent på fortsettelsen. Er det lov å ønske seg Heaven & Hell, Katatonia og Baroness?

]]>
https://p3.no/pyro/smapent-programslipp-fra-norway-rock/feed/ 9
UDO-konkurransen trukket https://p3.no/pyro/vinn-billetter-til-udo-i-norge/ https://p3.no/pyro/vinn-billetter-til-udo-i-norge/#comments Mon, 16 Nov 2009 07:50:17 +0000 http://www.nrk.no/pyro/?p=6300

Tysk metal-general på vei til Norge. Vi ga vekk billetter her på Pyronettet, og vinnerne har fått beskjed via epost.

]]>
https://p3.no/pyro/vinn-billetter-til-udo-i-norge/feed/ 5
Ukens albumcover: Tordenball fra norgesaktuelle U.D.O. https://p3.no/pyro/ukens-albumcover-metal-fra-norgesaktuelle-udo/ https://p3.no/pyro/ukens-albumcover-metal-fra-norgesaktuelle-udo/#comments Mon, 09 Nov 2009 07:00:06 +0000 http://www.nrk.no/pyro/?p=6690

Den tyske generalen har alltid vært metal i sine valg av cover.

Udo Dirkschneider har mange albumcover på samvittigheten. Både med Accept og som solo-artist. Det som kjennetegner de aller fleste er at de er veldig metal i uttrykket. Tyskere tuller ikke med metal. De lever det 24 timer i døgnet, baby.

Og Udo er jo på alle måter metal-generalen fra Tyskland. Den gneldrende gamle mannen som aldri slutter å være sint. Første gang verden la merke til ham var som vokalist i fantastiske Accept, fullt utstyrt med kamuflasje-uniform, og beredt til å gå i krigen for metal. Men også som solo-artist har Udo fortsatt med å være 100% metal, og det er albumcoverne et bevis på.

Nå har kanskje ikke U.D.O.s cover vært de aller beste i klassen når det kommer til kunstnerisk uttrykk eller utfoldelse, men titlene og bildene er det ingenting å si på. Og enkelheten i Thunderball liker jeg godt. Ikke noe fiksfakseri. Kun logoen og en metallball full av ild. Er det solen som har blitt pakket inn i metall? Er det jorden som har gått til grunne? Eller er det bare en tordenball? Hva nå enn det er. Ikke vet jeg. Men metal er det. I verdensrommet. Bare se på stjernene. Space metal. Den saken er grei.

U.D.O. spiller følgende datoer i Norge i november, det blir stas:

23/11: John Dee, Oslo

24/11: Garage, Bergen

25/11: Folken, Stavanger

26/11: Kick, Kristiansand

]]>
https://p3.no/pyro/ukens-albumcover-metal-fra-norgesaktuelle-udo/feed/ 1
U.D.O. snart til Norge https://p3.no/pyro/udo-snart-til-norge/ https://p3.no/pyro/udo-snart-til-norge/#respond Sun, 06 Sep 2009 06:00:12 +0000 http://www.nrk.no/pyro/?p=5865

Den tyske metal-generalen Udo Dirkschneider er på vei mot Norge, og er også klar med et nytt album kalt Dominator. I november kan du se U.D.O. i Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Og mens du tenker på hvor vakkert det blir kan du sjekke første video fra nye platen.

]]>
https://p3.no/pyro/udo-snart-til-norge/feed/ 0
Mange gamliser til Bergen i vinter https://p3.no/pyro/mange-gamliser-til-bergen-i-vinter/ https://p3.no/pyro/mange-gamliser-til-bergen-i-vinter/#comments Thu, 03 Sep 2009 14:20:27 +0000 http://www.nrk.no/pyro/?p=5872

Udo, Dio og muligens Doro til Bergen (og andre steder i Norge).

Det blir reneste gamlis-metal-treffet når tre eldre helter tar turen til Norge i løpet av vinteren. Udo Dirkschneider kommer 24. november (og besøker også Oslo, Stavanger og Kristiansand på turen), og Dio kommer 5. desember (og spiller også i Oslo). Det ryktes også sterkt om at Doro skal ta turen i løpet av vinteren. Dette blir nesten for mye for en stakkar…

]]>
https://p3.no/pyro/mange-gamliser-til-bergen-i-vinter/feed/ 6
Those were the days https://p3.no/pyro/those-were-the-days/ https://p3.no/pyro/those-were-the-days/#comments Mon, 27 Jul 2009 06:00:13 +0000 http://www.nrk.no/pyro/?p=5427 Snart gir U.D.O. ut sin nye plate Dominator, men det blir liksom ikke det samme som da Accept regjerte som best på 80-tallet. For å mimre litt surfet jeg litt på nettet etter Accept-moro, og dette opptaket fra 1985 er helt strålende.

]]>
https://p3.no/pyro/those-were-the-days/feed/ 4
Enda mer spesielle greier https://p3.no/pyro/enda-mer-spesielle-greier/ https://p3.no/pyro/enda-mer-spesielle-greier/#comments Tue, 02 Sep 2008 06:54:47 +0000 http://www.nrk.no/pyro/?p=1188
I går viste vi et fascinerende klipp av Doro Pesch som spilte en akustisk versjon av “Breaking The Law”. I dag åpner vi et nytt kapittel i Doro-boken. Her synger hun duetten “Dancing With An Angel” med Udo Dirkschneider. Jepp, den Udo. U.D.O., den militante dvergen, Tysklands sinteste mann, kall han hva du vil. Men bruk for Guds skyld noen minutter på å høre han synge ballade med Fraülein Pesch.

]]>
https://p3.no/pyro/enda-mer-spesielle-greier/feed/ 5