Asbjørn ryddet i skapet sitt nylig, og der fant han denne ubrukte og smukke rosa Turboneger-genseren som har fått en ny matros som eier.

Vi kjørte merch-spesial i Pyro forrige tirsdag, og vi dro på med en fin konkurranse i den sammenheng. For man må bare elske Turboneger. Et band med solide mengder god merchandise på cv-en. Den rosa genseren som Asbjørn en gang fikk av Happy Tom er unektelig flott på så mange nivå. Asbjørn lover at genseren aldri er brukt, og han føler at eksemplaret nok vil trives bedre et sted der den kan ha mulighet for å komme seg ut i frisk luft. Størrelsen er XL.

Vinner av galskapen ble Beate Myran fra Fredrikstad. Grattis sailor girl!

Bam Margera er kjent fra diverse vittige tv-program der Jackass er i en klasse for seg, og nå har han funnet ut at han skal covre Turbonegers meget flotte All My Friends Are Dead. Går jo bra det.

Happy Tom stjeler showet i denne lille blandingen av intervju og liveklipp fra Noisey.

Turbonegers Sexual Harassment kommer i morgen. Den platen bør du sjekke ut, for Turboneger er virkelig tilbake i siget. Jeg hørte på albumet i hele går, og har anmeldt comebacket for Lydverket. Les deg opp her.

Turboneger er tilbake med det som fremstår som en ny giv. Nytt album kommer neste fredag, og videoen til låten You Give Me Worms dukket nettopp opp på internet. Videoen ble vel filmet rundt en konsert Turbo gjorde i Italia nylig, og det er vel bare å begynne å glede seg til å se bandet på festival i sommer?

(Turboneger, foto: Richard Eriksen)

Snasen festival på Sørlandet i sommer.

Måkeskrik-festivalen i Bendiksbukta i Kristiansand ser fint ut i år. 27. og 28. juli skal nemlig Odderøya fylles med deilig rock (og litt god pop). Du kan oppleve norske Pyro-favoritter på rekke og rad. Turboneger, Purified In Blood, Årabrot, Oslo Ess, Wolves Like Us, Lonely Kamel. Deilig. Og så mange minner vi har fra Bendiksbukta og Quart også…. Sjekk festivalen via nettsidene deres.

(foto: Richard Eriksen)

Lørdag 11. februar spiller Turboneger sin første konsert på norsk jord etter vokalist-byttet. Vi ga vekk billetter. Og noen vant.

Åstedet for denne vakre tilstelningen er Mathallen på Vulkan i Oslo, og etter konserten spiller vi i Pyro jammen liflig musikk i et av siderommene. En perfekt kveld for rock altså. Det blir enormt spennende å se Turboneger frontet av den tatoverte rockekrigeren på bildet over, og noe sier oss at Turbo blir skrudd kraftig tilbake til lyden av 90-tallet med dette besetningsbyttet. Eller kanskje ikke? I det ligger hele spenningen…. Vi ga vekk billetter via Pyro-sidene og fikk enormt mange svar på at den nye vokalisten heter Tony Sylvester. Morten og Stina tar hjem to billetter hver, og har fått mail i innboksen sin om det. Synd å skuffe så mange, men vi sier lykke til neste gang, mens vi gleder oss til konserten.

Pyros dj-tag-team skal spille intet mindre enn tre ganger i Oslo i løpet av en uke. Kom på festen!

Etter en dvale helt siden dette bildet er tatt på fjorårets Hole In The Sky-festival skal nå plutselig Pyro-redaksjonen spille deilig rock i nattens Oslo-mørke tre ganger i februar. Vi starter når selveste Turboneger skal spille et slags comeback-gig på Vulcan lørdag 11. februar. Vi er invitert til å fortsette festen etter konserten i et av siderommene, og skal du på Turbo-konserten bør veien være like kort som den er gratis til vår lille rocke-oase.

Det samme skjer et par dager etter. Nærmere bestemt mandag 13. februar. Samme sted. Samme opplegg. Men denne gang er det selveste Dropkick Murphys som spiller opp til dans, før vi gjør det samme etterpå. Gratis for alle som har løst billett til det fantastiske amerikanske bandets konsert.

Og så. Fredag 17. februar. Da blir det egen Pyro-kveld på Internasjonalen. Åpent for alle over 20 år og fullstendig gratis. Fra 22.30 til 03. Jeg kan nesten, men bare nesten, love baris på Asbjørn. Rockeklassikere på rekke og rad og vanvittig svett dunstende stemning kan jeg hvertfall love.

Sees vi?

Hvorfor er Suicidal Tendencies verdens beste band?
– Vet ikke om de er dét, akkurat, men de er jævelig bra. Første gang jeg hørte om dem var apropos da leserne av fanzina Flipside kåret dem til både Årets band og Årets verste band, samme året, da ble jeg interessert. Dette var noen år før “Colors” og hiphop-kultur skapte popkultur av amerikansk gjengkultur, så det vato loco-aspektet ved bandet fascinerte. Pluss at de vel var det første hardcore-bandet som CROSSOVRA til metal på vellykket vis, mye fordi de hadde en gitarist som kunne følge opp

Har du noen personlige historier om Suicidal?
– Har møtt Mike Muir såvidt, backstage på festival i England eller Holland. De sto og digga på siden av scenen da Turbo spilte, da ble man jo litt starstruck.

Hvilken låt håper du aller mest at de spiller i dag?
– Jeg må innrømme at jeg har hørt fint lite på dem siden debutalbumet. Christer Engen er stor fan, også av tingene som kom senere, og har spilt ting, men jeg har ikke bitt meg fast i noe spesifikt. Bortsett fra Possessed To Skate, selvsagt, hehe. Så da må det bli Institutionalized, selvsagt, eller I Shot Reagan. Eller Memories Of Tomorrow.

Her er Pyros definitive guide til rockebøkene der ute.

Denne artikkelen postet vi i vår, men siden julen er like rundt hjørnet, så kan kanskje dette være en god guide til hva som havner på ønskelisten din?

Man blir kanskje ikke mye smartere av å lese et tonn med bøker om rock, men moro er det. Veldig moro. Her er Pyros guide i jungelen av sider som drypper av riff, rus og råning

Men det er ikke bare vi som skal si vår mening. Her vil vi gjerne ha alle brukere av Pyronett på banen. Både til å kommentere våre meninger, og ikke minst posting av bøker vi har oversett. Gi oss og andre info om dine favoritter og bomkjøp.

Anthony Bozza/Slash – Slash

Denne boken holder jeg faktisk på med akkurat nå. Forventningene var ikke skyhøye, selv om jeg har vært fan av Guns N’ Roses siden Appetite For Destruction forandret verden på 80-tallet. Men overraskende nok er Slash både en god historieforteller, og boken blir aldri den sedvanlige oppramsingen av sex og dop som jeg fryktet. Utvilsomt et godt kjøp for den jevne rockesupporter.

Marcus Gray – Return Of The Last Gang In Town

Du skal være veldig interessert i The Clash for å komme gjennom denne boken. Men om du, som meg, klarer hundrevis av inngående sider om hele karriæren til et av verdens beste og viktigste band, så kommer du ut på andre siden med alt du trenger å vite. Ikke minst er ikke Marcus Gray redd for å sette fokus på de mindre hyggelige sidene ved The Clash som den konstante kranglingen, sviket av idealene de startet med, og enden på det hele med pinlige Cut The Crap.

Håkon Moslet – Sagaen Om Denimfolket

Turbonegers historie er en særdeles velskrevet og morsom bok. Full av merkelige historier, mørke skjebner og absurd rockegalskap. Sagaen gikk unna på et par intensive lesedager, og bør finnes i ethvert denimhjem.

Chuck Klosterman – Fargo Rock City

En bok du må ha om du har et hjerte for rock i bokform. Chuck Klosterman har en sylskarp penn, og forteller historien om oppveksten som heavy-fan i USA på en perfekt måte. Fargo Rock City er ustyrtelig morsom, lett å relatere seg til, og særdeles viktig å ha lest.

Chuck Klosterman – Killing Yourself To Live

Nok en bok av vår favorittforfatter. Denne gang reiser han rundt i USA for å besøke steder der rockestjerner har endt livene sine. På veien roter han seg helt vekk, til alle leseres store begeistring. En reise i gode historier og absurde hendelser. Vi anbefaler forresten artikkelsamlingene til Klosterman også. Både Sex, Drugs And Cocoa Puffs og IV er verdt hver krone. Morsomme ting om alt fra rock til basketball på rekke og rad.

Erlend Erichsen – Najonalsatanisten

Denne boken er utgitt kun fordi satanister og black metal er oooooo-så farlig. Historien om to black metal musikere som tipper over er lettere dvask, men om du er helt opphengt i den svarte delen av metalen så kan denslags muligens fenge.

Lemmy – White Line Fever

Historien om Lemmys liv burde vært skrevet mye bedre. Synd og skam at White Line Fever stort sett er kjedelig. Hvordan er det mulig? Det handler om Lemmy for svarte…

Christopher Krovatin – Heavy Metal And You

Heavy Metal And You er rett og slett en liten kjærlighetshistorie om metal-fantasten Sam som får seg ny kjæreste. En kjæreste som slett ikke skjønner noe av kjærligheten til musikken. Mange flotte referanser redder en heller tynn suppe av en historie.

Steven Rosen – Black Sabbath

En grei gjennomgang av historien til Black Sabbath. Og bare det er jo nok. Langtfra den beste bandbiografien vi har lest, men verdt en hundrelapp i paperback.

Johnny Green/Gerry Barker – A Riot On Our Own

Disse to herremennene jobbet på veien med The Clash i mange år. En og annen god historie dukker opp, men du skal være dypt inne i Clash-verden for å kunne nyte denne.

Michael Azzerad – Our Band Could Be Your Life

Det finnes ikke så mye heavy i denne boken, men kjennere av alternativ rock vil ha glede av denne gjennomgangen av et titalls viktige bands historie. Vi snakker om band som Fugazi, Hüsker Dü og Replacements, og de er jammen ikke dårlige. Boken er heller ikke dårlig. Kanskje noe tunglest, men langtfra dårlig. Litt som en ny Manowar-plate egentlig.

Frithjof Jacobsen – 101

På veien med Gluecifer skjer det mye moro. Men ikke nok moro til at boken om det ble mer enn sånn helt passe grei sengelektyre.

Stephen Davis – Hammer Of The Gods

En klassisk bok om et klassisk band. Stephen Davis forteller deg historien om Led Zeppelin på en fabelaktig måte, og satt med denne boken en skyhøy standard for hva man kan forvente av bøker om de villeste rockebandene. Men om historien med fisken og piken er sann, se det er det ingen som vet.

Jon Savage – Englands Dreaming

Englands Dreaming er en god bok, men en vanskelig bok. Savage går dypt inn i både Sex Pistols og den engelske pønkebevegelsens opprinnelse. Det handler om både fransk kunst og engelske bråkebøtter. Tunglest og høyinteressant på samme tid. Ikke noe for de med dårlig tid.

David Konow – Bang Your Head

Stort sett en klipp-og-lim bok der forfatter Konow stjeler fra alt og alle. Målet er å fortelle historien om heavy metal, men ender som en oppramsing av ting man som rocker allerede vet.

Dee Dee Ramone – Lobotomy

Dee Dee Ramone var en junkie og en idiot. Det er omtrent det man lærer av denne boken. Styr langt unna.

Stein Østbø – Hekta

VGs wannabe-rocker Østbø forteller historien om Ronni Le Tekrø, fra fødsel til show på TV Norge. Det gjør forfatteren på en helt streit og grei måte, men tiden med TNT i USA er viet alt for lite plass.

Trygve Mathisen – Tre Grep Og Sannheten

Pønkens opprinnelse i Norge fortelles på en litt vel inngående måte. Sikkert meget god lesning for de som opplevde tidsånden, men for oss andre blir det litt for mye småband som knapt ga ut plater og fanziner som ble trykket opp i ni eksemplarer. Dog en fin bok om norsk pønk er noe du higer etter å vite alt om.

Seb Hunter – Hell Bent For Leather

Dette er intet mindre enn en nydelig bok. Enkelt forklart er det den engelske utgaven av Fargo Rock City. Altså den ekte historien om forfatter Seb Hunters oppvekst som heavy-fan der AC/DC og Kiss var viktigere enn noe annet i livet. Fortalt på en særdeles god og humoristisk måte. Knallbok, intet mer og intet mindre.

Dave Navarro/Neil Strauss – Don’t Try This At Home

Dave Navarro fra Jane’s Addiction er en tåpelig fyr. Det lærer man i denne boken.

Charles R. Cross – Kurt Cobain: Heavier Than Heaven

Historien om Kurt Cobains liv er naturligvis spennende. Fra Iron Maiden-fan til posterboy for en hel generasjon med rockeband på et par år. Og så, vips, skallen utover veggen. Heavier Than Heaven er skrevet med innlevelse og kunnskap. Anbefales.

David Lead/Ken Sharp – Kiss: Behind The Mask

Det er svært mange bøker om Kiss der ute. Eksempelvis bør man styre unna bøkene Gene Simmons har skrevet om sin egen fortreffelighet. Behind The Mask er derimot noe som hører hjemme i hyllen. Boken er delt i to mellom et intervju med bandet, og historien om Kiss. Og selv om Pyro-redaksjonen har god kontroll på bandets historie, så lærte vi mang en ting da vi reiste gjennom denne boken. God bok, som Brigt Jensen sa det.

Deena Weinstein – Heavy Metal

Et slags antropologisk forsøk på å forklare hva heavy metal er. Problemet er at vi vet hva heavy metal er fra før. Og ikke minst at dette er akademisk vissvass som minner oss om anstrengende vårmåneder med pugging av bøker på Universitetet.

Michael Moynihan – Lords Of Chaos

Historien om black metal og kirkebrenning. Fortalt på en strålende og innsiktsfull måte. Herr Asbjørn Slettemark dukker opp som kommentator i en av de nyere utgavene av boken. Sexy.

Anthony Bozza – Tommyland

Tommy Lee har blitt koko for lenge siden. Denne boken er også koko. Og ganske kjedelig. Mye puling og dilldall. Lite musikk. Der har du vel egentlig Tommy Lee i et nøtteskall.

Neil Strauss – Mötley Crüe. The Dirt

Obligatorisk. Terningkast ti.

Lars Ramslie – Destroyer
Norske romaner handler ofte om blinde glassverandaer eller dølle politimenn. Destroyer handler om å vokse opp med Kiss. Velskrevet, engasjerende og dypt sympatisk bok fra Ramslie. Det ryktes at det skal lages film av boken, men da med Turboneger i stedet for Kiss som tema.

Stephen Davis/Aerosmith – Walk This Way: The Autobiography Of Aerosmith
Litt langdryg, men likevel god lesning om The Toxic Twins. MYE dop, endel bluesrock og litt piker under seksuelle lavalder er gjennomgangstonen.

Allright. Der har du Pyros gjennomgang. Kommenter villig vekk enten du er enig eller uenig. Og kom gjerne med egne tips og vink.

Det ble en usedvanlig deilig kveld på Øya-festivalen i går.
Etter Sonic Youth hadde bråket seg ferdig, spilte Turboneger gjennom hele Apocalypse Dudes fra start til slutt. Alle skeptikere som hadde noe å innvende fikk effektivt kjeften stoppet av et band som låt råere, hardere og mer aggressivt enn de har gjort på lenge.

Fra åpningen med “The Age Of Pamparius” til avslutningen med “Humiliation Street” var det ren parademarsj fra Hank og gjengen. Litt krydder ble det også plass til på toppen av kaken, både Ebbot fra Soundtrack Of Our Lives og Nick Oliveri fra Queens Of The Stone Age dukket opp for å gjeste på henholdsvis “Rendezvous With Anus” og “Back To Dungaree High”.

Etter selve hovedverket var ferdig, kom både David Bowies “Suffragette City” og Black Flags “Nervous Breakdown” som ekstranummer. Mektig avslutning på en perfekt konsert.

Les anmeldelsen til Lydverket her.

Veldig mye tyder på det. Pyro skal hvertfall nedover.

Det er rett og slett en voldsom line-up Norway Rock har klart å skrape sammen i år. Kvinesdal er stedet for sterk og potent musikk i starten av juli. 10.-13. juli braker det hele løs. Og jammen skal ikke Pyro prøve å skape den riktige stemningen med litt god gammeldags dj-ing i ølteltet fredagen og lørdagen under festivalen.

Og med Alice Cooper, Turboneger, Soilwork, Helloween, Hardcore Superstar, Motörhead, We, Volbeat, Audrey Horne og flere på programmet tyder alt på at dette blir en fantastisk helg. Pyro er klar. Er du klar?

Foto: Keith Marlowe

Vår alles venn Euroboy fra Turboneger er på bedringens vei, vi gleder oss til å se bandet både på Øya og på Norway Rock i sommer! Gode nyheter hele veien.

Dette ble postet på den offisielle Turboneger-siden i dag:

GREETINGS FROM RADIUMHOSPITALET

Hello,

I’m now two months into treatment and doing ok, so I thought the time was right to give you guys an update on what’s going on with me. Recent tests at the hospital show that things are going my way and I can expect to be completely cured in the fall.

In March I was diagnosed with Hodgkins Disease, which is a “lucky” version of lymphoma cancer (90% percent get healed, according to Wikipedia and other and more reliable health information sources). Since then I’ve been undergoing chemotherapy every 14th day. That has kept me out of business for a while now, not being able to tour, but things have gone a lot better than feared. Last week they found out that my cure has so far been successful and my chances are as good as it gets.

Receiving the news that I had cancer, but not knowing which type and how bad, was of course a rough one. The situation soon changed to the better once I learned what it really was and I headed into therapy. When staying alive is all you care about, then things really can only go upward. I don’t have that much experience with health institutions (maybe except from the occasional meeting with Dr.Rock while on tour…) but I must say that the way I’ve been taking care of by the people at Radiumhospitalet, has just been fantastic.

I expected the treatment to be a bit hellish, but it’s actually not that bad. Ironically, I was the first one I knew of to be “googling for wigs”, as we’re singing in Hell Toupee. But fortunately for a rocking cat like meself, I haven’t lost my hair (yet). It also looks like I won’t be allowed into the handicapped area, rolling in on a wheelchair, at this summer’s stadium concerts in Oslo. Seriously, the treatment doesn’t wear me out. I’m basically able to carry on as normal, just staying at home and taking it a little easy.

The last two months I’ve rediscovered my record collection, been through 3 seasons of The Wire, getting to spend more valuable time with Marie (10 months) and probably been playing more guitar than I have in last ten years. I was very happy to do a couple of shows in Norway earlier this month. As I wrote earlier, it sucked to cancel the tours, especially the Coachella festival in Palm Springs, which we’ve wanted to play for years. Now I’m all set to play the festivals this summer and deliver the goods.

Not long ago, Tom and me sat down to write some new shit. (Now we finally have the chance to take use of the old turbo working album-title “TUMOURS” with certain credibility). One of the new songs, entitled Destroy All Monsters, was recorded this weekend. It’s our first recording to feature our new drummer Tomas Dahl. The song is a dark, almost industrial-sounding mid tempo rocker, with a great chorus, if you ask us. It’s going to be used on the soundtrack for the Age of Conan online game. Even though I’m better than the average Joe at swinging my axe, I’m not too crazy about Conan. Hank, on the other hand, loves that stuff.

The amount of support and love from fans, friends and family has been overwhelming and very touching. I’m very thankful for it, cause it warms and really helps you getting through stuff like this with an uplifted head. Thanks a lot to everybody for the encouragement!

See you soon and take care!

The notorious K.N.U.T. aka Euroboy