(foto: Tonje E. Peersen)

Enslaved er på lang Europa-turnè sammen med Audrey Horne og Krakow, og Ivar fra Enslaved har meldt seg som fast blogger fra reisen. Første rapport kommer her. Dette er historiefortelling slik vikingene ville gjort dersom de hadde blogg da de herjet i Europa.

PYRO-BLOGG 1: 09. november – Vosselaar, Belgia

Bloggen skrives av Ivar Bjørnson (gitar i Enslaved) med ymse gjestebloggere fra turen.

Ja, der var sirkuset i gang, ja! Vi har unnagjort tre gigs, og er klar for det fjerde på vårt lille evighetsprosjekt; sju ukers Europa-turne. Stemningen er lett preget av bakrus denne søndag morgenen, men ellers fin. Forrige tirsdag ankom vår tyske buss Bergen; bussen ble pakket og sengene fordelt. Bussen er en toetasjes smålyxig nightliner; med 18 personer på bussen hadde det ikke vært mulig å gjennomføre med en nekroliner à la det vi prøvde på i 2005. Det forsøket på å spare penger ble kronet med sykdom og nestenulykker i fire dager før vi måtte sende bussen tilbake til Åsane. Det er bare tysk busskvalitet som er bra nok! Første etasje er stue, mens andre etasje er delt inn i to sovesaler. Snorkerne ligger lengst fremme mens de litt mer diskré ligger lengst bak. Dette viser seg å være et ganske interessant eksperiment – vi mener å ha funnet en korrelasjon mellom en litt i overkant metal nattlig duftproduksjon og snorking. I stilleavdelingen lukter det roser og/ eller grillkylling.

Turen begynte egentlig med et heidundrende avskjedskalas på Garage i Bergen tirsdag. Tidlig onsdag la vi av gårde mot København. Overraskende nok skulle det settes nye rekorder allerede denne første morgenen. Bass-far fra supportband Krakow begynte festen ved avreise Bergen 07.00 om morgenen og var det vi på mine trakter ville kalt fullstendig kanakkas i 10.00-tiden, ca ved Åkrafjorden i Etne kommune. Meldingene haglet utover dagen, før han ble sendt i seng ved halv-fire tiden etter å ha tømt en boks øl i turmanager Tonjes nye laptop. Sterkt, ekte og relativt segt. Heldigvis var backline-guru Dahle på pletten med skrujern, en tidvis uvirkelig evne til å fikse absolutt alt; og alt ordnet seg mens MacGyver-soundtracket duret i bakgrunnen. For en pangstart.

Første dag i Køben gikk knirkefritt, får en si. En temmelig fullpakket Stengade 30 ble åsted for tre fete gigs. Selve klubben er halve sizen av Garage hjemme i Bergen, men oppmøtet og stemningen var sjokkerende bra – vi hadde ingen forventninger siden den danske ekstremmetal-scenen har vært like vital som et Deli De Luca-pizzastykke som skulle vært kassert dagen før. Etter denne oppløftende starten gikk turen videre til Nord-Tyskland og byen Marne – bare 30 km fra sjølvaste Wacken. Selve klubben var som snytt ut av en David Lynch film; en gammel og godt ivaretatt kino fra 50-tallet; med popkornmaskiner, røde fløyelsgardiner og det hele. For sikkerhets skyld var det egen kokk backstage som disket opp med asparges rullet i Westfaler-sklnke, ekte Knackwurst med sennep og rundstykke, sylteagurk og staut tysk øl. Her snakker vi metal! Det føltes ekte å være Tyskland for å si det mildt; noe av det første vi så etter at dørene åpnet var en kar med potteklipp, hvitmaling i fjeset og en slags pels over skuldrene. Det vil si, det var mer et sånt lite teppe som skal se ut som en pels. Uansett veldig fett. Foran scenen var det massiv headbanging stort sett hele kvelden. Det eneste som ikke funket helt maks var da undertegnede prøvde å forklare publikum hvor begeistret vi var for vår første 10/10-anmeldelse som nettopp kom inn vis sms; det var akkurat som om de ikke trodde på oss der vi sto. Nuvel, Krakow var meget fornøyde med å se at vaskekte metaltyskere kicket på materialet deres – opptur! Audrey Horne leverte varene og det ble en slags fest på bussen utover de seine nattetimer.

Så kom turens første festival; Heidenfest i Dortmund. 4000 Pagan Metal-fans begynte festen allerede klokken ett på formiddagen. Her snakker vi den største samling brynjer, pelser og ekthet vi muligens har sett så langt. Her var det bare Enslaved fra vår buss som skulle spille, da Pagan-faktoren er noe lav i de to andre bandene. Det vil si, Krakow og spesielt Frode har vist tegn til å bevege seg mer i Pagan-retningen underveis. Uansett, Enslaved-giget ble slett ikke så verst. Heidenfest er en omreisende giga-tur i sentral-Europa med Primordial og Finntroll som headliners. Vi var spesielt inviterte gjester, og ble nok ganske ”spesielle” for mange av pelsgutta i publikum. Alan fra Primordial fortalte at det kunne være litt røft på turen med første rad fylt opp med tenåringsjenter i trollkostymer som bare ville høre Finntroll; så vi var litt småskeptisk. Etter 6 timer med stort sett bare ”oi!”-takter, fioliner og sølvstrupede budeier ble nok en del av pseudo-progen vår litt heavy kost– men det ble bedre og bedre utover giget – på siste låt var de fleste hendene i været; det er vanskelig å ikke bli overbevist på en god Enslaved-konsert, om jeg får være så ubeskjeden. Et par tekniske problemer tok noen minutter å legge bak seg før vi fikk unnagjort dagens intervjuer og kunne gyve løs på festen. Den ble skikkelig. Ved siste røykepause utenfor bussen kunne man se Ice Dale med fjeset ned i asfalten, bukseløse teknikere og høre en god del usammenhengende historier og mye ”hå-hå-hå!”. Grutle kan på mange måter sies å være den som havnet i fokus, slik bare han kan; Ice Dale ga han fingeren, Krakow-Frode installerte en porsjon ”frukt” på han når han hadde sovnet, og til slutt ble snorkingen dokumentert fra alle vinkler av diverse wannabe-dokumentarskapere. Selv om Audrey-Marius vant fyllesyke-konkurransen i dag, var det nok Ice, Grutle og Frode som måtte dele pallen etter Heidenfest. De forrige Pyro-skjortene hadde backprinten ”Ekte Ekthet”. Vårt forslag er en special edition Pyro/Enslaved-shirt med backprinten ”Pagan Paganism”.

(rapporten fortsetter under bildet)

(ekthet på Heidenfest, foto av Marius Løbø Fimland…)

I kveld er siste gig for session-trommis Cato Olaisen som har vikariert for erkebergenser Greve i Audrey Horne, da sistnevnte har turet med Sagh (Seehg) i India den siste tiden. Vi er alle MEGET imponert over jobben han har gjort; å levere varene så til de grader etter to øvinger er beyond mandig. God tur hjem Cato og kos deg med juleølen på Gåsa. Det er en mann vi gjerne deler tur med igjen ved seinere anledning. ”Perko ergo stinko” (på fri-latin); eller som Bekkis ville sagt det: ”vi trommiser lukter fælt”. Ukens gjesteskribent her på bloggen er nettopp unge Olaisen.

-Ivar

Gjesteblogger: Cato Olaisen (session-trommis fire første jobber med Audrey Horne).

Det er søndag 9. november 2008, og jeg skal om få timer spille min siste konsert på denne turneen som vikartrommis for Audrey Horne. Ettersom det egentlig var Stonegard som skulle reise sammen med Kraków og Enslaved på denne turneen, men måtte avlyse siden bandet ble oppløst (eller som de sa i København, “gikk i oppløsning”…), fikk jeg da spørsmål om å steppe inn for Audrey Horne-trommis Kjetil Greve siden han da befant seg på turné med bandet Sahg i India, og ikke kunne forandre planene sine på så kort varsel.

Vi befinner oss nå i byen Vosselaar i Belgia, og konsertarenaen bærer navnet Biebob. Dette blir min tredje konsert på denne turneen og det har vært en fet opplevelse. Vi har vært innom København (Danmark), Marne (Tyskland) og Dortmund (Tyskland) så langt. Sistnevnte by var en fridag for Audrey Horne og Kraków, ettersom Enslaved hadde en festivalgig på Heidenfest i Westfalenhalle 2. Og det var mange pussige konstellasjoner av pagan/viking-metallband på den lineup’en, kan man trygt si… Ellers har det som sagt vært en fet tur med bra folk, mye tørr humor, og rett og slett pur rock n’ roll! Så etter gig’en i kveld bærer det for meg avgårde til flyplassen i Brussel og hjemover til Norge, og jeg ønsker Kraków, Audrey Horne og Enslaved en riktig god tur videre på turneen, som avsluttes 20. desember på Verftet i Bergen. Sees der!

Takk for meg, folkens!

-Cato Olaisen