(Harald Fossberg, foto: Dan P. Neegard)

Vi fikk besøk av Harald Fossberg og intervjuet det norske black metal-bandet Tortorum. Spilleliste her og program i reprise via Nrk P13 på mandag fra 17 og når som helst på Nrks radiospiller.

Slaughter – Up All Night
The Good, The Bad & The Zugly – Death To Firesouls
Faith No More – Separation Anxiety
Helloween – My God-Given Right
Accept – London Leatherboys
Ribozyme – Axis Rotation
Paradise Lost – Return To The Sun
Armored Saint – Win Hands Down
Tortorum-intervju
Tortorum – The Great Appetence
Free – Wishing Well
Ulvhedner – Ingen Veg Tilbake

Harald Fossbergs favoritter:

Turboneger – Vaya Con Satan
Judas Priest – One For The Road
Hawkwind – Lost Johnny
Iggy and the Stooges – Death Trip
Ramones – Now I Wanna Sniff Some Glue
GBH – Sick Boy
Darkthrone – Man tenker sitt
Enslaved – Ruun

(Harald Fossberg, foto: Dan P. Neegaard)

I kveld er journalist, musiker og forfatter Harald Fossberg vår hovedgjest. Han har et langt liv i rocken og vi garanterer en krem-time når han spiller favoritter.

Harald Fossberg var en av de orginale punkerne i Oslo, han sang i Hærværk, han skrålte i starten av Turboneger, han har skrevet om musikk i Aftenposten i mange år og nylig ga han ut boken Nyanser Av Svart som handler om norsk black metal. Enhver av disse tingene er mer enn nok til at han er selvskreven gjest i Pyro. Alle tingene lagt oppå hverandre fører til bot til oss selv for at Harald ikke har vært innom oss tidligere… I kveld skal Fossberg spille utvalgte låter fra rockehistorien for deg, og det bør du ikke glippe på. I tillegg skal vi intervjue black metal-bandet Tortorum som holder ting meget ekte, og vi skal spille nytt fra band som Helloween, Faith No More, Paradise Lost, Armored Saint og The Good The Bad & The Zugly.

Har din by eller bygd noe lovende rock i seg? Vi har plukket ut 22 lovende norske band vi synes du bør lytte til. 20 av disse ble spilt i to spesialer vi har kjørt de siste to ukene i Pyro. Men her er altså den sedvanlige nettsaken.

Bare sånn før alle begynner med klagingen over at band ikke har kommet med her, så er disse valgene tatt på grunnlag av musikk vi har fått tilsendt i løpet av året. Vi har garantert oversett noe bra, men da har mest sannsynlig bandet ikke sendt oss noe musikk. Det er ikke lett å ha oversikt over absolutt alle nye band i metalsjangrene der ute i vårt lange land.

Dette er således våre nyoppdagete favoritter fra 2014:

Sassy Kraimspri

Rufsete og hard rock fra Stavanger. Sassy Kraimspri har holdt på siden 2006, men det er først i år at de virkelig har funnet den gode tonen med låter som When It Rains It Pours og Bad Disease som finnes på singel-serien Cock Fight. En porsjon garasjeblues og en porsjon knallhard grunge som Babes In Toyland ville nikket anerkjennende til. Sassy Kraimspri finner du på Facebook og på Urørt. Vi fant ikke noen nyere video enn Pussy Magnet fra 2011 som du kan se her. Det får holde.

Kal-El

Kal-El har vi spilt mye i Pyro det siste året, og det skulle jo bare mangle siden de har masse deilig stoner-rock på albumet sitt Pakal. Vi er vel fremdeles i Stavanger, og som Kal-El sier selv: To deler Desspo, en del Theatre of Tragedy og en del Six Eyes Lost = Kal-El. Oppkalt etter Supermanns opprinnelige navn og full av gode riff. Kal-El har både Facebook-side og låter på Urørt.

Timeworn

Et av de siste bandene som kom med på listen, mest fordi de veldig nylig slapp debuten Luminescent Wake som gjorde oss oppmerksomme på dem. Skitten og tung metal fra det mørkeste Oslo. Et hint av Entombed her og litt Motörhead der. Timeworn er med andre ord gode. Og som de sier selv: Luminescent Wake vil gi deg en hybrid av post- hardcore, metal og hardcore punk, med alt det innebærer av sinne, skitt og harmonier. Tunge toner kastet i trynet, som du blir slukt av Kraken, jaget av Cthulhu eller mørbanket i en moshpit i kjelleren i et okkupert hus… Urørt og Facebook.

Still Shaking

Vi er svake for pop-punken her i Pyro og bergenserne i Still Shaking er blant de som får slikt aller best til her i Norge. Bandet har holdt på siden 2011 og det hele har endt med debuten Strike One som kom ut i november. God stemning. Still Shaking holder hoff på Urørt og Facebook. Jeg finner ikke noe av Still Shaking på Youtube, så da får vi kjøre B.D.I.Y. fra Spotify.

Silence The Sky

Silence The Sky fra Halden/Oslo er faktisk et av de bandene vi har spilt mest i Pyro gjennom 2014. Intervju med dem har vi også hatt. Grunnen er at debuten deres Ancient er en oppvisning i god moderne metal. Sjekk for all del ut Silence The Sky via Urørt eller Facebook.

Vredehammer

Vi drar til Mo i Rana for neste lovende orkester. Skjønt, Vredehammer har eksistert i fem år allerede, men det er først i år at de har debutert for alvor med albumet Vinteroffer. Tungt og mørkt, akkurat slik en kan forvente av et band fra det mørkeste nord. I år har de spilt ute i verden sammen med Six Feet Under og har også lagt ut på egenhånd. Urørt-siden til Vredehammer byr kun på en låt, men de finnes også på Facebook. Cthulhu fra debuten hører du under.

Inculter/Reptilian

Vi må innom Fusa vest i landet også i år. Tidligere har vi skrytt av Cockroach Agenda derfra, og i år har det dukket opp to nye band fra det lille stedet som trygt kan karakteriseres som lovende. Både Inculter og Reptilian er en del av samme miljøet som Cockroach Agenda kommer fra, og de deler vel litt rundt på medlemmer alle tre. Inculter er stygg og skurrende thrashifisert metal med nikk til Nekromantheon mens Reptilian gjerne ligger mer i Obliteration-enden av Kolbotn-inspirasjonen. Begge bandene er meget gode. Inculter finnes på Facebook og det samme gjør Reptilian. Musikk av begge under.

Wrong Kid Adopted

Bandet med det fiffige navnet og den gode blandingen av hardcore, punk og metalcore kommer fra Stange og har gitt ut to gode singler i år. Ungdommelig galskap går alltid hjem hos oss, og du kan sjekke ut Wrong Kid Adopted via Urørt eller Facebook.

Abode

Abode er fra Bergen og har spilt sammen siden 2010. Så langt har det resultert i en debutplate og en meget god ep kalt Self Inflicted Damage som kom i februar. Melodisk death metal med klare referanser til mykere ting er det bandet sender din vei, og du bør gi det hele mer enn en sjanse. Abode finnes via Urørt og Facebook og kan lyttes til under.

Tonic Breed

På 80-tallet var det Sarpsborg og Fredrikstad som ledet vei da norsk thrash tok sine første spede skritt inn i verden, og det er således fint for oss gamlinger å se at det fortsatt gror der borte. Sist ut er Tonic Breed som vi har hatt et øre til siden 2012. I år dukket albumet Outsold ut, og vi var solgt. Humor, der altså… Tonic Breed har utvilsomt hørt mye på Metallica og amerikansk thrash fra 80-tallet, og godt er det. Sjekk bandet via Facebook eller Urørt og hør og se låten Bad Company under.

Corna

Det er mange band som spiller tradisjonell heavy metal i Norge, men det er ikke alle som helt får det til å svinge skikkelig. Det gjorde Corna i år, kanskje spesielt på låten Dr. Ratib. Debuten Angelmaker som kom i år er spilt inn hos selveste Flemming Rasmussen i Danmark (Metallica) og får Corna rett inn på denne listen. Sjekk musikken til Corna på Urørt og klikk deg inn på annen info via Facebook. Dr. Ratib under.

Halcyon Days

Halcyon Days har virkelig overbevist med alle låtene de har gitt ut så langt i 2014. Bandets superbra blanding av metalcore og progressiv metal fra Oslo er noe av det aller ypperste vi har hørt fra noe norsk band i år. Må sjekkes ut via Urørt og Facebook umiddelbart! Vi venter tålmodig på debutplaten som er like rundt det neste hjørnet…

Spectral Haze

Spectral Haze startet i 2011 i Oslo, men har allerede rukket å imponere med en ep og en helt ny lp kalt I.E.V.: Transmutated Nebula Remains som består av lange og seige doomete spacerock-låter. Medlemmene kaller seg Cëlestial Cöbra, Döömdogg, Spacewülff, Electric Starling og Sönik Slöth og rosende ord har kommet fra både innland og utland de siste månedene. Dette svevende og herlige bandet finnes på Facebook og kan også nytes under i den høyst psykedeliske Mercurian Mantra.

Your Epitaph

Det ser ut som om det gror litt i metalmiljøet i Moss. Aspherium har allerede levert flere gode album på den harde siden av metalen, og nå kommer Your Epitaph etter med god norsk metalcore. Etter å ha startet med å covre 20 Trivium-låter har nå Your Epitaph funnet sitt eget uttrykk og albumet Chooser Of The Slain låter godt. Your Epitaph kan sjekkes via Urørt (en litt lite oppdatert Urørt-side dog..) eller Facebook. Tittelkuttet under.

Tortorum

Bergen (og omegn) har en lang historie når det gjelder black metal, og etterveksten er heller ikke å forakte. Band som Blodhemn og Hadens har ført arven videre, og Tortorum imponerte som bare det med andre-albumet Katabasis tidligere i år. Mørkere enn mørkest og svartere enn svartest. Nå også med Dirge Rep på trommer. Tortorum finnes på Facebook og kan lyttes til under.

Ocean Dweller

Stavanger var utsatt for en metal-eksplosjon for noen år siden da masse ungdom med ørene fulle av Kvelertak og Purified In Blood dukket opp til overflaten. I år er det tre band fra Stavanger på denne listen og det hardeste er utvilsomt Ocean Dweller som har medlemmer som også spiller i to andre gode band fra byen; Soulvenom og Jagged Vision. Ocean Dweller skiller seg ut fra mange norske band ettersom de går den harde sludge-veien med tung inspirasjon fra band som Baroness og High On Fire. Vi er mer enn overbevist av de få låtene vi har hørt så langt. Dette bandet ble faktisk kåret som Ukas Urørt på Nrk P3 tidligere i år, og fikk dermed en fin sak på p3.no som du kan lese her. Ocean Dweller kan høres via Urørt og sjekkes via Facebook.

Shotgun Rodeo

Vi må aldri glemme at streit heavy metal er grobunnen for alt vi i Pyro holder på med. Lett å miste det av syne når det dukker opp tusenvis av undersjangre. Shotgun Rodeo har ikke glemt at heavy metal er stilig, og lager derfor nettopp slik musikk. Og takk for det. Åtte låter kan høres via Urørt og bilder og greier kan sees via Facebook. Jammen har ikke Shotgun Rodeo unvanlig nok sin egen nettside også. Offensivt. Joviale Wasting Away under.

Adjentist

Adjentist har enten vært veldig lure eller veldig lite lure med å velge et bandnavn med sjangeren de spiller i seg. For Adjentist lefler definitivt med det som litt tåpelig har blitt kalt for djent. Nedstemt og teknisk metal med utspring i det svenske Meshuggah har gjort i årevis. Det er uansett godt å kunne presentere et godt norsk band i sjangeren, for det har vi ikke hatt for mange av. Adjentist kommer fra Tromsø og ga nyss ut ep-en Riven Liaison og har også gitt ut albumet Reach For The Sky. Musikk kan høres via Urørt og mer info finnes på Facebook. Eventuelt kan du høre den rivende tittel-låten fra ep-en under.

Conspectus

Conspectus er fra Ålesund og har på sin plate A Clearer View en fin blanding av metal og hardcore gående. Bandet har holdt på siden 2010, og nå begynner det virkelig å låte bra. Ta turen innom Facebook-siden deres og support the Ålesund troops. Min favoritt på platen har fått en tekstvideo laget av ingen ringere enn Nick Hipa fra Wovenewar.

Razorbats

Man kan stole på at Oslo alltid har et meget bra poppete punkeband gående. Akkurat nå er Razorbats våre favoritter innen sjangeren, og ettersom de har vært listet på Nrk P3 tidligere i år med den meget gode låten Born In Blood er de vel kanskje det bandet på listen her som har kommet lengst. Allerede i fjor imponerte de med Ruben’s Lost Control (under et annet navn) og vinylsingelen Born In Blood har fått oss komplett med på laget. To låter kan høres via Urørt og Facebook-siden er passe godt oppdatert.

Black Moon Circle

Litt urettferdig ble trønderne i Black Moon Circle utelatt fra de to spesialene vi kjørte på denne kåringen via Pyro på P3/P13. Det handlet mest om at Black Moon Circle, som seg hør og bør når man spiller spacerock, lage voldsomt lange låter. Men la ikke det stoppe deg fra å sjekke dette fine bandet som har gitt ut to gode lp-er på ett år. Selv om de er langt over skyene rent musikalsk har de laget seg en Facebook-side. The Machine On The Hill som du kan høre under er en av de stiligste låtene utgitt i Norge i år.

Nok en svær bunke med nye rockeplater har blitt lyttet til. Sjekk korte omtaler og musikk fra det nye innen rock og metal her.

Pyro-redaksjonen gjør den ikke spesielt tunge jobben for deg. Vi hører alt det nye som kommer innen hardrock og heavy metal, og så spiller vi mye av det i radioprogrammet vårt hver tirsdag kveld. Og en gang i måneden går vi også gjennom siste ukers nye utgivelser, og gir deg det du trenger å vite om disse.

I denne utgaven av Pyro-stereoen finner du blant annet synsing om nye plater fra Slash, Purified In Blood, Pennywise, Europe, Architects, Dragonforce, Viking Skull og mange norske band. De fem første omtalene er skrevet av herr Asbjørn Slettemark, mens jeg tar meg av resten. Rulla på….

Purified In Blood – Flight Of The Dying Sun (Indie, kommer 1. juni)

Hommersåks fineste er tilbake med sin tredje langspiller, og den gjenkjennelige apokalyptiske metalen ligger fremdeles i bunn for alt Purified In Blood gjør. I tillegg får vi Mastodon-aktige elementer (sjekk Mot Grav), enda bleikere syn på klodens fremtid, og et band som låter større og sultnere for hver plate som går. Vi kommer tilbake med låt-for-låt omtale av Flight Of A Dying Sun her på sidene snart. Men det er bare å glede seg til albumslippet. Hør Mot Grav under.

03 Mot Grav

Shadows Fall – Fire From The Sky (Razor & Tie)

Se her, ja. Adam D fra Killswitch Engage er tilbake som produsent for Boston-bandet Shadows Fall, og det låter totalt killer på første gjennomlytting. Jeg skal innrømme at jeg alltid har vært svak for Shadows Fall, men på Fire In The Sky topper de seg selv. Deilige thrash-riff møter metalcore-episke refrenger og sint brocore-moshing. Sjekk for eksempel Weight Of The World (Metallica anno Ride The Lightning-aktig), det storslagne tittelsporet (Slayer-åpningen er komplett magisk) eller Walk The Edge.

Young Guns – Bones (PIAS)

Denne kom ut i februar, men det er først de siste to månedene vi har rocket den skikkelig i stereoen. Engelske Young Guns skriver stadionrock ala Foo Fighters, og en låt som tittelsporet Bones er så latterlig fengende at det er bare å lene seg tilbake og nyte. Hvert fall om man liker kommers hardrock med ungdommelig iver og feite refrenger.

You Me At Six – Sinners Never Sleep (Virgin)

Sinners Never Sleep ble sluppet helt tilbake i oktober 2011, men er i likhet med Young Guns-platen også en slowburner her i Pyro. Åpningssporet Loverboy er popunk møter ungdomsrock i skjønn forening, mens låter som Bite My Tongue visser aggresjonen som bor i You Me At Six. På sistnevnte har de også med seg Oli Sykes fra Bring Me The Horizon, som gjentjeneste for at Josh fra YM@6 gjestet siste platen til Bring Me The Horizon.

Architects-Daybreaker (Century Media, slippes 28. mai)

Av en eller annen merkelig grunn har Architects-vokkis Sam Carter nylig sagt at de ikke var fornøyd med The Here And Now, bandets forrige plate. Det er rart fordi a) The Here And Now var en dødsfet plate, fullt av høydepunkter som Day In/Day Out, The Blues og Year In Year Out og b) årets Daybreaker låter ganske likt som fjorårets The Here And Now. Vi snakker desperat, matterock-inspirert hardcore, med fine dryss av balladetemaer og en småindustriell produksjon. Etter tre-fire gjennomlyttinger begynner These Colours Don´t Run, Daybreak og Alpha Omega å sitte som faen. Denne platen kommer til å kjøres tungt på iPod-en i sommer.

Videoen til Alpha Omega ser du under.

Dragonforce-The Power Within (Electric Generation Recordings/Indie)

Joda. Jeg innser det litt ufrivillig morsomme med Dragonforce. Den voldsomme fremtoningen. Den enormt pompøse musikken. De ekstreme gitarsoloene. Men jeg elsker det. Simpelthen elsker det. Hva hadde heavy metal vært uten det ekstreme? Både i den ene og den andre retningen. Som en herre som er vokst opp med Iron Maiden, Helloween og Judas Priest er det ekstremt befriende å høre et band som Dragonforce. Et band som drar alt som heter heavy til nye høyder. Av og til går det helt over styr, men som oftest lager Drafonforce metal som suser rett til hjertet. Sjekk videoen til en av årets herligste låter under. Cry Thunder heter den.

Viking Skull-Cursed By The Sword (Transcend Music)

Engelske Viking Skull har vært borte en stund, men deiser tilbake i manesjen med det de gjør best. Groovy heavy metal med Roddy Stones raspende vokal på topp. Og hvis du trodde den nye Turbo-vokalisten Tony Sylvester hadde whiskey-stemme, tro om igjen, Stone er regjerende mester og vinner fremdeles. Tungt som Priest og til tider gripende som Maiden. Hvertfall på sitt beste. Litt mange fillers her og der, men låter som Five Fingers Of Steel og Fire bør nytes i godt lag.

Wyruz-Fire At Will (egen utgivelse)

Wyruz har holdt på med sin høyst oppegående thrash i mange år, og endelig har de fått fingrene vekk fra fatet lenge nok til å lage debuten sin Fire At Will. Thrash er en sjanger som har eksplodert igjen de siste årene, og det er således vanskelig å skille seg ut i den store internasjonale mengden. Wyruz klarer det til tider. Noen ganger litt farlig nært Metallica rent vokalt, men også med herlig gjenklang fra legendariske norske Equinox. En mer enn god nok debut. Selv om det tok lang tid. Sjekk Wyruz gjennom Urørt, og last ned låter derfra helt lovlig og gratis. Og hør gjerne et av albumets høydepunkt i Heartless under.

Wyruz-Heartless

Slash-Apocalyptic Love (Roadrunner)

Som sikkert mange vet har Slash på sin nye plate gått tilbake til bandformatet. Forrige gang hanket jo vår flosshatt-elskende venn inn alskens kjente musikere, og resultatet ble både ok og forvirrende. På Apocalyptic Love er Slash fullstendig tilbake i rockesjangeren med bandet han har turnert med de siste årene. Dermed får vi Myles Kennedy på vokal på alle låtene. Noe som både er bra, men også litt haltende. Det kan være meg det er noe galt med (sjansen er veldig stor…), men jeg har alltid følt at Kennedy passer best i Alter Bridge. Nå kan det også være at en hel del av låtene som Slash har kommet opp med denne gangen rett og slett ikke er gode nok, men uansett føles hele albumet litt halvveis. Synd, for er det noen jeg ønsker suksess, så er det Slash. En håndfull gode rockelåter, en minst like stor håndfull småkjedelige rockelåter, resultat helt ok. Videoen til You’re A Lie under.

Europe-Bag Of Bones (Gain Music)

Jeg har elsket Europe helt siden Final Countdown kom midt på 80-tallet. Men ikke på grunn av tittelkuttet. Det ble utspilt allerede den gang. Men Final Countdown-albumet var så mye mer. Alle låtene innehar den perfekte blandingen av hardrock og pop, og det å se Europe i Grieghallen i Bergen i 1986 var regelrett en sterk opplevelse for en den gang ung gutt. Siden den gang har historien ikke vært så snill med Europe. Bandet ble utskjelt av de fleste utenom fansen, og tok en lang pause med solo-karrierer som fokus. Men for noen år siden dukket Europe opp i ny drakt. Og siden har svenskene laget ganske så god blues-basert rock litt i tradisjonen til Whitesnake. Siste album heter Bag Of Bones, og er trolig det beste Europe har gitt ut siden 80-tallet. Her får man både det tunge i Riches To Rags, det definitivt blues-baserte i Not Supposed To Sing The Blues, og det vakre og rolige i balladen My Woman My Friend. En nydelig liten perle fra Europe. Tro det den som vil. Nevnte Not Supposed To Sing The Blues i videoformat under.

Parlour Mob-Dogs (Roadrunner Records)

Forrige gang Parlour Mob ga ut album ble jeg bare sittende måpende av den fantastiske hardrocken som kom ut av høyttalerne. Dessverre for alle ble det ikke så mye måping denne gangen. The Parlour Mob fra New Jersey leverer ikke dårlig rock på sin nye plate, men nyhetens interesse har forsvunnet litt, Rival Sons har hevet listen for hardrock anno 2012, og denne gang serverer Parlour Mob en litt vel rolig samling låter. For aller best er de når gitarene er høye og låtene harde. Som i Fall Back og i American Dream. Da beveger munnen seg litt mot en åpning igjen. Underlig nok er ikke denne platen sluppet i Europa (tror jeg), men kom i fjor i USA, så jeg måtte bestille den helt derfra. Gikk greit det… Videoen til Into The Sun under.

Torche-Harmonicraft (Volcom)

Amerikanske Torche kom som en virvelvind med sitt forrige album Meanderthal i 2008, og treffer ganske bra denne gangen også. Sludgy riff, korte låter, god lyd, huggende trommer, dirrende bass. What’s not to like? Tyngre enn det meste annet du får høre i år, selv om bandet nok kan være litt alternativ for de mest ihuga metal-puristene. Anbefales gange to.

Endolith-Organi5m (The Perfect Hoax/Indie)

Endolith er en Tromsø-duo som ikke gjør ting helt som andre. Blandingen av elektronika og metal er ikke ny, men Endolith gjør den på en industriell måte som likevel føles fersk og moderne. Det som virkelig skiller Endolith ut fra mengden er at de lager låter ut av sitater fra filosofer som Ludwig Wittgenstein og Ernest Gellner, og kaller opp låtene deretter. Noe som gir allerede mystisk musikk enda mer mystikk. Organi5m er en fire-spors ep, og jeg kjenner at jeg gleder meg til mer. Mer filosofi… Hør Edmund Husserl On Phenomenology under.

05-edmund_husserl_on_phenomenology

The Black Locust Project-Demo 2012 (demo)

Jeg vet ikke så mye om The Black Locust Project, men jeg gir deg det jeg vet. Bandet består blant annet av musikere som tidligere har spilt i Theatre Of Tragedy og The Crest, og dette er da første demo derfra. Og la oss håpe det kommer et album snart, for dette er lovende toner. Black Locust Project serverer nedstemt melankoli i svevende metal-form, og ligger ikke veldig langt fra uttrykket som eksempelvis Paradise Lost har gitt oss de siste årene. Demoen inneholder kun fire låter, men det er fire låter som lover godt for fortsettelsen. Lytt til Funeral Pyre under.

Black Locust Project-Funeral Pyre

Tortorum-Extinctionist (World Terror Commitee)

Bergen og black metal har en historisk klang. Og Tortorum kjører på med onde og negative tekster, ditto cover, og relativt knallhard musikk. Alt er altså som det skal være i Bjørgvin. Nå er ikke jeg noen ekspert på black metal, men Tortorum låter rått og upolert og 90-talls. Definitivt noe for de som savner nekro-delen av black metalen. Sjekk låten Gloria In Extinction under, og drøm deg inn i helvete.

Tortorum-Gloria In Extinction

Matt Skiba And The Sekrets-Babylon (Superball Music/Indie)

Matt Skiba er til vanlig vokalist i det svært gode bandet Alkaline Trio, som blander punk og emosjonell rock på en slik måte at de har blitt solide favoritter hos Pyro. Nå har Matt Skiba laget et lite superorkester på siden, med folk som har spilt i My Chemical Romance og AFI, og det har på sett og vis gått bra. Det musikalske er ikke veldig langt fra det som Alkaline Trio pleier å gjøre, men låtmatrialet er litt mykere og kanskje en anelse dårligere enn i hovedbandet. Men når det er sagt inneholder Babylon et par av årets så langt beste låter (reis opp og få applaus Luciferian Blues og Voices). Førstnevnte hører du under. En durabelig sommerhit.

03__Matt_Skiba_and_The_Sekrets_-_Luciferian_Blues

Pennywise-All Or Nothing (Epitaph)

På samme måte som Matt Skiba leverer det høyst legendariske pop-punk-bandet Pennywise også både meget bra og mindre bra låter på sin nye plate. Det som er en gedigen forskjell denne gangen er at vokalist Jim Lindberg har forsvunnet ut av bandet, og inn stepper Ignite-sanger Zoli Téglás. Zoli har levert strålende ting med Ignite, så det vokalist-skiftet var noe jeg gledet meg til å høre på plate. Og Zoli svikter ikke. Han leverer det han skal. Men halvparten av låtmatrialet sitter ikke denne gangen. På sitt beste et nytt band med stor iver og fremgangsmot, på sitt mindre bra et gammelt band som gjentar seg selv. Sjekk en fin og korrekt anmeldelse fra Lydverket her.

Firewind-Few Against Many (Century Media)

Gus G. er det mange som nå kjenner som Ozzy Osbournes faste gitarist, men han har jo også sitt andre band Firewind i behold. Greske karer med tradisjonell power metal i bagasjen fra Thessaloniki. Jeg har hatt stor sans for et par av Firewinds tidligere utgivelser, men denne gangen er det noe som ikke stemmer. Det er som om låtene er for likegyldige. Som om Firewind ikke brenner for saken lenger. Gnisten er borte. Eller er det bare meg som har blitt bortskjemt etter sterke utgivelser i samme sjanger fra Dragonforce og Unisonic den siste måneden? Sjekk videoen til Wall Of Sound under, og finn ut om du er enig.