Forbrødring over landegrensene når to flotte band spiller sammen i Oslo. Vi ga vekk billetter og denne konkurransen er nå ferdig.

Bombus kommer fra Göteborg og spiller litt kjappere og mer Motörhead-inspirert retrorock enn mange av sine landsmenn. Det låter deilig, og bandet ga nyss ut album på Century Media Records. Sjekk musikken deres via videoen under. Snart spiller Bombus support for Danko Jones i flere norske byer, men siden Danko ikke gjør Oslo denne gangen spiller Bombus egen konsert i hovedstaden.

Med seg på laget når de gjør Revolver i Oslo lørdag 9. november har Bombus et av våre norske favorittband. Tombstones slapp nettopp sitt tredje album Red Skies And Dead Eyes og om du liker doom og tung sørgmodig metal er det bare å begynne å elske disse Oslo-karene.

Vi ga vekk billetter til denne konserten, og denne konkurransen er nå ferdig. Vinnere har fått beskjed via epost.

(foto: Christian Misje)

Vi fikk besøk av Thulsa Doom som spilte gjenforeningsrock (blant annet fra Turboneger), vi intervjuet Tombstones og vi spilte en rekke gode låter. Hele listen ser du her, og så kan du høre hele sendingen i reprise via Nrks radiospiller.

Killswitch Engage-The Call

Sahg-Slip Off The Edge Of The Universe

In Solitude-Pallid Hands

Trivium-Strife

Immortal-Sons Of Northern Darkness

Condor-Prophecies Of Death And Destruction

Tombstones-intervju

Tombstones-Demon Cave

Extol-Open the Gates

Twilight Of The Gods-Fire On The Mountain (1683)

Thulsa Doom om gjenforeninger som var fete:

Thulsa Doom-Sins Of The Next Man

MC5-Looking at You

Megadeth-Truth be Told

Angry Samoans-Lights Out

Poison Idea -Just To Get Away

Turboneger-Dude Without A Face

Slut Machine-I Love You

Urge Overkill-Effigy

Celtic Frost-Obscured

To av disse herrene fra gjenforente Thulsa Doom er hovedgjester i kveldens sending.

Thulsa Doom er tilbake med orginalbesetningen og skal gjøre konserter under Caliban Sessions i Bergen, Trondheim, Volda og Oslo de neste ukene. Da skal de spille sin alle første ep live, og det ryktes om flere konserter i fremtiden. Vi skal nøste opp i det hele når El Doom og Papa Doom kommer på besøk i kveldens sistetime der de har fått i oppdrag å ta med seg eksempler på gjenforeninger som fungerte. Gjenforeningsrock i en hel time, der altså.

Vi skal også intervjue en nydelig hemmelighet i norsk rock. Tombstones spiller tung og deilig doom, og det er definitivt for få som har fått med seg bandet. Vi drar dem inn i varmen, og intervjuer to av medlemmene i kveld. Ellers kan vi også by på Trivium-konkurranse og nytt fra In Solitude, Twilight Of The Gods og Sahg.

Skrev pittelitt om på en gammel Black Sabbath-låt i overskriften her. Kun fordi vi har oppdatert våre digitale spillelister i Spotify og WIMP med ti nye låter. For deg. For dine. For rocken.

Våre spillelister i Spotify og WIMP er oppdatert til din nytelse, og denne gang er det Asbjørns fem valg som er lagt øverst, mens jeg dilter etter lenger nede i saken. En. Joy.

Hovedlistene finner du her i Spotify og på Wimp.

Sjekk også spiller fra Wimp nederst i saken.

Heart In Hand – I’m Coming Home

Hjerteskjærende og emosjonell hardcore fra Sør-England. De gjorde en strålende konsert på Revolver i Oslo nylig, håper de kommer tilbake til Norge snart.

Silvertide – Blue Jeans

De tapte rockebandet som aldri ble verdensstjerner er nå gjenforent, uten at vi vet hvordan det kommer til å gå. Vi har uansett låter som denne å kose oss med. Deilig rock i sin reneste essens.

W.A.S.P. – The Headless Children

Tittelsporet fra dette fabelaktige konseptalbumet, hårmetalens The Wall om du vil. Råtten produksjon, jepp, men storslagen musikk. Og FOR et refreng.

White Wizzard – High Speed GTO

Det er visst totalt kaos i White Wizzard-leiren om dagen, med folk som slutter og sparker hverandre og krangler om penger som er forsvunnet. Synd for et band som har laget låter som dette.

Lamb Of God – Laid To Rest

Aaaaaaah, man må alltid fylle dagen sin med en dose Lamb Of God.

Sahg – Slip Off The Edge Of The Universe

Sahg slipper veldig snart nytt album som skal hete Delusions Of Grandeur. Som vanlig låter det superbra. Jeg elsker Sahg. Håper du gjør det også.

Tombstones – Black Moon

Litt mer doom-aktig fra gamlelandet. I likhet med Sahg har Tombstones fra Oslo gått mange hus forbi. Det er synd, for Tombstones lager magisk tung og knusende rock. Black Moon er hentet fra bandets nye album Red Skies And Dead Eyes.

Cactus – Evil

Cactus er et herlig band fra den gang folk gikk nakne rundt i gatene, men eksisterte kun i et par år i sin opprinnelige form. De gjorde et slags comeback i 2006, men det er de gode gamle låtene som river best. Evil er helt vanvittig i så måte.

Vulture Industries – The Tower

Vulture Industries fra Bergen har nyss laget sitt klart beste album med The Tower. Progressivt og fengende samtidig. Ekstraordinært.

Brownsville Station – Kings Of The Party

Da vi kjørte spesial om byen Detroit i Pyro for noen uker siden stjal denne låten hele showet. Brownsville Station er klart mest kjent for å ha skrevet Smoking In The Boys’ Room som Mötley Crüe gjorde kjent, men dette er bandets beste stund.

Norske Tombstones spiller deilig doom og ga for noen uker siden ut platen Year Of The Burial. Vi ga vekk stæsj.

Vi ga vekk både utbrettsvinyl av albumet pluss t-skjorte av Tombstones forrige uke. Pretty sweet? Year Of The Burial er proppfull av seig heavy metal i linjen etter Black Sabbath, og kan nok bringe deg litt mørke selv midt i en varm sommer. Siden bandet selvsagt har et mørkt navn, som på norsk blir til gravstein, spurte vi dere om hva dere vil ha skrevet på gravsteinen når det hele er over. Mange gode svar kom vår vei, og de to som får to pakker hver hjem i en sommervarm postkasse er:

Frank Myklebust, Egersund og Dennis M. Christensen, Kjeller.

Lytt til det mektige tittelkuttet under mens du leser 10 spørsmål med Tombstones fra Pyronettet i mai.

05 Year_of_the_Burial

(foto: Jarle H. Moe)

Norske Tombstones spiller god, gammeldags og klebrig doom. Nytt album ute nå feires med 10 spørsmål sendt i bassist Ole Christian Helstads retning.

1. Hvem er du og hva skjer?

Jeg er en lang kar fra Flisa, og heter Ole Christian Helstad. Sammen med Bjørn-Viggo Godtland og Jørn Inge Woldmo utgjør jeg Tombstones. Vi slapp vårt nye album Year of the Burial på Soulseller Records fredag 20 april. Nå på fredag har vi release hos de supre folka på Betong i Oslo. Det blir moro som faen. For de som var på Sleep på lørdag, anbefaler jeg å ta turen for ny dose på fredag. I tillegg til oss spiller svenske Spelljammer og norske Buckaduzz. To meget kule band. Ta med ørepropper, og sørg for ikke å være så ølstinn. Det kommer til å riste godt i magen. På lørdag spiller vi på Sebs i Hamar sammen med trivelige Ribozyme.

2. Den første platen du kjøpte?

Den første jeg kjøpte for egne penger husker jeg faktisk ikke. Den aller første kassetten jeg fikk derimot, husker jeg veldig godt. Var på Oslo-tur med foreldrene mine, og fikk mast meg til Kiss med Animalize. Husker at det regnet og at jeg ble glad. Hadde en eldre nabo som var langt over gjennomsnittet Kiss-fan, og da ble såklart jeg det og. Selv om det dabbet av ganske fort, er Heaven’s on Fire fra nevnte album en slager den dag i dag.

3. Er det et band du elsker som alle vennene dine hater, eller som du ikke tør fortelle at du elsker? Hvisk det til oss.

Hmm. Det må bli Weezer, eller rettere sagt nyere Weezer. Det er jo mer enn stuereint, og på grensa til hipt å like Blue Album og Pinkerton, men jeg har stor sans for hele katalogen (Raditude må selvsagt utelukkes). Den nyeste plata, Hurley, er kul som juling.

4. Taco; lefse eller skjell?

Må gå for lefse her, spiser mye Taco, og ender opp med lefse i 97% av tilfellene.

5. Hva er den rareste maten du har blitt servert backstage?

For en som er fra Finnskogen er det ikke så rart, men for andre vil jeg tro Nævagraut, flæsk og tipper er uvant kost. Dette var fast inventar på den nå nedlagte skogsfestivalen Tømmerfløtivalen, hvor vi har spilt noen ganger. Maten ble gjerne servert i tospann med hjemmebrent og kaffe. Verdens beste fyllemat, og fleskefettet gjør godt for systemet.
Det som er dumt nå om dagen, er at man må til Sverige for å få tak i skrädmjöl, selve basisen i nævagraut.

6. Black Sabbath eller Iron Maiden, og hvorfor?

Black Sabbath for meg er kun de første albumene med Ozzy, og derfor er det verdens enkleste spørsmål. Black Sabbath vinner på alle mulige punkter.

7. Hvilke tre låter vil du ha i begravelsen din?

Sleep – Holy Mountain
OM – Thebes
Alice in Chains – Nutshell

8. Lær, spandex eller dongeri, og hvorfor?

Dongeri, helt klart. Det ser bare bedre ut. Olaplagg er udødelige. Jeg velger også å tro at komfort og kvalitet er bedre, selv om erfaringen med spandex og lær er begrenset.

9. Hvorfor spille musikk egentlig?

Det er det mest givende jeg kan gjøre. Jeg elsker det, rett og slett. Det er ingenting som gir meg mer glede.
Når en ny låt er i ferd med å ta form, og alle i bandet finner sin plass i uttrykket, kommer gåsehuden med en gang. Den følelsen er uslåelig.

10. Beskriv musikken din på en linje, og svar oss på hvorfor Pyro-leserne skal sjekke ut bandet ditt?

Tombstones spiller nedstemt og suggerende, repetetativ og massiv stonerdoom.  Musikken vår kommer rett fra levra, uten krimskrams av noe slag. Beinhardt fokus på fete riff, stemning og groove, i tillegg til varm, levende og dynamisk lyd.
Har du et bra anlegg; kjøp plata, skru opp musikken, ned med lyset, og du vil skjønne hva jeg mener. Do it!

Pyro har hørt og hørt på de fleste hardrock- og metalplatene som har kommet den siste måneden. Og nok en gang presenterer vi det hele for deg. Lettbeint og tunghørt.

Det er igjen tid for å gi deg en liten oversikt over hva som rører seg i den hardere delen av rocken. Pyro blir heldigvis nedpostet av nye utgivelser hver eneste uke, og som det public service-fortet vi er gir vi deg alt du trenger fra den siste månedens viktigste utgivelser. Les mer om Accept, Paradise Lost, Municipal Waste, Your Demise, Ministry og mange flere. De tre første her er det Asbjørn Slettemark som har skrevet om, resten er det jeg som har hørt på.

Accept – Stalingrad (Nuclear Blast)

Digg tittel og en verdig oppfølger til mesterverket Blood Of The Nations. Tørre, deilige oldschool-riff fra tyskersjefen Wolf, heavymelodi-bonanza, og amerikaneren Mark Tornillo fyller kamuflasjedressen til Udo Dirkschneider på en oppsiktsvekkende god måte. Høydepunkter er den hissige åpneren Hung, Drawn And Quartered, mektige Twist Of Fate og majestetiske Shadow Soldiers. Sistnevnte kan minne litt om Time Machine, det briljante bonussporet fra Blood Of The Nations. Det blir mye Accept på Pyro fremover, den saken er grei.

Shinedown – Amaryllis (Roadrunner)

Shinedown er et veldig undervurdert band i krysningspunktet Alice In Chains, Jane’s Addiction, Linkin Park, Stone Sour og Nickelback (jada, Nickelback, liker en del av låtene deres…). Det vil si voldsomt radiovennlig, lett tilgjengelig stadionmetal med haugevis av ballader. Jeg synes kanskje Amaryllis er litt vel voksen sammenlignet med The Sound Of Madness, bandets forrige plate, men det er uansett kickass-låter som Bully, Enemies og Foo Fighters-stadionrockeren Unity her. Om du liker kommers, melodiøs amerikansk rock, slik jeg og Toschie fra Audrey Horne gjør, så liker du Shinedown. Sjekk videoen til låten Unity fra albumet under her.

Your Demise – The Golden Age (Visible Noise Records)

“Your Demise! Twentytwelve, BITCH…motherFUUUUUUUCKER” skriker disse nydelige engelskmennene, og så er vi i gang. Festklar, hissig hardcoreinspirert rock, med null unnskyldninger eller kredbehov. Som de sier i traileren til The Comedian: “I like it in here!”. The Golden Age er ikke så umiddelbar som The Kids We Used To Be, men hotdamn så lyst jeg får til å gå på gig, havne i piten og skade meg når jeg hører på den. Sjekk singlen Forget About Me, poppunkeren These Lights og overraskende Paper Trails, alle høydepunkter fra albumet. Videoen til Forget About Me får du her.

Ministry-Relapse (AFM)

Ministry og Al Joergensen har forvirret oss litt de siste årene med å legge ned bandet, for så å gjenopplive Ministry igjen etter ganske kort tid. “Comebacket” er nok ikke den kolossen som Ministry trengte for å skape ny oppmerksomhet og entusiasme rundt seg selv. Relapse inneholder et par svært gode låter som eksemplevis Double Tap, men som helhet er det for lett å falle av til at denne kan matche noe av det Ministry med så stort hell gjorde for det som nå synes som litt for mange år siden. Albumet er som ventet proppfullt av sinne, men sinnet kanaliseres ikke på en sint nok måte denne gangen. Første video fra albumet var 99 Percenters som du kan se under.

Black Breath-Sentenced To Life (Southern Lord)

Black Breath fra USA velter over oss med illsint crossover-thrash på sin andre plate. På sitt beste, i låter som Feast Of The Damned, blir jeg revet med som på en Municipal Waste-fest, men ettersom minuttene tikker og albumet går blir den første nysgjerrigheten dempet litt av et sonisk angrep og lydbilde som ikke helt evner å gi låtene egenart. Det er simpelthen vanskelig å skille sangene fra hverandre. Enormt tøft til tider, men også noe ensformig. Sjekk det ut om du liker å få hodet undersøkt innvendig av en gal doktor med sprit-ånde.

High On Fire-De Vermis Mysteriis (Century Media)

Når det kommer til snasent øs er det ikke mange som topper High On Fire. Underlig nok har de ikke fått på langt nær så mye oppmerksomhet som eksempelvis Mastodon, som opererer i samme musikalske nabolag. Albumet med den mystiske tittelen viser at High On Fire stadig peiser på med full kraft. Full speed ahead. High On Fire makter å gjøre det supertunge såpass interessant at det er lett å fortape seg helt i platene deres. Meditasjons-musikk for folk som ikke mediterer? En meget fin samling av god tungrock som bør høres av alle. Mor, far, barn, hund. Alle. Bloody Knuckles hører du frekt og freidig under.

02__High_On_Fire_-_Bloody_Knuckles

Cancer Bats-Dead Set On Living (Hassle Records)

Forrige måned var det Every Time I Die som totalt overbeviste med sin siste plate, og denne måneden gjør Cancer Bats det samme med sin siste velsignelse. Her er det altså så mange god-låter at det er vanskelig å vite hvor en skal starte. Så la oss bare starte med første låt ut. R.A.T.S. setter en svært høy list med sin vuggende og skrikende påvirkningskraft, og Cancer Bats bare fortsetter å spille rock slik 2012 trenger. Skarp, tung, dirrende og småkaotisk rock som bare trenger seg dypt inn i hjertet mitt. Bricks And Mortars er låt nummer to, Road Sick nummer tre, og begge er så bra at det bare er å få de ut på radio med en eneste gang. Og sånn fortsetter det. Dead Set On Living. Bare hør den. Lev litt. Føl litt. Eller vent…. Føl mye. Albumets beste låt? Vanskelig. Muligens Road Sick. Se og hør den under.

Dimension Act-Manifestiation Of Progress (Progrock Records)

Selv om jeg er vokst opp som superfan av Marillion er jeg langtfra noen ekspert på prog-rocken. Men siden Dimension Act er norsk, og siden de har sendt oss sitt nye album, så skulle det bare mangle at vi skrev noen ord om musikken. Progen har virkelig satt sitt preg på metalen de siste tiårene, og Dimension Act gjør på sin debutplate den melodiøse utgaven av metal-progen. Ikke noe skrik og skrål, men mye synth og atmosfære. Til tider voldsomt, og noen der ute vil sikkert si pompøst, men jeg mener definitivt at Dimension Act innehar en hel del kvaliteter til de som setter pris på blandingen av metal og prog. Sjekk bandet via nettsiden deres om du er pirret.

Dimenzion Psychosphere-DNA Phantom Effect (egen utgivelse)

Nok et norsk band med Dimension i navnet. Dog med z. Også dette en debut, etter at Dimenzion Psychosphere (litt vel vanskelig navn der…) har gitt ut tre ep-er de siste syv (!) årene. Vi lander her i et industrielt metal-land med tunge nikk til tidligere nevnte Ministry, men også med en gjenklang av nyere ting som eksempelvis Fear Factorys siste album. Litt thrash-inspirasjon hevder de selv at de har, uten at jeg helt hører det på albumet. Nå er ikke tung industri-metal med smak av armageddon, robot-teknologi og misantropi helt min greie, men Dimenzion Psychosphere er definitivt inne på noe med debuten sin. Du kan sjekke bandet selv via Urørt-sidene deres. Eller lytt til First Blood under.

Dimenzion_ Psychosphere – First Blood

Do You Love Melena-Marathon (Melena Records)

Vi beveger oss til Oslo og debuten til Do You Love Melena, som vi her i Pyro kåret til å være et av de mest lovende bandene i Norge i 2009. Det har altså tatt litt tid med albumet, men nå er det her. Første låt fra platen kom for noen uker siden, og ga lovnad om noe stort. Close Finger Action er nemlig en av de tøffeste låtene som er gitt ut i Norge i år. Men på albumet er Do You Love Melena noe vanskeligere rent musikalsk. Inspirasjonen fra proggete typer som Mars Volta er åpenbar, men Do You Love Melena innehar også sin egen musikalske stil. Til tider kan faktisk Marathon minne litt om fjorårets Rumble In Rhodos-album. Ikke så rart siden de to bandene deler noen medlemmer. Av og til blir Do You Love Melena for vanskelig for meg, andre ganger skaper de musikk-kunst som gjør livet lysere. Forvirrende og finurlig. Sjekk Do You Love Melena via Urørt-sidene deres, eller hør den høyst fantastiske Close Finger Action under.

Do You Love Melena-Close Finger Action

Overkill-The Electric Age (Nuclear Blast)

Det er alltid litt rørende når Overkill gir ut nye plater. Da blir en minnet på et av bandene som virkelig satte sitt preg på thrashen på 80-tallet, og man blir også minnet på at noen av de bandene aldri ga seg. Overkill har levert album helt siden 1985, og forrige plate Ironbound var blant bandets aller beste. Det er igjen på tide å bli minnet på alle disse tingene når Overkill nå slipper The Electric Age. Igjen med vintage thrash-attack, og med den gneldrende stemmen til Bobby Blitz. Kanskje ikke helt på høyden med forrige album, men mer enn bra nok for meg. Det er vel så enkelt som at om du liker Overkill fra før, så liker du Overkill anno 2012 også. Og om du liker thrash på gamlemåten, så liker du Overkill anno 2012. Og om du liker livet, så liker du Overkill anno 2012. Nok fjas fra meg, sier du? Greit det. Electric Rattlesnake i videoformat under.

3 Inches Of Blood-Long Live Heavy Metal (Century Media)

3 Inches Of Blood kunne så fort blitt for harry, men ender gang på gang opp med å brenne seg inn i bevisstheten min med store og pompøse krigsmetal-låter. Denne gangen handler det også litt om metal når 3 Inches Of Blood angriper ører, nese og hals med sine instrumenter og pipende vokal. I Metal Woman hyller de metal-kvinnene der ute, og albumtittelen er selvforklarende. Men også de som liker god gammeldags krig får sitt. Storming Juno handler om den stranden kanadiske soldater gikk i land på i Normandie under 2. verdenskrig, mens My Sword Will Not Sleep og Chief And The Blade skuer tilbake i tid. 3 Inches Of Blood er for de der ute som liker metalen tradisjonell og hard, og som synes at Manowar har blitt litt for opptatt av symfonier i det siste. Musikk for mjød-fansen. Fabelaktig. Digg Leather Lord under.

3 Inches Of Blood-Leather Lord

Prong-Carved Into Stone (SPV)

Her snakker vi om undervurderte typer. Jeg husker godt Prong fra slutten av 80-tallet. Jeg vet, jeg er gammel. Men da slapp Prong noen helt sinnsyke plater. Force Fed og Beg To Differ er noe av det beste som har kommet ut innen metal, og jeg skjønte ingenting da bandet forble et kult-fenomen. Det har Prong vært siden, men de gir heldigvis ut album med svært ujevne mellomrom. Og takk for det. For Prong er fremdeles gode som gull. Forfriskende metal fra eldre herrer som ikke føyer seg for noen. Lik dem. Ikke på Facebook, men i real life… Revenge… Best Served Cold med bilder ser du under.

Lakei-Konspirasjoner (Indie Recordings)

Hoppsann. Denne så jeg ikke komme. Debutplaten til Lakei fra Bergen er nemlig noe så voldsomt som en blanding mellom black metal, og stemningen som Neurosis maler frem, med litt Kvelertak på toppen. Til tider veldig hardt, men også unaturlig fengende. Dette kan være starten på noe stort, og det er bare å gjøre klart for Lakei i musikksamlingen din med en gang. Enten du nå går for det digitale eller det fysiske. En herlig overraskelse fra hjemtraktene. Hør den svært gode låten Budbringer under. Muligens årets funn så langt.

Budbringer

Tombstones-Year Of The Burial (Soulseller)

Oooo. The heaviness… Norske Tombstones doomer det altså sånn til på sin nye plate at det er like før pulten min vibrerer bort på nabokontoret. Det går sakte, det er mystisk, alt er supertungt, og låtene varer i seks minutter pluss. Alt er som det skal være i doom-sjangeren altså. Av og til kan det dog gå litt vel sakte. Låtene glir på sett og vis inn i hverandre, og selv om tittelsporet og Sabbathian leveres med solide mengder stil, mangler det kanskje litt på helheten. Gjør deg opp din helt egne doomiga mening selv. Sjekk Tombstones via Urørt-sidene deres eller lytt til Sabbathian under.

06 Sabbathian

Unisonic-Unisonic (Ear Music)

Det er som en kan føle tusenvis av powermetal-hjerter pumpe litt hardere når de gamle Helloween-kompisene Michael Kiske og Kai Hansen igjen teamer opp i nye Unisonic. Og jeg vil tro fansen får det de vil ha, og fortjener, med denne debuten. For Unisonic bruker alle power-toolsene i skuffen for å lage et ytterst melodiøst og fengende album. Personlig har jeg litt problemer med denne typen metal når den balanserer på grensen til pop, men i den andre enden leverer Unisonic i tillegg et knippe gode metal-låter i tittelkuttet, We Rise, My Sanctuary, Soul Alive og flere. Et spennende nytt kapittel i vennskapet mellom Kiske og Hansen starter bra. Videoen til låten som både bærer platens tittel og bandets navn ser du under.

Municipal Waste-The Fatal Feast (Nuclear Blast)

Det brister hjertet mitt å fortelle at Municipal Waste skuffer litt på sin nyeste plate. Det amerikanske bandet har vært en Pyro-kjærlighet i mange år, og har vært min favoritt blant de nye bandene som spiller gammeldags thrash. Municipal Waste kommer fortsatt til å være en favoritt, og leverer mye bra på Fatal Feast, men de helt store crossover-anthemene savnes denne gangen. Fatal Feast mangler fest-toppene som The Waste tidligere prikket inn med jevne mellomrom, og dermed blir selskapet denne gang som et litt uforløst vorspiel. Hadde dette vært debutalbumet til Municipal Waste hadde jeg elsket det, men bandets historie setter en solid standard som denne gang ikke helt nås. Men jeg er fremdeles på lag med The Waste. Alltid på lag. Sjekk første video fra platen under.

Paradise Lost-Tragic Idol (Century Media)

Tristheten fra England er tilbake med mer dysterhet pakket inn i vakre melodier. Nå skal ikke jeg påberope meg en veldig kjennskap til Paradise Lost som band, men Tragic Idol har fått meg til å føle en økende interesse for det orkesteret har gitt ut tidligere. På sin nye plate serverer Paradise Lost nemlig en hel del tunge og gode ting som går rett inn i porene. Mer heavy metal enn goth, og eksperter på å gjøre det innadvendte utadvendt. Om det gir mening i det hele tatt. Videoen til Honesty In Death under.

Third Brigade er et av de mest lovende nye bandene i Norge, men de er ikke alene.

En gang i året går Pyro gjennom det aller meste av den nye norske musikken som vi har hørt, og prøver å kåre de mest lovende bandene i Norge. Ofte hører vi aldri mer til de bandene vi plukker ut, men av og til går orkestrene videre til å bli supergode.

Vi plukker litt fra de sjangrene som vi spiller i Pyro, altså heavy metal og dens mange avarter, samt hardrock, punk og hardcore. Vi har sikkert glemt noen, men her har du en oversikt over det vi synes er det aller beste fra den norske undergrunnen i 2010.

Third Brigade: Heftig og emosjonell hardrock fra Skien i tradisjonen til Audrey Horne. Debutplaten til Third Brigade kom i vår, heter A Stranger’s Confession, og fenget en samlet Pyro-redaksjon. Herlig rock fra andre siden av landet. Sjekk Third Brigade på Urørt, Myspace eller på egen nettside. Bandet har allerede booket masse spillejobber i Norge i løpet av neste år, så se dem for all del live om du kan.

Violated: Solid og stolt thrash fra lille Kristiansund fikk ører og hår til å flagre bortetter kontorgulvet da vi satte platen Only Death Awaits i spilleren. Utgitt i 2009, men vi oppdaget bandet først i år. Dermed farer de rett inn på listen vår. Liker du Exodus og Testament? Nikk hodet opp og ned etter Violated via Urørt, Myspace, eller les denne anmeldelsen fra Heavymetal.no.

Okkultokrati: Disse herrene fra Oslo blander dødsmetall, punk og heavy metal til en suppe det smaker både skittent og spennende av. Metalpunk? Punkmetal? God musikk? Samma det. Det går unna og de sparker i alle retninger på en gang. Det liker vi. Platen No Light For Mass kom tidligere i år, og bandet har også snart ute en ny ep. Sjekk Okkultokrati på Myspace, les om dem her, sjekk utgivelser her, eller se video til låten On Mouth Of Hells under. A Blaze In The Eastern Sky?

Mantric: Det fortreffelige bandet Extol er historie, men tre av medlemmene dannet sporenstreks bandet Mantric. De fikk med seg folk fra Silver og Benea Reach, og i år dukket debutplaten The Descent opp. Full av atmosfærisk metal ble den kjapt en favoritt i Pyro. Sjekk Mantric på Myspace eller les anmeldelsen som våre venner i heavymetal.no disket opp med.

Freedumb: Fra Moss og Oslos skitneste gater løper Freedumb opp til deg og sparker deg lett i pungen. Om du er herre. Om du er pike slenger de bare fra seg noen velvalgte ord, før de løper videre. Platen The Freedumb Curse inneholder en lekker blanding av punk, hardrock og hardcore som vi sjelden opplever her til lands, og bør ikke glippes. Sjekk Freedumb på Myspace eller via Urørt.

Rundown: Veldig nytt og  ditto spennende band fra Halden som spiller hard og konsis metal. Rundown spilte sin debutkonsert så nylig som i mai, men inneholder folk som tidligere har spilt i band som Pale Kids og Reduced. En blanding av Hatebreed og Satyricon, som bandet skriver på sin Urørt-side er en treffende beskrivelse. Du kan også finne bandet via Myspace. Sjekk låten Refuse To Lose under.

Kill Tech: Fra Horten kommer et nytt band boblende av sinne og ren galskap. Tungt, fort, hardt, deilig. Kill Tech het tidligere Blue Monday og spilte punk, men ble til slutt så tunge at de måtte skifte navn. Men litt av punke-driven har de fremdeles, selv om musikken definitivt er dypt forankret i den harde delen av metalen. Platen Inappropriate er ute nå, og vi anbefaler en lytt på Kill Tech via Urørt eller Myspace, og en titt på plateanmeldelsen som heavymetal.no har gjort. Det gjør vi såvisst.

Narrowhead: Det er for få band i Norge som spiller bra klassisk hardrock. Men noen finnes der ute, og det setter vi i Pyro stor pris på. Narrowhead fra Bergen har riffene som skal til, de har grooven, og de har de musikalske kvalitetene vi trenger i hverdagen. Fascinasjonen for Led Zeppelin er tydelig, men du finner også deilige avtrykk av 80-tallet på Narrowheads debut med samme navn som bandet. Fabelaktig. Intet mindre. Pluss for ballade med solid Ace Frehley-riffing. Det er for få som lager ballader også, spør du oss. Sjekk Narrowhead på Urørt eller på Myspace.

Exerior: Den tekniske dødsmetalen har nådd Norges rike, og unge Exerior fra Tønsberg leverer ville ting på sin debut-demo The Long Lost Demo 2010. Det er både brutalt og teknisk, men også med hooks som kan fenge andre enn de mest ekstreme lyttere der ute. Exeriors musikk finner du på Urørt og Myspace. Lovende? Veldig.

Knuste Ruter: Som i fjor kommer det sikkert til å bli surmuling i kommentarfeltet om at mange av disse bandene høres ut som andre og mer kjente internasjonale band. Men det er jo helt naturlig, i og med at de fleste av disse musikerne er unge og alle bandene er relativt nye. Knuste Ruter fra Oslo går derimot ikke ut av landet for å hente inspirasjon, for her snakker vi et band som skuler tilbake til den fortreffelige norske hardcore-scenen på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Gamle lesere kan tenke på navn som Stengte Dører og Junkfood Society og mimre tilbake. Norske tekster fra gatenivå levert med pasjon. Pyro elsker det. Platen Gjennom Veggene kom tidligere i år på selskapet Fysisk Format. Sjekk det hele via Myspace.

Kollwitz: En av de mest interessante retningene innen den harde delen av rocken de siste ti-femten årene har vært drone-metalen til band som Neurosis og Isis. Norske Kollwitz fra Bodø, via Oslo, befinner seg i det landskapet, og er ikke redd for å dra låtene opp mot, og over, 10 minutter. Svært stemningsfull musikk. Platen Like Iron I Rust kom tidligere i år, og har fått glimrende kritikker både i Norge og ute i verden. Sjekk Kollwitz på Urørt eller Myspace, eller les artikkel om bandet fra Nrk.

Et del band til fortjener anerkjennende nikk, selv om de ikke kom med i radiosendingen grunnet plassmangel:

Tombstones: Seig heavy metal fra Hedmarken, dog levert fra tilholdsstedet i Oslo. Litt Sabbath, litt stoner, litt Soundgarden, mye bra. Platen Vol.2 ble nylig utgitt på det svært gode svenske plateselskapet Transubstans. Vi er litt usikker på om det er debuten til Tombstones eller ikke, men siden bandet er en ny opplevelse for oss i Pyro, så kaller vi dem lovende uansett. Sjekk Tombstones på Urørt eller på Myspace. Tombstones er også plukket ut til å spille på Bylarm 2011. Vi gratulerer.

Brutus: Mer deilige og tunge riff fra Oslo med Brutus som tidligere i år slapp debutplaten sin, også de via Transubstans. Fantastisk tyngde og herlig groove gjør at vi er dypt imponert. Ryktene sier også at bandet er en opplevelse live. Det tror vi på. Brutus finnes på Myspace. Sjekk dem.

Charcoal Suicide: Grisehyling og total galskap. Ikke noe for alle, men kanskje noe for noen. Deathcore fra Skedsmokorset, og et band som er på vei opp og frem. Ut av bingen, på et vis. Hør villskapen under, og les litt om bandet hos Metal-Norge.

Overthrow: Fra Stavanger gir unge Overthrow deg thrash med anerkjennende nikk til Sepultura. Ingen ting galt i det. Tvert om. Vi i Pyro backer Overthrow etter å ha hørt demoen deres, og venter spent på nytt matriale. Gammelt matriale kan lyttes til via Urørt og Myspace. Og jammen skal ikke Overthrow også spille på neste års Bylarm.

Dakari: Nok et band på listen fra Halden, og denne gang handler det om blandingen mellom punk og hardrock, som jo et band som The Bronx har perfeksjonert de siste årene. Dakari har laget en demo, og jobber nå med debut-epen som skal komme tidlig neste år. Vi har troen. Sjekkes enkelt og greit via Myspace eller Urørt.

Bulwark: Trondheims skjulte skatt? Hvertfall for oss lenger nede i landet. For Bulwark har på de få låtene vi har hørt av bandet levert en herlig miks av punk og rock som burde blitt fremført for alle og enhver snarest. Vi vet ingenting om bandet, men kjenner at vi må finne ut mye mer i løpet av 2011. Sjekk Bulwark på Urørt og Myspace.

Recovery Injection: Midt mellom grindcore og metal finner du Oslo-bandet Recovery Injection som nylig ga ut en to-spors demo/singel som låter veldig bra. Sulten på å høre? Myspace og Urørt hjelper deg, mens du samtidig kan lese anmeldelse av singelen hos heavymetal.no.

Chapter Of Hate: Nok et bra thrash-band fra Kristiansund. Hva skjer der oppe? Uansett så liker vi det. Kanskje en litt vel vill vokal for de fleste, men her i Pyro tåler vi det meste. Trommisen spilte tidligere i det flotte bandet Breed, og platen som også heter Chapter Of Hate kom oss i hende nylig. Musikk på Myspace og omtale og video via heavymetal.no.

Lydia Laska: Kanskje litt vel kjent for å bli kalt unge og lovende, men vi drar dem nå inn her likevel siden bandet nylig slapp sin debutplate Krankenhaus. Dette Oslo-bandet spiller ikke akkurat metal, men leverer nok støy til at de ligger i Pyro-land likevel. Høyst interessant musikk fra et svært oppegående band. Sjekk Lydia Laska på Urørt eller via Myspace. Eller se den merkelige videoen til Could I Have A Go At Your Girl, Please fra debuten under.