The Ghost Inside fra Los Angeles skal gi ut et konseptalbum som skal hete Dear Youth snart. Platen er et slags brev fra tekstforfatter og vokalist Jonathan Vigil til seg selv som ung. Andre låt ut er tittelkuttet som har fått en fin video.

I går kveld var jeg og kompis Ole Johan på John Dee for å sjekke det nydelige bandet Parkway Drive. De er fra Australia, ser ut som surferhunks, og spiller metalcore. Punktum. Slik ble kvelden:

— Først: Jeg har hørt litt for lite på Parkway Drive det siste året. Likte Deep Blue veldig godt da den kom i 2010, men bandet har gått litt i glemmeboken i det siste. Skjønner ikke hvorfor. Rimelig tilbakestående av meg, innser jeg etter denne konserten.

— Parkway Drive jobber innenfor samme formel som en million andre band. Streit metalcore med tunge riff, noen doser shredding og massive breakdowns. Men som Maciek fra Kvelertak sa etter gigen: de gjør det bare så jææææævlig mye bedre enn alle andre. Riffene er større, breakdownsene er tyngre, vokalen er råere  og så videre.

— Publikum leverte massivt i går. Smekk utsolgt John Dee, langt over 40 grader i moshpiten, vill crowdsurfing, stagediving, circlepits og alt sånt. Da vi kom til John Dee til siste supportbandet, The Ghost Inside, hadde det allerede vært to supportband som fikk full uttelling for slitet med entusiastisk publikum. Highfive til John Dee for allsang og stemning.

— Sleepwalker var høydepunktet for min del, men også “Carrion” og “Smoke ‘Em If You Got ‘Em” og vakre “Home Is Where The Heart Is” var blant de mange innertierne. Perfekt blanding av fet lyd, fjellstore riff med litt spredd shredding på toppene, jovialt band og kickass låter.

— Gleder meg allerede til neste gig med Parkway Drive. Satser vi på at de joiner med Killswitch Engage og fyller opp Rockefeller eller Sentrum Scene, kanskje? Og legg det gjerne til en fredag, så vi kan kjøre helaften med taco, bayer, bonding og brodown i moshpiten. Just sayin.

Først ut er Living With Lions fra Canada og The Ghost Inside fra Los Angeles. Jeg har hørt mye bra om begge disse bandene, men ikke rukket å gå i dybden.

Etterpå kommer August Burns Red, som overbeviste stort da de varmet opp for Lamb Of God for et års tid siden. I utgangspunktet ganske rett-fram metalcore, men med gode låter, interessante tekster (ikke så kristne som man skulle tro), og et bunnsolid album i Constellations i bagasjen. Gleder meg til å se dem igjen.

Kveldens hovedband er A Day To Remember fra Florida. Aaaah, deilige A Day To Remember. Sikkert noen der ute som hater på dem, men personlig er jeg en sucker for deres blanding av blytunge riff som sklir sømløst over i Blink 182-aktige refrenger.

Albumet What Seperates Me From You er en samling hardtslående riff, monster breakdowns, allsangvennlige melodier og refrenger som ber om å bli gjort i popcoverversjoner.

Sugen på billett til konserten? Legg inn svar under, og forteller hvilken dag som har den mest minnerike i ditt liv. Altså a day to remember. Så mailer vi folk på torsdag med lykkelig beskjed om at de har vunnet tix. De som vinner da, selvsagt.

Her har du A Day To Remember live på Jimmy Kimmel. PS: dette er den mest poppete låten deres, det blir hardere.

Enda mer live fra Jimmy Kimmel:

August Burns Red med en av sine beste låter: