Det er den tiden i året der Pyro skal kåre. I år ble kåringen større enn noensinne.

Året 2012 er året der metalen og rocken ble erklært død i hytte og pine, men det er også året der den norske undergrunnsscenen fortsatte å vokse. Kvaliteten har aldri vært så stor, mengden demoer og album sendt til oss fra nye band er større enn vanlig, og vi måtte derfor bruke to radiotimer på å presentere det vi mener er de mest lovende bandene innen diverse deler av tungrocken i år.

Dette handler da om band vi har oppdaget i løpet av 2012. Enten via tips eller via at bandene har kontaktet oss og sendt oss musikk. Vi kan selvsagt ha glippet på mange gode nye band, men dette er den fulle og hele sannhet av det vi har fått inn gjennom året.

One-two-let’s go.

Dyst

Dyst fra Sotra utenfor Bergen fikk litt oppmerksomhet med sin debutsingel, men det var i år bandet virkelig leverte på høyt nivå med albumet Judges And Butchers som forente hardcore og metal på en fin måte. Vi svarte med å intervjue bandet og spille mange av låtene deres på radioen. Mange av de beste sangene fra platen finnes til nedlasting via bandets Urørt-sider. Hva venter du på? Sjekk videoen til tittelkuttet Judges And Butchers under.

Blood Cargo

Blood Cargo var ikke en favoritt da vi hørte det første matrialet de sendte oss. Men det var for noen år siden. I år dukket albumet Muriel’s Dance opp, og der Blood Cargo tidligere var litt for glad i post-grunge leverte de i år en solid hardrock-plate med inspirasjon fra stoner-rocken og Alice In Chains. Meget bra. Du finner musikk av Blood Cargo via Myspace, og så kan du lese intervju og anmeldelse fra heavymetal.no. Hiver med låten Electric Shaman under.

Blood Cargo-Electric Shaman

(foto: Roach)

Cockroach Agenda

Cockroach Agenda fra Fusa i Hordaland var lovende allerede i fjor, men det er i år bandet har levert på utgivelse. Singelen Undying Sphere er god gammel thrash spilt med ungdommelig kraft. Og vi elsker det. Fusa Riot på ekte. Det unge bandet fikk også varme opp for blant annet Behemoth på Fire Walk With Me-festivalen i Oslo tidligere i år. Sjekk Cockroach Agenda via deres Urørt-sider, og la deg rive med. Vi smeller til med Undying Sphere under.

Cockroach Agenda-Undying Sphere

(foto: Karoline Andersen)

Dunbarrow

Dunbarrow fra Haugesund/Trondheim er et av mange band som lar seg inspirere av gode gamle doom-dager og band som Pentagram og Black Sabbath. Nyere svenske band som Witchcraft og Graveyard listes også opp som inspirasjon. Samme kan det være når Dunbarrow lager meget fristende musikk på egenhånd. Musikken kan du finne ut om du liker via Dunbarrows Urørt-sider.

Video har de også laget. Til låten In The Shadow Og A Misty Haze. Sjekk under.

Blood On Wheels

Med musikere fra gamle traverband som Cadillac og Nullskattesnylterne er kanskje ikke medlemsmassen i Blood On Wheels så veldig unge og lovende, men bandet dukket opp tidligere i år, og således hiver vi dem rett inn i kåringen. For det var en herlig selvtitulert debut Blood On Wheels slapp i mars. Hard og god rock kun myntet på at du som lytter skal få en god opplevelse. Ingenting galt med smittende hardrock. Husk det. Og sjekk Blood On Wheels via Myspace.

(foto: Henning Gulli)

Aspherium

Så litt dødsmetal. Fra hovedstaden. Og Moss. Aspherium debuterte i oktober i fjor med The Veil Of Serenity etter å ha startet som band i 2007. Men ting tar tid. Det tar også av og til litt tid før Pyro oppdager ting. Men nå har vi oppdaget Aspherium. Og de er svært lovende. Sjekk musikken deres via Urørt, og lytt til The Veil Of Serenity under.

Aspherium – The Veil of Serenity

Grown Into Nothing

Det skjer mye bra i Trondheim for tiden. Det jobbes flittig i metalmiljøet, og mye tyder på at vi får en bølge med band derfra på samme måte som Stavanger-traktene har bidratt gjennom 2012. Grown Into Nothing er det bandet som vi har hørt mest på av alle de nye trønderbandene, og debutalbumet Endeavour viser at de kan sin metalcore i Trøndelagen. Jeg fant ingen Urørt-profil på Grown Into Nothing, men du finner bandet via Reverbnation. Eller så bare ser du videoen under.

Posthum

Posthum fra Holter er nok også et band vi burde oppdaget tidligere. Spesielt siden årets Lights Out-album slett ikke er den første platen Posthum har gitt ut. Men bedre sent enn aldri. Og i 2012 har da Posthum sluppet plate via gode Indie Recordings, noe som gjør at det var litt enklere å oppdage dem. Musikalsk gir Posthum deg black metal ispedd litt svevende gitarer som minner om god gammel shoegaze fra 90-tallet. Blandingen fungerer meget bra for meg. Gjør opp din egen mening ved å lytte til sangen Scarecrow under. Mer musikk finner du via Soundcloud.

03 Scarecrow

Istårn

Klar for litt mørk metal fra Bergen? Istårn debuterte i år med ep-en Downfall Of The Gods, og serverer helt svart mørke med klare nikk til black metal, men også med riff som ikke de aller mest hardbarkede svartmetallere kan like. Låten Fordømmelse kan du høre under, og du kan sjekke mer av bandet via Facebook.

Istårn-Fordømmelse

The Black Locust Project

Det er ikke mange band i Norge som har lykkes med å spille lettere sørgmodig metal i samme gate som Paradise Lost og My Dying Bride. Men The Black Locust Project klarer nettopp det. Så langt har det vel kun dukket opp en demo fra dette bandet som har medlemmer som tidligere har vært med i band som Theatre Of Tragedy og The Crest, men den utgivelsen var meget sterk. Du kan lese intervju med bandet via heavymetal.no. Vi poster låten Funeral Pyre under, og du kan lytte til flere låter via Soundcloud.

Black Locust Project-Funeral Pyre

Bits Between

Bits Between har fått skryt av både oss i Pyro og Urørt gjennom 2012, og det skulle jo bare mangle når de blander metal og lystig hardcore på sånn en god måte som de gjør via platen Chosen Death. Bits Between kommer fra Råde og/eller Moss, du gjør lurt i å sjekke bandet via Urørt-sidene deres, og så kan du se bandet i videoformat under.

Lakei

Lakei fra Bergen er et av de nye bandene vi har skrytt mest av i Pyro i år. I min anmeldelse av debuten Konspirasjoner for Lydverket i mai kalte jeg bandet for årets funn, og det står jeg fortsatt for. Tung og drøy metal blandet med deler av punkens knallharde syn på livet gjør Konspirasjoner til en plate som fremdeles går på stereoen min. Hør låten Budbringer under, og sjekk mer musikk av Lakei via Bandcamp. Sjekk også Pyros 10 spørsmål med Lakei.

Budbringer

The Hex

Vi kom i skade for å kalle The Hex et Oslo-band da vi omtalte albumet Bringing Guns To A Knife Fight tidligere i høst. Det var ganske så feil. Vi retter ting opp igjen med å komme med den korrekte informasjonen at The Hex er fra Narvik og deler av bandet bor i Trondheim (håper enormt at dette fremdeles stemmer når dette postes…). Uansett var den andre platen til The Hex en herlig reise gjennom punk, hardcore og masse prog. Som et Gallows med Mars Voltas vokal. Må høres. Og det kan du gjøre via låten Machete under her. Mer musikk får du via bandets Urørt-sider.

01 Machete

Tantara

Tønsberg-bandet Tantara har vi holdt et øre med ganske lenge ettersom låtene de sendte oss for lenge siden låt meget bra og var spilt inn sammen med thrashguru-produsent Flemming Rasmussen i Danmark. Tantara slapp vel albumet sitt Based On Evil først på egenhånd, men ble så snappet opp av Indie Recordings som så ga ut platen for noen måneder siden. Musikalsk gjør Tantara teknisk god thrash med føttene solid plantet i den delen av scenen som ga oss Nuclear Assault og Exodus. Hardt og godt, altså. Sjekk låten Trapped In Bodies under, og hør med av Tantara via deres sider på Urørt.

06 Trapped in Bodies

(foto: Henrik Diesen)

Warp Riders

Warp Riders kommer fra Halden og legger via navnet sitt (som også er navnet på forrige album fra The Sword) ikke skjul på at det handler om rifftung og seig rock. Akkurat slik vi liker det i Pyro. Nå har Warp Riders kun gitt ut en vinylsingel, så vidt jeg vet hvertfall, og det er ikke stort å dømme utfra, men når musikken låter så bra som i Black Widow som du kan høre under må jeg bare kalle haldenserne meget lovende. Musikk finnes på Urørt også.

Warp Riders – Black Widow

World At Large

Jeg har ganske lite å gå på når jeg kaller World At Large for lovende også. Og ikke er bandet dypt plantet i metalen heller. Men låten Stavanger som World At Large sendte oss for mange uker siden har ikke forsvunnet fra hjernen min. Forfriskende lett og ledig. Bandet kommer fra Stavanger og spiller lettere Muse-aktig rock. Bare ikke så irriterende som Muse har blitt. Vær snill og lytt til den herlige Stavanger under. Og sjekk World At Large via Urørt.

World At Large-Stavenger

(foto: Ane PMA)

Haraball

Haraball. Bra navn. Kort fortalt punk med masse energi fra Kongsberg. Vanskelig å mislike. Lett å elske. Det synes Fysisk Format også, som gir ut platene deres. I Want Your Downs under. Mer fin musikk via Urørt. Og video under.

(foto: Åsta Skjervøy)

Gaia’s Revenge

Metalband fra Ski som startet i 2006, men som først debuterte tidligere i år. Hardt og finurlig. Hør låten Reborn under, og sjekk Gaia’s Revenge via Urørt-sidene til bandet.

Gaias Revenge-Reborn

Recreate The Sun

Teknisk djent-aktig metal fra Sortland i Vesterålen som definitivt er svært lovende. Debut-epen som også heter Recreate The Sun fikk oss interessert, og nå venter vi i spenning på mer fra nord. Du kan sjekke mer av Recreate The Sun både via Soundcloud og via Urørt. Vi plusser på med låten Forsaken under.

Recreate The Sun-Forsaken

(foto: Jacob Lohre)

Turn The Tables

Turn The Tables fra Oslo er svært unge, og dermed også svært lovende siden de spiller god og teknisk metal for deg. Så langt har vi bare hørt en låt, og den kan du også høre under, men den lover såpass bra at vi drar bandet inn som svært lovende. Visst gjør vi det. Last Lesson Learned ned fra Urørt, og hør den under.

Turn The Tables-Lesson Learned

Etter en rolig sommer er vi tilbake med en ny gjennomgang av det vi har hørt på denne måneden. Nytt fra Oslo Ess, Baroness, Lynyrd Skynyrd, Testament, Gallows og mye mer for dine øyne only.

August er en god måned for ny musikk. Så også i år. Pyro gir deg vår ærlige mening om de nye rockeplatene.

Oslo Ess-Verden På Nakken, Venner I Ryggen

Oslo Ess spiller ufarlig punk, de er joviale, de er forutsigbare, de er folkelige typer, det er lett å plukke inspirasjonskildene, men uansett hvor mye man kan “ta” dem spiller de så utrolig fengende og treffbar rock at jeg driter i å prøve å være kritisk. Låter som Kakkerlakkene, Bislett Stadion og God Morgen gir gjenklang av Offspring, Rancid, Social Distortion og alle de andre fine punk-heltene fra USA. Litt Springsteen får man også med på kjøpet i Caroline. Men Oslo Ess er samtidig så veldig norsk i all sin fremtoning. Farlig nær å gå i midtempo-fellen og bli Dum Dum Boys på låter som Gaselle I Tigerstaden og Ut Av Det Blå, men som oftest helt perfekt rock til livet som helhet. Stikk meg en øl ellers slår jeg flikkflakk. Kakkerlakkene i videoformat under.

Totto.

Baroness-Yellow & Green (Relapse Records)

Baroness har virkelig vokst seg til å bli en stor favoritt her i Pyro de siste årene. Tidligere har de kalt platene sine Red Album og Blue Record, og begge anbefales med mye varme. Tredjealbumet som kom i juli har blitt dobbelt, og har dermed fått navnet Yellow & Green, der den gule siden er den mest umiddelbare og rockete, mens den grønne siden er dvelende og vakker. Baroness er et band du MÅ få med deg, og både Yellow & Green MÅ høres om du skal kalle deg rockeinteressert når nyttårsaften kommer. Lite tid å miste, altså. Videoen til Take My Bones Away under.

Totto.

The Darkness-Hot Cakes

Jeg har ventet på denne platen lenge. Omtrent helt siden The Darkness gjorde en helt strålende konsert på aller siste Norway Rock Festival sommeren 2011. Det er lett å avfeie The Darkness som en hardrock-parodi, og det er ingen tvil om at bandet har godt med selvironi, men de to platene fra 2003 og 2005 låter fremdeles bra. Langt over the top, men bra likevel. The Darkness holder ikke tilbake på Hot Cakes heller, og gjør akkurat som de vil og litt til. Ofte blir det musikalsk gull av slikt. Som i Nothing’s Gonna Stop Us Now og i Living Each Day Blind. Ofte blir det for mye fistel og galskap (coveren av Radioheads Street Spirit er grufull). Men det at The Darkness lager akkurat den musikken som er enormt ukul i 2012 gjør meg både stolt og glad. På sitt beste magisk, på sitt verste små-irriterende, men definitivt ærlig levert. Videoen til Nothing’s Gonna Stop Us Now under.

Totto.

Armatage Shanks-Lost And Broken

Way back i 2008 (noen som husker 2008?) kåret vi Hamar-punkerne i Armatage Shanks til å være et av de mest lovende bandene i Norge. Det har altså tatt sin tid å få ut platen Lost And Broken, men det ble et hyggelig gjenhør med pop-punk på et ganske høyt nivå. Med amerikansk hjelp på miksen høres Armatage Shanks rett så internasjonale ut, og det eneste som står i veien for verdensherredømme er mangelen på et par killer-låter som kan nå ut til andre enn den pittelille kretsen av pop-punk-fans i Norge. Likevel en nokså solid plate i sjangeren. Mykt og fengende. Kjappe One By One hører du under.

Totto.

Armatage Shanks-One By One

Sjekk mer musikk av Armatage Shanks via Urørt.

Vesen-This Time It’s Personal

Norske Vesen gjør som mange andre for tiden, og blander metal med skitten punk-lyd. Ingenting galt med det. Ganske sjarmerende låter det faktisk. Et par ganger glimter Vesen virkelig til, som eksempelvis på tittelkuttet, men som helhet føles albumet litt vel ensformig. Mørke ord spyttes og snerres ut over skarpe riff, men litt for få låter skiller seg ut og pirrer minnet. Kan dog være meget bra i små doser. Mitt favorittkutt er This Time It’s Personal, og det hører du under. Sjekk også Vesen via Urørt.

Totto.

Vesen-This Time It’s Personal

Tantara-Based On Evil

Norske Tantara har fått kontrakt med flinke Indie Recordings som slipper bandets debutplate, og det er ikke vanskelig å skjønne at Indie har troen på Tantara. Unge herrer fra Vestfold med thrash-historien i orden. Hvis jeg husker rett er også Based On Evil spilt inn med hjelp fra selveste Flemming Rasmussen som de fleste Metallica-fans vil huske. Tantaras debut er en samling av åtte lange thrash-låter med helt korrekt produksjon, riktig attack og perfekt aggresjon. Det eneste store ankepunktet for en gammel mann som meg er at bandet til tider høres helt fullstendig identisk ut til Nuclear Assault. Det er helt umulig å komme unna både når det gjelder vokal, låt-struktur, og tekster om vår behandling av planeten. Om du klarer å høre forbi det kan dette fort være et nytt favorittband. Om ikke kan du late som om dette er en ny plate fra Nuclear Assault… Hør åpningssporet og tittelkuttet Based On Evil under, og sjekk Tantara via Urørt.

Totto.

Tantara-Based On Evil

P.O.D. – Murdered Love

Næmmen, se hvem som er tilbake. Selveste P.O.D., de som gjorde kristen nu-metal til hitlistemateriale med Alive og Youth Of The Nation. Personlig har jeg et svakt punkt for denne gjengen, spesielt på en epic motherfucker som Lost In Forever. Ellers er det en del interessante ting på Murdered Love, sjekk for eksempel Jamey Jasta på åpneren Eyez, men totalt sett midt-på-treet. Sjekk videoen til Lost Forever under her.

Asbjørn.

Gallows – Gallows (slippes 17. sept)

Siden alle i Pyro er massive Gallows-fans, skal vi komme g.r.u.n.d.i.g. tilbake til dette tredjealbumet deres. Men et kort førsteinntrykk. Dødsbra produksjon, nye vokkisen Wade MacNeil synger deilig hissig og litt melodisk, fremdeles litt usikker på tekstene (må lese dem), sinnssykt fete gitarer, enormt høyt energinivå. Favorittlåter: fengende Outsider Art, avslutningssporet Cross Of Lorraine og den frekke åpningslåten Victim Culture. Last June ser du under.

Asbjørn.

Rival Sons – Head Down (slippes 17. sept)

Liker du rock? Elsket du forrige Rival Sons? Da kommer du til å digge denne platen også. Den låter litt mer psykedelisk enn Pressure & Time, men det er fremdeles frihetsrock møter soul møter Led Zeppelin-på-stadion. Keep on swinging, folkens!

Asbjørn.

Bury Tomorrow – The Union Of Crowns

Trodde vi at metalcore med skrikevers og clean-refreng var ferdig? Bury Tomorrow beviser at det ikke stemmer. Feite breakdowns, allsangrefreng, gigantiske riff og et lite sjokk av en plate fra Bournemouth i England. Lionheart fra albumet hører du under.

Asbjørn.

Seventh-Tzolk’in

Seventh kommer fra Arendal og slapp i sommer ut sin debutplate. De forteller selv i skrivet som vi fikk med platen at de er inspirert av band som Lamb Of God, Mastodon og Celtic Frost, og det hører man også på musikken. Kanskje aller mest Lamb Of God. Det er vanskelig å kritisere Seventh så mye. Alt på platen er spilt bra, innsatsen og innlevelsen er det ingenting å si på, men mangelen på minneverdige låter kryper innover meg. Definitivt en lovende start, og egenart er noe man må jobbe for å få. Lover å holde begge ørene på Seventh fremover. Sjekk mer av Seventh på Urørt-sidene deres, og hør låten Awaiting The Kill under.

Totto.

Seventh-Awaiting The Kill

Lynyrd Skynyrd-Last Of A Dyin’ Breed

Jeg elsket Lynyrd Skynyrds forrige album, selv om det ikke er så mange igjen av Lynyrdene i selve bandet nå. Den platen oste av avsky mot det USA har blitt, og musikken var like bitende i sin vakre sørlige rockeinnpakning. Denne gangen viser Lynyrd Skynyrd seg dessverre fra en noe mer avbalansert side. Låtene surrer avgårde uten å gi de helt store inntrykkene, og lyrikken er ikke like treffende som forrige gang (selv om herrene glimter til her og der). Pludring gjennom en hel time. Ganske enormt skuffende på alle vis. Det var som faen…

Totto.

Grinding Fortune-Inconsideracy

Grinding Fortune er et nytt bekjentskap for oss i Pyro. Et nytt bråkete bekjentskap. At dette bandet bare består av to personer er vanskelig å forstå, for de lager støy nok for et kobbel. Det er vanskelig å beskrive Grinding Fortune på fornuftig vis, men jeg prøver meg med støy-metal. En slags blanding av Årabrot og Converge? Eller noe helt annet… Slett ikke for alle, men om du liker metal som utfordrer litt kan Grinding Fortune være verdt en sjekk. Sjekken kan foretas via Myspace.

Totto.

Testament-Dark Roots Of Eart

Gode gamle Testament braste tilbake gjennom thrash-døren med albumet The Formation Of Damnation for fire år siden. Det var et svært gledelig gjensyn, og Testament skuffer heller ikke med sin nye voldsomme reise gjennom 76 minutter på Dark Roots Of Earth. Denne gang med et mer sprikende album enn forrige gang, men kanskje også med et bedre. Det tar tid å fordøye alt som skjer på Testaments nyeste, men bruker du tiden godt får du også belønning i form av en av de beste thrash-platene på lang tid. Chuck Billy høres ut som han gjorde i 1988, og låtene til Peterson er denne gang både kjappe og direkte, men også mer intrikate og vanskelige. Mange mumler om en av årets beste plater når Dark Roots Of Earth blir nevnt, og de kan nok være inne på noe. Videoen til Native Blood ser du under.

Totto.

Zaed-II Kain’s Mark

Andre album på kort tid fra norske Zaed vitner om et band som utvikler seg rent spillemessig, men det vitner også om et band som har mye å lære. Zaed spiller en blanding av tradisjonell hardrock og heavy metal med litt grunge hevet inn i miksen, glimter til på et par av låtene, men står også fast i en sjanger som ofte blir veldig forutsigbar. Spesielt på de rolige låtene hangler det litt, men en del av de kjappere tingene er det lovende takter i. Lytt til låten Fool’s Gold under og sjekk Zaed via Urørt.

Zaed-Fool’s Gold