Punk-spiriten lever i beste velgående i Stavanger. Hold Fast ble raskt et favorittband i fjor, og dro på tur med Skambankt i Norge i år. Nå er Hold Fast i studio for å spille inn debuten, og jammen har de levert rapport derfra til oss. Nu kör vi!

Nokså tidlig i år bestemte vi oss for at vi måtte få på plass debutalbumet vårt i løpet av 2014. Jevnt og trutt har vi laget låter, og etter sommerferien var tiden overmoden og rundene på om vi var fornøyde nok med låtene måtte ta slutt. Vi tenkte «what the fåok, vi har plenty med goe greier og det kommer til å bli fett». Studiotid (hele to uker), produsent og studiotekniker ble booket og vi tok fatt på de siste forberedelsene. I skrivende stund er vi på siste innspurt og fant det naturlig å oppsummere hvordan innspillingen har vært til nå.

Jaja, dette fantastiske rocke-eventyret startet klokken oh-seven-hundred lørdags morgen for to uker siden. Hvem tør påstå at rocke livet ikke er glamorøst? Dritfett å stå opp tidlig og få masse ut av dagen. Anyways; da satt vi oss hvertfall i vår nylig innkjøpte Ford Transit, la Stavanger bak oss og kjørte mot herlige Bergen. Nærmere bestemt Tinnitus Recording som ligger i Industrihuset på Møhlenpris.

Vel fremme i Tinnitus ble vi møtt av vår favoritt chilener og gode venn Esteban Munoz som med sin tekniske ekpertise skulle lose oss gjennom innspillingen. Det ble brede glis og gode så-kjekt-å-se-deg-igjen-og-takk-for-sist klemmer! Vanskelig er det å finne ord som kan beskrive en så fin fyr som Esteban. Man skal lete lenge etter så godt chilensk bergenser-gull.

Nok om det, nå fatter alle at Esteban ruler. Resten av lørdagen gikk med på å rigge trommer og stille trommelyd. Siden både Esteban og Espen (frontmann i Hold Fast) er trommiser, og at Hold Fast faktisk har en trommis som heter Hans, så kan denne delen av jobben fort fortone seg en smule nerdete for en skarve gitarist som meg selv. Ingen gitarist i verden har noe å stille opp med mot tre trommiser. Ingen. Nerdete ble det, men alt i rockens navn må gjøres, til og med dette.

Søndagen kom og alt var klart til å begynne første dag med innspilling. Preget av adrenalin gledet oss til å jobbe sammen med Yngve. Jeg kan med en gang fortelle at å ha Yngve Andersen (Blood Command, Jeroan Drive) med som produsent var et klokt valg. Jeez, for en fin fyr med stålkontroll på faget og en egen evne til å ha oversikt og fokus på helheten. Som band kan man fort gå seg fast i ens egne tanker om hvordan låter bør være og dill og dall, og da er det ekstremt digg at noen «objektive» kan komme med innspill. Er innspillene gode så er det stor sannsynlighet for at ting klaffer – noe jeg med hånden på hjertet kan si skjedde sammen med Yngve!

Det viste seg at Yngve ikke bare er en topp-notsj produsent, han er også en veldig fin fyr. Humor og latter satt løst hele tiden og hver dag ble det raskt god stemning i studio. Dette er viktige ingredienser! Ikke nok med det; han har også en velutviklet evne til å motivere på den riktige måten. Når man har jobbet i 10 timer og begynner å bli litt «lei» så er det oppkvikkende med en latter og en klapp på skulderen kombinert med beskjeden «det blir jobbing til seint på natt». Snakk om å skvise den aller siste dråpen utav sitronen.

Vel vel, vi gikk i gang med innspillingen og de neste dagene jobbet vi mildt sagt effektivt. Dagene fortonte seg slik: mens Hans og Esteban tracket trommer på en låt, satt resten av gjengen i øvingslokalet og jobbet med de andre låtene. Til tider syntes vi synd på Hans fordi han knapt fikk pause mellom opptakene. Et skikkelig stykke arbeidskar av den gode gamle sorten, han der, med en arbeidsmoral som ligger langt over gjennomsnittet. Kjekt var det også da vi oppdaget hvor flotte navn Yngve ga øvingsopptakene på iPhonen sin.

Slik holdt vi på til trommene på 14 låter var ferdig innspilt. Deretter var det bare å sprøyte ut litt frisk duft av typen Glade rundt omkring i studioet og begynne på gitarene. Dette var naturligvis kjempekjekt for gitarrekken i Hold Fast. I timesvis ble det spilt, bommet, bannet, smilt, ledd, vitset, selvtillit på topp, selvtillitt på bunn und so weiter, og til slutt var komp-gitarene på plass. Prestasjonsangsten om å fikse gitar leads og soloer ble skylt bort av Yngves brilliante evne til å pushe oss på den riktige og gode måten.

Alle gitareventyr har en slutt, også dette eventyret, men helt snipp-snapp-snute var det ikke for som vanlig må bassisten også få lov til å frekke seg til. Som vi sier i Stavanger: di e ei mara, di der bassistane. Neeeeeida, bare kødde! Hva ville vel musikk vært uten bass?! Og du verden så stas det ble da Andreas rigget seg til med stæsjet sitt og begynte å legge bass på låt etter låt. Solid kar han der, også, og han la ned alle 14 låtene på no-time! Unisont tenkte vi at nå begynner det virkelig å ligne på noe.

Som allerede nevnt så er vi på siste innspurt og holder på med vokalen som skal bli ferdig i løpet av helgen. Espen dryler på og leverer sakene på ekte Hold Fast vis og du verden som vi stoker! Dette kan ikke gå galt og det er herlig å bevitne siste kronen på verket.

Etter vi er ferdig med innspillingen går det ikke mer enn en liten uke før vi skal spille julepønkeshow på Checkpoint i Stavanger. Helt presist: Kvelden lørdag 20. desember. Vi letter litt på sløret og spiller noe nytt og selvfølgelig noe gammelt, men nå har man altså anledning til å være med på første sniklytt fra platen! Å være en del av denne lørdagen må jo være verdens enkleste beslutning å ta.Vi ser frem til årets siste konsert og en seitens bra kveld!

Selv om innspillingen ikke er helt ferdig enda må vi helt på tampen rette en solid og raus takk til både Esteban og Yngve. Samarbeidet har så til de grader vært utelukkende en positiv opplevelse! Dere er noen utrolig fine folk og representerer noe ekte, oppriktig og genuint. Det har vært en sann glede å jobbe med dere og vi håper det blir mer av det i fremtiden!

God jul og godt nyttår til folket.
Ses på Checkpoint!
Krister // Hold Fast

Deathbed Reunion har fått god medvind nesten helt fra starten som band, og er nå i Reading i England for å spille inn debuten sin. Rapport følger.

Hei Pyro og innbyggere av kongeriket Norge. Her kommer en oppdatering fra vårt til nå korte opphold i studio.

Vi befinner oss for øyeblikket i Outhouse Studios i Reading, England, hvor vi er skikkelig godt i gang med trommetrackingen til det som skal bli vårt debutalbum. Studioet, som forøvrig ligger i hagen til innehaver John Mitchell, er et lite uthus hvor best mulig hardware og plug-ins er prioritert fremfor isolasjon og varmeovner. Enormt kule og dyktige folk. Prosjektmessig har vi jobbet en stund for å få dette til å skje, og etter alt for lang tid i skrivemodus er det bokstavelig talt en lettelse å få sette seg på et fly til verdens navle (Reading) for å få spille inn album.

I og med at vi skulle ta med halve øvingslokalet til England gjorde vi et par triks for å unngå kjipe situasjoner på flyplassen. Turen gikk fint helt til vi ankom Heathrow. Her måtte vi hyre en detektiv for å i det hele tatt finne cargo-sentralen. Videre måtte vi ha en taxi-sjåfør på standby i 1 time mens vi var inne for å overbevise resepsjonen om at vi ikke skal selge forsterkerene våre med profitt. Det hele endte med at vi måtte gi opp, og få forsterkertoppen og cymbalene tilsendt studio dagen etterpå. Vi lærte også at ingen vil hjelpe med mindre de får sine £15. Det hele ble en dyr affære. FUCK CARGO 4 LYFE.

Denne plata er stort sett det vi har jobbet mot det siste halve året, og blir altså meget viktig for oss. Først og fremst for å kunne presentere et bredere uttrykk med sanger i både øst og vest. Det skal bli godt å steppe opp fra ep-formatet. Flesteparten av sangene er helt klare for opptak, men vi har latt et par ligge på skissestadiet for å ferdigstille dem i studio. Det er ofte greit å ta de store avgjørelsene når alle er tilstede og fokuserte.

Selv om vi nå spiller inn i Reading kommer vi garantert til å stikke inn til London flere ganger. Heights spiller om noen dager, så det gleder vi oss til å sjekke ut. Det kuleste blir allikevel å henge oss på fotballhooligans gjennom en dag til helga når Reading spiller mot Birmingham…

Sjekk også ut den oppsummerende filmen fra trommetrackingen til nå.

Kvelertak gir deg ny rapport med både bilde og video. Eksklusivt og greier. Herlige typer. Og ikke minst gode riff!

Vi gleder oss myyyye til Kvelertak skal komme med oppfølgeren til sitt nydelige debutalbum. Akkurat nå er det norske bandet hos Kurt Ballou i Salem i USA for å spille inn platen. Andre rapport med både video og bilder tatt av Maciek Ofstad følger, men først noen ord fra gitarist Vidar Landa.

Siden sist har vi fått lagt ned alle rytmegitarer, begynt på overdubs og lead og lagt en del vokal. Marvin har også spilt inn alle bass-sporene. Plata begynner å ta form og høres akkurat like bra ut som, og enda litt bedre, enn vi forventet. I det korte, råklippede iMovie mesterverket av en studio-doku får dere noen smakebiter på hva vi har holdt på med de to siste ukene.

Produsering pågår samtidig med spising.

Produsent Kurt Ballou fra det fine orkesteret Converge hjelper til.

Gitar er viktig. Uten gitar, ingen rock. Nøtter er visstnok også viktig.

Fiffig navn.

Bacon!

Tre gitarister, ett riff…

You wanted forsterkers, you got forsterkers.

Kvelertak er i Salem, Massachusetts i USA for å spille inn oppfølgeren sin sammen med Kurt Ballou fra Converge. Vi følger spent med via eksklusive studiorapporter i form av både bilder og video!

Kvelertak overbeviste en hel verden med debuten sin, og nå har arbeidet med andreplaten virkelig startet for fullt i USA. Bandet har valgt samme studio og samme produsent som sist, noe som betyr at Kvelertak akkurat nå befinner seg i Salem sammen med Kurt fra Converge. Så langt har fire av seks medlemmer ankommet, og Kvelertaks Maciek Ofstad (bilder) og Vidar Landa (video) har tatt oppgaven med å oppdatere oss her hjemme. Jeg gir ordet til Vidar;

Hei der!

Har ikke noe langt reisebrev siden det har vært lite å skrive hjem om. Har tracket trommer hele uken, og det som er interessant kommer med i videoen. Maciek har dessuten tatt en del bilder.

Kort oppsummert: Vi bor i Salem, rett ved siden av studioet i en liten leilighet. Kurt, Kjetil og Bjarte har vært i studio hver dag og tracket trommer. Jeg og Maciek har vært litt inn og ut av studio, og ellers vært rundt på sightseeing i Massachusetts med Nate fra Doomriders/Converge som bor i nabobyen. Begynner med gitarer nå i morgen (mandag). Marvin og Erlend kommer over til helgen.

Snakkes!

Sjekk videoen som Vidar har laget fra innspillingen, og nyt bilder tatt av Maciek under. Vi satser på å motta flere rapporter fra innspillingen underveis.

Kurt insiterer på at vi bruker en “Dogtar” og et “Catboard” på plata. Cool song guys. Kinda feels it need a “catboard”-solo though.

Drumtrackin’

<

Trans-fat breakfast for champs. Maciek prøvde være sunn med “oatmeal”, helt idiot, solgte ut på banana pancake sekunder etterpå.

Banjosolo?

Søker visdom og svar mellom studioøktene.

På stranden med Nate-O fra Converge/Doomriders. Hardt å være musiker….

So hard….

Doomriders roadtrip til Brooklyn! Turboneger/Doomriders show.

Litt senere på turen…

Doomriders soundcheck.

(Overthrow, her representert ved trommis, spiller inn debut i studio fullt av Vamp-gullplater…)

Våre favoritter i Overthrow leverer rapport fra innspillingen av sitt debutalbum. Herlig!

Overthrow overbeviste først oss i Pyro totalt med sine demoer, så ble de tatt inn i varmen av Urørt, og kom sågar til Urørt-finalen, de har turnert med In Flames og Clutch, og nå er det tid for innspilling av debutalbum. Vi setter stor pris på at Overthrow uoppfordret sendte oss denne herlige rapporten fra innspillingen som foregår denne uken. Vi gir ordet til gitarist og vokalist Ole fra Overthrow…

Hei Pyro og resten av norges kirkebrennere!

Vi er for tiden i studio for å spille inn vårt første album. Her er et lite skrik fra en fjern bygd på vestlandet!

Det sies at rockeband er dårlige planleggere. I så tilfelle er vi et særdeles dyktig rockeband . Turbulente fredags morgen ble etterfulgt av en tilnærmet fatal kjøretur gjennom natten, vel å merke i feil kjøreretning. Flere timer senere våknet stedsansen vår, sammen med en overtrøtt producer over telefonen, som ba oss om å snu. Omringet av skog og mørke prøver vi å snu. I 80-sone. Med tilhenger. I en sving, kl 03:00. Det konstante, gule veiskillet krysser under oss på tvers. Halvveis i den hodeløse akten ombestemmer vi oss og rygger bilen tilbake i vårt gamle, fordømte kjørefelt. 5 korte sekunder går før tre massive trailere i en hastighet tilsvarende Reign In Bloods gjennomsnittlige bpm blaster forbi, og nærmest river piggene ut av venstresidens dekk. Vi er heldige, og ennå-ikke-utgitte Overthrow-låter lever enda i beste velgående.

(eksilet)

Det er en stille og liten bygd som ikke tar imot oss da vi ankommer under lørdagens soloppgang. Etne og ABC-studios skuffer ikke (vel, forutenom veggpryden som KUN består av Vamp-materiale). I ekte singer-songwriter-ånd trør vi over dørkarmen med et snaut håp om søvn før innspilling, men er oppe før rusket når våre tilsynelatende nyblitsede øyne. Kvelertak-låtenes originale hjemby vekkes av søket etter To Ride, Shoot Straight and Speak the Truth sin gitarlyd. Eller Victims In Blood. Black Breath. Kanskje Taakes Noregs Vaapen. Det er mye som skal gjøres , men dette har vi ventet lenge på, og er ivrige som Chuck Schuldiners skrik.

(tid for Tetris igjen…)

Med oss på laget har vi bunnsolide, Seattleoppvokste Ashley Stubbert (Pearl Jam, Purified in Blood etc.) som med sine catchphraser som “Wake up and rock you guys” og “I’m picking up what you’re throwing down”, slakter alle tendenser til dårlig rockehumør. Hans superpositive karisma dreper negativitet like fort som sustainen dør på min første Louder-gitar. Så snart Ashleys jobb er gjort skal albumet sendes over Atlanteren til vår mann for anledningen, Matt Bayles (Mastodon, Isis), for mixing.

Nye strenger, trommeskinn og låter. Alt er rigget og klart for opptak. Morsomt er det også at den første jævelen som går under det røde opptakslyset bærer lyrics og tittel forfattet av Purified In Bloods og Twitters egne Tommy Svela. Som coveret på Vulgar Display of Power går også denne rett  i fleisen. Det kjennes som om vi går litt imot det normale da vi spiller inn flere av låtene i høyere tempo enn vi ellers har spilt dem. Slayer hadde vel godkjent det.

(snart ferdig i Etne)

17 timers jobbing hver dag med 30 minutters pause gir lite tid til skriving, og vi er akkurat nå inne i dag 6. Trommer, gitar og bass er ferdig innspilt, og lyden er massiv! Døgnløse arbeidsdager i studio passer oss bedre enn noen annen ferie, og veien til arbeid er kort fra gulvet vi sover på i andreetasjen. 5 av disse 13 låtene har blitt gitt ut på demoer tidligere, og det føles rart å for første gang spille disse inn på nytt, men dette blir andre saker. På tracklisten finnes også en cover av et legendarisk Washington D.C-band(!). Den garasjepregede, samt klare lyden vi har vært på jakt etter, later til å ha funnet sin vei gjennom produsent Ashleys mange speisa utveier og triks. Vi selv vet at jacken leder frem til en kombinasjon av Orange/Marshall/Peavey-forsterkere, men foruten dette er vi verdens minst lydtekniske band. Og det driter vi i. Det blir iallefall hardt…

Release er planlagt til Oktober/november gjennom Indie Recordings.

Adjust to Darkness!

Mvh Ole // Overthrow

Se videoer fra innspillingen under, og sjekk Overthrow-låter via Urørt.

Stavangers egen metal-mafiaboss Tommy Svela rapporterer fra innspillingen av den nye platen til selveste Purified In Blood. Gleder vi oss til den, eller?

I forrige uke spilte vi den aller første smakebiten fra den kommende Purified In Blood-platen på Pyro. Demoen til S.O.B. skuffet overhodet ikke, og enda gladere ble vi da det plutselig lå en rapport fra innspillingen i innboksen vår. Vi gir ordet og bildene over til Tommy Svela fra Purified In Blood.

————————————————————————————————————————————————–

Forrige gang vi spilte inn skive befant vi oss i Jærens havgap. Vi var nær hjemmene våre, og kunne dra hjem en tur for å puste når det trengtes. Oppkjøringen til det nye albumet vårt har vært intensiv. Vi bestemte oss sent i 2011 at vi skulle få ut nytt materiale så kjapt som mulig. Dermed slo vi over i skrivemodus og gjorde ingen konserter. Kun fokus på nytt materiale. Når Purified in Blood lager musikk involverer det alle. Mye synsing og sterke meninger flyr rundt i rommet. Demokratiet rår.

(Jacob og Sagblad diskuterer gitarlyd eller Neil Young..)

Etter uttalige riff var noenlunde systematisert inn i låter vi var fornøyd med, dro vi over til vår venn Jacob Bredahl i Århus, Danmark. Jacob produserte den første fullengderen vår Reaper of Souls i 2005. Det føles ut som en evighet siden. Vi var et annet band da enn nå. Etter den innspillingen har vårt bånd til Jacob vært ganske tette via bandene hans Hatesphere (som han ikke spiller i lenger) og Last Mile. Vi har møttes histen og pisten på festivaler og lignende siden.

Forrige gang spilte vi inn 10 låter på 8 dager, laget en låt i studio, og prøvde oss på å covre Grim Reapers See You in Hell. Vi kom rett fra turné uten å ha vært hjemme og rett i studio. Coverlåten ble spilt inn uten vokal og ligger vel på en eller annen ødelagt harddisk. Vel vel. Tiden var inne for å gjenforenes med Jacob og lage en ballehard plate.

Vi ankom litt spredt grunnet jobb og familie. Anders, Hallgeir og Sander (fra nå av kalt Sagblad) dro ned et par dager før Stig og meg. Studioet var stort, flott og behagelig å være i. Dette er viktig for å klemme ut kreativiteten. Vi begynte rocketidlig om morgenen (ca.10.00) hver dag (noen ganger megatidlig som 09.00) og avsluttet når vi alle var døve og ikke hørte forskjell på bass og banjo.

Vi hadde det meste av materialet klar for innspilling, men som seg hør og bør sparer vi litt avgjørelser til hva som føles rett i studio. Anders startet opp dobbelpedalføttene sine og gjorde unna et par låter på trommesettet som var trukket i slangeskinn(!). Alt lå til rette for tordenlyd.

 Vi rotet litt i gitarforsterkerne til Jacob og fant oss et par favoritter, i tillegg til våre medbrakte. Som på forrige album Under Black Skies varierte vi også denne gang på gitarlyd ut fra hva låten krevde. Alt fra skitten Tragedy-lyd til glatt Helloween-lyd. Det låt tungt og brutalt, slik vi hadde håpet.

Etter studiotid om dagen bar det ned til byens beste Thai-restaurant for å gomle i oss tofu. Noen ting forandrer seg aldri. Deretter dro vi hjem til gjestgiveriet der vi holdt hus for å spise enda mer, skrible litt på tekster, og høre gjennom dagens session for å komme med ideer.

Turnringer og TRX ble satt opp på rommet, og det ble ikke pause på treningen selv om vi var i studio. Kanskje ikke som klassiske rockeband, men det har vi da heller aldri vært. Etter en runde med dansk og uforståelig Trivial Pursuit bar det til sengs for dagen. Sagblad forstod best det danske sprog, og han har skolert seg på allmenn kunnskap via Youtube i flere år nå, så han stakk som regel av med seieren. Når det er sagt er undertegnede den regjerende foosballchampion i bandet. Når vi ikke var i ilden ved Jacob sitt miksebord, gikk det hardt for seg ved foosballbordet.

(Stig gjør det han gjør best; trener)

Etter halve oppholdet i studioet unnagjort trengte vi en kveld ute. Selv om vi alle blødde fra ørene etter så mye vrengte gitarer og høye trommer, kunne vi ikke gå glipp av Behemoth og Cannibal Corpse som hadde pløyd seg inn til Århus. Begge band leverte til de grader. Det ene teatralsk Outland-metal som faktisk går rett hjem hos meg. Det andre et legendarisk dødsmetal band uten så mye som et bevegelig lys på scenen.

(Cannibal Corpse river innvollene ut av Århus)

Dette blir første gang vi er i studio med kun én vokalist. En utfordring Hallgeir har vært klar for lenge. Vokalen hans har virkelig nådd nye høyder på dette albumet. Han er svært komfortabel med å stå alene med mikrofonen og løftet låtene med ypperlige vokalprestasjoner.

Glenn Reaper gjør naturlig nok en gjesteopptreden på albumet, men Hallgeir styrer skuta nå og gjør det hinsides bra. Glenns vokal blir å høre på låten Iron Hands. Vi har også et par andre gjesteopptredener på albumet som vi driver med å få i boks.

(møtte fisepute-mannen i Århus!)

Lydmessig tror jeg dette blir det tyngste vi har gjort så langt. Albumet er i disse dager parkert hos den allmektige Tue Madsen, også i Århus, som skal mikse låtene og gjøre klar master. Tue er kjent for å ha produsert en hel del metal og hardcore. Blant annet Sick of It All og The Haunted for å nevne noen. Han har også mikset SELVESTE Rob Halford sitt soloprosjekt pluss masse andre tungvektere, så det skal bli spennende å høre sluttresultatet. Forrige gang mikset vi albumet hos Matt Bayles som har produsert mye av Mastodon sine ting, denne gang går vi for djevelballelyd og hyret inn Tue til å dra den frem av innspillingen vår.

Albumet har ingen tittel per dags dato, og vi kommer straks med en stor nyhet om hvilket selskap som skal slippe albumet som kommer ut før sommeren 2012. Mye stas i vente her altså.

-Tommy Svela

Purified in Blood 2012

(Stig gjør det han gjør nest best; sover)

(hvor er alle?)

(god layout)

(morsomheter på lokal Thai-restaurant)

Nå er det like før det nye In Flames-albumet treffer fansen. Klokkene tikker. Få med deg In Flames på årets Norway Rock Festival, og sjekk siste rapport ut fra innspillingen.

Norway Rock-aktuelle In Flames slipper snart sin nye plate, og mange gleder seg vanvittig til det. Her er fjerde rapport fra innspillingen.

Den første av seks innblikk i hvordan In Flames nye plate Sounds Of A Playground Fading ble til. Platen skal komme ut i slutten av juni. In Flames spiller på årets Norway Rock Festival.

Det går sakte men sikkert mot mars, og slipp av ny Adurey Horne-plate. Et album som det viskes ord som fantastisk og episk om i diverse kretser. Her er andre studiorapport fra bandets innspilling.

Gode typer med kamera.

Audrey Horne slipper i begynnelsen av mars sitt nye album som skal hete det samme som bandet. Pyro har tyv-lyttet på platen, og kan love svært herlige toner fra bergenserne. Da bandet spilte inn platen i USA hadde de med kamera, og dermed så blir det et par fine studiorapporter her på Pyronettet frem mot plateslipp. It all starts here: