Killer Be Killed er et overraskende fett bandnavn, og låten I.E.D. er en smellfeit blanding av de nevnte band. Hør den monumentale vokalen til Troy Sanders i møte med aggresjonen til Puciato, Max Cavaleras 90-tallsriffing og Elitchs frempå, organiske og blutunge tromming. Sømløst! Det låter også overraskende fett med de tre vokalistene som veksler på hovedansvar, omtrent slik de løser det i Mastodon.

Albumet Killer Be Killed slippes 12. mai. Sjekk I.E.D. her:

Max Cavalera er fremdeles helt full av metal, og både på det nye albumet Savages og i låten Bloodshed imponeres det. Ekstra imponerende er Cavaleras sønn på trommene. Alt er stas.

Soulfly briljerer med sitt siste album. Vi ga vekk albumet på vinyl eller cd, og vi har plukket fire vinnere.

Soulfly har gjennom årene laget mye bra, men det spørs om ikke Savages er blant det aller ypperste Max Cavalera har trykket ut. Tungt og brutalt, og samtidig med en innlevelse som er sjelden så langt ut i karrieren. Soulfly anno 2013 er regelrett imponerende.

Vi ga vekk utgaver av Savages på dobbel vinyl og limitert cd med bonus-spor, og de som tar hjem premier er følgende fine folk:

Erik Lindø, Egersund

Pia Ve Dahlen, Bergen

Raymond Reite, Ås

Håkon Jarl Tobiassen, Ås

To ganger Ås. Vilt.

Bloodshed under.

Det ble litt prat om monstre og eventyr i kveldens sending. Hør hele sulamitten i reprise via Nrks radiospiller eller les hva vi bedrev her.

581: 19/11: Revocation-intervju, spesial eventyr

QOTSA-My God Is The Sun

Shadowmind-YODO

Protest The Hero-Clarity

Soulfly-Master Of Savagery

Offspring-Come Out And Play

Obliteration-Sepulchral Rites

Toxic Holocaust-Out Of The Fire

The Terrifieds-Stiff Little Penis

Revocation-intervju

Revocation-Entombed By Wealth

Europe-Superstitious (live fra Sweden Rock)

Skeletonwitch-I Am Of Death (Hell Has Arrived)

Cronian-Cold Wave Eruption

Eventyr:

Metallica-Enter Sandman

Green Jelly-Three Little Pigs

Rob Zombie-Jesus Frankenstein

Accept-Monsterman

Annihilator-Alison Hell

3 Inches Of Blood-Destroy The Orcs

Gamma Ray-Heart Of The Unicorn

Paramore-Brick By Boring Brick

Eventyr. Monstre. Galskap. Heavy. Blir bra i kveld.

Det slo meg her en dag da jeg leste eventyrbok for min lille sønn, at heavyen er full av låter om eventyr. Bare tenk Dio. Eller nesten hvem som helst. Det skal dermed handle om låter med tema fra eventyr i kveldens sistetime. Listen med musikk er intet mindre enn kanongod.

Vi skal også gi deg intervju med det meget gode amerikanske bandet Revocation, vi skal kjøre Soulfly-konkurranse og vi skal spille helt ny musikk fra band som Protest The Hero, Cronian, Skeletonwitch og Obliteration. Litt Europe blir det nok også tid til, skal du se.

Max Cavalera er tilbake med Soulfly og den rett flotte første smaken fra den kommende platen Savages. Bloodshed. God.

Noen vinner litt brunstig metal i vårsolen?

Max Cavalera ligger ikke på den late siden av tilværelsen. Ikke bare gir han ut plater og turnerer med Cavalera Conspiracy, han drifter også hovedbandet sitt Soulfly samtidig. Siste album ut fra Soulfly heter Enslaved, og det ga vi vekk her på Pyro i forrige uke. Det usedvanlig lette spørsmålet vi stilte var hvilket band Max først ble kjent gjennom, og det er Sepultura. Det var det mange som visste, og av alle de har vi trukket disse tre som får spesialutgaven av albumet hjem i posten:

Andreas Kvammen Mork, Ørsta

Erling Sletten, Sunde

Glenn Furuvald, Tofte

Oslo Ess plukket favoritter og Aura Noir ble intervjuet. Alle låtene samlet på en side får du her.

Queens Of The Stoneage-Burn The Witch

Do You Love Melena-Close Finger Action

Christian Mistress-Conviction

Soulfly-American Steel

Whitesnake-Love Will Set You Free

Shadowmind-Nightfall

Every Time I Die-Holy Book Of Dilemma

Istårn-Fordømmelse

Aura Noir intervju

Aura Noir-Fed To The Flames

Foo Fighters-Wheels

Studfaust-Half Human Half Dynamite

Iron Maiden-Final Frontier (live)

Young Guns-Towers (On My Way)

Oslo Ess plukker favoritter: 

Oslo Ess-Alt Jeg Trenger

Jonathan Richmann & The Modern Lovers-Roadrunner

Kjøtt med Nei, Nei, Nei!

Twopointeight-Red Eye

Bad Religion-21st Century Digital Boy

Rancid–Rwanda

Rancid-Antennas

The Hold Steady-Constructive Summer

Against Me!-Piss And Vinegar

The Clash-Spanish Bombs

Dum Dum Boys-Metallic Hvit

Et av landets tøffeste rockeband kommer inn i studiovarmen i kveld. Oslo Ess er i siget.

Oslo Ess har hatt et flott år etter at de var nominert som Årets Urørt i fjor. De har sluppet den fortreffelige platen Uleste Bøker Og Utgåtte Sko som blander amerikansk punke-inspirasjon fra Social Distortion med klassisk rock og tekster om livet i Oslo. Åsmund og Knut-Oscar fra Oslo Ess kommer for å plukke sine favoritter fra rockehistorien i kveldens sending.

Vi skal også gi deg intervju med fantastiske Aura Noir, som er tilbake med en gigantisk lusing av et album i Out To Die, vi skal gi vekk Soulflys nye album i deluxe-versjon, og vi skal spille helt ny musikk fra Every Time I Die, Tulus og debutantene i Haraball.

Pyro er tilbake med en ny bunke album som har fått sin tid i spilleren vår. Både norske og internasjonale utgivelser fra både øverste og midterste hylle. Blant annet Borknagar, Aura Noir, Imperial State Electric, Soulfly, Cannibal Corpse og Every Time I Die. Kjør!

Vi hører mye musikk i Pyro, og prøver så godt vi kan å styre deg riktig i villnisset av plater som kommer innen de harde sjangrene. Ta oss i hånden og la oss føre deg inn blant roser og ugress.

Soulfly-Enslaved (Roadrunner)

Jeg har hatt stor glede av alle Soulflys siste utgivelser, selv om verden der ute ser ut til å ha gitt opp karrieren til Max Cavalera litt. Denne gangen har også Soulfly fått et par svært gode anmeldelser her hjemme, uten at jeg helt forstår hvorfor. For dette er første gang på lenge at Soulfly faktisk skuffer meg. På Enslaved er det enkelt og greit for mye dilldall. Sangene trekkes ut i tid helt unødig, og mange av låtene virker mindre inspirert enn tidligere. Fremdeles får du den snerrende og velkjente vokalen til Cavalera, og fremdeles går det hele unna i et voldsomt tempo, men bandet roter seg vekk i alskens ekstra krydderier, og hele retten smaker litt rart på grunn av det. Lydverkets Helle Stenkløv var enda mer kritisk, les hennes anmeldelse av platen her. Albumets desidert hardeste låt ser du video av under. World Scum er Soulfly som går dødsmetalen i næringen.

Every Time I Die-Ex Lives (Epitaph)

Every Time I Die balanserer som kunstnere på den stramme linen mellom kaotisk hardcore og fengende hardrock. Og ikke ulikt The Bronx makter ETID nok en gang å fusjonere alt til et mesterverk. Her går det altså sånn unna at det ikke er lett å unngå at hjertet banker fortere og at kroppen reagerer. Det er som å bli angrepet av musikk fra alle kanter. Et angrep som aldri stopper. Skrik, skrål, ville temposkift, banjo, udødelige riff… Jeg bøyer meg i hybelkaninene og ber om mer og mer og mer. Fy faen altså, for et album. Beklager bannskapen, men av og til må man bare…. Asbjørn har anmeldt platen for Lydverket, og er rørende nok enig. Videoen til en av albumets beste låter ser du under.

Cannibal Corpse-Torture (Metal Blade)

Dødsmetalens obelisk er tilbake. Og du vet akkurat hva du får når Cannibal Corpse står bak hushjørnet og venter på deg. En kniv i siden. Rent musikalsk altså. Dødsmetal av den gamle skolen. Tungt og hardt med groteske tekster og ditto låt-titler. Du vet at Cannibal Corpse er tilbake når låtene heter As Deep As The Knife Will Go og Followed Home Then Killed… Jeg har aldri vært den største tilhengeren av dødsmetal, eller Cannibal Corpse for den del, men det er ingen tvil om at alle som har et mørkt sted i hjertet sitt for New Yorks sykeste vil ha en morbid glede også av bandets nyeste album. Encased In Concrete under. For din nytelse. Eventuelt forskrekkelse.

Cannibal Corpse – Torture – 04 – 04_Encased in Concrete

Shadowmind-World Gone Mad (egen utgivelse)

Har du fulgt med på Pyro-sidene de siste dagene vet du at dette er en favoritt. Jeg har ventet på debuten til Shadowmind fra Rogaland de siste månedene, etter at de sendte oss noen svært gode låter i høst. Men at første album skulle låte så bra som dette var intet mindre enn sjokkerende. Shadowmind spiller ganske hard metal, men er ikke redd for å gi deg melodiøse refreng og deilige pusterom mellom all viraken. World Gone Mad er en fantastisk start for Shadowmind, og er du bare pittelitt interessert i norsk metal sjekker du ut dette bandet. Du kan starte med låten Nightfall under.

Shadowmind-Nightfall

Conquistadores Of The Useless-Hot Boots N’ A Tiny Hat, Red Marble N’ A Can Of Lard, Come On Join The Magic Carpet Ride (VME)

Med årets til nå lengste tittel på et rockealbum (dog slått såvidt av Fiona Apples nye) braser Conquistadores Of The Useless fra Oslo inn i livet mitt. Fakta først. COTU (blir lettere slik..) er en trio, du finner dem blant annet på Urørt, og de har garantert alle platene til Mudhoney i samlingen sin. Det siste betyr at COTU til tider minner farlig mye om nettopp Mudhoney. Som jo er et av Seattles flotteste band gjennom tidene. Dermed serveres skeiv og hard rock med et par nikk til stoner-sjangeren på veien (refrenget på Eyes Open, Mouth Shut kan nesten synges oppå Fu Manchus Hell On Wheels…). Oslos nyeste trio leverer på et ganske høyt nivå, men mangler litt på låtmatrialet for at importøl-korken skal nå helt i taket.

Aura Noir-Out To Die (Indie Recordings)

Verdens styggeste band, kaller de seg. Den diskusjonen overlater jeg til andre. Det er mange kandidater der ute. Men at Aura Noir fremdeles er et av norges aller beste metalband er det ingen tvil om. Og fremdeles leverer Aurings en skitten saus av gammel thrash med hint fra black metal. Akkurat slik sånn saus skal låte. Samtidig som bandet får metalen sin til å høres grumsete ut får de også plassert noen fantastiske innsatser på instrumentene sine gjennom albumet. Aura Noir låter kanskje som et band som pløyer gjennom låtene raskest og ondest mulig, men bak fasaden gjemmer det seg et band som virkelig leverer avansert metal. Gjennomført på alle vis. Solide (og stygge) saker. Abbadon hører du under.

Aura Noir-Abbadon

Hysterica-The Art Of Metal (Black Lodge)

Forrige gang svenske Hysterica slapp album ble jeg henrykt over de fem tøffe damene fra Stockholm som gikk Manowar i næringen med sin pompøse über-heavy metal. På oppfølgeren The Art Of Metal har Hysterica tonet litt ned på realnessen, og faller til tider vel mye over i den dvaske og platte delen av power metalen. Fremdeles høyst feststemt på sitt beste, men litt færre kanon-låter fra SatAnica og Anni De Vil denne gangen. Synd det. Sjekk en av mine favoritter fra albumet under. Fear Of The Light.

06 – Fear of the Light

Christian Mistress-Possession (Relapse)

Vi kjører på med flere tøffe damer. Vi må ha flere av de i metalen. Christine Davis har en flott vokal når hun fronter Christian Mistress fra staten Washington i USA. Hun minner litt om en rocka utgave av Ida Maria i uttrykket, men der stopper jeg sammenligningen. For Christian Mistress er langt hardere enn Ida Maria. På Possession gjør Christian Mistress god gammeldags tungrock, og det gjør de på strålende vis. Nok et band som spiller retro-metal, men som får retro til å høres svært bra ut. Det er nesten så jeg må sjekke kalenderen og se om vi er i 1979. Sjekk den meget tøffe låten Pentagram & Crucifix under.

Imperial State Electric-Pop War (Sound Pollution)

Med sin andre fulle plate med Imperial State Electric etter at Nicke Andersson la ned The Hellacopters viser han igjen teft for å lage god rock. Imperial State Electric er mer basert rundt Anderssons hang til klassisk rock og blues enn det The Hellacopters var, men det er ikke mulig å høre på bandet uten å få flashbacks til det som en gang var. Imperial State Electric er streitere, mykere og litt kjedeligere enn The Hellacopters, men på sitt beste i singelen Sheltered In The Sand, eller i godlåten Narrow Line, presterer Nicke Andersson noe av det bedre i sin lange karriere. Ikke full pott til resten av platen, men full pott til både albumcover og det faktum at Nicke slett ikke gir opp rocken. Bare det å høre stemmen hans på nye album gjør livet litt bedre. Narrow Line under. Rock slik rock skal være.

Imperial State Electric – Pop War – 02 – NARROW LINE

Borknagar-Urd (Century Media)

Jeg strekker hendene i været og medgir at jeg aldri helt har vært en fan av Borknagar. Om jeg skal dømme etter bandets nye plate har jeg enten gjort en gedigen tabbe, eller så har bandet plutselig blitt veldig gode. Jeg tror vel mest på det første. Urd er uansett en meget sterk utgivelse fra Borknagar. En dose ekstremt og en dose proggete gjør Urd til en svært lyttevennlig miks av det beste fra begge verdener. Sammenligningen med det siste Enslaved har gitt ut er kanskje ikke helt fair, men i uttrykk ligger ikke bandene langt fra hverandre, selv om Borknagar har mer clean vokal enn Enslaved. Intet mindre enn en gledelig overraskelse. Jeg liker overraskelser. Og jeg lover å gå i platesamlingen for å finne frem gamle Borknagar-plater. Jeg vet at de er der et sted. Sjekk låten Roots under.

02__Borknagar_-_Roots

Orchid-Capricorn (Church Within Records, utgitt 2011)

Dette er ikke en ny plate, men det er en musikalsk gullgruve som har gått mye på spilleren min de siste ukene. For etter at jeg så videoen til tittelkuttet var jeg solgt, og bestilte albumet tvert. Orchid er fra San Francisco og spiller klassisk heavy metal med lange blikk tilbake til de første Black Sabbath-utgivelsene. Men jeg er en sucker for retro-metal, og Orchid er blant de flinkeste nye elevene i kullet. Tung og deilig heavy med store riff og enda større hjerte. Ikke nyskapende og overraskende, men enormt givende rent musikalsk likevel. En ekstra bonus var at albumcoveret var like bra som innholdet, med utbrettsbilde og det hele. Herlig! Sjekk for all del Orchid via Reverbnation, og se den herlige videoen under.

Orango-Colonial Militia Vol. 1

Oslo-baserte Orango spiller ikke veldig hard rock, men med gitarene trygt plantet mellom Big Bang og Cato Salsa Experience et sted hiver jeg dem likevel inn i denne spalten denne måneden. Det er nok ikke alt på Orangos nye plate som vil glede hardrockeren i deg, men når bandet til tider skrur til 11, og lar alle hemninger fare, da er de sannelig gode. Klassisk rock for bilen. Overhodet ingenting galt i det. Litt usikker på de mer rolige låtene på platen, dog. Det kalles visstnok dynamikk, men er også ofte litt kjedelig. Sjekk video til låten Blue Suit under.

Tulus-Olm Og Bitter (Tabu)

Tulus er her igjen med sin kalde, men samtidig ganske fengende black metal. Tulus går ikke unna i et rasende tempo hele veien, og vokalen er ei heller gjemt bakerst i lydbildet. Dermed kan Tulus også passe tilhørere som ikke er dypt inne i black metal-sjangeren. Tekstmessig handler det dog om mørke og kulde i sjelen, noe som helt klart kler den halvmørke musikken. Tulus er ikke veldig ekstreme, og det passer meg godt. Men så spørs det hva puristene sier da…

Blood On Wheels-Blood On Wheels

Fakta-o-rama først. Blood On Wheels er et band sammensatt av medlemmer som tidligere har spilt (og spiller?) i fine trønderorkester som Cadillac, Moving Oos og Nullskattesnylterne. Første låt fra platen, kombinert med et solid presseskriv, fikk meg virkelig til å glede meg til debutplaten. Og åpningen med de strålende rockerne Captain Tonga, Chemical High og Cut From Stone får kroppen til å vugge som en gammel MC5-plate. For det handler om musikk med en klassisk garasjerock-feeling dette. Blandet med litt classic rock i tradisjonen til Kiss. Men så flater det hele litt ut. Blood On Wheels klarer ikke å holde på oppmerksomheten fullt ut. Sangene glir litt inn i hverandre, og det er jo trist når en har et par killer-låter på lager. Småskuffende, men definitivt rock med et solid potensiale for glede.

Anti-Flag-The General Strike (SideOneDummy)

De politiske pop-punkerne i Anti-Flag er tilbake med en ny stabel med sanger om livet i USA. Og som alltid sparkes det alle veier, men bare oppover, når Anti-Flag leverer nye låter. Det er enkelt å avfeie Anti-Flag som slogan-skrikende oppviglere, men hører man etter på både låter og tekster leverer nok en gang Justin Sane gode ting på begge fronter. Liker du poppete punk som også har en mening, så er det bedre å høre på Anti-Flag enn på Green Day. Både musikalsk og tekstmessig. Ikke det at Green Day er dårlig. De er bare ikke så bra som Anti-Flag….

Max Cavaleras Soulfly har de siste årene laget en hel del superbra metal, men har fått litt lite oppmerksomhet for det. Nå kjører Max hardere enn noensinne (hvertfall siden Sepultura-dagene) med første låt ut fra albumet Enslaved som kommer 13. mars. Hentet fra Metal Hammer, som hadde premiere på videoen i går.

Aerosmith er nok Bostons stolthet når det kommer til rock. Hele listen over hva vi spilte i kveld får du her.

 Sahg-The Executioner Undead
 
Bring Me The Horizon-Fuck
 
Monster Magnet-Gods And Punks
 
Iron Maiden-The Alchemist
 
Road-Skarru Værra Best
 
Jorn-Sunset Superman
 
Halford-Undisputed
 
Soulfly-Refuse/Resist
 
MSG-Doctor Doctor (live)
 
Manifest-Tonnie Von Adelaine
 
Freedumb-Wasted Youth
 
Torche-Arrowhead
 
Dropkick Murphys-For Boston
 
Aerosmith-Rag Doll
 
Cave In-Inspire
 
Buffalo Tom-Birdbrain
 
Rob Zombie-Foxy Foxy
 
Shadows Fall-The Power Of I And I
 
Killswitch Engage-Life To Lifeless
 
Boston-Piece Of Mind
 
Extreme-Get The Funk Out
 
Street Dogs-Not Without A Purpose
  
The Standells-Dirty Water

Boston står på kartet vårt i kveld.

Vi skal nemlig vie en hel time til denne flotte amerikanske byen i kveldens sending. For Boston har fostret alt fra enormt suksessrike hardrock-band til sinte arbeiderklasse-pønkere, og Pyro gir deg det beste av det beste av byens musikk fra de siste førti år. Med innlagt informasjon om byen som helhet selvsagt. Du kan i kveldens sending også høre intervju med Max Cavalera fra Soulfly og Cavalera Conspiracy, du kan vinne Iron Maiden regnjakker (!), og du kan høre helt ny musikk fra Bring Me The Horizon, Manifest og Rob Halford. Alt via Rikskringkastingen selvsagt. Leverandør av godsaker 24-7.

Slash er en av mange som skal spille på årets Norway Rock Festival, vi kjørte spesial og annen godis.

Sepultura-Beneath The Remains

Year Long Disaster-She Told Us All

Brutus-Feel Free

Soulfly-Jeffrey Dahmer

Voivod-Global Warning

Mötley Crüe-Tonight (We Need A Lover)

Claymords-Theories Written Black

Brant Björk-Blowin’ Up Shop

Audrey Horne-Bridges And Anchors

Haust-I Stand Alone

Mantric-Tower Of Silence

Saxon-And The Bands Played On

Slash-Back From Cali

Enslaved-Tides Of Chaos

Twisted Sister-The Price

Megadeth-Head Crusher

Airbourne-No Way But The Hard Way

Bullet For My Valentine-Bittersweet Memories

Sabaton-Coat Of Arms

Killswitch Engage-A Light In A Darkened World

Purified In Blood-Mouth Of Doom

Motörhead-Runaround Man

God festivalstemning i kveld.

Norway Rock Festival har booket et helt sinnsykt bra program i år, og vi synes de fortjener masse oppmerksomhet for det. Derfor ringte vi festivalsjef Kelly, og lager i kveld en hel times spesial om årets Norway Rock. Deilig. Vi gir deg også intervju med stoner-legenden Brant Björk, mulighet til å vinne den nye platen til Soulfly, og ny musikk fra Haust, Mantric og Year Long Disaster.

I slutten av mai kommer Soulfly med ny plate som skal hete Omen. Pyro har hørt på verket, og kan melde om nok en solid utgivelse fra Max Cavalera. Som jo også snart er ferdig med nytt Cavalera Conspiracy-album, som han skal spille med på Norway Rock Festival. Her er den nye videoen Rise Of The Fallen hentet fra Rocktube.

Vinnerne har fått mail i innboksen. God tur på konsert!

Soulfly klar med ny plate, video fra ekstramatrialet på deluxe-utgaven kan du se her.

Soulfly ga denne uken ut sin nye plate Conquer. Sterkt, brutalt og primalt, som alltid når Max Cavalera setter i gang. På deluxe-utgaven av platen finner du både cd og også en dvd med bonuslåter og en hel konsert fra Polen i 2005. Vi skal snart begynne å spille fra platen i Pyro, og mens du venter på det kan du kose deg med en av låtene fra dvd-en. Prophecy live fra Polen altså.