Den meget hyggelige og flinke fyren fremst på dette bildet av Smoke Mohawk heter Thomas Felberg og var vår hovedgjest i kveld. Det ble to svært rocka timer på radio. Med Overthrow-intervju og gode greier. Les hva vi spilte under.

Aerosmith-Beautiful

Deathbed Reunion-Half Past Years

The Sword-Veil Of Isis

Kiss-Long Way Down

Danko Jones-Get Up

Okkultokrati-Unconscious Mind

Blood Command-True North

Overthrow intervju

Overthrow-Let Them Fall

T&N-Tooth And Nail

Death Audio-The Escape

Krakow-Future Past

Thomas Felberg fra Smoke Mohawk plukker inspirasjonskilder:

Smoke Mohawk-VCR King

Captain Beyond-Dancing Madly Backwards

Blue Öyster Cult-ME 262

ZZ Top-Koko Blue

Sensational Alex Harvey Band-Midnight Moses

Iron Maiden-Wrathchild

Clutch-Spacegrass

Deep Purple-Bloodsucker

Smoke Mohawk-Outskirts

Digg herren i midten. Han er vår hovedgjest i det som kommer til å bli en herlig sending proppfull av deilig rock.

Bandet på bildet heter Smoke Mohawk og er et av få norske band som spiller øsende og pirrende hardrock. Med medlemmer fra Gluecifer, My Midnight Creeps og WE er erfaringen intakt, og vi har invitert vokalist Thomas Felberg til å fortelle litt om inspirasjonskildene bak Smoke Mohawks strålende nye plate Viva El Heavy Man (årets tittel, der altså).

Vi skal også gi deg intervju med Pyro-favorittene i Overthrow som endelig har albumdebutert, vi skal kjøre feiende flott konkurranse der du kan vinne Kiss-vinyler, og vi skal spille helt ny musikk fra Aerosmith, The Sword og Deathbed Reunion.

Thomas Felberg og Smoke Mohawk er albumaktuelle og svært gode. Hør intervjuet vi gjorde med Felberg.

Norske Smoke Mohawk har nettopp sluppet sin andre plate med den fantastiske tittelen Viva El Heavy Man. Vi intervjuet Thomas Felberg i gårsdagens Pyro, og du kan høre hele greien under her. Se opp for flere gjesteopptredener fra Felberg på Pyro i ukene som kommer. Han elsker rocken like mye som oss, vettu.

Smoke Mohawk intervju

Om få dager slipper Aerosmith sitt første rockealbum siden 2001. Det må feires. Det skal feires. Det blir ny spesial med tilhørende deilig konkurranse.

Aerosmith er en av grunnsteinene i hardrocken, men de siste ti årene har bandet brukt mer til å krangle enn å lage musikk. Til helgen slippes endelig den nye platen til Aerosmith, og i kveldens andretime byr vi på en Aerosmith-spesial med både gamle klassikere og smakebiter fra det kommende albumet Music From Another Dimension. I tillegg gir vi vekk HELE KATALOGEN TIL AEROSMITH til en heldig vinner. Herlig.

Vi skal selvsagt også gi deg mer av det gode. Derfor intervjuer vi hedersmannen Thomas Felberg som nettopp har gitt ut nytt album med Smoke Mohawk, vi kjører Stone Sour-konkurranse, og vi spiller helt ny musikk fra Okkultokrati, Enslaved, Converge og Coheed And Cambria.

Thomas Felberg elsker rock. Takk for det. 10 spørsmål levert og besvart.

WE har en lang pause (som vi håper ikke blir permanent…), men i mellomtiden sysler vokalist Thomas Felberg med nok et strålende rockeorkester. Smoke Mohawk gir i disse dager ut sin nye plate Viva El Heavy Man, og vi smelte i vei de ti spørsmålene til alltid hyggelige Felberg.

1. Hvem er du og hva skjer?

Mitt navn er Thomas Felberg, og jeg synger i Smoke Mohawk som nå i oktober er aktuelle med vårt nye album “Viva El Heavy Man” ute på Ohyeah Records i Norge og Nois-O-Solution i Tyskland. Vi har også akkurat vært på tysklandsturne med svenske Imperial State Electric, og spiller sammen med Rival Sons i Oslo, Stavanger og Bergen nå i oktober. Rock er digg!

2. Den første platen du kjøpte?

Det var AC/DC “For Those About To Rock… We Salute You” som jeg kjøpte på vinyl i 1981 etter å ha spart ukelønn i 3 uker. Et sjelsettende øyeblikk…

3. Er det et band du elsker som alle vennene dine hater, eller som du ikke tør fortelle at du elsker? Hvisk det til oss.

Garantert flere… Jeg liker å høre på mye forskjellig. Alt er estetikk og hvordan man lytter. “I can make you love any band”. Det er snakk om riktig stemning. Som Zappa sa det “Music is the best!”

4. Taco; lefse eller skjell?

Tror det må bli skjell. Liker knasingen.

5. Hva er den rareste maten du har blitt servert backstage?

Den jeg husker som den verste er en øst-tysk chili con carne jeg fikk i Jena sammen med WE i 2003. To timer før gig ble jeg dårligere og dårligere, ti minutter før jeg skulle på begynte jeg å kaste opp og måtte gjennomføre konserten spyende mellom låtene bak forsterkeren til gitarist i WE, Don Dons. Klarte femti minutter av dette, så rett på ramma og drite voldsomt, så ned igjen på scenen og tyve minutter ekstra. Sov godt den natten.

Den dårligste må være i Nottingham på samme turne med WE i 2003 der det engelske forbandet fikk penger til to poser pommes frites på deling, som de måtte kjøpe i fish&chips butikken ved siden puben vi spilte, mens WE (hovedbandet) fikk middag på puben vi var i. Harde tider for undergrunnsrock i England som dere skjønner…

6. Black Sabbath eller Iron Maiden, og hvorfor?

Må man velge?? Skal man velge mellom knekkebrød og brød? Cheddar eller Red Gloucester? “It´s like you´re wearing the wrong conditioner for your hair…”, for å sitere et annet band. Nei, jeg må ha begge deler! Black Maiden eller Iron Sabbath.

7. Hvilke tre låter vil du ha i begravelsen din?

Uten å tenke for mye på det detter disse ned i hodet mitt i denne rekkefølgen.

Led Zeppelin: Dazed & Confused

David Crosby: Laughing

AC/DC: Rock´n´roll singer

8. Lær, spandex eller dongeri, og hvorfor?

Jeg har personlig gått med alle tre ting på scenen. Men det er noe med spandex og lær som høyner bevisstheten som frontmann. Men dongeri kan også være kult. Mer en liten klubb det. For Smoke Mohawk er det en god miks av alle tre, både lær, spandex og dongeri på scenen. Igjen er det fint å mikse det opp litt. “Why trust one drug and not the other? That´s politics mate…”

9. Hvorfor spille musikk egentlig?

Det føles bra og er veldig energiutløsende. Slår annen terapi hvis man føler seg litt rar. Noe rockere gjerne gjør fra tidlig av. Det er også veldig sosialt og er noe man gjør sammen med andre. Det er bare å hoppe i det folkens! Som Pelle Parafin synger “Ett eneste rom hvor vi kan værra oss sjæl…”

10. Beskriv musikken din på en linje, og svar oss på hvorfor Pyro-leserne skal sjekke ut bandet ditt?

Smoke Mohawk spiller rock´n´roll med elementer av 70-talls hard rock, 60-talls psykedelia, NWOBHM, punk og 80- og 90-talls rock og metal. Sjekk ut Smokle Mohawk “Viva El Heavy Man”. Det er en musikalsk reise i rocktid og rockrom. Bli med og feire den originale “heavy-mannen”!

Pyro og figurene våre har lyttet til den nye musikken. Mye norsk denne gangen. Gledelig det.

På tide med en liten gjennomgang av den siste månedens nye rockeplater. Litt lite store navn i september, men desto flere gode nye norske band. Denne gang var Asbjørn så travelt opptatt med tv at jeg skrev hele Pyro-stereoen på egenhånd. Jeg håper du finner noe du liker.
 

Enslaved-Riitiir

 
Enslaved har blitt irriterende gode. Tilsynelatende kan de ikke gjøre feil. Etter at bandet skiftet kurs for omlag ti år siden har musikken vokst seg enormt stor og god, og bandet skuffer heller ikke på tolvte forsøk. Tungt og mykt, vakkert og stygt, rolig og vilt. Riitiir har alt som skal til for at Enslaved fortsatt skal ha en stor plass i hjertet ditt. Veilburner fra albumet hører du under her.

Danko Jones-Rock And Roll Is Black And Blue

 
Vår mann Danko fra dypeste Canada er en av rockens travleste og en av rockens hyggeligste. Fint er det også at han og bandet stadig lager streit og ultrafengende hardrock som passer perfekt til festen og hyggen. Ikke den beste platen i Danko-katalogen, men mer enn god nok til at vi gledelig anbefaler.
 

Green Day-Uno

 
Jeg har hatt et godt forhold til Green Day siden Dookie i 1994, men på første album i den planlagte trilogien feiler Green Day relativt stygt. Pop-punkerne prøver å gå tilbake til røttene, men klarer det ikke. Les min fulle anmeldelse av platen via p3.no/musikk. Videoen til Nuclear Family kan du se her.

 

Krakow-Diin

 
Dette må være en av årets store overraskelser. Jeg hadde egentlig gitt opp Krakow, og avfeiet dem som et sånn helt ok stoner-band. Men så skifter bandet helt stil på sin nye plate, og plutselig er de en favoritt her i Pyro. Stoner-elementene er fremdeles tilstede, men Krakow har blitt til noe mye større og mer intenst denne gangen. Atmosfærisk, stort og proggete, samtidig som bergenserne klarer å levere korte og konsiste låter i tillegg. Anbefales. Virkelig. Albumteaser under.

 

Posthum-Lights Out

 
Et nytt bekjentskap, og en ny god følgesvenn? Norske Posthum opererer i black metalen, men blander inn elementer fra svevende indie (også kalt shoegaze på indiesproget) og lager musikk som passer meg utmerket. Ikke for snilt, men heller ikke for drøyt og svart. En gledelig nyvinning. Red fra Posthums plate kan du nyte under.

 

Billy Talent-Dead Silence

 
Liker du Billy Talent fra før kommer du til å elske kanadiernes nye album. Proppfullt av selvtillit og knakende gode låter. Liker du ikke Billy Talent fra før misser du ut på noe vidunderlig. Jeg skrev en full anmeldelse av Dead Silence for p3.no/musikk for noen uker siden. Sjekk den da vel. Sjekk også herlige Viking Death March under.

 

Smoke Mohawk-Viva El Heavy Man (slippes midt i oktober)

 
De innrøykte karene i Smoke Mohawk har rundt hundre år som Oslo-rockere bak seg. Med erfaring fra band som We og Gluecifer vet Smoke Mohawk hvordan rock skal låte, og da er det jo en enkel sak å lage et fint andrealbum. Hvis rocken er død, så har jeg kommet til himmelen. Ekstra skryt for tittelen. Perfekt. Videoen til Osmonds-coveren Crazy Horses under.

 

Zerozonic-Aftersane

 
Zerozonic fra Kristiansand er et av mange band som bygger store deler av sin eksistens på at Pantera skapte groove-metal akkurat da 90-tallet startet. Til tider svært stilig, til tider litt mye groove og skrik. I sum sånn helt passe. En liten albumteaser ser du under.

 

The Hex-Bringing Guns To A Knife Fight

 
Det strømmer på med nye norske band som vil vise seg fra sin beste side, og The Hex fra Oslo er et av de bedre. Musikalsk en blanding av hardcore, prog og metal, med Mars Volta-lignende vokal på topp. Et meget spennende band. Video til den beste låten Machete ser du rett under denne skriften.

 

Between The Buried And Me-The Parallax II: Future Sequence

 
Amerikanske Between The Buried And Me er for gode for sitt eget beste. Eller så er jeg litt for lite opptatt av intrikate taktskifter og noteonani. Albumet er delt inn i en hel del svært lange låter ispedd noen korte musikalske pauser, og er litt vel forvirrende for min smak. Prog-metal overload. Jeg kan ta feil. Det innser jeg. Videoen til Astral Body under.

Dyst-Judges And Butchers

 
Tidligere spilte Dyst fra Sotra utenfor Bergen hardcore, men på debutplaten sin har bandet definitivt gått mer i retning av metal. Litt vanskelig å få taket på i starten, men med litt innlevelse og arbeid ble dette raskt en favoritt. Hissig og hysterisk hardcore-metal. Jeg trykker liker. Sjekk det kanonbra tittelkuttet under.

 

What Came From The Sea-What Came From The Sea

 
Nok et nytt band fra Bergen. Denne gang i hardrock-land. Med medlemmer fra Syrach og Underachievers debuterer What Came From The Sea nå med en 10″-vinylplate. Musikken er god, og kan til tider minne om like bergenske Audrey Horne. Spesielt på hovedlåten Into The Desert som du kan høre under.

What Came From The Sea-Into The Desert

Med medlemmer fra Gluecifer, We og My Midnight Creeps ble Smoke Mohawk raskt en favoritt hos oss med sin debutplate. Snart dukker album nummer to opp, og det har fått det smekre navnet Viva El Heavy Man. Første video ut er en cover av Osmonds-hiten Crazy Horses fra 1972. Fet låt og herlig kostyme på trommis Danny Young.

Javisst! Smoke Mohawk er bandet som huser velkjente folk fra We, Gluecifer og My Midnight Creeps. Bandet ga ut et svært flott debutalbum i fjor, og på nyåret kommer oppfølgeren. Produktive typer. Dette er første låt fra det kommende albumet. Nå også i flott videoformat.

Vi jubilerer!

Pyro feirer sin sending nummer 400 i kveld. Åtte år med rock på radioen. Hvem skulle trodde det da vi startet? Ikke vi hvertfall. Og i jubileums-sendingen gjør vi noe av det vi liker alle best, nemlig å lage coverlåt-spesial. En time med de beste nye coverlåtene vi har oppdaget i det siste. Og så pøser vi på med en time til med den deiligste musikk du kan tenke deg. Blant annet skal vi intervjue det nye norske superbandet Smoke Mohawk, gi deg mulighet til å vinne festivalpass til Norway Rock Festival, og spille ny musikk fra Bullet For My Valentine, Deftones og Keep Of Kalessin. Rock på radio lever i beste velgående.

Dessverre får vi ikke inn noe om bortgangen til vår helt Ronnie James Dio i denne sendingen, da programmet ble laget før den triste nyheten kom 16. mai. Men vi lover å spille Dio i neste sending.

Smoke Mohawk har lånt.

For noen minutter siden satt jeg på Pyro-kontoret på Nrk, og inn strente rocke-orakel Bård Ose fra P1s P.I.L.S. og Radiorock. Vi snakket som vanlig om ny og god rock, og kom inn på dette nye norske superbandet Smoke Mohawk. Jeg viste frem albumet, og Bård spurte sporenstreks om jeg visste hvor de hadde stjelt coveret fra. Nei, måtte jeg si. For det visste jeg jo ikke. Men det visste Bård. Og dermed får du vite det også. Selvsagt har rocke-kjennerne i Smoke Mohawk vært på låne-tur dypt i rockens kjeller. Bare se under.

Smoke Mohawk er en gjeng med gode gamle gutter som du sikkert drar kjensel på. Men er det nye superbandet bra?

Ikke bry deg om den enormt idiotiske påkledningen på bildet. Smoke Mohawk er nemlig en gjeng med rockere som har gjort mangt en sjel svett og sliten fra klamme rockescener i Norge de siste tyve årene. For hva skal man si om denne line-upen?

Vokalist: Thomas Felberg (We)

Trommis: Danny Young (Gluecifer)

Gitarist: Rolf Yngve Uggen (Gluecifer, Lust O Rama, Astroburger)

Bassist: Raymond Jensen (My Midnight Creeps)

Man skal si takk og god dag….

Smoke Mohawk slipper sitt debutalbum The Dogs Are Turning Red 3. mai, og Pyro har allerede fått høre godsakene. Vel skjønner jeg ikke stort av tittelen på platen (er det noen som har fått røde hunder tro?), men det musikalske innholdet er langt mer lettfattelig. For Smoke Mohawk er som en blanding av We og Gluecifer. Rock med nok driv til å kjøre en lastebil over vidden, og rock med nok overraskelser til at det ikke blir en blek kopi-smørje av nevnte band. Smoke Mohawk er aller best når de peiser på med rockere, mens det flyter litt ut (naturlig nok) når jam-lysten blir for stor. Akkurat som i We egentlig. Definitivt en plate både fans av We, Gluecifer og kanskje også Big Bang vil kunne ha stor glede av. Og ikke minst kan jo dette bli en fornøyelse live. Så da har vi fått nok et superband i landet. Definitivt bedre enn The National Bank…

Sjekk ut musikken til Smoke Mohawk via bandets Myspace-side.