Tittelsporet på kommende albumet Repentless (11. september) er intet mindre enn deilig.

Cooking hostile with Phil episode 2 er hakket vittigere enn nummer 1 (som var hakket vittigere enn alt annet). Denne gang dukker Kirk Windstein fra Crowbar og selveste Tom Araya fra Slayer opp som gjester når Phil Anselmo lager mat Pantera-style.

Slayer Bob har gitt oss julelys-stemning sammen med Slayer i flere år, og i år overgår han seg selv med en hyllest til avdøde Jeff Hanneman. God jul.

Vi kjørte merch-fokus i forrige sending, og ga vekk Metallica- og Slayer-sko!

Jeg skulle gjerne tråkket rundt i disse frekke skoene i høst. Beklageligvis har jeg større pailabber enn disse skoene tåler, så dermed er det en annen der ute som kan spankulere rundt med Slayer eller Metallica fra Vans på føttene. Vi ga vett ett par av begge disse, og vinnere ble:

Metallica: Lars Martin Gimse, Oslo.

Slayer: Martin Eikeland, Mosterhamn.

(foto: Kevin Winter/AFP)

Vi hyllet Jeff Hanneman og vi intervjuet Aeternus. Mye godt og mye viktig i kveldens sending. Hele låtlisten her.

Accept-Midnight Mover

Extol-Open The Gates

Evile-Head Of The Demon

Airbourne-Cradle To The Grave

Minor Threat-Minor Threat

Megadeth-Super Collider

Dillinger Escape Plan-One Of Us Is The Killer

Kal-El-Spaceman

Aeternus-intervju

Aeternus-…And The Seventh His Soul Detesteth

ZZ Top-I Don’t Want To Lose, Lose You

Among Gods-The Plague

Bloodlights-Roll With Me

Slayer spesial:

Slayer-Die By The Sword

Slayer-Angel Of Death

Slayer-Raining Blood (demo)

Slayer-Behind The Crooked Cross

Slayer-Born Of Fire

Slayer/Ice-T-Disorder

Slayer-SS-3

Slayer-Psycopathy Red

(foto: Kevin Winter/AFP)

Ironisk nok blir sending nummer 555 (delvis) en hyllest til avdøde Jeff Hanneman.

Ironisk fordi Slayer er et av bandene som virkelig har satt nummeret 666 inn i metalen med sine mørke og små-sataniske tekster. Et av sjangerens ubestridt viktigste og største band mistet en av sine grunnleggere da gitarist og tekstforfatter Jeff Hanneman døde av leversvikt for noen noen dager siden. Vi i Pyro hyller en av de aller største med en timeslang spesial i kveld.

Vi skal også gi deg intervju med Ares fra norske Aeternus som er tilbake etter en lang pause med et album det lukter død og fordervelse og kvalitet av, vi skal kjøre Aibourne-konkurranse, og vi skal gi deg helt nytt fra band som Evile, Extol og Dillinger Escape Plan. Mange norske nyheter skal det også bli.

Vi pøser på med månedens podkast. Det handler blant annet om Slayer og to stykk Devil er gjester. Hør podkasten her.

– Så lenge de selger øl i butikken skal vi klare å spille rock.

Stian og Ronny fra bandet Devil er våre gjester i Pyros ferske podkast. 

Devil er et flott norsk band som spiller en blanding av god gammel heavy (tenk Uriah Heep og Black Sabbath) og doom. Vi tok tidlig tak i bandet da de slapp sin første ep, og de skuffet heller ikke med debuten Time To Repent i 2011. Nå er oppfølgeren klar, og den har fått navnet Gather The Sinners. Devil blir både intervjuet og får en time med favorittmusikk til rådighet på radioutgaven vår fremover, men aller først er Stian Fossum (gitar) og Ronny Østli (trommer) gjester på vår nye podkast.

Det ble god stemning da vi satte i gang praten om tre tema innen tungrocken, og denne gang handler det om Slayer anno 2013, om den store bølgen av retroband som har dukket opp de siste årene, og om hvordan i huleste man skal måle suksess for tiden. Hør hele greien under eller last ned podkasten til der du måtte ønske via disse lenkene:

Her kan du abonnere på Podkasten, og her finner du podkasten i Itunes.

Eller så bare klikker du på spilleren under og hører alt her og nå:

Pyro podkast mars

P.S. Det blir nevnt i podkasten at svenske Ghost skal spille på årets Infernofestival, men i går kveld avlyste de hele konserten. Sånn er det når vi taper ting…

Enda mer utskiftninger i Slayer?

Nyheten om at Slayer-trommis Dave Lombardo plutselig skulle erstattes for konserter i Australia kom bardust på, men Lombardo kom selv med infoen for kort tid siden. Jon Dette som trommet med Slayer en kort stund på 90-tallet, og som nå er reservetrommis i Anthrax, tar jobben som stand-in i Australia. Fra før mangler Slayer sin faste gitarist Jeff Hanneman som ikke har blitt frisk i armen etter sykdommen han fikk etter å ha blitt bitt av en edderkopp. Gary Holt fra Exodus har dog gjort en fin jobb som innleid gitarist så langt.

Du kan lese hele Lombardos uttalelse og overraskelse over plutselig å ha blitt overflødig hos Blabbermouth, men det handler om penger. Som det ofte gjør. Slayer skal spille på Øya i Oslo i sommer, og vi håper i det lengste at en av verdens beste trommiser blir med dit…

(Slayer på Plenen i Bergen, foto: Christian Misje)

To perfekte band til Øya.

Øya kjører bra på med å offentliggjøre to av metalens beste band til sommerens festival. Slayer trenger ingen introduksjon, og har funnet en ny formtopp i det siste. Konserten bandet gjorde i Bergen i fjor var intet mindre enn en opplevelse. Electric Wizard er mer ukjente, men er definitivt et av doom-sjangerens aller beste orkester. Engelskmennene har ikke spilt så mye i Norge, og er vel heller ikke verdens mest aktive band, så dette er noe man bør få med seg. Electric Wizard spilte på Hole In The Sky for noen år siden, noe som var en sterk seanse. Unn deg en lytt til Electric Wizard via Youtube-videoen under.

Såkalte supergrupper har en tendens til å være litt kjedelige (heisann Them Crooked Vultures, Black Country Communion og Chickenfoot..), men denne medlemsmassen høres helt vanvittig stilig ut…

Noisecreep har nemlig intervjuet noen av folkene bak et helt nytt og så langt navnløst band som skal bestå av Gary Holt fra Exodus, Dave Lombardo fra Slayer, Casey Chaos fra Amen (hvor ble det av det bandet?), og Nick Oliveri fra Mondo Generator (og tidligere Kyuss Lives og Quens Of The Stone Age). Bandet skal visstnok ha spilt inn musikk hos produsenten Ross Robinson som er kjent som mannen bak lyden til Korn og Slipknot, og rykter verserer også rundt at Rob Trujillo fra Metallica skal være med på innspillingene. Holt og Lombardo har den siste tiden spilt sammen live med Slayer siden Holt er stand-in for Hanneman som fremdeles ikke er frisk etter han ble bitt av en edderkopp for noen år siden. Les hele saken hos Noisecreep.

Dave Lombardo er mest kjent for å tromme svært stødig med Slayer, men han har også hatt en hel del sideprosjekt gjennom årene. Videoen over er av Philm som Lombardo har sammen med Gerry Nestler fra Civil Defiance og Pancho Tomaselli fra War. Tydeligvis filmet hjemme hos en av dem. Det hele låter meget bra, og finnes på platen Harmonic som kom i mai.

Tidlig i 2012 diskuterte Pyro-kompis Jon Skjebstad aka Postmannen og jeg om vi skulle ta oss en festivaltur utenfor Norge. Siden det ikke er noen norske festivaler som tilbyr kombinasjonen ultimat metalprogram og deilig komfort, scannet vi kontinentet for et sted hvor vi kunne sette fyr på oljepenger mens vi danset til liflige metaltoner.

Etter hvert begynte belgierne i Graspop å levere den ene killer oppdateringen etter den andre på programmet, og jo flere navn som kom på plakaten, jo enklere ble det å ta avgjørelsen: 2012 + Graspop = sant.

Først kjørte vi to dager ferie i Brussel med vafler, frites, sjokolade, Tintin og fotografering med Manneken Pis, før vi tok tog opp mot den nederlandske grensen til byen Dessel. Der er det Graspop Metal Meeting, og vi sjekket inn på et morsomt lite hotell ute på et jorde i Belgia. Siden festivalen var på nabobonden sitt jorde, passet det utmerket. Her er vår oppsummering av tre dager på den belgiske landsbygden:

Program: wow!
— Jeg har ikke sett et mer komplett metalprogram enn Graspop 2012, med unntak av monsterfestivalen Download i UK. Old school-favoritter som Twisted Sister, Motorhead og Slayer, moderne klassikere i Lamb Of God, Killswitch Engage, Gojira, Unearth og Machine Head, overraskende gjenforeninger som Sacred Reich, pøbelvennlige Limp Bizkit, ungdomsfavoritter som August Burns Red, personlige helter som Unearth. Perfekt miks av gammelt, nytt og overraskende.
Sjekk det imponerende programmet her

Beste konsert: Lamb Of God
— Lamb Of God er for tiden verdens beste metalband, og når de er i toppform – som på Graspop – leverer de en perfekt blanding Slayer-thrash, Pantera-groove og sørstatshelvete. Åpningen med Desolation og Ghost Walking satte tonen, før det avsluttet med sedvanlige Black Label. Randy Blythe kjørte så hardt at man skulle tro han forventet å bli arrestert for drap uken etter. Kremt. #FreeRandyBlythe

Dårligste konsert: ingen
— Alle bandene vi så leverte som ville helvete. Helt sant.

Beste gjenforening: Jesse og Killswitch Engage
— Jesse Leach er tilbake i Adam Ds trygge favn, og det varmet hjertene våre å ta imot energien, entusiasmen og gleden Jesse Leach viste over å stå på scenen med sine gamle venner i Killswitch Engage. Og viktist av alt: han synger latterlig bra. Kanskje ikke så skingrende episk som Howard Jones, men mye mer intenst og rått.

Beste fra scenen: Adam D
— Adam D holdt en lang, ektefølt monolog om hvor mye det betydde for ham og Killswitch å se alle metalheads som digger dem, og at vi fans er grunnen til at de holder på år etter år. Før han avsluttet med: “Having said that, this next song is dedicated to your mothers pussies”.

Beste gamlis: Dee Snider
— Lemmy var i brukbar form på Graspop sammenlignet med Sweden Rock to uker før, men han når ikke Dee Snider til anklene. Dee har energinivået og fuck you-attityden  til en 19 år gammel bandanna-hardcore-gangster fra Boston.

Eneste nedtur: lyden som ødela for Comeback Kid
— Vi fikk hørt G.M. Vincent & I, men låten og konserten ble ødelagt av at anlegget spraket og konket og gikk til helvete. Samme skjedde med Fear Factory, selv om jeg heldigvis fikk med meg at Burton C. Bell og Dino knuste seg gjennom Edgecrusher.

Beste gjesteopptreden: Donald Tardy
— Har du hørt Tardy legge ned trommetorden? Har du sett Obituary-trommisen regjere på Redneck? Vi har. Se det deilige klippet her, vi var nedi piten der og koste oss.

Største nå-mister-vi-grepet låt: Break Stuff
— Limp Motherfuckin Bizkit leverte et strålende mrosomt sett. Take A Look Around, My Way Rollin, Livin It Up, Faith og andre bangers gjorde det belgiske jordet om til We Love The 90s (Nu Metal Style), men da Wes Borland fyrte opp Break Stuff, var vi 20.000 som mistet grepet fullstendig. “And if my life keep going this way, I just might BREAK YOUR FUCKING FACE TONIGHT”. Deilig 90-tallspoesi, og et av sommerens store høydepunkter så langt. Minus for at Limp Bizkit ikke solgte små lomme-chainsaws som merch. Pluss for tekstlinjen “To the ladies, and the fellas…and the people who dont give a FUCK!”.

Mest dansete konsert: August Burns Red
— De er kristne og streite, men spiller helt koko publikumsvennlig metalcore. August Burns Red fikk et fullsatt telt av kids og feite metalfolk til å rocke hardt og synge og danse. Få med deg August Burns Red på Fabrikken i Oslo 3. november.

Hyggeligste politimann: han som skulle ta en fyr som hadde slått en dame
— Vi måtte rapportere et lite tyveri, og da ble vi stående og prate en stund med en hyggelig snut som fortalte at det var mye weed (som han lukket øynene for) på festivalen, lite knips og pulver, generelt god stemning, men bittelitt vold. Etter en liten drøs om den belgiske landsbygden vs den belgiske byen, måtte han løpe, for han skulle ta en fyr som hadde slått en dame. “That guy is not sleeping in his tent tonight”, sa han og jogget ut på jordet. ACAB – All Cops Are Belgians!

Beste publikum: alle konserter
— Det var topp stemning på alle konserter, og ikke minst stappfullt (uten at det var ubehagelig) på alle gigs. Til og med da Unearth spilte kl 13:55 en dag, var det 3-4000 ivrige metalheads der.

Beste coverlåt: War Pigs
— Joda, Killswitch avsluttet med Holy Diver. Men da Sacred Reich dro War Pigs, slik de gjorde på Surf Nicaragua EP-en, fant stjernene sin ultimate posisjon, og universet ble ett med menneskeheten. At vi senere på kvelden fikk høre Ozzy gjøre War Pigs mens Slash viste hvilket Les Paul-geni han her, bidro til highfiving og bromancing som Belgia ikke har sett siden Enzo Scifo.

Organisering: perfekt
— Vi sto ikke i kø en eneste gang, verken til billetter, inngang, toalett, øl eller mat. øl kostet ca 2 euro for glass med 0.25, mat kostet 3-4 euro for burger, taco, pølse, pizza eller hva man ville ha. Veldig hyggelige folk som jobbet på festivalen var det også. NB: vi var ikke på teltområdet, så vi kan ikke gå god for det.

Vitamininnsprøyting: Gary Holt i Slayer
— Vi har sett Slayer med Exodus-gitarist Gary Holt noen ganger nå, og det blir bare bedre og bedre. Og stadig mer fly forbanna. Det virker som Kerry King også har innsett at han må rocke litt, ikke bare være Kerry King. Slayer 2012 låter bedre enn de har gjort på hele 2000-tallet.

Dårligste oppdragelse: han som stod og dreit oppetter gjerdet, inn i et hull han hade klippet i gjerdet
— Vi prøver å slette disse bildene fra hodene våre. Vil ikke snakke mer om det.

Festivalens moteplagg: badekåpe
— WTF? Vi traff haugevis med folk som sjanglet rundt i badekåpe og sneakers. Etter det første underlighetssjokket hadde lagt seg, måtte vi innrømme at det så meeeeget behagelig ut. Badekåpe har rett og slett overtatt for piratlooken som dominerte noen år. Se bildegalleriet lenger nede

Mest episke backdrop: Machine Head

— Vi elsker den MH-logoen med løvene. Føles oss nesten beskyttet av 2 stk norske riksløver. Vi elsker for øvrig også Robb Flynn uten forbehold. So. Fucking. Heavy.

Mest representerte band som ikke var på Graspop: Terror
— Vi så sikkert 100 Terror-skjorter eller hoodies på graspop. en fyr hadde til og med fullt kostyme: hoodie, sokker og bandanna med Terror-logo. Ekte.

Minst glad i Idol-dommere: Jay-Jay French
— Jeg følte meg litt truffet av anti-Idol-tiraden til Jay-Jay, det skal jeg innrømme. Spesielt siden Jon gestikulerte til scenen og pekte ned på meg samtidig.

Sureste fyr: Dave Mustaine
— Megadeth spilte en kul konsert, men grinetrynet Dave Mustaine måtte selvsagt kjefte på publikum. “you guys on this side are not having fun” blablabla. Jeg elsker Megadeth, men Dave Mustaine må snart lære seg å klappe igjen den vindskeive kjeften sin. Festbrems på sitt eget party.

Beste spørreundersøkelse fra scenen: Twisted Sister
— “Do you wanna rock or do you wanna fuck?”

Beste t-skjorte: uoffisiell Slayer
— “Roses are gay/Violets are gayer/Fuck this poem/And listen to Slayer”

Belgisk bildegalleri

(Kerry King, foto: Christian Misje)

Gojira, Mastodon, Slayer. Tre av metalens ypperste spilte i Bergen i går. En liten rapport her.

Etter noe som føltes som uker med brennhet sol hadde grå skyer senket seg over Bergen sentrum onsdag. Passende når tre av metalens aller beste kommer på besøk. Jeg har levert en anmeldelse av Slayer hos Lydverket, så hovedattraksjonen kan du lese mer om der, men la meg bare si at de gamle mestre leverte på et meget høyt nivå.

Gojira åpnet hele seansen relativt tidlig på dagen, men det hadde allerede dukket opp bra med folk for å sjekke hva franskmennene skulle levere. Jeg kan ikke tenke meg at noen ble skuffet. God lyd for å være supportband, herlig innlevelse på scenen, sjarmerende kontakt med publikum, og både ny og eldre musikk som dundret i magen. Det er bare å glede seg til platen som kommer om halvannen uke.

Mastodon skulle følge opp, og Plenen var ganske full av tilskuere da amerikanerne gikk på scenen. Hver bidige gang jeg har sett Mastodon har jeg følt at de er utrolig flinke rent musikalsk, men at det for meg personlig etter en stund blir litt småkjedelig. Kanskje det er meg som ikke klarer å leve meg nok inn i musikken, eller så er det Mastodon som blir litt for innadvendte… Mastodon spilte bra, det er det ingen tvil om, men nok en gang synes jeg det mangler noe på selve live-showet.

Så kom Slayer. Så så Slayer. Så vant Slayer. Sjekk anmeldelse hos Lydverket for en bredere rapport fra Slayer.

(Mastodon i Bergen 2011, foto: Bård Nordvik)

Slayer, Mastodon og Gojira på en scene. En heldig vinner.

Det kommer til å bli for sterkt, vet du. Metal-giganter på rekke og rad. Først franske Gojira, så USAs progmetal-stolthet Mastodon, og så selveste hornet i heavyen, et Slayer som de siste årene har funnet igjen live-formen. Puh. Puh, sa jeg…

Vi ga vekk  billetter til en heldig vinner, heldig fordi det var mange som svarte på spørsmålet om hvilket av de tre bandene som lokket aller mest. Faktisk ble det nesten dødt løp mellom Mastodon og Slayer, og Gojira fikk mang en stemme de også. Uansett var det Karl Steen som tok hjem billettene. Vi gratulerer.

Sjekk Mastodon live med All The Heavy Lifting fra London for noen måneder siden under.

Kerry King fra Slayer er med i en sterk reklame. Sterk på alle måter…

Kjør brev:

“Slayer fans everywhere – it’s time to let you know what is going on with our brother Jeff Hanneman.

“As you know, Jeff was bitten by a spider more than a year ago, but what you may not have known was that for a couple of days after he went to the ER, things were touch-and-go. There was talk that he might have to have his arm amputated, and we didn’t know if he was going to pull through at all. He was in a medically-induced coma for a few days and had several operations to remove the dead and dying tissue from his arm. So, understand, he was in really, really bad shape. It’s been about a year since he got out of the hospital, and since then, he had to learn to walk again, he’s had several painful skin grafts, he’s been in rehab doing exercises to regain the strength in his arm; but best of all, he’s been playing guitar.

“We were all excited when he joined us onstage for the encore a year ago at The Big Four show at Coachella. Since then, we’ve given him all the time and support he’s needed to continue his rehab so he can come back to the band fully recovered and able to deliver the kind of shows we all want him to. While Jeff’s been doing some writing and has been coming to rehearsal over the past several weeks, he has decided he needs to take more time to continue his rehab.

“While we want him back onstage with the band, all of us support his decision. So, we’re very grateful that Gary Holt will continue to fill in for Jeff, and will tour with us until Jeff completes his rehab and is ready to return. How long will that be? The best and most honest answer we can give you is ‘as long as it takes.’ We also wanted you to know that we’ve been doing some writing and recording for the next Slayer album – we’ve tracked a few songs, and will finish the album when we’re off the road later this year. Gary will join us on tour in Europe and the UK in May and June, and then we’ll all see you on this Summer’s Mayhem Festival.”

Tre nydelige band til Koengen og Bergen i sommer.

13. juni. Det er da det smeller. Tre av metalens desidert beste og største band skal spille sammen på Bergen Calling. Og det på Plenen! Intimscenen på Koengen. Vi snakker Slayer, som aldri har spilt i Bergen tidligere. Thrashens herlige gudfedre. Vi snakker Mastodon. Fullt fortjent det mest omtalte og roste nye metalbandet for tiden. Og vi snakker Gojira. De franske miljøkrigerne som lager metal som knuser bein og redder dyr på sin vei. For en kveld dette kommer til å bli… Dette blir forresten den eneste konserten Slayer gjør i Norge i 2012.

En av metalens aller viktigste plater fyller år i dag.

Takk til pip_martin på Twitter for å ha minnet meg på dette.

For 7. oktober 1986 slapp Slayer sitt mesterverk Reign In Blood. En slik oppvisning i ond og kjapp thrash på en snau halvtime at platen forandret den hardeste delen av heavy metal for alltid. For vis oss den metal-musikant som ikke har nilyttet til denne platen gjennom livet sitt, og vi kan peke på en løgner. Death metal, black metal, deathcore, whatever…. Alt inspirert av Slayer.

For alt med Reign In Blood var drøyt. Lyden produsert av Rick Rubin, musikken og tekstene laget av Jeff Hanneman og Kerry King, og ikke minst albumcoveret laget av Larry Carroll. Slayer tok metalen til et enda mørkere sted enn Black Sabbath og Metallica kombinert. Og takk for det. En av tidenes beste og mest klassiske metal-plater feirer rund dag i dag. Sett på Reign In Blood til kvelds, eller før, og la deg nok en gang fascinere og skremme.

Asbjørn har skrevet en enda mer inngående sak hos Lydverket. Sjekk og lær.