Her i Pyro elsker vi gode bøker om musikk, og har lest klassikere som The Dirt og Fargo Rock City gang på gang. Her om dagen fikk vi flunkende ny bok i fanget, og etter gjennomlesing må vi bare anbefale på det varmeste.

Blod Eld Död tar for seg den svenske metalscenen fra 70-tallet og fram til nå, og sveiper innom alt fra Heavy Load og Nifelheim til Watain og Shining og Entombed.

Boken er ikke så pompøs som norsk-amerikanske Lords Of Chaos, og bidrar i større grad til demytologisering enn til å bygge opp under gamle historier.

Historiene om Jon Nödtveidt fra Dissection og Niklas Kvarforth fra Shining er drøy lesning, mens forfatterne gir oss en rekke gode detaljer og historier om Entombed-Uffe, Bathory-Quorthon, Nifelheim-brødrene og så videre. Som bonus for oss nordmenn er deler av boken lagt tilNorge, hvor forfatterne går i fotsporene til Pelle “Dead” Ohlin fra Mayhem.

Anbefaler alle som er bittelitt interessert i metal. For øvrig har jeg anmeldt boken for svenske Aftonbladet, du kan lese hele anmeldelsen her. Legg merke til kommentarfeltet under, hvor LG Petrov fra Entombed kaller meg udugelig. Artig!

PS: Om du er nysgjerrig på hvor du finner boken, er det bare å søke på nettet etter Blod Eld Död. Du finner den til 160 kroner inkl porto en rekke steder.

STOR BONUS! En av hendelsene det står om i Blod Eld Död er da journalisten Anders Tegnér i sitt SVAR DIREKT tok opp metal og Satan og sånne ting. Se disse seks fantastiske klippene:

En politimann på Sørlandet har nemlig tatt et slags oppgjør med denne kulturen hvor folk drikker øl, kliner i telt og røyker samme type sigaretter som en fyr som vant 8 OL-gull. Målet for kritikken er Hovefestivalen, som KrF-topp og politileder Ove Gundersen er grunnleggende skeptisk til.

Under sommerens festival var Ove Gundersen innsatsleder på Tromøya, og sier til Agderposten at han kan bekrefte at det foregikk «åpenlys drikking, sexing og doping» over alt.

I tillegg skuler han nervøst på band som Satyricon, som spilte på Hove i fjor.
– Jeg har selv sett at det er fokus på satanisme med en del av bandene. Det er klart at man ikke ser direkte satanisme i utpreget form, men det er fokus hos flere av gruppene som jeg synes er betenkelig og som jeg opplevde som skremmende.

Dette er altså Norge anno 2009