Sahg har vært et av Pyros norske favorittband helt siden de slapp debuten sin for noen år siden, og i dag gir bandet ut Sahg III. Men er platen bra?

Jeg har brukt store deler av helgen på å komme under huden på Sahg III, og her er det jeg sitter igjen med:

IN THROUGH THE EYE (INTRO)

Sahg III starter med med en akustisk introduksjon. Ikke helt ulik starten på Black Diamond av Kiss faktisk. Ikke rart det. Gitarist Tofthagen er jo superfan. Fin og kort intro, som går rett inn i…

BAPTISM OF FIRE

Tunge riff og ditto trommer starter første ordinære låt, før Olav Iversen begynner å messe om flame, damnation, suffering og purgatory. Klassisk Sahg. Klassisk metal. En av de beste låtene på platen får æren av å starte det hele. Slett ikke dumt. Den “nye” trommisen Thomas Lønnheim setter allerede på første låt sitt eget preg på bandet. Mye og god tromming. Sugende heavy metal og en fremtidig Pyro-favoritt.

MORTIFY

Det spares ikke på riff-kruttet på spor tre heller. Fremdeles er vi dypt i Sabbath-land på et moderne vis, og fremdeles svinger Sahg akkurat så mye som vi vet at de kan. Ikke så umiddelbar som Baptism Of Fire, men Mortify vokser stadig. Refrenget er akkurat passe mykt. Med en annen innpakning kunne det lett ha vært på en Bon Jovi-plate. Og det er ment som et kompliment. Selvsagt er det det.

HOLLOW MOUNTAIN

Hult fjell? Skjønner ingenting av teksten, men samme kan det være. Sahg roer det hele noe ned på spor fire. Seigt er det alltid med Sahg, og denne er seigere enn det meste. Vanskelig å få tak på, men inneholder lekre gitarsoloer. Veldig lekre gitarsoloer. Nesten litt Mastodon-aktig i instrumental-partiet. It’s true, messer Olav på slutten, og henviser da til min omtale av platen…

MOTHER’S REVENGE

Nok en akustisk start. Gammeldags. Og fint. Olav synger rolig og vakkert om skyer, lyn og torden. Og plutselig har Sahg laget en sang om naturvern! Moder jord tar sin hevn på menneskeheten ved hjelp av naturkatastrofer. Perfekt. I god Sahg-stil er det hele pakket inn i svært tunge og seige riff, som umulig kan skuffe noen som helst. Ganske lang låt, men den klarer å holde på interessen hele veien. Det handler jo om moder jord. Tross alt….

DOWNWARD SPIRAL

Et veldig rockete riff, til Sahg å være, bærer låten. Ikke så doom-messig som vi er vant til fra den kanten, og en låt som skiller seg ut fra resten. Nok en gang er vi underjordisk i teksten. Mye greier som skjer under jorden. Enten vi er på vei til helvete eller under hule fjell. Får ikke helt tak på denne låten. Skal prøve å skjerpe meg.

SHADOW MONUMENT

Nok en lekker gitarsolo åpner spor syv, og vi er tilbake i det seige groovet igjen. Låten handler litt om ting under jorden. Klart den gjør. 6 feet down. Men bare litt. Litt om skygge også. En tung og deilig låt. Vintage Sahg, om det er lov å si slikt? Er det?

BURDEN

Vittig åpning med flerstemt aaaaaah-ing går rett inn i et frekt riff, og går deretter ned i tempo i en messende sak, før vi er dypt inne i en god rocker. Ikke en umiddelbar favoritt, men ett eller annet potensiale finnes definitivt her. Trenger mer tid på seg. Det skal den få. Tid har jeg nok av.

DENIER

Platens beste låt. Uten tvil. Så herlig tung og rivende at sjeler blir solgt til djevelen og videre til en eller annen kjøpmann på de få minuttene den varer. Minner meg om den nye platen til The Sword, som også er veldig god. Muligens den beste låten Sahg har gjort noensinne. Heavy metal er deilig. Dette er et av mange bevis, om det skulle bli rettslige spørsmål om nettopp dette fremover. Bevis A.

SPIRITUAL VOID

Avslutnings-sporet starter rolig og forblir i et sedat tempo hele veien. Personlig liker jeg Sahg best når de pøser på litt, men her er det lov å være uenig. En noe anonym slutt på platen.

Men det får være greit. For resten er en reise i pur kvalitet. Sahg III er oppe der med debuten, og dermed en av de sterkeste norske platene du kommer til å høre i år. For ikke å si en av de beste heavy metal-platene som kommer ut noe sted på kloden i hele år. Nå er det på tide at hele Norge får med seg hvor gode Sahg faktisk er. Spander en hundrings eller to på denne platen. Det har både du og bandet fortjent.

Sahg har denne gangen fått med seg Herbrand Larsen og Lars Hammersland til å spille Hammond-orgel i tide og utide, og det gjør at lydbildet blir ekstra flott. Bladet Terrorizer har visstnok denne platen som “album of the month” nå. De vet hva de driver med.

Fun-fact. Coveret er ganske så fint, som du ser over, og også inni bookleten er sidene fine, men jaggu minner de ganske mye om dette coveret (lånt litt derfra Martin Kvam?):