Thrash the American way. Nydelig. Klassisk. Glemt. Skandale.

Thrash i 1990 big metal-business. Metallica hadde banet veien bred, Anthrax, Slayer, Testament, Exodus og Megadeth gjorde det stort, og bak disse bandene stod det en rekke orkester og bare ventet på å slå gjennom for fullt. Og blant disse bandene finnes det mange perler som tiden har glemt. En av de største er Sacred Reichs andre album The American Way, som virkelig fortjener din oppmerksomhet. Jeg hadde helt glemt både bandet og platen helt til Asbjørn spilte en av låtene derfra på Pyro for noen uker siden. Det førte til at jeg hev meg på internettet og bestilte platen, den kom raskt i posten, og jeg har siden hatt albumet som fast inventar i spilleren.

For The American Way viser thrashen fra sitt aller ypperste. Sacred Reich var et band som kom fra Phoenix, som startet i 1985 kraftig inspirert av thrash-bølgen (på coveret til The American Way kan man se intet mindre enn en Metallica-cap, en Metallica t-skjorte, samt en Slayer-skjorte), men som aldri fikk det massive gjennombruddet de hadde fortjent. Sacred Reich holdt det gående et stykke utover 90-tallet, og hadde en kort gjenforening i 2007, men den store suksessen uteble gjennom hele bandets karriære. Sånn er verden. Noen gode band blir oversett. Men nå er det på tide for deg å legge merke til dem. Hvertfall til platen The American Way.

For på denne platen presterer Sacred Reich bedre enn de aller fleste andre thrash-band. Med en musikalsk tilnærming som føles som en blanding av Anthrax og Metallica med litt Death Angel som krydder laget de syv magiske låter og en tulle-sang for deg i 1990. Musikalsk er de helt på topp, men det som gjør at The American Way har det lille ekstra er Phil Rinds tekster. For thrashen handlet ofte om virkelige aspekter ved livet. Sacred Reich gir oss kritikk av det egoistiske og kapitalistiske USA på tittelsporet, de forteller om naturvern i Crimes Against Humanity, de hamrer løs på datidens apartheid i Sør-Afrika i State Of Emergency, og de tar opp de forrykte selvmords-anklagene mot Judas Priest og Ozzy Osbourne i Who’s To Blame. Smarte tekster, gode låter, ekte vare.

Samlet blir det hele en av metalens virkelig oversette perler. Gjør noe med det. Oppdag, nyt og bli et bedre menneske.