Sabbat ble nesten totalt oversett på 80-tallet, men det er på tide at bandet får en ny sjanse.

Jeg husker godt engelske Sabbat fra sånn circa 1988. Den gangen så de ekstremt skumle ut i Metal Hammers sider med langt intetsigende hår uten en eneste krusning, og jeg avfeide bandet som for ekstremt for en hardrocker som meg selv. Over tyve år senere er gitarist Andy Sneap en av metalens beste og mest bejublede produsenter, og jeg er langt mer åpen for hardere metal enn Guns N’ Roses. Derfor handlet jeg villig vekk Sabbats History Of A Time To Come på salg på Apollon i Bergen for noen måneder siden. Med lave forventninger, selv om Dimmu Borgir anbefalte albumet for oss forrige gang vi hadde besøk av dem i studio. Så feil tar jeg ofte.

Lydmessig er vi veldig på 80-tallet, med skarp metal-lyd som en også kan finne igjen hos band som Venom og Kreator. En lyd som passer godt til de mørke temaene Sabbat raser gjennom på platen. Rent musikalsk finner du Sabbat et sted mellom tyske Kreator og enda mer tyske Tankard. Det handler om kjapp europeisk thrash og speedmetal, men det handler også om et band som tør å pepre den tradisjonelle thrash-lyden med lekre soniske virkemidler direkte fra skjærsilden.

Introen som poengtert nok heter Intro setter 1988-dagsorden med grumsete stemmer direkte fra det mørkeste helvete, før Sabbat hiver seg inn i låten A Cautionary Tale som er en lite lystig prat mellom gode og onde engler og demoner. Med litt baklengs-effekter for kosens skyld. Sabbat er like inspirert av det onde som jeg trodde de var den gang i 1988, men nå er det inspirerende mer enn avskrekkende. A Cautionary Tale er virkelig en av de store metal-låtene som forsvant for meg på 80-tallet.

Albumet fortsetter med Hosanna In Excelsis med tekstlinjer som “Hark! The Fallen Angel sing: “Glory to Satan our king, the Holy Church we this defied, the usurper crucified”. Voldsomme greier. Mørke greier. Bra greier. Behind The Crooked Cross kunne vært en tittel rappet fra Slayer om ikke Sabbat-platen dukket opp to måneder før South Of Heaven, og fortsetter den høye standarden fra albumets åpning.

Kvaliteten og det onde tekstuniverset fortsetter helt til The Church Bizarre tikker digitalt ut og det er på tide å trekke pusten og komme til hektene igjen. Sabbats History Of A Time To Come er en skitten og okkult djevel av en plate som definitivt bør få flere tilbedere. Til tider krakilsk og umoden, men i sum en plate som bør betegnes som en klassiker i både thrash- og generell metal-sammenheng.

Sabbat ga ut to album til før de ga seg, og fikk aldri den oppmerksomheten de fortjente. Bandet har blitt gjenforent i moderne tid, men det er visstnok ingen planer om flere plater. Du kan og bør likevel sjekke ut et av de virkelig undervurderte mesterverkene i metalen. Om du tør.