Vi ser gjennom rock- og metalbookingen til norske mainstreamfestivaler, og drysser ut terningkast.

Da er det festivalsesong igjen. Yes! I Pyro er vi store fans av festivaler som Tons of Rock, Beyond The Gates, Southern Discomfort og de andre som konsentrerer seg om rene rock/metalprogram, men vi følger også nøye med på alle de streite festivalene. Hva booker de av rock og metal? Gjør de jobben sin? Fortjener de at hardt opparbeidede rockekroner skal brukes hos dem?

I kveldens Pyro-sending går vi gjennom de mest profilerte av de norske festivalene, her har du oversikten over hvem, hvor, når og hva. Selvsagt med terningkast. Merk at vi hopper over alle metalfestivalene og Kanalrocken som spesialiserer seg på punk. Alle disse kommer vi tilbake til senere, og de får terningkast seks for innsatsen sin uansett.

Slottsfjell, Tønsberg, 17 – 19. juli
Architects, Beastmilk, Carcass, Carnical Kids, Dropkick Murphys, Gerilja, Honningbarna, Opeth, Satyricon, Ondt Blod, Skambankt, The Bronx
Terningkast 5: Variert, imponerende med mix av trendy og klassisk (Architects og Carcass), pluss for folkefestaspektet i Dropkick Murphys og solid med norsk. Slottsfjell har stålkontroll.

Hove, Tromøya, 28. juni – 3. juli
Offspring, Bring Me The Horizon, Memphis May Fire, Of Mice And Men, Skambankt, You Me At Six, Carnival Kids, Deaf Havana, Hold Fast
Terningkast 4: Definitivt den festivalen som tar et ungt metalpublikum mest på alvor, med Memphis, Of Mice and Men og BMTH.

Malakoff, Nordfjordeid, 17 – 19. juli
Mastodon, The Bronx, Dropkick Murphys, Oslo Ess, Opeth, Skambankt, Carnival Kids,
Terningkast 6: At en norsk bygdefestival booker Mastodon, Bronx OG Dropkick Murphys tar vi av oss hatten for. Og så Opeth! Håper de får igjen for det i form av billettsalg og elleville moshpits. Dette er et helt latterlig bra rock/metalprogram til å være en festival som Malakoff, for bare noen år siden hadde det vært utenkelig at noen av verdens kuleste liveband skulle bruke en helg i Nordfjordeid. Sånn har det jommen meg blitt å være metalkid på bygden. Grattis.

Bergenfest, Bergen, 11 – 15. juni
ZZ Top, Royal Blood, Wowenhand, Skambankt, Audrey Horne, Uncle Acid, Kylesa, The Dillinger Escape Plan, Blood Command, The Hell.
Terningkast 4: Ok program, bonus for ZZ Top og The Hell i hver sin ende av skalaen. kanskje litt lite til å være den største festivalen i Norges neststørste by? Vi ser det er litt strengt med en 4-er til Bergen, men vi kan ikke la bergenserne bli for kjepphøye heller.

Raumarock, Åndalsnes, 1 – 2. august
Rival Sons, Oslo Ess, TNT, Kvelertak, The Dogs, The Wolves
Terningkast 3: Hyggelig med Rival Sons som norgesvenner, ellers gode norske liveband her.

Bukta, Tromsø, 17 – 19. juli
Opeth, Skambankt, The Dogs, Ondt Blod, Gallows, The Bronx, Dropkick Murphys, Pentagram, Spidergawd, Imperial State Electric, Mastodon, Barren Womb, Horison, Skogen Brinner.
Terningkast 5: Variert og fokus på gode liveband. Her i Pyro-redaksjonen er vi udelte begeistret for programmet, håper det gjenspeiler seg i massivt billettsalg også. Sterk femmer.

Fjellparkfestivalen, Flekkefjord, 17 – 19. juli
Terningkast 4: Kvelertak, Black Debbath, Shining, Deathcrush, Thulsa Doom
En tradisjonsrik festival med få overraskelser, trygt og godt og greit.

Øyafestivalen, Oslo, 5 – 9. august
QOTSA, Mayhem, Gojira, Brody Dalle, Thulsa Doom, Oslo Ess, Earthless, Spidergawd, Skambankt, Obliteration, Deafheaven, Royal Blood, Possessed, Pentagram Chile, Tombstones, Alfahanne, Mantar, Condor, Cattle Decapitation.
Terningkast 4: QOTSA er et av verdens beste festivalband, og det er stas med Thulsa Doom-gjenforening. Hipstermetalen er dekket av Deafheaven, nykommerne i Royal Blood kommer, men vi skulle gjerne sett enda en metalheadliner på Øya. Hvorfor kommer ikke Deftones, for eksempel? Eller Lamb of God? Øyafestivalen er den største og mest profilerte festivalen i Norge, da må man stille krav.

Måkeskrik, Kristiansand, 25 – 26. juli
Gallows, Hold Fast, Rumble In Rhodos, Fork
Terningkast 3: Gallows til tross, litt skuffende fra sørlandets hovedstad. Men sørlendingene fikk Aerosmith, kanskje det dekker opp for en middels rock/metal-profil på Måkeskrik.

Parkenfestivalen, Bodø, 22 – 23. august
Jane’s Addiction, Skambankt, Honningbarna.
Terningkast 4: Dårlig metal/rockprogram, men fire øyne på terningene bare for å booke Jane’s Addiction når de skal spille hele Nothing’s Shocking. Det blir magisk.

Pstereo, Trondheim, 15 – 16. august
Jagged Vision, Kvelertak, Skambankt, Cult of Luna
Terningkast 2: Kanskje det er fordi Trondheim har egne metalfestival, men dette er ikke verdig en metalby som Trondheim. Vi må sjekke programmet en gang til, kan dette stemme? Highfive til de bandene som skal spille, for all del, men dette er ikke det Trondheim vi kjenner fra alle demoene og platene og mailene vi får til Pyro.

Mens mange band har problemer med å få spille på sin lokale bar kjører Trouble Circus fra Bodø full pinne i selveste Los Angeles. Reisebrev fra syndens pøl kan sjekkes her.

Trouble Circus er i Los Angeles for å spille på legendariske Whisky A Go Go og The Roxy (kjente navn for alle som vokste opp med Guns N’ Roses og Mötley Crüe…), og har sendt digitalt postkort hjem til Pyro.

Hei!

Trouble Circus er for øyeblikket i L.A. og gjør noen konserter der høydepunktene er på Whisky A Go Go nå mandag som var, og tirsdag på selveste The Roxy sammen med Rex Brown fra Pantera og hans nye band Kill Devil Hill som har albumrelease den kvelden. Vi fletter også inn noen små klubbkonserter rundt i distriktet på diverste dive bars. Vi spilte blant annet på Boardners Club i Hollywood sentrum for noen dager siden.

Vi møtte Tarjei Strøm på Rainbow Bar & Grill under lyttefesten til det nye Motörhead-albumet, og han anbefalte at vi måtte sendte et lite reisebrev fra lalalalandet.

(gitarist Kristian med Dizzy fra Guns N’ Roses)

Vi har vært så freidige at vi har fått leid et hus like ovenfor Sunset Strip i den sagaomsuste åsen som heter Hollywood Hills. Dette huset er gamlehuset til talkshow-vert Johnny Carson som superkjendis via The Late Show på 60- og 70-tallet (som David Letterman overtok etter).

Huset er rimelig drøyt og over all forventning. Man kjører opp en lang driveway til en port som åpner seg til en innkjørsel med plass til 12 biler (!). Huseieren nevnte at Lady Gaga nettopp hadde gjort noe filming i kåken med sine 4 soverom, basseng og en salig utsikt over L.A. mot havet. Gud vet hva som har foregått i denne boligen. Pussig nok står det et flygel i huset som vi ble fortalt var eid av Magne Furuholmen fra A-ha…

(Heeeeere’s Johnny!)

Blir man ikke stormannsgal av dette så blir man det aldri. Når et rockeband inntar et sånt hus sier det vel seg selv at det blir fest. Det ble rett ned på “Rock N’ Roll Ralphs” for å handle inn en vogn med øl og sprit. Hvordan dette huset blir seende ut når vi reiser gjenstår å se.

Under oppholdet har vi vært så heldige å fått med oss en promotør som har ordnet rundt 13 radiointervju for oss over hele USA. Til nå har vi gjort intervju med kanaler fra Florida, New York, Detroit, Texas og California. I kjent rockeklisje-stil sprettes det både pils og blandes dram under intervjuet, og enkelte av intervjuene har blitt gjennomført i rein Howard Stern-stil.

Vi ble intervjuet av en kanal i Phoenix som spurte om vi var fornøyd med marjuanaen i L.A., og spurte etterpå promotøren hvilken kar denne radioduden var og fikk som svar: “yeah he is a bit of a nut”… Vi har ca. 6 intervjuer igjen, alle like spennende. Og det blir kanskje ekstra artig (og utfordrende) med vår fine nordnorsk-engelske aksent.

Fritiden her tilbringes som oftest i huset, på Rainbow Bar eller på Mel’s Drive In (rett nedenfor huset) der vi har vært så mye nå at folk som jobber på sistevnte plasser har oss på fornavn.

Konserten på Whisky var stor suksess og fikk blandt annet mye skryt fra Dizzy Reed fra Guns N’ Roses og selveste Tom Zutaut (mannen som er kjent for å ha oppdaget og signet band som Mötley Crüe og Guns N’ Roses i sin tid). Sitat Tom Zutaut: ” I really like your band”.

Bare de ordene betyr uendelig mye når de kommer fra kjeften på en så viktig og innflytelsesrik person. Tror dessverre ikke han har samme status eller jobb i bransjen som han hadde før, men uansett så tar vi det som et enormt kompliment og kvalitetstempel. Teddy Zig Zag Andreadis, som spillte med Guns N’ Roses på Use Your Illusion-turnen var også til stede.

Publikum på en mandag på Whisky er godt og blandet; eldre rockere, turister, en og annen gammel alkoholisert rocker fra Sunset Strip-æraen, en del rockestjerne lookalikes og en liten norsk hærskare som vi har med oss. Alt dette tilsammen betyr god stemning før, under og etter konserten. Hele Whisky A Go Go lukter forøvring som en god blanding av sprit, dårlig parfyme og piss. Med andre ord hærlig!

Club Boardners i Hollywood var hmm… interessant. Da vi ankom var det et jenteband på scena som spilte musikk som minner meg mest om det japanske jentebandet som spilte i den første Kill Bill-filmen. Utseendemessig var det en blanding av frekk bondage med en mix av litt store kvinnemennesker som sto å vrikka på formene sine.. Vi fikk også vite at denne klubben har en del gother-fester der en kan dra opp i toppetasjen og bli pisket å torturert av kvinner i diverse antrekk…(!).

Uansett så var dette et artig publikum å spille for, og de så virkelig ut til å like norsk rock n’ roll. Kvelden ble avrundet i baren med påfølgende nachspiel i Johnny Carson-huset med diverse gjester fra kveldenes lugubre bar. God stemning der også.

Nå gjenstår konserten på The Roxy tirsdag. Dette er det definitive høydepunkt for denne turen. Per i dag er vel kanskje The Roxy den mest seriøse konsert-klubben langs Sunset Strip, og den plassen som har størst navn og mest cred.
Onsdag spiller vi på en ny bar i “the valley” aka San Fernando Valley aka Pornando Valley, under et Halloween-arrangement. Spennende dager i sikte!

Sjekk mer av Trouble Circus via Urørt.

Opptaket er fra festivalen California Jam, og åpningssporet på konserten er selvsagt Burn fra bandets da ferske album. Deilige David synger som den bluesguden han er, Glenn rocker funkmikken hardt, Ritchie står i et hjørne og kverner ut sylskarpe hardrockriff, mens Ian og Jon henger i bakgrunnen med fjellstøtt komp og keyboardkrydder.

Hele konserten er tilgjengelig på DVD, og det anbefales å bruke noen pund eller euro på den. For min egen del var dette VHS-en som ved siden av Live After Death var mest utslitt på sent 80- og tidlig 90-tall.