En av fjorårets aller ypperste rockelåter var Rival Sons Electric Man. Nå har de endelig laget musikkvideo til den.

Rival Sons gir ut sitt Great Western Valkyrie-album tidlig i juni, og allerede har rockeren Electric Man begeistret oss kraftig. Andre låt ut heter Open My Eyes, og er hakket roligere enn den første, men likefullt meget god. Sjekk videoen over.

Bloodlights var blant bandene som ble fremhevet i vår oppsummering av 2013 så langt. Sjekk hele spillelisten her og hør sendingen i reprise via Nrks radiospiller.

Hear N’ Aid-Stars

Carnival Kids-Fear Of Nothing

Amon Amarth-Hel

Evile-Head Of The Demon

King’s X-Mr. Wilson

Shadowmind-Vengeance

Sommerhit: Cables-City Lights

Megadeth-Don’t Turn Your Back

Rival Sons intervju

Rival Sons-Wild Animal

Anthrax-Metal Thrasing Mad

Autopsy-Coffin Crawlers

Haust-NO

The Heat-Ruben’s Lost Control

2013 så langt:

Clutch-D.C. Sound Attack!

Rotting Christ-Kata Ton Daimona Eaftou

Kvelertak -Kvelertak

Overkill-Wrecking Crew

Killswitch Engage-The Hell In Me

Iron Maiden-Aces High

Bloodlights-Shit For Gold

Alice In Chains-Stone

Kylesa-Grounded

Black Sabbath-Peace Of Mind

Rival Sons på Bergenfest 2013, foto: Per Ole Hagen/Nrk.

I kveld skal vi summere 2013 så langt og vi skal prate med karen på bildet over her.

Vi er – som du nok har fått med deg – dypt inne i juli allerede, og vi fant ut at det er på tide å summere opp året i hardrocken så langt. Fra store overraskelser til kanongode album – via tragedier og kriminalitet – Pyros 2013 (så langt) kommer din vei i kveld. Vi kan hvertfall love mye sterk musikk… I tillegg skal vi dure gjennom årets sommerhit, vi skal intervjue Scott Holiday fra Rival Sons, og vi skal spille musikk av band som Megadeth, Amon Amarth og Autopsy.

Herlige Rival Sons slapp plutselig en video til låten Wild Animal der fansen står for bildene. Funker bra det.

To låter med Rival Sons på Jimmy Kimmel i går. Rock. Helg. Fest.

Enjoy.

Lamb Of God har levert ett av årets beste album i følge oss. Her fra Hove 2012.

Hva var de beste albumene som kom i hardrocken og metalen i 2012? Vi har et svar. Uenig? Enig? Fornøyd?

Det har blitt en tradisjon at vi i Pyro gir deg vår topp 10-liste over albumutgivelser innen hardrocken og metalen. Litt for å være en motvekt mot alskens mas om Karpe Diem, Frank Ocean og Sundfør oss her og Sundfør oss der. Vi liker rock vi. Og her er vår unummererte ti valg for 2012.

Every Time I Die-Ex Lives

En av outsiderne på listen, og kjempet knallhardt om plassen på listen med Cancer Bats som ga ut plate omtrent samtidig. Tidligere har Every Time I Die vært akkurat litt for vanskelige med sin svært aggressive blanding av metal og punk. På Ex Lives har de roet litt ned på galskapen, og ikke minst dratt inn en rekke sterke låter rent melodisk. En svært god og overraskende plate som har levd lenge i stereoen gjennom 2012. En skattekiste som bare venter på at du åpner den.

Van Halen-A Different Kind Of Truth

Ikke vet jeg hvorfor comebacket til Van Halen ble mer omtalt her hjemme, men vi backet hvertfall A Different Kind Of Truth hele veien til nyttår. Et Van Halen tilbake i toppform, og med nesten orginalbesetningen intakt. Savnet etter Michael Anthony må uansett legges litt til siden, for her leveres det på høyt nivå gjennom hele platen. Mange av låtene stammer fra gamledager, og blandingen av gammelt matriale og nytt band ga oss årets beste festplate. Undervurdert.

Deftones-Koi No Yokan

Det er bare å bøye seg i snøen for det Deftones har klart musikalsk de siste årene. Koi No Yokan er omtrent like god som Diamond Eyes fra 2010. Det betyr et nytt mesterverk innen svevende og tung rock. Koi No Yokan er bra første gang du hører den, og så blir albumet bare bedre og bedre. Nok en gullmedalje.

Enslaved-Riitiir

Enslaved blir eldre og bedre for hvert bidige år. Og sangene blir lenger og lenger. Uten at det gjør noe som helst. Verdens beste band innen progressiv metal? Definitivt. En opplevelse fra første til siste sekund.

Purified In Blood-Flight Of A Dying Sun

Dudes wanna mosh. Hør nå, Norge. Vi har et av de beste bandene i metalen her hjemme. Se til å sjekke ut Purified In Blood nå da. Tungt, hardt, monumentalt og alle andre metal-klisjeer du kommer på er merkelappen dette albumet får. Du har en oppgave i 2013. Hør mer på Purified In Blood.

Gallows-Gallows

Spenningen var stor i ene halvdelen av Pyro i 2012. Ville Gallows uten vokalist Frank Carter i det hele tatt fungere? Carter var jo hele konseptet i Gallows. Inn i det erkebritiske bandet kom kanadieren Wade MacNeil. Mange var skeptisk, og mer enn det. Men Wade og Gallows leverte langt over forventet. Når Asbjørn er fornøyd bør de fleste ha ristet av seg den sunne skepsisen.

Rival Sons-Head Down

Bandet alle liker å like ga full gass gjennom året med både konserter på forrige plate Pressure & Time, utgivelse av Head Down, og så konserter på den platen. Ingen tid å miste for rockens nye posterboys. Litt mindre umiddelbar denne gang, men herrer og kvinner med litt tålmodighet får mye igjen for innsatsen. Stor rock på rekke og rad.

Lamb Of God-Resolution

For et år Lamb Of God hadde i fjor. Den moderne metalens dampveivals ga ut høyst strålende Resolution tidlig i 2012, startet en solid turné, og så ble plutselig vokalist Randy Blythe fenglset i Praha i sommer anklaget for å ha forvoldt dødelige skader på en fan under en konsert i Tsjekkia noen år tidligere. En mystisk sak der Blythe satt fengslet i over en måned før han fikk reise hjem til USA. I år starter rettsaken mot Blythe, og Pyro følger nøye med i noe som kan forandre måten konserter arrangeres på. Uansett utfall laget Lamb Of God et av fjorårets beste metalalbum.

The Sword-Apocryphon

Liker du tunge riff er det bare å la seg rive med av The Sword. De er de aller beste i klassen, og følger opp monsteralbumet Warp Riders med noe som muligens er enda bedre. Så tungt og stilig at ord bare blir unødige. Hør denne platen. Nå.

Gojira-L’ Enfant Sauvage

Metalens beste instrumentalister? Meget mulig. Nok en stor musikalsk prestasjon av våre franske helter. Innviklet og lett tilgjengelig samtidig. Et prov på at moderne metal ikke står tilbake for noe.

Vi ønsker også å gi salutt og honnør til et par andre norske band som leverte solide plater gjennom 2012. Vi glemmer sikkert noen nå, men Blood Command, Okkultokrati, Aura Noir, God Seed, Nekromantheon, El Caco, Krakow, Borknagar, Lakei, Overthrow, Turbonegro, ICS Vortex, og Ihsahn ga oss svært minneverdige musikalske opplevelser via filer eller vinyl i året som gikk. Vi takker. Og det var bare noen av de norske som ikke kom inn på listen. Rocken død? Ikke oss bekjent. Norsk metal FTW.

Vi tipper at Rival Sons-albumet Head Down er på mange av våre lytteres topp 10-lister ved årets slutt. Kanskje det også er på vår topp 10? Det får du vite 1. nyttårsdag. Akkurat nå slipper Rival Sons en helt ny musikkvideo til låten Until The Sun Comes. Stilig.

Herlige Rival Sons spilte på årets Sweden Rock, og slapp veldig nylig denne fotografiske reisen derfra akkompagnert av låten On My Way tatt opp på festivalen. Fotografiene i videoen er tatt av Patrik Skoglöw. Pent.

Rival Sons fortsetter å overbevise som rockens frekkeste band, og spiller tre konserter i Norge denne uken. Vinnere av vår konkurranse finner du under.

Rival Sons var fjorårets store åpenbaring med sin herlige klassiske rock gjort på moderne vis, og de skuffer heller ikke med årets plate Head Down. En stor favoritt i Pyro allerede. Du kunne vinne Head Down på vinyl eller cd, og vi ga også vekk noen vinyl-singler som trøstepremier.

Vinnere:

CD går til Malin Nygård fra Lødingen og Håkon Bjerkan fra Kristiansund.

Vinyl til Harald Sagedal fra Kristiansand og Aylin Kalldal fra Oslo.

Vinylsingel til Geir Christian Brakksta fra Myre og Torger Havåg fra Bergen.

Sjekk den meget fine videoen til den like fine låten Keep On Swinging under.

Rival Sons slipper Head Down i morgen. Asbjørn har allerede gitt deg en låt-for-låt-sak om albumet, og nå loser bandet selv deg gjennom arbeidet med platen. Konserter i Bergen, Stavanger og Oslo senere i år. Pretty. Cool.

Rival Sons. Deilig rock. Snart ny plate. Nå ny video. The end.

Frihet, damer og deilig rock: anmeldelse av Pressure & Time

Head Down slippes fredag 14. september. Vi har blastet den på anlegget den siste uken, så her er vårt førsteinntrykk, låt for låt.

Les også: Lydverket elsker Rival Sons

01. Keep On Swinging (3:59)
— Første single fra Head Down. Den følger opp Pressure & Time-platen på beste måte. Det er en klisjé å sammenligne Rival Sons med Zeppelin og Free, men gitarriffet på Keep On Swinging kunne vært hentet fra første del av Physical Graffiti (altså den beste platen), men kanskje med en liten heroinknekk ala Paul Kossoff. Som en kompis sa da jeg formidlet at jeg får lyst på øl av Keep On Swinging: “dette er så bra at jeg får lyst å danse selv om jeg ikke kan danse”. Tror det har mye med den Black Crowes-aktige trommebeaten som skyver låten sakte og deilig fremover. Pangstart.

02. Wild Animal (3:27)
— Angående dansing. Wild Animal er en sånn låt som hippiesatanister i 1971 danset til når de hadde proppet seg full av psykedeliske kjemalier gjennom nattens ofringsritualer, og utpå morgenkvisten var de så påtent at de så Lucifer danse over horisonten mens han lokket frem solnedgangen. Litt Wicker Man-stil, om du skjønner. Da mååååtte de bare sette på denne låten og danse sin hyllest til mørkets fyrste. “You are playing with a wild animal”, å jada. Rockete, og stjernevokalist Jay Buchanan viser nye sider av seg selv. Litt The Doors-tendenser, kanskje? Mørkt og deilig.

03. You Want To (4:16)
— En streit rocker. Produksjonen er superlekker, et sted mellom Brendan O´Briens widescreen liveproduksjon og Jack Whites småbråkete sumpblues.

Totto anmelder Rival Sons live

04. Until the Sun Comes (2:59)
— Når vi først snakket om å danse til solen kom opp. I min litt gammeldagse verden er det denne låten russen skulle feiret til. Scott Holiday er kanskje rockens beste på slentrende, men samtidig konsise riff, og på Until The Sun Comes Up leker kompet seg rundt riffet til Holiday. Dette må da bli en ny single fra Head Down?

05. Run from Revelation (4:14)
— Insisterende ballade, et sted mellom R.L. Burnside og Whitesnakes hjerte/smerte-anthem Mistreated. Første gang jeg hørte gjennom Head Down synes jeg Run From Revelation ble litt bråkete, men den vokser seg til.

06. Jordan (6:18)
— Klassisk bluesrockballade. Veldig vakker, med rørende refreng, men den er kanskje litt streit? Altså i betydningen “godt håndverk”, men trenger et nærvær som man kun får til live. Mulig den vokser på meg også, vi får se.

07. All the Way (5:10)
— Det tok noen runder med Head Down før jeg begynte å legge merke til denne drivende rockeren. Den begynner som en ompa-blues-låt, før pre-refrenget sender tankene til Motown og Stax og tidlig 60-talls amerikansk soul. Jay Buchanans lekende, småsnakkende pratmakeri binder det hele sammen med en James Brown-autoritet. All The Way tar aldri av slik man kanskje forventer, men flyter og vugger seg frem til å bli en favoritt fra platen.

08. The Heist (3:14)
— Jay Buchanan er tilbake i Jim Morrison-leiet, og forteller en herlig krimhistorie om å rane en bank for å forsørge familien. “I got four mouths to feed/and a woman in doubt/I´m walking in with a gun/and I´ll be rich coming out”, synger han mens han rusler inn i den lokale sparebanken.

09. Three Fingers (3:17)
— Jammete rockelåt. Scott Holiday briljerer igjen med total kontroll på bluesrockegitaren, mens Robin Everhart og Mike Miley legger ned komp så stødig og sikkert at de alene burde overta ansvaret for #Ruter.

10. Nava (2:02)
— Mellomspill med stemningsmusikk. Kassegitar. mer bluesete enn Dee av Randy Rhoads, og mer nedpå enn Jimmy Page sin noodling.

11. Manifest Destiny Pt. 1 (8:20)
— Åtte minutter og tyve sekunder som innledes med tunge gitarer, falsettsang og et storslagent refreng hvor “You know we’re dealing with Godless men” messes fra toppen av et fjell. Teksten er to korte vers og det nevnte refrenget, mens Scott Holiday loser troppene sine gjennom gitarsoloer med ekko, fokusert jamming og flere teamer som garantert kommer til å bli dratt laaaaangt ut live. Vi har jo tross alt med gudløse menn å gjøre. Dette er headset-musikk på sitt beste. Len deg tilbake, lukk øynene, la Jay Buchanan og Scott Holiday styre showet i drøye åtte minutter. Totally worth it.

12. Manifest Destiny Pt. 2 (4:25)
— Førsteinntrykket er at denne og Manifest Destiny Pt. 1 ikke har så mye med hverandre å gjøre, men de knyttes sammen av Jay Buchanans melankolske sørstatsvokal. Stemningsfullt og konsertvennlig, som det meste Rival Sons gjør. Veldig lekkert arrangert

13. True (4:44)
— Mystisk ballade, hvor Jay Buchanan synger med skjelv i stemmen. Slettes ikke ulikt han fra Starsailor (“my daddy was an alcoholic”, husker du den? Synes det bandet er litt undervurdert som følelsesladde ballademakere) og litt operavibb. Rart, men også smellvakkert. Fin avslutning på platen.

Siden Rival Sons selv twitret denne videoen i går kveld regner vi med at den er lovlig å poste her hos oss også. Uansett, Rival Sons spilte hos Carlings i Oslo da de var i hovedstaden forrige gang. Videobevis over. Fine greier.

Rival Sons kjørte halve løpet for oss i kveld da de plukket favoritter. Både Rival Sons låtplukk og hva vi spilte i resten av sendingen finner du info om her.

Metallica-Holier Than Thou

Europe-Riches To Rags

Pennywise-Revolution

Accept-Hung, Drawn And Quartered

Dragonforce-Cry Thunder

Cancer Bats-Drunken Physics

You Me At Six-Bite My Tongue

Tsjuder intervju

Tsjuder-Slakt

Ozzy-Crazy Babies

Lakei- Despot

Matt Skiba And The Sekrets-Olivia

Rival Sons time:

Rival Sons-Pressure & Time

Led Zeppelin-Dazed And Confused

Small Faces-Come On Children

AC/DC-Walk All Over You

Dungen-Solen Stiger Upp Del 1 & 2

Black Keys-Same Old Thing

Mars Volta-Inertiatic ESP

White Stripes-Icky Thump

Rival Sons-Save Me

(Rival Sons på Garage i Bergen 2012, foto: Christian Misje)

Rival Sons gir deg en time med godis-rock. Vi gir deg to timer med det aller beste.

Pyro er klar for å servere fine rockeretter for deg igjen. I dag med god hjelp fra amerikanske Rival Sons, som skal plukke favorittlåter i omlag en time. Vi skal også gi deg intervju med det gjenoppståtte norske black metal-bandet Tsjuder, vi skal kjøre Accept-konkurranse, og vi skal spille nye toner fra band som Cancer Bats, Dragonforce og Pennywise. Tror det blir fint. Nesten helt sikker faktisk.

(Jay og Scott fra Rival Sons, live på Garage i Bergen, foto: Christian Misje)

Det blir en hel del Rival Sons denne måneden på Pyro. Ikke bare intervjuet vi dem forrige tirsdag, i førstkommende sending skal Jay og Scott fra bandet plukke en time med favoritter. Og snart gir L.A.s nye helter ut ny plate.

De som hørte intervjuet i forrige sending fikk kanskje med seg at Rival Sons lovet at et nytt album skulle ut allerede i august, og denne uken tikket det også inn bekreftelse på nettopp det fra bandets plateselskap Earache. De siste finpussene er nå gjort i studio i Nashville, og gitarist Scott Holiday melder følgende i presseskrivet:

“We have officially completed and turned in our next full length record.  We thought we might give ourselves a bit more time to work this time around, as opposed to the 20 days for Pressure & Time…  BUT, it was even MORE crazy this time.  Everything was finished in about the same amount of time (22 days), but this time we are giving much more music (a much longer record) – nearly twice that of P&T.

“Done in Nashville this time – amazing people, music, music scene, countryside, and some cool record shops.  We re-enlisted our long-time producer and friend, Dave Cobb (Jamie Johnson, Secret Sisters, Shooter Jennings, and uh… Rival Sons), and this time we brought in the engineering and mix wizardry of one Mr. Vance Powell (Jack White, Dead Weather, Kings of Leon).

“Songs were once again written and recorded on the spot, allowing the listener to really peer in and catch a snapshot of the moment, and our immediate instincts.  Most songs were captured in a few takes, not to mention plenty of first-takers.  Pretty off the cuff and unadulterated.  We have never had a wish to be predictable or sedentary with our music, and this record explores and supports that ethos pretty well.  In other words, this record is not P&T, but delves into a bunch of other musical ideas and sounds.  Much more of a ‘long-form’ record as a whole.  Fist-pumpers, ass-shakers, foot-stompers, air guitaring/bassing/drummers, tear-jerkers, heart-string-pullers, and a few straight up freak outs.  That’s all I’ll say for now.  Due out late this August.”

Se også vokalist Jay Buchanans korte video fra innspillingen under.

(Rival Sons live på Garage i Bergen, foto: Christian Misje)

Coverlåt-spesial, Rival Sons-intervju, en hel del konkurranser. Det var mye som foregikk i kveldens sending. Spillelisten ligger klar.

Pantera-Mouth For War

Lakei-Lakei

Matt Skiba And The Sekrets-Luciferian Blues

Municipal Waste-Authority Complex

AC/DC-Heatseeker

Social Suicide-Fatal Forms Of Infinity

Kiss-Flaming Youth

Torche-Letting Go

Rival Sons intervju

Rival Sons-White Noise

Accept-Shadow Soldiers

Do You Love Melena-Close Finger Action

Unisonic-Souls Alive

 Coverlåt-spesial:

Black Spiders-No Class (Motörhead)

Mastodon-A Spoonful Weighs A Ton (Flaming Lips)

Holy Grail-Kill The King (Rainbow)

Blood Cargo-We Die Young (Alice In Chains)

Witchery-I Wanna Be Somebody (W.A.S.P.)

Girlschool-Tush (Hit And Run Revisited)

Borknagar-My Friend Of Misery (Metallica)

Studfaust-1980’s Ladies (Circus Circus med Randy Piper og Blackie Lawless)

Rage Against The Machine-Maggie’s Farm (Bob Dylan)

Imbalance-Me Punk You Fuck (Trashcan Darlings)

Mastodon-A Commotion (Feist)

Det blir litt Mastodon i kveld. Den saken er grei.

Det er på høy tid at vi kjører en coverlåt-spesial igjen. Ikke minst siden Mastodon slapp intet mindre enn to særegne coverlåter på årets Record Store Day i april. Hør begge låtene i kveld, og en hel del andre frekke og nye versjoner av gamle klassikere. Vi gir deg også intervju med det fabelaktige amerikanske hardrock-bandet Rival Sons, som nylig var i Norge, vi gir vekk Kiss-billetter, Do You Love Melena-vinyler og det nye albumet til Municipal Waste, og vi spiller helt ny musikk fra Lakei, Torche og Accept.

Det herlige hardrock-bandet Rival Sons var nylig i Norge for å spille to utsolgte konserter i Oslo og i Bergen. Da troppet jeg selvsagt opp med opptaksutstyr, og resultatet får du litt senere i mai i form av både intervju og en hel time der to av medlemmene plukker favorittlåter for deg. Følg med på radioprogrammet i løpet av måneden. Men akkurat nå kan du nyte siste video ut fra Pressure & Time-albumet.