(Lemmy, Motörhead, foto: Christian Misje/Nrk)

Vi har tatt ferie fra nettposting noen uker, og selv om det ikke har skjedd veldig mye i sommervarmen dukket det opp et par ting vi må få ut av systemet. Dødsfallet til Tommy Ramone og Johnny Winter fylte opp tristhetsbiten, mens en del utgivelser og videoer trygt kan plasseres på andre siden av skalaen. Noen av videoene har vi samlet her. Enjoy.

Først ut en typisk video fra politiske og flotte Rise Against som nylig slapp nytt album. Det er lett å gjøre narr av bandets nye video til låten I Don’t Want To Be Here Anymore, men samtidig så har Rise Against rett. Det er en ganske råtten og unødvendig verden vi lever i.

Så til en live-video fra Motörhead som dukket opp i anlending gjenutgivelsen av sistealbumet Aftershock som kom med bonus live-låter. Dermed slapp bandet en live-versjon av Lost Woman Blues.

Fra Lemmy over til en annen typete type. Zakk Wylde og hans Black Label Society slapp tidligere i år albumet med det mystiske navnet Catacombs Of The Black Vatican som slett ikke var ille. Rolige Angel Of Mercy ser du her.

Jeg hadde den store glede av å ha Overkills nye album White Devil Armory med meg på biltur rundt i Hardanger i juli, og kan berette om et album med flere herlige thrash-låter. Bitter Pill er ikke blant de beste låtene på platen, men det er den de har laget video til.

Superduper-legendariske Entombed har gått gjennom skifte i besetningen og kaller seg nå Entombed A.D., men låter akkurat som tidligere i låten Vulture And The Traitor fra Back To The Front som kommer neste uke. Deathroll.

Avenged Sevenfold har vært i latinske land for å spille inn videoen til sin Sad But True (kremt, This Means War), og det hele ser stort og flott ut.

English Dogs er fra England. Kryss i taket. Bandet har holdt på lenge i skjæringspunktet mellom punk og metal, og jeg husker at de figurerte på en del thrash-samlere på 80-tallet. I juli slapp English Dogs ny plate kalt The Thing With Two Heads som vel er et slags comeback, og i videoen til Turn Away From The Light er ganske så ekkel på flere nivå.

Blodig og litt ekkelt er det også i Hellyeahs nye video til den litt sedate låten Moth. Jeg har litt problemer med vokalisten, men kanskje du liker det hele?

Goatwhore drar på med rockete metal i videoen til Baring Teeth For Revolt fra albumet Constricting Rage of the Merciless som kom i sommer. God øs.

Trivium dukket også opp med en video i sommervarmen. Det er lenge siden albumet Vengeance Falls kom, men Through Blood And Dirt And Bone kunne likefullt sees over en kold forfriskning i juli.

Belphegor fra Østerrike har vært med i dødsmetal-gamet i mange år, men sparer ikke på blodet eller insektene i videoen til tittelkuttet fra sisteplaten Conjuring The Dead. På albumet får de vokal-hjelp fra Mayhems Attila Csihar og Deicides Glen Benton.

In Flames slipper ny plate etter sommeren, og det gleder vi oss til. Men videoen som de har laget til første låt ut Rusted Nail er ikke tilgjengelig her i Norge. OG DET ER GANSKE IDIOTISK, synes nå vi da…

Vi har oppdatert spillelisten vår i WIMP og Spotify med ti herlige nye låter. Om du ikke liker noen av disse sangene kan vi ikke være venner.

Selv om vi foretrekker å spille musikk fra cd og lp kjører vi også digitalt i ny og ne, og mange der ute ser ut til å like våre spillelister i Spotify og WIMP. Her er ti nye freidigheter som du kan nyte i fred og ro. De fem første er plukket av meg mens de fem siste er Asbjørns favoritter.

Hovedlistene finner du her i Spotify og på Wimp.

Sjekk også spiller fra Wimp nederst i saken.

Motörhead – Silence When You Speak To Me

Det nye Motörhead-albumet Aftershock er rørende bra, og hvordan kan man unngå å elske en seig låt med tittelen Silence When You Speak To Me. Hæ?

ASG – Scrappy’s Trip

Jeg har bare hørt pittelitt snakk om dette amerikanske bandet tidligere, men da jeg så videoen til Scrappy’s Trip i går var jeg solgt. For en billig penge. Enorm låt.

The Darkness – Every Inch Of You

Hvor ble det av alle som elsket The Darkness? Jeg gir meg ikke. Kjærligheten er stabil også i det moderne.

Lucky Malice – Drink My Juice

Haldens tøffeste.

Obliteration – Sepulchral Rites

Det nye albumet til Obliteration er så hardt og kaldt at det nesten tipper over. Sepulchral Rites er den mest “fengende” låten. Total darkness.

Protest The Hero – Mist

Storslagen sang fra det briljante albumet Volition. Det bonusrefrenget som kommer mot slutten er verdig både tidlig Mars Volta, Queen og Melodi Grand Prix, så fengende er det.

Rise Against – Any Way You Want It

Favorittene i Rise Against spiller cover av Journey? Da er verden komplett.

Children 18:3 – What About Justice?

Wow! Kristne poppunkere som låter like frekt som Billy Talent? Et av mine nye favorittband.

Faith No More & Boo-Taa T.R.I.B.E. – Another Body Murdered

En skikkelig godbit fra soundtracket til 90-tallsfilmen Judgment Night, hvor rock møter rap som aldri før eller siden.

El Caco – Someone New

En klassiker fra Norges mest undervurderte rockeband. El Caco burde spilt Valle Hovin. Og publikum burde kommet.

Bonustrack i WIMP: Rundown – To The Lions

Halden-bandet Rundown har gått fra veldig lovende til ekstremt fett. Groovy thrash møter hardcore og metal. Gleder meg vilt til de slipper fullengder. Finnes ikke i Spotify, men er på WIMP-listen. Skandale!

De poppete punkerne i Rise Against har sluppet raritets-samleren Long Forgotten Songs, og nok en video derfra er til låten Historia Calamitatum Moto X Gloria og inkluderer herlige triks på motorsykkel. I approve.

Rise Against er nå ute med raritets-samleren Long Forgotten Songs, og en av de nyere låtene der er Lanterns som ikke kom med på Endgame-albumet.

Så hvordan ble kvelden? La oss oppsummere.

— Supportbandene leverte. Hardcorepolitiet, representert ved overinspektør Cato fra Platekompaniet, har snakket mye og varmt om Touché Amore, og de innfridde. Litt rufsete, sjelfullt og følelsesladet. Architects begynte litt svakt, med dårlig og kantete lyd på Devil´s Island, før de kom seg inn på rett spor med bangers som Day In/Day Out. Gleder meg til å se dem headline, foreløpig har jeg kun sett Architects på festival og som support.

— Rise Against har seriøst stadionpotensial. Refrengene er storslagne på Springsteen-nivå, Tim McIlrath er en utrolig sjarmerende og kul frontmann, og bandet er så proft og fett at det er en fryd å se/høre på dem.

— Åpningen med Survivor Guilt rett over i Ready To Fall fungerte. Survivor Guilt er kanskje ikke deres mest kjente låt, men når Ready To Fall slår inn faller alle brikkene på plass. Synes det er underlig at ikke låten Architects fra Endgame-platen åpner ballet, generelt veldig rart at de ikke spiller den på konserten, eller hva? Kanskje fordi de stjal refrenget Against Me, hhmmm.

— Uansett. Tim Mcilrath er som sagt en strålende frontmann, både fordi han synger så bra og intenst, men også fordi han skriver enkle, slagordsorienterte tekster som enkeltheten til tross aldri føles banale. Katrina-låten Help Is On The Way eller antihomofobi-anthemet Make It Stop er rørende låter om viktige ting, og McIlrath har følelsene hengende utenpå skjorten.

— Det akustiske settet var også feiende flott. Swing Life Away og Audience Of One er jo helt vilt gode låter (sorry at jeg ropte på Free Bird midt i Swing Life Away, ble så revet med), og de blir enda flottere når de strippes helt ned. Vakkert.

— Satelite har seilet opp som en favoritt fra Endgame, og den var også et høydepunkt på Sentrum. Når breakdownet kommer og McIlrath synger den nydelige teksten om rein kjærleik, er det ren melodisk perfeksjon fram mot “we have the rest of our lives” løfter låten inn i evigheten.

— Og så har vi Prayer Of The Refugee da, en av mange låter som gjør at man bare vil stå på toppen av et fjel og rope om hvor urettferdig verden er.

— Bra publikum! Enormt imponerende å se at det er nesten fullt når første band går på scenen kl 2030 og det er over to timer til headlineren går på. God stemning og allsang hele veien gjennom, selv om Cato mente det var litt for dårlige forhold for crowdsurfing.

…var du på konserten? Vil gjerne høre din mening. hva var høydepunkter

Og det er akkurat slik jeg liker Rise Against. Ikke noe fjasete kunstpreik eller smygende symbolikk, bare rett på sak. Selvsagt med et monsterrefreng i bunnen, og Tom McIlrath som verdens beste pophardcore-vokalist i front der.

I sin svært sterke og visuelt flotte nye video leverer ikke bare Rise Against en fin cover av Bob Dylan. Det høyst fantastiske bandet gir deg også en slags state of the union-leveranse som gjør inntrykk. Garantert en av årets beste videoer. Ballad Of Hollis Brown er hentet fra samleren Chimes Of Freedom der svært mange kjente artister gjør Dylan-låter til inntekt for Amnesty.

Amerikanske Rise Against ble ganske populære i Norge med sin nyeste plate, men har levert melodiøs punk på et høyt nivå i mange år. I oktober kommer dvd-en Another Station, Another Mile som inneholder live-kutt, intervjuer og alt det en band-dvd bør inneholde. Her er en liten teaser.

Rise Against har laget en slags video til låten From Heads Unworthy som består av bilder som bandet og fans har tatt.

Vi hadde besøk av U.D.O. og intervjuet Rise Against. Og så spilte vi disse låtene for deg.

Mastodon-Emerald

Rob Zombie-What?

Overkill-Bring Me The Night

Slayer-World Painted Blood

Converge-Eagles Becomes Vultures

Motörhead-Shoot ‘Em Down

Forgery-In Pain

Escapetor-Suffocate

Rise Against-Long Forgotten Sons

Warlock-All We Are

Lynyrd Skynyrd-That Ain’t My America

Ihsahn-After

U.D.O.-Dominator

Black Sabbath-Paranoid

Jimi Hendrix-Purple Haze

Deep Purple-Fireball

Judas Priest-Metal Gods

Rainbow-Long Live Rock N’ Roll

Rammstein-Rammstein

Dio-Holy Diver

Saxon-Wheels Of Steel

U.D.O.-Heavy Metal Heaven

Legende på Pyro i kveld.

Udo Dirkschneider er en av metalens mest markante stemmer og personligheter. Tyskeren frontet det fantastiske bandet Accept på 80- og 90-tallet, og har også gjort seg bemerket med bandet U.D.O. som gjestet Norge nylig. Og da legenden selv var i Bergen, så var vi selvsagt på plass med mikrofonen. Dermed får du i kveld en time der Udo og bassist Fitty Weinholdt plukker sine favoritter fra rockehistorien. Blir fint.

Vi kjører også konkurranser der premiene er Unholy Alliance dvd-en til Slayer, vi gir deg intervju med de politiske pønkerne i Rise Against, og vi gir deg også helt ny musikk fra artister som Ihsahn, Rob Zombie og Overkill. Ekte vet du. Svært ekte.

Første skikkelige dag av Øya er unnagjort, og Pyro har hatt en lang og fortreffelig dag i Hovedstaden. Først traff vi vår gamle Pyro-venn Ryan Waste med hans bandkollega Landphil fra Municipal Waste for en lengre intervjuseanse, før Rise Against-vokalist Tim McIlrath åpnet seg om PMRC, Chicago-punk og hvor fett det er å spille i Norge for første gang.

Så rullet vi inn på festivalområdet i Middelalderparken, og svaiet og danset til Kåre & The Cavemens fete blanding av alt det beste 60- og 70-tallet hadde å by på.

Solen holdt det like ekte som The Bronx de første tyve minuttene av Los Angeles-bandets digge punkrockseremoni, før vokalist Matt Caughtran var så frekk å prise det fine været. To minutter senere regnet det dråper store som klinkekuler, og The Bronx fikk endelig noe å bryne seg på. Mens åpningen med Heart Attack American, Past Lives og andre godbiter ikke helt klarte å innfri de enorme forventningene vi hadde til konserten, tok Matt og resten av bandet seriøst ansvar da regnet forvandlet Øya til en deilig rockete wet t-shirt contest.

Caughtran følte et visst ansvar for å ha brakt regnet, så han hoppet ut blant publikum og tilbrakte resten av konserten blant oss. Knifeman og Six Days A Week ble sunget av Caughtran som lå oppå hendene til publikum, og da The Bronx avsluttet med History´s Stranglers ble det komplett magi. Først klassikerlinjen “There is no warning/I´m not ignoring”, før Caughtran gurgler ut ”Motherfucker, I want your BLOOOOOOOOD”, og nøyaktig samtidig jogget regnskyene over Ekeberget og solen kastet seg inn i moshpiten. Som Gluecifer-vokalist Biff Malibu sa fornøyd da vi traff han etter konserten: ”dette var jo som å være på Rock All i gamle dager”. Sjekk Jørgen Hegstad sin finfine Lydverket-anmeldelse her.

I det de siste tonene fra The Bronx la seg ned i gjørmen foran Sjøsiden-scenen, kom USAs thrash-stolthet på Vika-scenen noen meter unna. De åpnet med statementet ”We are Municipal Waste from fucking Virginia”, og i løpet av 40 minutter serverte Pyros favorittband deilig thrash som om 1986 aldri tok slutt. Sadistic Magician, Bangover, Headbanger Face Rip og nykommeren Wrong Answer sto sterkt side om side med den lille pappkirken bandet hadde bygget backstage. Ryan Waste fortalte publikum at det ikke var ondt nok å bare brenne kirker, så Municipal Waste skulle bli verdens første band til å ”burn a church ON STAGE!” Og det gjorde de, herlig ukontroversielt. Avslutningsvis kom selvsagt Born To Party, og det føltes like deilig som alltid å svinge seg til ”Municipal Waste is gonna Fuck. You. Up.”

På vei bort fra Vika og Municipal Waste traff vi Norges Waste-fan nr 1, gitarhelt Chris fra Shot At Dawn. Han var – som så ofte – skinnende enig med Pyro om at Municipal Waste brakte thrash som ingen andre, og vi klarte å overtale ham om å bli med for å få seg en dose velprodusert amerikansk punkrock i form av Rise Against. Og for en dose. Tim McIlrath, som vi intervjuet tidligere på kvelden, sang som en veloljet og muskuløs engel, og i ryggen hadde han et pottetett band med sikkert snart 1000 konserter på samvittigheten. Re-Education Through Labour kom allerede som sang nummer to eller tre, og viste i all sin storslagne tydelighet hvilke gigantiske refrenger Rise Against skriver. Powerballaden Audience Of One var episk og vakker, og avslutningsvis kom Ready To Fall, en låt som framsto som alt for eksempel Green Day burde vært i 2009. Vitalt, morsomt, fengende, underholdende, tankevekkende og alt annet man forventer av en rockekonsert. Lite minus for at de ikke spilte favorittlåten Long Forgotten Sons fra Appeal To Reason.

Pyro-makker Totto rapporterer også fra festivalen på Sexy-sidene. Sjekk ut det også.

Yes, en dag unnagjort i Middelalderparken, tre står igjen. Noen av dere Pyro-folk som var der ute og hørte/så noen band? Kommenter til det spruter bokstaver av festivaltastaturet ditt.