Ribozyme er ute med sin til nå beste plate, og det sier litt for Ribozyme har laget mye godt. Vi ga vekk LP-utgaver.

Ribozyme har spilt sin deilige rock i mange år uten det store gjennombruddet, og det er meget urettferdig for bergenserne går langt utenpå de fleste av sine utenlandske sjangerkollegaer. En dose rock, en dose metal, litt prog oppå der igjen, og solid inspirasjon fra Tool og Deftones er det du får servert på Ribozymes mesterlige nye album Grinding Tune.

Vi ga vekk en del LP-versjoner av dette nye albumet gjennom uken, og vinnere ble:

Kristin S. Laupsa, Voss
Arne Seim, Årdalstangen
Kai Hansen, Porsgrunn
Gaute Tangen, Sofiemyr

Låten Bronze fra Grinding Tune har fått video og greier:

Ser du hvilken sang som avslutter dette mesterverket? Den spilles i kveld.

Vi skal nemlig fokusere hardt på avslutningslåter på klassiske metalalbum i kveld. Hva er de aller beste avslutningslåtene i rockehistorien. Vi har en del forslag til deg. I tillegg til alle disse avslutningene skal vi også intervjue det superlovende og svært tekniske bandet Aspherium, vi skal gi vekk album av Ribozyme og The Good The Bad & The Zugly og vi skal spille nytt fra Lamb Of God, Ghost, The Darkness og Årabrot.

Ribozyme er et av bandene som på aller best vis klarer balansen mellom det progressive og det fengende. Siden sist har Ribozyme fått inn Thomas Lønnheim (som tidligere har spilt trommer i Sahg og bongos i Ralph Myerz & The Jack Herren Band) på gitar, og albumet Grinding Tune slippes 11. mai. Et par forhåndslytter forteller oss at Ribozyme nok en gang leverer på høyt nivå. Andre sang ut fra platen er åpningskuttet, heter Bronze, og har fått video.

Ribozyme har laget et godt album, og du kunne vinne det sammen med t-skjorte. Fire stykker kan glede seg.

Ribozyme fra Bergen har lenge vært et av våre favorittband her i Norge, og trioen leverte nok en fin plate med Presenting The Problem tidligere i år. Siden det har Ribozyme turnert landet rundt med El Caco, og i forrige uke kjørte vi konkurranse der du kunne vinne både shirt og album av trioen.

Vi har plukket vinnere, og disse kan snart åpne postkassen og se etter hentelapp:

Nicolai Mathisen, Oslo

Ellinor Lilleelven, Finnsnes

Arvid Vegard Jensen, Porsgrunn

Glenn Andersen, Kråkerøy

(foto: Bent Renè Synnevåg)

I går kjørte vi et intervju med norske Ribozyme i Pyro. Om du glippet på det kan du høre intervjuet i reprise her.

Ribozyme skal snart spille på årets Inferno-festival, de slapp nylig albumet Presenting The Problem, og de er også på helgeturné med El Caco hele våren. Mye å snakke om da vi gjorde intervju med bergensbandet i gårsdagens sending. Hør hele skiten i reprise her.

Ribozyme intervju

Dunderbeist, representert av Ronny og Torgrim, plukket favoritter og vi intervjuet Ribozyme. Mye norsk. Men mye internasjonal godis også. Spilleliste her.

Van Halen-Bullethead

Kalashnikov-Nothing Is Forever

Aura Noir-Withheld

Rainbow-Long Live Rock N’ Roll

Sabaton-Coat Of Arms

Shadowmind-Rain

Ministry-Double Tap

Ribozyme intervju

Ribozyme-Presenting The Problem

Twisted Sister-S.M.F.

Borknagar-The Beauty Of Dead Cities

Studfaust-1980s Ladies

Ronny og Torgrim fra Dunderbeist plukker favoritter:

Dunderbeist-La Guerre De Feu (Lord Of The Flames)

Faith No More-Cuccoo For Caca

Immortal-One By One

Mastodon-March Of The Fire Ants

Entombed-Demon

Sepultur-Propaganda

Tool-Hooker With A Penis

Deftones-My Own Summer

Dillinger Escape Plan-Setting Fire To Sleeping Gians

At The Gates-Slaughter Of The Soul

To herrer fra denne banden er hovedgjester i kveldens sending.

Og banden over er da Dunderbeist. Ronny og Torgrim fra Hedmarkens mystiske sønner plukker favoritter i en time i kveld. Det blir både hardt og stemningsfullt. Vi skal også intervjue et annet band som blander det harde med rolige stemninger. Ribozyme fra Askøy utenfor Bergen har nettopp sluppet platen Presenting The Problem til nesten unison ros, skal spille på årets Inferno, og er på tur rundt i Norge sammen med El Caco. Vi lar bandet få snakke til deg i kveld. Og så pløyer vi på med Rainbow-konkurranse og helt ny musikk fra Aura Noir, Ministry og Borknagar. Velkommen til Borknagards….

Pyro-favorittene i Ribozyme har fått med seg thaibokser Caroline Victoria Sand Karlsen i sin nye video. Karlsen er blant annet kjent fra tv-serien Norges Beste Fighter, og passer godt til Ribozymes hardtslående (…) rock. Ribozymes nye plate Presenting The Problem vokser stadig på meg, og tittelkuttet er en av de beste låtene derfra. Den hører du mens du ser på vakre bilder av trening.

Ribozyme er aktuell med nytt album, og skal snart på tur rundt i Norge med El Caco. Kjartan i Ribozyme (i midten her) svarer på Pyros ti spørsmål.

Norske Ribozyme har virkelig levert varene på plate de siste årene, og er akkurat nå aktuell med nytt album som har fått navnet Presenting The Problem. Vi sendte i vei de ti spørsmålene til gitarist og vokalist Kjartan. Dig it. Konsertdatoer for våren finner du under.

1. Hvem er du og hva skjer?

Jeg heter Kjartan og spiller gitar og synger i Ribozyme. Platen vår Presenting The Problem er ute nå og vi skal ut på turnè med El Caco frem mot våren.

2. Den første platen du kjøpte?

Mega dance. Da TV2 kom så kjøpte jeg alt de reklamerte for, kattemat, Relax sjokolade og dansemusikk.

3. Er det et band du elsker som alle vennene dine hater, eller som du ikke tør fortelle at du elsker? Hvisk det til oss.

Peter Gabriel…. Ikke alt han gjør….

4. Taco; lefse eller skjell?

Lefse med skjell knust oppi.

5. Hva er den rareste maten du har blitt servert backstage?

Øst i Tyskland fikk vi servert en suppe som bestod av vann og en pinne, helt ok så lenge du har en skive til. De brukte også filterkaffi som om det var pulverkaffi, nekro…

6. Black Sabbath eller Iron Maiden, og hvorfor?

Black sabbath, Jeg er hektet på Gibson SG gitarer, og alle som spiller med proteser fortjener heder og ære.

7. Hvilke tre låter vil du ha i begravelsen din?

The von bondies – c’mon c’mon.
This Mortal Coil – Song to the siren.
Meshuggah – Straws pulled at random

8. Lær, spandex eller dongeri, og hvorfor?

Dongeri, har bare sett spandex i virkeligheten noe få ganger, og det ser så vanskelig ut å få av seg etter en spritfylla.

9. Hvorfor spille musikk egentlig?

Det er en måte å møte mange fine folk på, og du får besøke rare små steder som feks en MC-klubb i Sundalsøra.

10. Beskriv musikken din på en linje, og svar oss på hvorfor Pyro-leserne skal sjekke ut bandet ditt?

Hard rock med både melodi og trøkk. På Presenting The Problem har vi lagt vekt på låtskriving og det å ikke gjenta oss selv. Har kanskje gått litt ut av komfort-sonen under skriveprosessen. Og så er jo Jørgen Munkeby (Shining), Fredrik Saroea (Datarock) og Tomas Lønnheim (Sahg) med som gjesteartister, da blir det jo topp stemning!
Ribozyme-konserter våren 2012 (datoer merket med stjerne er sammen med El Caco):

10. mars: Stavanger – Folken*
16. mars: Tønsberg – Total*
17. mars: Skien – Parkbiografen*
23. mars: Oslo – Rockefeller*
04. april: Oslo – John Dee – Infernofestivalen
26. april: Horten – Glasmagasinet*
27. april: Bø – Kroa*
04. mai: Drammen – Union*
05. mai: Moss – Tivoli Amfi*
12. mai: Sebs Hotell Hamar

Nye skatter kan vente på deg. Hør og les om de siste ukers albumslipp i hardrocken og metalen.

Da har jeg lyttet intenst til en hel del album som vi enten har spilt fra, eller kanskje kommer til å spille fra, i Pyro. Noe veldig bra. Noe ikke fullt så bra. Men alt ganske så hardt. Enjoy.

Van Halen-A Different Kind Of Truth (Interscope)

Det er så lett å la seg rive med når et av ens favorittband endelig er tilbake etter laaaang tid i dvale. Jeg har forsøkt så godt jeg kan å forbli kritisk til Van Halens comeback-plate, men det er ikke lett. Van Halen var tross alt en svært viktig del av min oppvekst innen hardrocken, og bandet tok både musikken, sceneshowet og ikke minst humoren til nye høyder gjennom sine store år på 70- og 80-tallet. Men det er lenge siden. Hva når Van Halen returnerer med orginalbesetning nesten intakt?

Jo. Det skal jeg si deg. Det er som om tiden har stått stille. Og det er ment i så positiv retning som du kan tolke det. Låtene på A Different Kind Of Truth høres ut som Van Halen anno sånn circa 1980. Kanskje ikke så rart siden store deler av albumet er bygget opp rundt gamle uutgitte låter som er spilt inn på ny. Men drivet er på plass, den herlige Van Halen-vuggingen er her, det samme er David Lee Roths finurlige stemme og ikke minst koringen, trommingen og gitarspillet jeg forelsket meg dønn i som pur ung rocker.

Mange har klaget på lyden, noen mener at låtene ikke holder mål, men jeg er uenig i begge deler. Produksjonen kunne sikkert vært bedre, men jeg har ingen store problemer med lyden. Og låtene dunster det vintage Van Halen av. Jeg medgir gjerne at en og annen låt er sånn passe, men slik er det da på de aller fleste gamle platene også. Nye Van Halen funker som bare det. I bil. På kontor. På soverom. Jeg får en stor følelse av lykke når jeg lytter til A Different Kind Of Truth. Og det er den sanne sannheten.

Six Eyes Lost And The Scum Suckers Of The Universe (egen utgivelse)

Norge har ikke fostret så mange gode band innen segmentet hard rock de siste årene. Oslo Ess er et unntak. Six Eyes Lost kan også vise seg å bli et unntak. Det er hvertfall mye på denne andreplaten fra siddisene som gleder. De har drivet, de har refrengene og de har noe som minner om pågangsmot i musikken sin. Ikke forvent deg progressive element, følsom synging eller skjeggete blues. Six Eyes Lost handler om hard rock som kun er ment å gi deg smilefjes både i ansiktet og på mobilen. Ikke alt er like stas på denne platen, men det som er stas kickstarter festen i hodet en fredagskveld. Enkel hardrock for et enkelt liv. Sjekk videoen til Dancing Around The Sun under.

Napalm Death-Utilitarian (Century Media 27/2)

Napalm Death har fulgt meg helt siden jeg så videoen til Suffer The Children på MTV på tidlig 90-tall. Den gangen var engelskmennene noe av det villeste og hardeste jeg hadde hørt. Men tidene forandrer seg, og det har også Napalm Death gjort. Fremdeles leverer bandet ekstrem-metal blandet med en punk-attityde i både musikalsk leveranse og tekstunivers, men de har definitivt blitt streitere med årene. Ikke at det er noe negativt. Jeg er fremdeles på Napalm Deaths side. Utilitarian låter slik som Napalm Death har gjort i det siste. Sinte, politiske, snerrende, og sånn passe gode. Nå er det ikke noen tekster med den zip-filen jeg har av albumet, men titler som Think Tank Trials og Fall On Their Swords tyder på at gamleguttene ikke har blitt mindre opptatt av samfunnet med årene. Som forventet fra Birminghams hardeste.

Funfact: Napalm Death må vel være et av få band i verden (av en viss størrelse) der det ikke er noen orginalmedlemmer igjen i besetningen?

Sjekk ut låten Errors In The Signals under. Får litt Sepultura-vibb på refrenget. Det er en god vibb.

02__Napalm_Death_-_Errors_In_The_Signals

Ribozyme-Presenting The Problem (Indie Recordings)

La oss starte med det positive. Ribozyme har gått fra å være et begredelig post-grunge-band med for mange medlemmer til å bli en trio som leverer hard rock på høyt nivå. Bandets to siste album har virkelig presset dem opp i elitedivisjonen av norske rockeband, selv om den kommersielle suksessen har uteblitt. Det var derfor med svært høye forventninger jeg spent satt Presenting The Problem på play. Og det hele starter der Ribozyme endte forrige gang. Med spenstig rock som blander Tools lekenhet og vokal-uttrykk med mer forståelig hardrock som El Caco. Men utover på platen vil Ribozyme gå nye veier. Forståelig nok.

Men det er ikke alt bergenserne prøver seg på som fungerer like bra. Den crazy saksofonen på Leverage er både artig, men samtidig forstyrrende (spilt av Jørgen Munkeby fra norske Shining), de rolige Nine Inch Nails-aktige partiene med elektronikk i diverse låter blir fort anmasende, Downside Advantage høres ut som en Alice In Chains b-side, og ideen om å ha Fredrik Saroea fra Datarock med på Scale Of Values gjør låten til en rocka Datarock-låt, noe som umulig kan ha vært poenget.  Delvis meget stilfullt. Delvis ganske dvaskt med tanke på Ribozymes siste utgivelser. Lekenhet er bra, men den som er med på leken får også smake steken…

Et av albumets høydepunkt for meg er tittelsporet. Nyt det under. Og sjekk Ribozyme live. Der smeller det.

01 Presenting The Problem

Corrosion Of Conformity-Corrosion Of Conformity (Candlelight, slippes 27/2)

Corrosion Of Conformity (eller COC som de også kalles) er virkelig et av de mest undervurderte bandene i rockehistorien. Amerikanernes katalog på 80- og 90-tallet er knallsterk, og nå slipper COC sitt første album på syv år. Det gjør de med samme besetning som laget den klassiske Animosity-platen i 1985. Det betyr at Pepper Keenan, som også er kjent fra Down, ikke synger. Noe han har pleid å gjøre. De få gangene COC har gitt ut plate de siste tyve årene.

Musikken kan beskrives som tung og duvende heavy metal, med gitar-riffene godt plantet i Sabbath-land. Ikke veldig doom-aktig, men veldig riffbasert. Med litt punk-spirit blandet inn til tider. Og det liker jeg. Tunge riff gjør livet bedre. Store deler av albumet leverer på høyt COC-nivå, men det må nok medgis at tyngden ikke treffer blink gjennom samfulle låter. En ørliten liten skuffelse, men veldig fint at COC fremdeles eksisterer. Og ryktet forteller at Pepper Keenan skal returnere neste gang.

Unisonic-Ignition Mini Album (earmusic)

Gamle helter endelig samlet igjen. Unisonic er nemlig bandet der Helloween-kameratene Kai Hansen og Michael Kiske nok en gang forenes. De to karene har spilt sammen i flere konstellasjoner siden storhetsdagene til Helloween, men Unisonic er vel det første skikkelige bandet de to har hatt sammen siden den gang. Nå er det ikke så mye å sette metalgebisset i her, siden minialbumet kun inneholder tre Unisonic-låter (hvorav en er en demo) og en live-versjon av Helloween-slageren I Want Out. Men som en forsmak på debutalbumet som skal komme i slutten av mars fungerer Ignition likevel bra. Det handler gledelig nok om det de to herrene kan best, svært melodiøs heavy metal. Ikke mer og ikke mindre. Og det er mer enn bra nok til at jeg gleder meg til fortsettelsen. Se videoen til låten Unisonic under.

Dunderbeist-Black Arts & Crooked Tails (Indie Recordings)

Jeg skal ærlig innrømme at jeg aldri helt skjønte fenomenet Dunderbeist da de sang på norsk. Men den historien lar vi være historie, for nå har Dunderbeist gått over til engelsk språkdrakt. Og da er det lettere for meg å være med på laget. Ikke det at det å synge på norsk er negativt, men akkurat i Dunderbeists tilfelle fenget det ikke meg.

Så til det nye albumet Black Arts & Crooked Tails som definitivt er et steg i riktig retning. Fremdeles handler Dunderbeist om ganske streit hard rock, ikke så veldig langt unna eksempelvis El Caco, og fremdeles lager bandet mange gode låter. Men det mangler noe på helheten. Det er noe som gjør at jeg ikke blir imponert. Flere av sangene virker anmasende og oppstykket, og jeg har problemer med å se en rød tråd gjennom Dunderbeists musikk. Jeg skjønner mer enn tidligere, men er fremdeles altså litt forvirret. Kanskje gjelder frasen “it’s not you, it’s me” her? Du kan gjøre det opp din egen mening under hvis du lytter til låten Fear & Loathing.

Fear & Loathing

Ninth Circle-Judecca EP (egen utgivelse, distribuert av Indie)

Vi har fulgt Ninth Circle fra Asker ganske tett helt siden vi kåret bandet til å være et av landets mest lovende i 2008. De pirret oss litt med en ep for noen år siden, og nå er endelig Ninth Circle klar med fersk musikk. I stedet for å slippe alle låtene på en gang deler Ninth Circle inn debuten sin i tre ep-er, og først ut er altså Judecca.  Tematikken er inspirert av Dantes verk Inferno, intet mindre, og de lover selv tekster sentrert rundt religiøs fanatisme, apati og grådighet…

Musikken kan karakteriseres som hard thrash, ispedd vokal-inspirasjon fra dødsmetalen, og Ninth Circle leverer til bestått og vel så det. Nå er det mange band som opererer innen samme metal-univers for tiden, og det er ekstremt vanskelig å skille seg ut, men herrene fra østlandet makter å presse ut nok følelse mellom riffene til at jeg tror på det de holder på med. Litt steril og sedvanlig moderne metal-lyd på produksjonen kanskje, men det tåler man.

Sjekk videoen til Scum under her.

Imbalance-Readymade Contraptions Of Descent EP (egen utgivelse, tilgjengelig digitalt nå og på 10″ vinyl i mars)

I likhet med Ninth Circle (se over) spiller Imbalance fra Oslo energisk thrash blandet med mer ekstreme musikalske element. Det er derfor ikke så rart at disse to bandene turnerer sammen i Norge akkurat nå. Imbalance låter litt mer punkete enn sine turnevenner, og leverer skitne og solide saker på denne ep-en. De tre hovedlåtene gjør grundig inntrykk, om man bare setter seg ned og lytter.

For på overflaten kan Imbalances musikk virke noe anonym, men ved større innlevelse får jeg også større utbytte. Et voldsomt øs, kombinert med gode instrumentalister, vitner om et band som kan og bør få et større navn i metalscenen. Ekstra plusspoeng får de for å covre norske Trashcan Darlings via en av låtene. Både humoristisk og kjærlig på en gang. Imbalance har også lagt ved to live-spor som ikke ikke funker like bra. Mye grunnet den dårlige lyden. Men ta deg uansett tid til å lytte litt til ep-ens tittelspor under. Spennende metal fra Norge.

01 – Imbalance – Readymade Contraptions of Descent

John Devil-Porcelain Doll EP (egen utgivelse)

John Devil kommer fra Tromsø, og er et av ytterst få band her i Norge som tør å dra inspirasjon fra amerikanske band som Taking Back Sunday og Alkaline Trio. Småemosjonell rock med stor lyd. Det skal de har ros for. Problemet med John Devil på denne utgivelsen er at det hele låter litt uferdig. Eksempelvis på Last Leaf som du kan høre under. En god låt i bunn, men med for lite pasjon og for lite instrumental kvalitet til at sangen fungerer tilstrekkelig. Mye å jobbe med, men props for å spille en musikkform som Norge mangler gode band i.

John Devil-Last Leap

Vi ga vekk konsertbilletter og album av Ribozyme. Sjekk om du vant.

Ribozyme har virkelig fenget oss her i Pyro med sine to siste abum, og nå er trioen fra Bergen igjen klar med ny plate. Presenting The Problem kom nettopp, og viser et band som stadig leker seg frem til nye musikalske hjørner av rocken. Band som Tool og Jane’s Addiction har blitt nevnt i anmeldelser så langt, og nå kan noen heldige selv høre bandet og gjøre opp din egen mening.

Vi ga nemlig vekk både billetter til fredagens releasefest på Garage i Bergen, og ikke minst album, til noen av de kjappe som var rask nok til å delta i denne konkurransen. Svaret på hvilken øy utenfor Bergen Ribozyme kommer fra er Askøy, og konsertbilletter går til Frode og Dag-Erik, mens album snart er på vei i posten til Espen Backe og Karoline Holm.

Ribozyme og Danny Cannon Show er på tur i Tyskland og forer oss med reisebrev. Her er siste i rekken. Med ekte bil-drama!

De to Askøy-bandene Ribozyme og Danny Cannon Show leverte i går kveld siste reisebrev for denne gang. Sjekk ut de to svært flotte bandene via Myspace Ribozyme Danny Cannon Show eller last ned låter gratis via Urørt: Ribozyme Danny Cannon Show. Så til rapport.

Siste gig: Knaack Club, Berlin.

En gjeng med glade amatører ankommer Berlin med et brak! Jan Arve sitter bak rattet og hører høyfrekvent piping fra baksetets vokalister, men tenker ikke noe særlig mer over det. Problemet som de hese partyløvene prøver å fortelle om er at en vaniljefarget Mercedes kommer i full fart mot oss. Det hele ender med at taxien kjører med fronten inn i hengeren vår. Både vi og taxisjåføren slipper uskadet fra det, men som bildene viser blir skadeomfanget på bilene meget skjevt fordelt.

(Skjev fordeling)

Politiet (det rødhårede Pingletrynet og Bartesam) prater med sjåførene mens  20-30 tyrkere prøver å reparere taxien med vannpumpetang…

Det ender med en tur på kammerset i districh 53, der Bartesam med en kraftanstrengelse skriver ut en bot på 120 europadollars. Hendelsen blir senere referert til som Vaniljekysset i Berlin.

(Rob Halford var større enn forventet)

Knaack  Club er en scene ikke ulik John Dee i Oslo, eller en miniatyrutgave av Verftet i Bergen. Opening act var bandet Frames fra Hannover som spiller instrumentalrock av den episke sorten. Alle band leverte glitrende konserter for et kresent berlinerpublikum. Vi blir invitert tilbake av klubben og får gode tilbakemeldinger av nettstedet Puremetall.de sin utsendte.

Siden gjør vi Berlin.

Neste dag setter vi de gigantiske nesene våre mot danskebåt og hjemover. Taktikk: Buffet.

 Den 17. mai 2010 kan vi alle konkludere med at vi liker Tyskland og at Tyskland liker oss.

Ribozyme og Danny Cannon Show fortsetter turen gjennom Tyskland.

Nest siste rapport kommer din vei akkurat nå:

Vi ankommer historiske hardcore klubber.

Klubben Hubi har i mange år vært en instutisjon for rocke-kids, aspirerende punkere og annen sunn ungdom. Klubben har nå blitt ombygd til hotell for onde golfspillende horekunder. Vår venn Madness styrer nå ungdomsklubben Freiraum i stedet. Kafe Freiraum er åstedet for kveldens gig.

Da kidsa i klubben ble bedt om å stemme over hvilket band de ville ha til å markere gig nummer 100 i regi av Hubi, vant Ribozyme med god margin (foran blant andre punkelegendene Peter Pan Speedrock fra Nederland). Madness forteller røverhistorier som vi skyller ned med vegetarlasagne og rødvin. Stedet blir fylt opp. Danny Cannon Show aktiviserer svettekjertler hos gammel og ung. Lokalet er relativt lite, og lyden er klar og definert.  Ungdommen drikker øl med skumhaug fra søte små glass. Midtveis i Ribozymes konsert er moshpit et faktum, og stedet koker!  ”Ten more songs!” roper publiken da Ribozyme går av scenen for første gang. Konserten avsluttes med at begge band moser gjennom en rammsalt versjon av Beatles Come Together. 

Lørdag morgen kryper en mørbanket gjeng ut av soveposene sine, og møter motvillig dagslys og plikter. Pakke utstyr inn i henger. Smak litt på det.

Neste stopp er Herr Lehmann i Wettringen, en one horse town med noe saloonaktig over seg. Som vanlig blir vi tatt imot med åpne armer og får tilbud om mat og fruktig pils.  Vi innlosjeres på loftet over scenen. Høres kanskje shabby ut men til stor begeistring viser det seg at denne leiligheten er velsignet med et badekar. Etter å ha konstatert at Little Britain med tysk dubbing funker, og at Southpark ikke gjør det, entrer et noget kråkeaktig Danny Cannon Show scenen. Begge band må virkelig ned i kjelleren denne kvelden, men publikum får frem det lille ekstra i oss, og det ender jaggu med ekstranummer denne kvelden også. Etter konsert slenger en utslitt gjeng seg på punkterte luftmadrasser og lader opp til morgendagens Berlin konsert.

Ribozyme og Danny Cannon Show er på tur i Tyskland. Og jammen treffer de andre nordmenn på veien.

Bergensbandene Ribozyme og Danny Cannon Show lager ikke bare grom-rock for oss nordmenn, de deler også av seg selv til tyskerne. Hvertfall til noen tyskere. En kort tur i det merkelige landet er underveis, og du får rapporter via Pyronettet. Her er andre del:

(Vi ble stoppet av politi fordi de hadde på dataen sin at bilen vår var registrert som en stjålet motorsykkel i Italia.
Etter å ha snakket med oss kom vi frem til at det ikke var slik.)

Dag 2 (og 3): Kaos i Hamburg.

I mangel av daglige danskebåt-avganger har vi lagt inn en liten ferie i Hamburg på vei til første spillejobb. Vi ankommer Hirtshals kl. 0900 tirsdag, legger Danmark bak oss på få timer og noen hapsdogs. Vi finner fort ut at Hamburg har mange steder vi kan bruke opp pengene våre, selv om vi må ta natten til hjelp for å få det til.

Dag 3 blir hittil dagen for de gode måltider, med stor frokost, lunch og opptil flere middager. Det viser seg også at The Cumshots spiller i byen, og dermed er planene for kvelden lagt. Klubben Cumshots spiller på heter Logo, og  er akkurat så skitten som en god tysk kneipe bør være. Bilder på veggene fra Motorpsycho-konsert i 97 og Bo Diddley i 82. Vi blir også fortalt at Foo Fighters, Faith No More og Slipknot har vært innom. To band på scenen først som vi velger å tie i hjel, men når Cumshots entrer scenen er det liten tvil om at det er verdt ventingen. Med vår egen Jan Arve som vikarierende lysmann leverer Kristoffer Schau & kompani en strålende gig med visuelle høydepunkter som synlige kjønnsdeler og tygging på knust flaske. Minneverdig! 

Dag 4
GPS-en er innstil på Cafè Sputnik, Münster! Alle som reiser på turne vet at det egentlig handler om å spise og å le seg fillete, og når man kommer til nye steder kommer det flotte kontraster til syne. 9 menn i en Hiace med leiehenger fra Shell ser for eksempel veldig bra ut når de kjører forbi de 13 semitrailerne og 6 nightlinerne i turnèfølget til DJ Bobo.

(Bandet som spilte med Cumshots spilte ny-metal men hadde spikket gitarene sine ut av et tre. Det skal sies at gitarene låt bra.)

Vi ankommer Cafe Sputnik i Münster hvor vi blir møtt av en gammel kjenning av oss. Denne mannen heter Madness i folkeregisteret og gjør promo på konsertene våre på denne turen. Folka som jobber på Sputnik trosser sin vanlige regel om at artistene skal ha vegetarmat og disker opp med grillfest. Begge bandene spiller en terningkast 5 konsert og publikum er enige. Vi er slitne etter fire dager med endeløst fjas og tar en rolig kveld hjemme hos to greie folk som har nerver til å ha ni voksne gutter på overnatting. Alle ni sov i samme rom, og det påstås at selv ikke Terje Isungset kunne klart å gjengi det musikkstykket som oppstod av snork og rapelyder denne natten.

To herlige orkesteret er på tur i Tyskland og serverer oss rykende ferske reisebrev her på Pyronettet.

Ribozyme ga i fjor ut et av de aller beste albumene her til lands, og seiler opp som et regelrett favorittband hos Pyro-redaksjonen. Og Danny Cannon Show er ikke stort dårligere de heller. Deilig rock på rekke og rad altså. Og når bandene i tillegg gir oss flotte reisebrev fra turnè i selveste Tyskland er det bare å takke og bukke. Se opp for flere rapporter de kommende dagene.

Dag 1; Ferge Bergen – Hirtshals.

Ribozyme og Danny Cannon Show skal på turnè i Tyskland. 10 dager med rock, promp, svette og autobahn. Vi grugleder oss.

(god merch-humor)

Vi går om bord på fergen til Damark kl 12.30. Ekstrem pensjonist og bebartet tysk fisketurist-tetthet. Rovfiskere. Det brer seg en viss nervøsitet når det begynner å gå rykter om at et vogntog med Mills-produkter har kjørt i sjøen like ved fergekaien. Klassisk rockeband-uflaks å ta alle forholdsregler, velge bort aske-utsatt flytrafikk for så å bli sittende potetmos med gressløk-fast i byfjorden. Det viser seg imidlertid at ryktet er fullstendig usant. Vi puster lettet ut og begynner å kjøre oss opp til bingo.

(total-stemning på bingo)

Rune og Kjell Arne har også prøvd ut spilleautomatene på båten, og vi skjønner at det har vært stor utvikling på disse maskinene de siste årene. Automaten de testet var utstyrt med ”auto-play” knapp som gjør at maskinen spiller på dine vegne til du er tom for penger. Smart. Kvelden avsluttes på dansegulvet, til en russisk tolkning av Money For Nothing med mye dobbel basstromme. Fullstendig necro, og meget lovende for de kommende dagene.

(god stemning, danske-båt-style)

Ribozyme ga oss en formidabel total-pakke som vi delte ut til dere.

Ribozyme er et av Pyro-redaksjonens norske favoritt-band, og i forrige uke plukket de låter i en hel time hos oss. Vi feiret det med å gi vekk både t-skjorter, cd-er, vinyler og nedlastingskoder av det nye albumet March Of Crime. Disse får godsaker direkte hjem i posten:

Christine Hals Eikeland

Anne Lise Sønsthagen

Jørn S. Solli

Frode Kjellevold Klemetsen

Jørgen Jakobsen

Odd Martin Nythe

Markus Nordbø Nødtvedt

Henrik Martinsen

Steinar Knudsen

Sjekk hva sendingen inneholdt. Rent musikalsk.

Thin Lizzy-Thunder & Lightning

Gama Bomb-Las Ninjas Unite

Lillasyster-Hårdrock

Katatonia-Forsaker

Motörhead-Iron Fist

Winger-Big World Away

Count Raven-The Poltergeist

AC4-Detonate

W.A.S.P.-Thunder Red

Pantera-Yesterday Don’t Mean Shit

Throwdown-Skeleton Vanguard

Baroness-The Gnashing

Ribozyme-One Day Worth

Insense-Gasping For Air

Mastodon-Sleeping Giant

Motorpsycho-Nothing To Say

Benea Reach-Legacy

Fugazi-Epic Problem

John Farnham-You’re The Voice

Danny Cannon Show-Lifestory

Ribozyme-March Of Crime

Tungt, godt og hardt i kveld.

Ribozyme fra Askøy utenfor Bergen er en av landets aller beste band, og det er på høy tid at flere får opp ørene for den fantastiske rocken bandet presenterer på sine plater. Pyro går i bresjen og inviterer Ribozyme til å plukke sine favoritter fra rockehistorien i en hel time. I tillegg får du intervju med selveste Blackie Lawless, den gamle rakkaren fra W.A.S.P., og jaggu gir vi ikke vekk den nyeste platen til de svenske melankolikerne i Katatonia også. Full pupp, baby!

Lørdag spiller både El Caco og Sahg i samme hus i Oslo. Henholdsvis på Rockefeller og på John Dee. Vi har trukket konkurransen, og vinnere har fått beskjed via email. Takk for alle svar!

En del mennesker der ute får denne fantastiske platen i posten.

Vi kjørte Ribozyme-konkurranse på radioen tirsdag, og ga vekk både t-skjorter og den herlige nye platen til dette norske orkesteret. March Of Crime har en formidabel produksjon, og seiler opp som en av Pyros norske favorittplater i 2009. Vi spurte dere om hvilken plate i samlingen dere synes har best lyd, og band som Queensrÿche og Soilwork har tydeligvis mange produksjons-fans. Andre likte den nye til Darkthrone. Av helt andre grunner. Her er folket som får Ribozyme-pakke i posten:

Dag Eirik Sørensen, Bergen

Birger Larsen, Rud

Marianne Furuberg Gjedtjernet, Grue

Thomas Arnevik, Stord

Paul Boyle, Molde

Tor Gunnar Melhus, Vardø

Andreas Feiring, Vang

Gunnar Espetveit, Øvrebø