Sindre Solem leverte krutt fra undergrunnen og vi intervjuet Rosalie fra Purson. Hele sendingen kan høres i reprise via Nrks radiospiller eller via Nrk P13 mandag fra 17 til 19. Spillelisten kan du lese her.

Rainbow – Jealous Lover
Orange Goblin – Übermensch
Slipknot – Nomadic
Årabrot – The Grip Of The Family, A Cinch
1349 – Slaves
Posthum – Condemned
Audrey Horne – Volcano Girl
Terror – Hard Lessons
Purson-intervju
Purson – Spiderwood Farm
AC/DC – Play Ball
Primordial – Where Great Men Have Fallen
Nekromantheon – Rise, Vulcan Spectre

Undergrunn med Sindre Solem:

Misthyrming – Songur Hefitar
Dr.Shrinker – Germ Farm
Rudimentary Peni – Rotten To The Core
Beastmilk – Fragile Grip
Sepulchral Zeal – Open, Ye Core
The Devils Blood – The Graveyeard Shuffle
Invidious – Throne of Death (LP)

Undergrunn og overgrunn i skjønn harmoni i kveldens sending.

Han til høyre på bildet heter Sindre Solem. Sindre spiller i Nekromantheon og Obliteration, og i kveld tar han med seg en liten bunke undergrunnsmetal til vår forlystelse. Sindre er vår ekspert på slikt, og skuffer aldri. Black metal fra Island og gammel anarkist-punk fra England er noe av det du kan få høre i kveldens sistetime.

Men vi skal ikke bare romstere i undergrunnen. Purson fra England er ikke verdens største band, men de har fått godt med oppmerksomhet for sin blanding av vintage rock og folk. I kveld intervjuer vi vokalist Rosalie. Ellers skal vi vel også innom band som Audrey Horne, Orange Goblin, AC/DC, Primordial og Slipknot. Blir som alltid koselig.

På tide å oppdatere våre digitale spillelister i Spotify og WIMP. For din skyld. Ti nye låter på listen blir presentert her.

Pyro har sin egen spilleliste i Spotify og WIMP som vi kaller “Pyro totalrock” og som oppdateres jevnlig. I dag har vi lagt inn ti nye låter vi mener du bør kose deg maksimalt med de neste timene. En liten presentasjon finner du under. Først Asbjørns fem valg, så mine. Rock, rock, rock!

Hovedlistene finner du her i Spotify og på Wimp.

Sjekk også spiller fra Wimp nederst i saken.

Airbourne – Live It Up

Disse australske gladguttene er et av klodens råeste og mest festglade liveband, og på denne nye singlen låter det akkurat som før: Tight, frekt, ølmarinert og like mye AC/DC som på tidligere plater.

Deez Nuts – Band Of Brothers

Sam fra Architects føler sterkt på refrenget, og australske Deez Nuts synger om å ta brødregjengen til gatene. Pluss at de aldri skal legge seg og sove. Moshpit-vennlige greier.

Gallows – Graves

Goddammit så bra Grey Britain fremdeles låter, 4 år etter den slo ned som en molotowcocktail i rockegatene. Og vi må aldri glemme denne perlen av en låt, med selveste Simon Neill fra Biffy Clyro på vakker gjestevokal. Funfact: eneste gang Simon har gjort denne live med Gallows var på Hovefestivalen.

Dragonforce – Heroes Of Our Time

Drit i Guitar Hero, dette er ekte vare. Redd prinsessen og bekjemp den onde trollmannen NÅ!

The Blackout – Radio

For en deilig låt om å starte helgen,skru på radioen og oppdage noe herlig rock som bare må skrus opp til maks volum.

Volbeat – Room 24

Jeg har aldri skjønt poenget med Volbeat, men synes det er flott å høre King Diamond på gjestevokal som synger om sykehus. Muligens en fortelling om da han selv var døden nær i hjerteoperasjon?

Aeternus – …And The Seventh His Soul Detesteth

Solid ekstrem-metal fra Bergen. Tittelkuttet fra en plate som handler om de syv dødssyndene. Tungt, hardt, rivende. Og en forsmak på mye godt som venter de som tar turen til Karmøygeddon i Haugesund neste uke. Overkill, Backstreet Girls, Sahg, Paradise Lost, Sabaton, Grand Magus, Insense……. Deilig!

Purson – Spiderwood Farm

Purson er et av disse nye bandene som drar rocken inn i vintage psykedelia. Ett eller annet sted mellom Pink Floyd og Black Sabbath med de rolige låtene på Led Zeppelins fjerdealbum som best referanse. Platen The Circle And The Blue Door er akkurat litt for rolig for meg, men denne låten her begeistrer maks.

Alice In Chains – Stone

Merkelig nok var jeg aldri noen stor fan av Alice In Chains i gamledager, men med William DuVall på vokal har jeg skjønt poenget. Andre låt fra det kommende albumet er like god som den første. Merkelig nok ikke gitt ut på singel eller til radio. Nuvel. Vi kan nyte den her.

Off With Their Heads – Focus On Your Own Family

Off With Their Heads blander punk og rock på en fortreffelig måte, og jeg skammer meg i en krok for ikke å ha oppdaget bandet tidligere. De har tross alt spilt slik musikk siden 2002… Hele albumet Home er godt, men dette er favoritten.

Hovedlisten i Wimp:

Det er på tide med en ny gjennomgang av månedens utgivelser innen hardrock og metal.

Hver måned ser vi tilbake på hva som har kommet av utgivelser innen sjangrene vi dekker i Pyro, og i april dukket det opp album fra band som Ghost, Volbeat, StoneSour, Terror, Cathedral, Whitesnake og Orchid, samt en haug med norske utgivelser. Les og lytt til alt sammen her.

Volbeat – Outlaw Gentlemen And Shady Ladies

Jeg har alltid hatt et litt anstrengt forhold til Volbeats blanding av rockabilly, metal og Hetfield-vokal, men det er umulig å ikke være imponert over måten de har vunnet over folk på her i Norge. Siste album Outlaw Gentlemen & Shady Ladies virker også hakket bedre enn mange av Volbeats tidligere utgivelser, og King Diamonds gjesteopptreden på Room 24 er verdt minst ti lytt. Snop for fansen, en mulig inngangsport til Volbeat for resten. En av de fineste videoene jeg har sett på lang tid er laget til låten Cape Of Our Hero som du bør se under.

Terror – Live By The Code

På forrige plate fortalte L.A.-crewet Terror oss at de er Keepers of the Faith, og nå sier de klart fra at de Live by the Code. For her er koden street core, bandannas, moshpit og klar-ferdig-gå. Metal møter hardcore i superhissig, pit-vennlig påkledning. Favorittlåter? Tittelsporet, Shot of Reality og Hard Lessons. For fans av Hatebreed og Madball og Suicidal Tendencies. The Most High har fått fin hardcore-hyllende video som du kan se under.

Ghost – Infestissumam

Denne platen er den ekte Melodifestivalen, for her får man lyst å synge med på allsangvennlige refrenger som “Come together, for Lucifer’s son!” og “Hail Satan! Archangelo! Hail Satan! Welcome year zero”. Ghosts andreplate er retrorock med to føtter tungt plantet i 70-tallet, med Blue Öyster Cült og Abba (!) som naturlige referanser. Noen synes det er soft, jeg synes det er magisk, fengende, ekte, mørkt og deilig. Husk å sjekke den lekre vinyen, som vi skrev om på bloggen her om dagen. Secular Haze fra albumet i videoformat under.

Stone Sour – House Of Gold And Bones Part 2

Corey Taylor er en melodiøs metalvokalist av de helt sjeldne, og på House of Gold & Bones nummer 2 gjør han alt han kan for å vise frem den myke siden av fløyelsstemmen sin. Av og til blir det litt for forutsigbart med myk start til heavy vers eller refreng, men låter som ’82, Peckinpah og ZZ Top-pastisjen Black John er fremtidige konsertklassikere. Do Me A Favor har fått video som du ser under.

Cables – Beat Sweat Heat

Oslobandet Cables har gjenoppstått med noen nye medlemmer, og selv om de var ganske gode fra før hever de sin egen standard mange hakk med andreplaten. Alt er bedre og alt er tøffere. Så tøft er det at Cables plutselig er et av de desidert kuleste bandene her til lands. Gode låter, perfekt vokal, gedigen punkrock. Jeg elsker alt med Cables, og skrev en sak om det for P3.no/musikk nylig. Sjekk disse snarest. Gjerne gjennom videoen til You Said It Was Me.

Shining – One One One

Fra jazz til jazzmetal til rein og skjær metal med bittelitt saksofon her og der. Shining seiler opp som en vaskekte Pyro-favoritt med One One One. Fra åpningssporet I Won’t Forget, som både Rob Zombie og Trent Reznor ville solgt en av farmene sine for å ha skrevet via konsertanthemet Blackjazz Rebels til den superhissige abvslutningen med Paint The Sky Black, er dette en nær perfekt utblåsning av moderne industrimetal, produsert så lekkert at man får lyst å bli en maskin og danse robotdansen til The One Inside. I Won’t Forget har fått video og greier.

Cathedral – The Last Spire

Så var det over. The Last Spire er avskjedsalbumet til Cathedral. Et band som har bidratt til mye fin doom gjennom årene, men som aldri ble veldig store kommersielt. Dermed er det litt vemodig å høre et nytt album for siste gang, men samtidig høres Cathedral ganske slitne ut på The Last Spire, så da er det gjerne like greit at dette er enden på de lange visene. En del av låtene fungerer bra, mens andre blir for lange og for pregløse. Som vanlig med Cathedral altså. Siste video fra Cathedral noensinne kan du se under.

Haraball – Sleep Tall

Denne er litt kinkig, for egentlig liker jeg det Haraball holder på med. På Sleep Tall følger de opp sine ep-er, og serverer knallhard punk med krydder fra hardcore. I små doser, som på en ep eller en kaotisk konsert, fungerer Haraball meget godt. Litt verre er det på en hel plate, der de også har presset inn alle åtte låter fra ep-ene som bonus-spor. Da ender de opp med 23 korte låter på rundt 40 minutter. Det blir for mye selv for en som liker bandet. Låtene farer forbi uten å sette seg. Oppsummert: bra band, gode låter, mange låter, utmattende. Sjekk isbadevideo under.

Orchid – Mouths Of Madness

Jeg oppdaget Orchid fra San Francisco på bandets forrige album (og debut) Capricorn. Bandet føyet seg fint inn i den store retrobølgen med hang til Sabbath-gitarer og lune nikk med hodet. Oppfølgeren er også fin, men kommer kanskje på et tidspunkt der litt av piffen har gått ut av bølgen. Muligen er også låtene pittelitt svakere denne gang. Jeg klarer hvertfall ikke helt å bli like fascinert som forrige gang, selv om jeg virkelig har forsøkt. Wizard Of War hører du her.

Off With Their Heads – Home

En av platene jeg har spilt flest ganger den siste måneden er Off With Their Heads fra Minneapolis som faktisk har holdt på siden 2002 uten at jeg har fått med meg deres fine blanding av punk og rock. En fin miks av Gaslight Anthem og The Loved Ones, om det sier noen noe. Allsang og god stemning. Kanongod plate for alle som liker punken sin melodiøs og rockete. Sjekk om du liker greiene ved å se videoen til Start Walking under.

Aeternus – …And The Seventh His Soul Detesteth

Jeg har registrert at comebacket til Aeternus har fått noen solide anmeldelser i norsk metalmedia, og det av folk som har mye mer peiling på dødsmetal og ekstrem-metal enn meg. Tungt, kjapt og brutalt er det uansett når Aeternus drar oss gjennom et konseptalbum om de syv dødssyndene. I tillegg til det sedvanlige angrepet på sansene lar også Aeternus deg puste litt med lekre instrumentale sidesprang i låtene. Voldsomt og bra.

Among Gods – Among Gods

Among Gods er et nytt norsk band fra Bergen som inneholder medlemmer fra doom-flinkisene i Syrach, og Among Gods er ikke så fryktelig langt vekke fra nettopp Syrach stilmessig. Seig metal og tunge toner kan altså forventes. Begge deler utført til ståkarakter. Debuten Among Gods kom digitalt i fjor, og er nå ute på vinyl. Among Gods kan sjekkes videre via Urørt, og så kan du høre låten Martyr under.

AMONG GODS – Martyr

Gama Bomb – The Terror Tapes

Gama Bomb er som de fleste andre nye thrashband som høres ut som gamle thrashband. De har en herlig ungdommelig iver, de har morsomme tekster, og de ligner på speedmetal-gjengen fra USA på 80-tallet (og litt på Municipal Waste). Det som gjør Gama Bomb annerledes er at de er fra Nord-Irland som ikke akkurat er kjent for sine mange thrashband. The Terror Tapes er akkurat det du forventer om du har lyttet til Gama Bomb tidligere. Øs pøs thrash og låter med titler som Backwards Bible, Beverly Hills Robocop og Smoke The Blow With Willem Defoe. Moro hele veien. Den herlige videoen til Terroscope ser du under.

Toxic Holocaust – From The Ashes Of Nuclear Destruction

Joel Grind og hans Toxic Holocaust fikk seg noen nye norske venner da de spilte support for Kvelertak rundt i Norge for noen år siden, og nå samler de en rekke låter fra split-singler og annet knask på samleren From The Ashes Of Nuclear Destruction. For fans av Toxic Holocausts litt skitne thrash er det mye å hente her, selv om det nok blir vel mye med 22 korte thrashlåter av blandet kvalitet for alle andre. Agony Of The Damned under.

Whitesnake – Made In Japan (live)

Jeg har vanskelig for å si noe negativt om Whitesnake. Nå har de siste platene derfra vært ganske bra, og live klarer Sir Coverdale seg fremdeles sånn passe bra, men stemmen er ikke den samme som for tjuefem år siden. Dette er et helt streit livealbum for fansen, og inneholder både gamle og nye favoritter, men blir aldri en viktig utgivelse i Whitesnake-katalogen. Fool For Your Loving fra dvd-versjonen ser du under.

Sodom – Epitome Of Torture

De gode og gamle tyskerthrasherne kverner stadig ut ny musikk, og det er intet mindre enn gledelig. Jeg vet hva jeg får, og jeg liker det de leverer. Sodom lager standard thrash med litt slayersk inspirasjon her og der, og låter som My Final Bullett og S.O.D.O.M. åpner platen med et brak. Utover blir muligens låtene litt like, og du vet at sangtittelen ender opp i refrenget, men det er vanskelig å ikke like karer som Sodom. Jeg vil påstå nesten umulig. Om du har et hjerte for ze metal da.

Purson – The Circle And The Blue Door

Purson er blant de mest omtalte bandene innen den nye bølgen av psykedelisk rock som er i ferd med å få fotfeste, og Purson gjør definitivt sine saker bra. Mitt problem er at det blir litt vel mykt og hippie-ish på mesteparten av debuten. Når Purson rocker på låter det strålende, når de kjører full Fairport Convention-stil blir det fort litt kjedelig på min stereo. Dermed ender bandet opp som helt halvveis for meg, men er du en av de som liker de roligste låtene på Led Zeppelin 4 best har du mye godt i vente. En av de mest rocka låtene heter Leaning On A Bear og har fått video.

Uncle Acid And The Deadbeats – Mind Control

Mer psykedelia fra England, og der Purson blir for myke for den jevne Pyro-leser bør Uncle Acid And The Deadbeats ha sjansen til å glede flere av dere. Ikke så ute som Hawkwind, ikke så myke som Pink Floyd, men rocka og fin og jevn over hele albumet. Definitivt retro, men også svært sjarmerende. Pluss i margen for noen svært gode riff også. Anbefales for den interesserte herre og kvinne der ute. Poison Apple hører du under.

Kal-El – Dark Moon Voyage

Kal-El er ikke bare Spermanns egentlige navn, det er også et ganske nytt band fra Rogaland som er satt sammen av folk fra Desspo, Six Eyes Lost og Theatre Of Tragedy. Musikken er definitivt inspirert av stonersjangeren, og de seige rockerne fungerer ganske så bra. Spesielt låten Spaceman rocker bra i ørene med sin supertunge Soundgarden-anno-Badmotorfinger-groove. Mest sannsynlig bedre live enn på denne første ep-en, men vel verdt en sjekk på Urørt.

(foto: Jenny Hols)

Judo Kick – Bye, Bye Planet Earth

Det er lett å høre hvor Judo Kick henter inspirasjonen sin fra. Gjenklangen etter Ramones, The Queers og tusen andre pop-punkband ligger tjukt utenpå og inni Bye, Bye Planet Earth. Ikke noe galt i det. Dette er andre album fra Hønefoss-trioen, og til tider produserer Judo Kick sjarmerende og melodiøs punk, men som album og band skorter det på de helt store låtene. Mye å gå på, men skryt for å lage musikk i en sjanger som få andre gjør bra ting i her til lands. Hør mer av Judo Kick via Urørt.

Retrorocken har vært det store innen tungrocken de siste årene med Ghost, Rival Sons og Graveyard fremst i rekken, og nå dukker det opp flere band som kjører retrostilen langt inn i det psykedeliske. Litt Doors, litt Pink Floyd, litt alskens syrete greier blandet med tunge gitarer. Et av bandene som blir spådd store ting er engelske Purson som nok er hakket for mykt for Pyro på sin debut The Circle And The Blue Door som kommer i slutten av april, men akkurat singelen Leaning On A Bear er fortreffelig. Og akkurat passe hard.