(Hold Fast live, foto: Morten Markussen Espeland)

Du kan se to av Rogalands mest spennende band, og du kan høre folk fra Kvelertak og Purified In Blood spille plater når det er skate-fest i Stavanger i helgen. Vi ga vekk billetter, og denne konkurransen er nå trukket.

I helgen er det skatefest i Stavanger, og etter at folk har gjort triks på ramper og slikt under Stavanger Open blir det selvsagt party. Det hele går ned på Folken førstkommende lørdag, og du kan der oppleve de to punk-bandene Hold Fast og Drink Your Poison, samt at de tre dj-ene Tommy Svela (Purified In Blood), Maciek Ofstad (Kvelertak) og Bini (Vans) holder deg i sjakk før, under og etter musikken fra scenen. Bør bli en morsom kveld. Singelen som Hold Fast har gitt ut er hvertfall strålende, og etter å ha sjekket litt på Drink Your Poison bør også de levere fra scenekanten. Dj-ene lover alt fra Judas Priest til David Hasselhoff, så det meste tyder på god stemning i dj-bua også…

Vi ga vekk billetter til denne etterfesten, og vinnere har nå fått beskjed via epost.

Sjekk mer av Hold Fast via Urørt eller se videoen til låten Hold Fast under. Drink Your Poison finnes også på Urørt.

Lamb Of God har levert ett av årets beste album i følge oss. Her fra Hove 2012.

Hva var de beste albumene som kom i hardrocken og metalen i 2012? Vi har et svar. Uenig? Enig? Fornøyd?

Det har blitt en tradisjon at vi i Pyro gir deg vår topp 10-liste over albumutgivelser innen hardrocken og metalen. Litt for å være en motvekt mot alskens mas om Karpe Diem, Frank Ocean og Sundfør oss her og Sundfør oss der. Vi liker rock vi. Og her er vår unummererte ti valg for 2012.

Every Time I Die-Ex Lives

En av outsiderne på listen, og kjempet knallhardt om plassen på listen med Cancer Bats som ga ut plate omtrent samtidig. Tidligere har Every Time I Die vært akkurat litt for vanskelige med sin svært aggressive blanding av metal og punk. På Ex Lives har de roet litt ned på galskapen, og ikke minst dratt inn en rekke sterke låter rent melodisk. En svært god og overraskende plate som har levd lenge i stereoen gjennom 2012. En skattekiste som bare venter på at du åpner den.

Van Halen-A Different Kind Of Truth

Ikke vet jeg hvorfor comebacket til Van Halen ble mer omtalt her hjemme, men vi backet hvertfall A Different Kind Of Truth hele veien til nyttår. Et Van Halen tilbake i toppform, og med nesten orginalbesetningen intakt. Savnet etter Michael Anthony må uansett legges litt til siden, for her leveres det på høyt nivå gjennom hele platen. Mange av låtene stammer fra gamledager, og blandingen av gammelt matriale og nytt band ga oss årets beste festplate. Undervurdert.

Deftones-Koi No Yokan

Det er bare å bøye seg i snøen for det Deftones har klart musikalsk de siste årene. Koi No Yokan er omtrent like god som Diamond Eyes fra 2010. Det betyr et nytt mesterverk innen svevende og tung rock. Koi No Yokan er bra første gang du hører den, og så blir albumet bare bedre og bedre. Nok en gullmedalje.

Enslaved-Riitiir

Enslaved blir eldre og bedre for hvert bidige år. Og sangene blir lenger og lenger. Uten at det gjør noe som helst. Verdens beste band innen progressiv metal? Definitivt. En opplevelse fra første til siste sekund.

Purified In Blood-Flight Of A Dying Sun

Dudes wanna mosh. Hør nå, Norge. Vi har et av de beste bandene i metalen her hjemme. Se til å sjekke ut Purified In Blood nå da. Tungt, hardt, monumentalt og alle andre metal-klisjeer du kommer på er merkelappen dette albumet får. Du har en oppgave i 2013. Hør mer på Purified In Blood.

Gallows-Gallows

Spenningen var stor i ene halvdelen av Pyro i 2012. Ville Gallows uten vokalist Frank Carter i det hele tatt fungere? Carter var jo hele konseptet i Gallows. Inn i det erkebritiske bandet kom kanadieren Wade MacNeil. Mange var skeptisk, og mer enn det. Men Wade og Gallows leverte langt over forventet. Når Asbjørn er fornøyd bør de fleste ha ristet av seg den sunne skepsisen.

Rival Sons-Head Down

Bandet alle liker å like ga full gass gjennom året med både konserter på forrige plate Pressure & Time, utgivelse av Head Down, og så konserter på den platen. Ingen tid å miste for rockens nye posterboys. Litt mindre umiddelbar denne gang, men herrer og kvinner med litt tålmodighet får mye igjen for innsatsen. Stor rock på rekke og rad.

Lamb Of God-Resolution

For et år Lamb Of God hadde i fjor. Den moderne metalens dampveivals ga ut høyst strålende Resolution tidlig i 2012, startet en solid turné, og så ble plutselig vokalist Randy Blythe fenglset i Praha i sommer anklaget for å ha forvoldt dødelige skader på en fan under en konsert i Tsjekkia noen år tidligere. En mystisk sak der Blythe satt fengslet i over en måned før han fikk reise hjem til USA. I år starter rettsaken mot Blythe, og Pyro følger nøye med i noe som kan forandre måten konserter arrangeres på. Uansett utfall laget Lamb Of God et av fjorårets beste metalalbum.

The Sword-Apocryphon

Liker du tunge riff er det bare å la seg rive med av The Sword. De er de aller beste i klassen, og følger opp monsteralbumet Warp Riders med noe som muligens er enda bedre. Så tungt og stilig at ord bare blir unødige. Hør denne platen. Nå.

Gojira-L’ Enfant Sauvage

Metalens beste instrumentalister? Meget mulig. Nok en stor musikalsk prestasjon av våre franske helter. Innviklet og lett tilgjengelig samtidig. Et prov på at moderne metal ikke står tilbake for noe.

Vi ønsker også å gi salutt og honnør til et par andre norske band som leverte solide plater gjennom 2012. Vi glemmer sikkert noen nå, men Blood Command, Okkultokrati, Aura Noir, God Seed, Nekromantheon, El Caco, Krakow, Borknagar, Lakei, Overthrow, Turbonegro, ICS Vortex, og Ihsahn ga oss svært minneverdige musikalske opplevelser via filer eller vinyl i året som gikk. Vi takker. Og det var bare noen av de norske som ikke kom inn på listen. Rocken død? Ikke oss bekjent. Norsk metal FTW.

Høyst usikker på hvor lenge denne får ligge på Youtube, så om videoen er tatt vekk er det ikke vår feil… Purified In Blood kjører på med effekter, sterke bilder og god metal på sin Mind Is Fire hentet fra årets PiB-album Flight Of A Dying Sun.

Har du sett vokalisten i Purified In Blood mer enn tre ganger har du sikkert også sett en t-skjorte eller hoodie av bandet Strife fra USA. Hardcore-veteranene i Strife har turnert litt i det siste, men har ikke gitt ut album på over 10 år. Men nå dukker Witness A Rebirth opp. Mest sannsynlig er minst ett medlem av Purified In Blood overkåt på å få tak i det albumet så fort som mulig.

Full Metal Monkey er en podkast drevet av en fra Stavanger-bandet Upskirts, og de postet nylig intervju gjort med Hallgeir fra Purified In Blood under Rått & Råde-festivalen. Typete.

Denne herren synger i Purified In Blood, og var en av to gjester i kveldens sending.

Den andre var Tommy Svela fra samme band, og ellers ga vi vekk signerte Slash-album og intervjuet Jagged Vision (som herlig nok inkluderer Tommys lillebror..). Her er hele spillelisten for i kveld.

Jorn-Bring Heavy Rock To The Land

ZZ Top-I Gotsta Get Paid

Gojira- L’Enfant Sauvage

Slash-Anastasia

Metallica-Blackened

Ribozyme-To The Coast (Enslaved-cover)

Grand Magus-Valhalla Rising

Jagged Vision intervju

Jagged Vision-Path Of Bones

The Cult-For The Animals

Sabaton-The Lion From The North

Rise To Remain-Heartless

Gjester: Tommy Svela og Hallgeir Skretting Enoksen

Purified In Blood-Escape To Solace

Mastodon-March Of The Fire Ants

Judas Priest-Hot Rockin’

Black Breath-I Am Beyond

Cro-Mags-Don’t Tread On Me

Terror-Stick Tight

Sepultura-Arise

Electric Wizard-Chosen Few

Sandnes attack! Både Purified In Blood og Jagged Vision gjester Pyro i kveld. Rogaland represent. Slash-konkurranse blir det også. Han er ikke fra Sandnes. Bare nesten.

I kveld blir det dobbel dose Sandnes når Tommy og Hallgeir fra Purified In Blood skal plukke bandene og låtene som har inspirert gruppens nye album Flight Of A Dying Sun, og når vi skal intervjue Jagged Vision som nyss har vært i USA for å ferdigstille sin nye plate som kommer etter sommeren. Vi skal også gi vekk signerte eksemplarer av Slashs nye plate Apocalyptic Love, og vi skal spille ferskvare fra Gojira, ZZ Top og Rise To Remain. So heavy.

Flight Of A Dying Sun er akkurat det vi trengte fra Purified In Blood. Nå kan albumet bli ditt.

Purified In Blood er tilbake, og de er sintere enn på lenge. Vi har omtalt albumet med mange positive adjektiv her på Pyro tidligere, og i forrige uke kjørte vi konkurranse der dere kunne vinne både platen og helt ny t-skjorte av Purified.

Det eneste du måtte gjøre for å være med i trekningen var å fortelle oss hvem som har den beste kroppen i rocken. Og det ble en hel del Rammstein-svar, det ble en god del Zakk Wylde anno 1989, litt Lita Ford fra samme tid og saktens en del stemmer på Erlends Kvelertak-kropp.

Vinnere ble Tomas Bjerke fra Oslo, Dag Even Torsøe fra Oslo og Kathrine Stenvaag…. også fra Oslo. What? Lover at dette med Oslo var en voldsom tilfeldighet.

Grunnen til det kanskje litt rare og kroppsfikserte spørsmålet er jo at enkelte av medlemmene i Purified In Blood er treningsglade og sunne typer. Pumpe, rocke, pumpe, rocke. Sånn går nu dagan…. Sjekk bassist Stig Skog under…

Ny video fra Purified In Blood. Se den. Nyt den.

Sattan, sier de i Stavanger. Jeg sier det også, i pur glede over det nye albumet til Purified In Blood, og så sier jeg det en gang til etter å ha sett videoen til Mot Grav. Sattan. Sattan. For et sinnsykt bra band. Les Asbjørns gjennomgang av Flight Of A Dying Sun her, les Lydverkets anmeldelse av platen her, og delta i vår konkurranse her.. Og HØR ALBUMET DA FOR SVARTE….. Ikke glem det. Vi er visstnok de første som putter denne videoen på nett. Stilig?

(foto: Fredrik Etoall)

To av disse flotte herrene var kveldens hovedgjester. Joey og John fra Europe. Deilig. Se hele låtlisten fra dagens sending her.

Motörhead-No Class

Rising In Vain-My Abyss

Viking Skull-Five Fingers Of Steel

Purified In Blood-Escape To Solace

Rival Sons-Save Me

High On Fire-Serums Of Liao

Cancer Bats-Bricks And Mortar

Shinedown-Enemies

Lower Than Atlantis intervju

Lower Than Atlantis-If The World Was To End

Mastodon-Curl Of The Burl

3 Inches Of Blood-Storming Juno

Tombstones-Year Of The Burial

Europe time:

Europe-Not Supposed To Sing The Blues

David Bowie-Space Oddity

UFO-One More For The Rodeo

Montrose-Space Station # 5

Audioslave-Cochise

Thin Lizzy-Got To Give It Up

Led Zeppelin-Black Dog

Frank Marino-Ain’t Dead Yet

(foto: Patric Ullaeus)

Sverige. Europa. Verden. Verdensrommet. Europe er kveldens hovedgjester.

Det blir storfint besøk i Pyro i kveld. Våre svenske helter i Europe, representert ved John Norum og Joey Tempest skal plukke sine hardrock-favoritter for deg. Vi vet at det kommer til å bli sterkt. Og viktig. Og alt det der. Tenk at vi har et radioprogram der vi kan få besøk av slike flotte herrer….

Vi prøver å kjøre et profesjonelt løp helt til Europe skal på luften, og gir deg en oppladning der vi intervjuer fremoverstormende Lower Than Atlantis, gir vekk det nye albumet til Purified In Blood, og spiller ny musikk fra High On Fire, Viking Skull og 3 Inches Of Blood, samt masse gammel og ny rock og metal som vil få deg til å føle deg levende.

Nok en svær bunke med nye rockeplater har blitt lyttet til. Sjekk korte omtaler og musikk fra det nye innen rock og metal her.

Pyro-redaksjonen gjør den ikke spesielt tunge jobben for deg. Vi hører alt det nye som kommer innen hardrock og heavy metal, og så spiller vi mye av det i radioprogrammet vårt hver tirsdag kveld. Og en gang i måneden går vi også gjennom siste ukers nye utgivelser, og gir deg det du trenger å vite om disse.

I denne utgaven av Pyro-stereoen finner du blant annet synsing om nye plater fra Slash, Purified In Blood, Pennywise, Europe, Architects, Dragonforce, Viking Skull og mange norske band. De fem første omtalene er skrevet av herr Asbjørn Slettemark, mens jeg tar meg av resten. Rulla på….

Purified In Blood – Flight Of The Dying Sun (Indie, kommer 1. juni)

Hommersåks fineste er tilbake med sin tredje langspiller, og den gjenkjennelige apokalyptiske metalen ligger fremdeles i bunn for alt Purified In Blood gjør. I tillegg får vi Mastodon-aktige elementer (sjekk Mot Grav), enda bleikere syn på klodens fremtid, og et band som låter større og sultnere for hver plate som går. Vi kommer tilbake med låt-for-låt omtale av Flight Of A Dying Sun her på sidene snart. Men det er bare å glede seg til albumslippet. Hør Mot Grav under.

03 Mot Grav

Shadows Fall – Fire From The Sky (Razor & Tie)

Se her, ja. Adam D fra Killswitch Engage er tilbake som produsent for Boston-bandet Shadows Fall, og det låter totalt killer på første gjennomlytting. Jeg skal innrømme at jeg alltid har vært svak for Shadows Fall, men på Fire In The Sky topper de seg selv. Deilige thrash-riff møter metalcore-episke refrenger og sint brocore-moshing. Sjekk for eksempel Weight Of The World (Metallica anno Ride The Lightning-aktig), det storslagne tittelsporet (Slayer-åpningen er komplett magisk) eller Walk The Edge.

Young Guns – Bones (PIAS)

Denne kom ut i februar, men det er først de siste to månedene vi har rocket den skikkelig i stereoen. Engelske Young Guns skriver stadionrock ala Foo Fighters, og en låt som tittelsporet Bones er så latterlig fengende at det er bare å lene seg tilbake og nyte. Hvert fall om man liker kommers hardrock med ungdommelig iver og feite refrenger.

You Me At Six – Sinners Never Sleep (Virgin)

Sinners Never Sleep ble sluppet helt tilbake i oktober 2011, men er i likhet med Young Guns-platen også en slowburner her i Pyro. Åpningssporet Loverboy er popunk møter ungdomsrock i skjønn forening, mens låter som Bite My Tongue visser aggresjonen som bor i You Me At Six. På sistnevnte har de også med seg Oli Sykes fra Bring Me The Horizon, som gjentjeneste for at Josh fra YM@6 gjestet siste platen til Bring Me The Horizon.

Architects-Daybreaker (Century Media, slippes 28. mai)

Av en eller annen merkelig grunn har Architects-vokkis Sam Carter nylig sagt at de ikke var fornøyd med The Here And Now, bandets forrige plate. Det er rart fordi a) The Here And Now var en dødsfet plate, fullt av høydepunkter som Day In/Day Out, The Blues og Year In Year Out og b) årets Daybreaker låter ganske likt som fjorårets The Here And Now. Vi snakker desperat, matterock-inspirert hardcore, med fine dryss av balladetemaer og en småindustriell produksjon. Etter tre-fire gjennomlyttinger begynner These Colours Don´t Run, Daybreak og Alpha Omega å sitte som faen. Denne platen kommer til å kjøres tungt på iPod-en i sommer.

Videoen til Alpha Omega ser du under.

Dragonforce-The Power Within (Electric Generation Recordings/Indie)

Joda. Jeg innser det litt ufrivillig morsomme med Dragonforce. Den voldsomme fremtoningen. Den enormt pompøse musikken. De ekstreme gitarsoloene. Men jeg elsker det. Simpelthen elsker det. Hva hadde heavy metal vært uten det ekstreme? Både i den ene og den andre retningen. Som en herre som er vokst opp med Iron Maiden, Helloween og Judas Priest er det ekstremt befriende å høre et band som Dragonforce. Et band som drar alt som heter heavy til nye høyder. Av og til går det helt over styr, men som oftest lager Drafonforce metal som suser rett til hjertet. Sjekk videoen til en av årets herligste låter under. Cry Thunder heter den.

Viking Skull-Cursed By The Sword (Transcend Music)

Engelske Viking Skull har vært borte en stund, men deiser tilbake i manesjen med det de gjør best. Groovy heavy metal med Roddy Stones raspende vokal på topp. Og hvis du trodde den nye Turbo-vokalisten Tony Sylvester hadde whiskey-stemme, tro om igjen, Stone er regjerende mester og vinner fremdeles. Tungt som Priest og til tider gripende som Maiden. Hvertfall på sitt beste. Litt mange fillers her og der, men låter som Five Fingers Of Steel og Fire bør nytes i godt lag.

Wyruz-Fire At Will (egen utgivelse)

Wyruz har holdt på med sin høyst oppegående thrash i mange år, og endelig har de fått fingrene vekk fra fatet lenge nok til å lage debuten sin Fire At Will. Thrash er en sjanger som har eksplodert igjen de siste årene, og det er således vanskelig å skille seg ut i den store internasjonale mengden. Wyruz klarer det til tider. Noen ganger litt farlig nært Metallica rent vokalt, men også med herlig gjenklang fra legendariske norske Equinox. En mer enn god nok debut. Selv om det tok lang tid. Sjekk Wyruz gjennom Urørt, og last ned låter derfra helt lovlig og gratis. Og hør gjerne et av albumets høydepunkt i Heartless under.

Wyruz-Heartless

Slash-Apocalyptic Love (Roadrunner)

Som sikkert mange vet har Slash på sin nye plate gått tilbake til bandformatet. Forrige gang hanket jo vår flosshatt-elskende venn inn alskens kjente musikere, og resultatet ble både ok og forvirrende. På Apocalyptic Love er Slash fullstendig tilbake i rockesjangeren med bandet han har turnert med de siste årene. Dermed får vi Myles Kennedy på vokal på alle låtene. Noe som både er bra, men også litt haltende. Det kan være meg det er noe galt med (sjansen er veldig stor…), men jeg har alltid følt at Kennedy passer best i Alter Bridge. Nå kan det også være at en hel del av låtene som Slash har kommet opp med denne gangen rett og slett ikke er gode nok, men uansett føles hele albumet litt halvveis. Synd, for er det noen jeg ønsker suksess, så er det Slash. En håndfull gode rockelåter, en minst like stor håndfull småkjedelige rockelåter, resultat helt ok. Videoen til You’re A Lie under.

Europe-Bag Of Bones (Gain Music)

Jeg har elsket Europe helt siden Final Countdown kom midt på 80-tallet. Men ikke på grunn av tittelkuttet. Det ble utspilt allerede den gang. Men Final Countdown-albumet var så mye mer. Alle låtene innehar den perfekte blandingen av hardrock og pop, og det å se Europe i Grieghallen i Bergen i 1986 var regelrett en sterk opplevelse for en den gang ung gutt. Siden den gang har historien ikke vært så snill med Europe. Bandet ble utskjelt av de fleste utenom fansen, og tok en lang pause med solo-karrierer som fokus. Men for noen år siden dukket Europe opp i ny drakt. Og siden har svenskene laget ganske så god blues-basert rock litt i tradisjonen til Whitesnake. Siste album heter Bag Of Bones, og er trolig det beste Europe har gitt ut siden 80-tallet. Her får man både det tunge i Riches To Rags, det definitivt blues-baserte i Not Supposed To Sing The Blues, og det vakre og rolige i balladen My Woman My Friend. En nydelig liten perle fra Europe. Tro det den som vil. Nevnte Not Supposed To Sing The Blues i videoformat under.

Parlour Mob-Dogs (Roadrunner Records)

Forrige gang Parlour Mob ga ut album ble jeg bare sittende måpende av den fantastiske hardrocken som kom ut av høyttalerne. Dessverre for alle ble det ikke så mye måping denne gangen. The Parlour Mob fra New Jersey leverer ikke dårlig rock på sin nye plate, men nyhetens interesse har forsvunnet litt, Rival Sons har hevet listen for hardrock anno 2012, og denne gang serverer Parlour Mob en litt vel rolig samling låter. For aller best er de når gitarene er høye og låtene harde. Som i Fall Back og i American Dream. Da beveger munnen seg litt mot en åpning igjen. Underlig nok er ikke denne platen sluppet i Europa (tror jeg), men kom i fjor i USA, så jeg måtte bestille den helt derfra. Gikk greit det… Videoen til Into The Sun under.

Torche-Harmonicraft (Volcom)

Amerikanske Torche kom som en virvelvind med sitt forrige album Meanderthal i 2008, og treffer ganske bra denne gangen også. Sludgy riff, korte låter, god lyd, huggende trommer, dirrende bass. What’s not to like? Tyngre enn det meste annet du får høre i år, selv om bandet nok kan være litt alternativ for de mest ihuga metal-puristene. Anbefales gange to.

Endolith-Organi5m (The Perfect Hoax/Indie)

Endolith er en Tromsø-duo som ikke gjør ting helt som andre. Blandingen av elektronika og metal er ikke ny, men Endolith gjør den på en industriell måte som likevel føles fersk og moderne. Det som virkelig skiller Endolith ut fra mengden er at de lager låter ut av sitater fra filosofer som Ludwig Wittgenstein og Ernest Gellner, og kaller opp låtene deretter. Noe som gir allerede mystisk musikk enda mer mystikk. Organi5m er en fire-spors ep, og jeg kjenner at jeg gleder meg til mer. Mer filosofi… Hør Edmund Husserl On Phenomenology under.

05-edmund_husserl_on_phenomenology

The Black Locust Project-Demo 2012 (demo)

Jeg vet ikke så mye om The Black Locust Project, men jeg gir deg det jeg vet. Bandet består blant annet av musikere som tidligere har spilt i Theatre Of Tragedy og The Crest, og dette er da første demo derfra. Og la oss håpe det kommer et album snart, for dette er lovende toner. Black Locust Project serverer nedstemt melankoli i svevende metal-form, og ligger ikke veldig langt fra uttrykket som eksempelvis Paradise Lost har gitt oss de siste årene. Demoen inneholder kun fire låter, men det er fire låter som lover godt for fortsettelsen. Lytt til Funeral Pyre under.

Black Locust Project-Funeral Pyre

Tortorum-Extinctionist (World Terror Commitee)

Bergen og black metal har en historisk klang. Og Tortorum kjører på med onde og negative tekster, ditto cover, og relativt knallhard musikk. Alt er altså som det skal være i Bjørgvin. Nå er ikke jeg noen ekspert på black metal, men Tortorum låter rått og upolert og 90-talls. Definitivt noe for de som savner nekro-delen av black metalen. Sjekk låten Gloria In Extinction under, og drøm deg inn i helvete.

Tortorum-Gloria In Extinction

Matt Skiba And The Sekrets-Babylon (Superball Music/Indie)

Matt Skiba er til vanlig vokalist i det svært gode bandet Alkaline Trio, som blander punk og emosjonell rock på en slik måte at de har blitt solide favoritter hos Pyro. Nå har Matt Skiba laget et lite superorkester på siden, med folk som har spilt i My Chemical Romance og AFI, og det har på sett og vis gått bra. Det musikalske er ikke veldig langt fra det som Alkaline Trio pleier å gjøre, men låtmatrialet er litt mykere og kanskje en anelse dårligere enn i hovedbandet. Men når det er sagt inneholder Babylon et par av årets så langt beste låter (reis opp og få applaus Luciferian Blues og Voices). Førstnevnte hører du under. En durabelig sommerhit.

03__Matt_Skiba_and_The_Sekrets_-_Luciferian_Blues

Pennywise-All Or Nothing (Epitaph)

På samme måte som Matt Skiba leverer det høyst legendariske pop-punk-bandet Pennywise også både meget bra og mindre bra låter på sin nye plate. Det som er en gedigen forskjell denne gangen er at vokalist Jim Lindberg har forsvunnet ut av bandet, og inn stepper Ignite-sanger Zoli Téglás. Zoli har levert strålende ting med Ignite, så det vokalist-skiftet var noe jeg gledet meg til å høre på plate. Og Zoli svikter ikke. Han leverer det han skal. Men halvparten av låtmatrialet sitter ikke denne gangen. På sitt beste et nytt band med stor iver og fremgangsmot, på sitt mindre bra et gammelt band som gjentar seg selv. Sjekk en fin og korrekt anmeldelse fra Lydverket her.

Firewind-Few Against Many (Century Media)

Gus G. er det mange som nå kjenner som Ozzy Osbournes faste gitarist, men han har jo også sitt andre band Firewind i behold. Greske karer med tradisjonell power metal i bagasjen fra Thessaloniki. Jeg har hatt stor sans for et par av Firewinds tidligere utgivelser, men denne gangen er det noe som ikke stemmer. Det er som om låtene er for likegyldige. Som om Firewind ikke brenner for saken lenger. Gnisten er borte. Eller er det bare meg som har blitt bortskjemt etter sterke utgivelser i samme sjanger fra Dragonforce og Unisonic den siste måneden? Sjekk videoen til Wall Of Sound under, og finn ut om du er enig.

(Turboneger, foto: Richard Eriksen)

Snasen festival på Sørlandet i sommer.

Måkeskrik-festivalen i Bendiksbukta i Kristiansand ser fint ut i år. 27. og 28. juli skal nemlig Odderøya fylles med deilig rock (og litt god pop). Du kan oppleve norske Pyro-favoritter på rekke og rad. Turboneger, Purified In Blood, Årabrot, Oslo Ess, Wolves Like Us, Lonely Kamel. Deilig. Og så mange minner vi har fra Bendiksbukta og Quart også…. Sjekk festivalen via nettsidene deres.

Vi gjorde intervju med Tommy Svela. Og så sendte vi det på radioen. Og nå kan du høre det på nett også.

Purified In Blood slipper ikke sitt herlige album Flight Of A Dying Sun før 1. juni, men vi har hatt platen en stund og kan forsikre deg om at det låter massivt. I går kjørte vi et intervju med gitarist Tommy Svela, som du her kan høre i reprise, og inni intervjuet spiller vi også noen eksklusive små kutt av noen av de nye låtene til Purified. Realness.

Purified In Blood intervju

Eksklusive låt-klipp fra Purified In Blood, Dragonforce som hovedgjester og premiere på ny låt fra El Doom & The Born Electric (bildet). I kveld hadde vi god stim…. Les hele låt-listen her.

Scorpions-Hell-Cat

El Doom & The Born Electric-The Teeth That Match My Wounds

Cancer Bats-Road Sick

Ribozyme-Presenting The Problem

Europe-Not Supposed To Sing The Blues

Turbonegro-You Give Me Worms

Rush-Headlong Flight

Kvelertak-Mjød

Purified In Blood intervju

Purified In Blood-Mot Grav

UFO-Hot N’ Ready

Wolves Like Us-Deathless

Blood Cargo-Electric Shaman

Dragonforce-time

Dragonforce-Cry Thunder

Megadeth-Tornado Of Souls

Metallica-Fade To Black

Dream Theater-Under A Glass Moon

Helloween-Eagle Fly Free

Iron Maiden-The Evil That Men Do

Dragonforce-Fallen World

To av disse skal fortelle deg mye om sine favorittlåter i kveldens sending. De spiller i herlige Dragonforce.

Engelske Dragonforce har laget et superflott nytt album som heter The Power Within, og i kveld skal den nye vokalisten Marc Hudson og gitar-shredderen Herman Li få en knapp time til rådighet der de både skal fortelle litt om et par av sine egne låter og ikke minst spille noe av den musikken som har inspirert dem som musikere og mennesker.

Vi skal også gi deg en eksklusiv mulighet til å høre litt av det som kommer på den nye platen til Purified In Blood når vi intervjuer gitarist Tommy Svela, og vi skal også ha premiere på en helt ny låt fra El Doom & The Born Electric. Hva mer? Jo, det skal jeg fanken meg fortelle deg. Vi skal gi vekk t-skjorter og album av Ribozyme og vi skal spille ny musikk fra Rush, Cancer Bats og Turbonegro.

Snasent? Flight Of A Dying Sun kommer 1. juni. Blir en bra sommer…

Og Erlend fra Kvelertak er med på vokal. Hør singelen her.

Purified In Blood slipperalbumet Flight Of A Dying Sun 1. juni. Vi gleder oss. Mye. Første sang fra platen som gis ut er Mot Grav, som blir den eneste norskspråklige låten på platen. Der har Purified In Blood fått med seg Erlend fra Kvelertak på vokal. Et tungt Mastodon-aktig riff og fullt øs. Hør resultatet her:

(Audrey Horne på South By Southwest tidligere i år, foto: Per Ole Hagen)

Karmøygeddon i Haugesund presenterer et sterkt program i år. Meget fristende.

Karmøygeddon har lenge vært en festival som har booket bra band, og som har vaket i innsjøen nedenfor Hole In The Sky og Inferno. I år er det ekstra fristende å hive seg i bilen for å besøke hyggelige Haugesund og for å se kvalitetsmetal. Karmøygeddon har nemlig i år artister som Evile, Purified In Blood, Doro, Vader, Audrey Horne, Devil og Hypocrisy på menyen. Det er bare å ta en bit. Sjekk hele bandlisten og mer om festivalen her. Festivalen arrangeres 19. til 21. april.

Stavangers egen metal-mafiaboss Tommy Svela rapporterer fra innspillingen av den nye platen til selveste Purified In Blood. Gleder vi oss til den, eller?

I forrige uke spilte vi den aller første smakebiten fra den kommende Purified In Blood-platen på Pyro. Demoen til S.O.B. skuffet overhodet ikke, og enda gladere ble vi da det plutselig lå en rapport fra innspillingen i innboksen vår. Vi gir ordet og bildene over til Tommy Svela fra Purified In Blood.

————————————————————————————————————————————————–

Forrige gang vi spilte inn skive befant vi oss i Jærens havgap. Vi var nær hjemmene våre, og kunne dra hjem en tur for å puste når det trengtes. Oppkjøringen til det nye albumet vårt har vært intensiv. Vi bestemte oss sent i 2011 at vi skulle få ut nytt materiale så kjapt som mulig. Dermed slo vi over i skrivemodus og gjorde ingen konserter. Kun fokus på nytt materiale. Når Purified in Blood lager musikk involverer det alle. Mye synsing og sterke meninger flyr rundt i rommet. Demokratiet rår.

(Jacob og Sagblad diskuterer gitarlyd eller Neil Young..)

Etter uttalige riff var noenlunde systematisert inn i låter vi var fornøyd med, dro vi over til vår venn Jacob Bredahl i Århus, Danmark. Jacob produserte den første fullengderen vår Reaper of Souls i 2005. Det føles ut som en evighet siden. Vi var et annet band da enn nå. Etter den innspillingen har vårt bånd til Jacob vært ganske tette via bandene hans Hatesphere (som han ikke spiller i lenger) og Last Mile. Vi har møttes histen og pisten på festivaler og lignende siden.

Forrige gang spilte vi inn 10 låter på 8 dager, laget en låt i studio, og prøvde oss på å covre Grim Reapers See You in Hell. Vi kom rett fra turné uten å ha vært hjemme og rett i studio. Coverlåten ble spilt inn uten vokal og ligger vel på en eller annen ødelagt harddisk. Vel vel. Tiden var inne for å gjenforenes med Jacob og lage en ballehard plate.

Vi ankom litt spredt grunnet jobb og familie. Anders, Hallgeir og Sander (fra nå av kalt Sagblad) dro ned et par dager før Stig og meg. Studioet var stort, flott og behagelig å være i. Dette er viktig for å klemme ut kreativiteten. Vi begynte rocketidlig om morgenen (ca.10.00) hver dag (noen ganger megatidlig som 09.00) og avsluttet når vi alle var døve og ikke hørte forskjell på bass og banjo.

Vi hadde det meste av materialet klar for innspilling, men som seg hør og bør sparer vi litt avgjørelser til hva som føles rett i studio. Anders startet opp dobbelpedalføttene sine og gjorde unna et par låter på trommesettet som var trukket i slangeskinn(!). Alt lå til rette for tordenlyd.

 Vi rotet litt i gitarforsterkerne til Jacob og fant oss et par favoritter, i tillegg til våre medbrakte. Som på forrige album Under Black Skies varierte vi også denne gang på gitarlyd ut fra hva låten krevde. Alt fra skitten Tragedy-lyd til glatt Helloween-lyd. Det låt tungt og brutalt, slik vi hadde håpet.

Etter studiotid om dagen bar det ned til byens beste Thai-restaurant for å gomle i oss tofu. Noen ting forandrer seg aldri. Deretter dro vi hjem til gjestgiveriet der vi holdt hus for å spise enda mer, skrible litt på tekster, og høre gjennom dagens session for å komme med ideer.

Turnringer og TRX ble satt opp på rommet, og det ble ikke pause på treningen selv om vi var i studio. Kanskje ikke som klassiske rockeband, men det har vi da heller aldri vært. Etter en runde med dansk og uforståelig Trivial Pursuit bar det til sengs for dagen. Sagblad forstod best det danske sprog, og han har skolert seg på allmenn kunnskap via Youtube i flere år nå, så han stakk som regel av med seieren. Når det er sagt er undertegnede den regjerende foosballchampion i bandet. Når vi ikke var i ilden ved Jacob sitt miksebord, gikk det hardt for seg ved foosballbordet.

(Stig gjør det han gjør best; trener)

Etter halve oppholdet i studioet unnagjort trengte vi en kveld ute. Selv om vi alle blødde fra ørene etter så mye vrengte gitarer og høye trommer, kunne vi ikke gå glipp av Behemoth og Cannibal Corpse som hadde pløyd seg inn til Århus. Begge band leverte til de grader. Det ene teatralsk Outland-metal som faktisk går rett hjem hos meg. Det andre et legendarisk dødsmetal band uten så mye som et bevegelig lys på scenen.

(Cannibal Corpse river innvollene ut av Århus)

Dette blir første gang vi er i studio med kun én vokalist. En utfordring Hallgeir har vært klar for lenge. Vokalen hans har virkelig nådd nye høyder på dette albumet. Han er svært komfortabel med å stå alene med mikrofonen og løftet låtene med ypperlige vokalprestasjoner.

Glenn Reaper gjør naturlig nok en gjesteopptreden på albumet, men Hallgeir styrer skuta nå og gjør det hinsides bra. Glenns vokal blir å høre på låten Iron Hands. Vi har også et par andre gjesteopptredener på albumet som vi driver med å få i boks.

(møtte fisepute-mannen i Århus!)

Lydmessig tror jeg dette blir det tyngste vi har gjort så langt. Albumet er i disse dager parkert hos den allmektige Tue Madsen, også i Århus, som skal mikse låtene og gjøre klar master. Tue er kjent for å ha produsert en hel del metal og hardcore. Blant annet Sick of It All og The Haunted for å nevne noen. Han har også mikset SELVESTE Rob Halford sitt soloprosjekt pluss masse andre tungvektere, så det skal bli spennende å høre sluttresultatet. Forrige gang mikset vi albumet hos Matt Bayles som har produsert mye av Mastodon sine ting, denne gang går vi for djevelballelyd og hyret inn Tue til å dra den frem av innspillingen vår.

Albumet har ingen tittel per dags dato, og vi kommer straks med en stor nyhet om hvilket selskap som skal slippe albumet som kommer ut før sommeren 2012. Mye stas i vente her altså.

-Tommy Svela

Purified in Blood 2012

(Stig gjør det han gjør nest best; sover)

(hvor er alle?)

(god layout)

(morsomheter på lokal Thai-restaurant)