Protest The Hero er glad i lille Newfoundland selv om de ikke er derfra selv. Låten Mist er om stedet og nå har sangen fått en video med vakre bilder derfra. Gåsehud på både video og musikk.

Flinke typer inntar Oslo. Vi ga vekk billetter, men denne konkurransen er nå ferdig.

Protest The Hero har vært en solid favoritt siden den høyst fabelaktige platen Scurrilous dukket opp for noen år siden. Perfekt vekting mellom det progressive og metal. I fjor gjorde Prostest The Hero stor suksess med crowdfunding av sitt siste album Volition, og resultatet ble en av årets beste utgivelser. Nå er Protest The Hero på verdensturné, og endelig står Norge for tur. Stedet er Oslo, klubben er John Dee, datoen er søndag 12. januar, og vi ga vekk billetter.

Konkurransen er nå ferdig, og vinner har fått beskjed via epost. Takk for deltakelsen.

Merk at det er 18-års aldersgrense på denne konserten.

Feiende flott video til Underbite ser du under.

Vi har oppdatert spillelisten vår i WIMP og Spotify med ti herlige nye låter. Om du ikke liker noen av disse sangene kan vi ikke være venner.

Selv om vi foretrekker å spille musikk fra cd og lp kjører vi også digitalt i ny og ne, og mange der ute ser ut til å like våre spillelister i Spotify og WIMP. Her er ti nye freidigheter som du kan nyte i fred og ro. De fem første er plukket av meg mens de fem siste er Asbjørns favoritter.

Hovedlistene finner du her i Spotify og på Wimp.

Sjekk også spiller fra Wimp nederst i saken.

Motörhead – Silence When You Speak To Me

Det nye Motörhead-albumet Aftershock er rørende bra, og hvordan kan man unngå å elske en seig låt med tittelen Silence When You Speak To Me. Hæ?

ASG – Scrappy’s Trip

Jeg har bare hørt pittelitt snakk om dette amerikanske bandet tidligere, men da jeg så videoen til Scrappy’s Trip i går var jeg solgt. For en billig penge. Enorm låt.

The Darkness – Every Inch Of You

Hvor ble det av alle som elsket The Darkness? Jeg gir meg ikke. Kjærligheten er stabil også i det moderne.

Lucky Malice – Drink My Juice

Haldens tøffeste.

Obliteration – Sepulchral Rites

Det nye albumet til Obliteration er så hardt og kaldt at det nesten tipper over. Sepulchral Rites er den mest “fengende” låten. Total darkness.

Protest The Hero – Mist

Storslagen sang fra det briljante albumet Volition. Det bonusrefrenget som kommer mot slutten er verdig både tidlig Mars Volta, Queen og Melodi Grand Prix, så fengende er det.

Rise Against – Any Way You Want It

Favorittene i Rise Against spiller cover av Journey? Da er verden komplett.

Children 18:3 – What About Justice?

Wow! Kristne poppunkere som låter like frekt som Billy Talent? Et av mine nye favorittband.

Faith No More & Boo-Taa T.R.I.B.E. – Another Body Murdered

En skikkelig godbit fra soundtracket til 90-tallsfilmen Judgment Night, hvor rock møter rap som aldri før eller siden.

El Caco – Someone New

En klassiker fra Norges mest undervurderte rockeband. El Caco burde spilt Valle Hovin. Og publikum burde kommet.

Bonustrack i WIMP: Rundown – To The Lions

Halden-bandet Rundown har gått fra veldig lovende til ekstremt fett. Groovy thrash møter hardcore og metal. Gleder meg vilt til de slipper fullengder. Finnes ikke i Spotify, men er på WIMP-listen. Skandale!

Det kanadiske bandet Protest The Hero fikk et gjennombrudd med sitt forrige album Scurrilous, men valgte crowdfunding for å finansiere sin nye plate Volition. Det gikk superbra og hele prosjektet ble fullfinansiert (og mere til) på få timer. Pyro-redaksjonen har selv bestilt signerte vinyler SOM IKKE HAR ANKOMMET selv om albumet ble gitt ut i forrige uke. Men sånn er det når man bor langt vekke. Kommer nok snart i posten. Vi har da fått Volition på nedlasting og den låter nydelig. Siste video ut fra utgivelsen er også fin. I Underbite får vi Protest The Hero som pappfigurer med plenty selvironi.

Pyro-redaksjonen ble som mange andre med på crowdfunding-aksjonen som fabelaktige Protest The Hero kjørte for å spille inn sin nye plate på egenhånd. Nå foreligger snart resultatet i form av Volition som slippes i slutten av oktober. Låtene som har kommet så langt er, som hipsterne sier, AMAZING. Nok et eksempel i så måte er A Life Embossed som fikk tekst-video i går. Handler om pitbull-lover i USA. For en låt! For et band!

Protest The Hero ble et stort favorittband med sin forrige plate, og da de for en stund siden ba fansen om hjelp til å finansiere sitt nye album hev hele Pyro-redaksjonen seg på. Det endte med crowdsurfing-rekord og gode greier. Snart kommer resultatet i form av Volition, og første låt lover ekstremt bra. Video har låten også fått. Perfekt.

Protest The Hero spurte fansen om finansiering, og fansen finansierte som bare det…

Det kanadiske og smått progressive metalbandet Protest The Hero hev seg på crowdfundingbølgen når de nå skal i gang med sitt nye album. Fansen kunne altså betale diverse utgaver av platen før den i det hele tatt hadde fått et eneste gitarspor på seg. Fansen repliserte med å smadre alle forhåpningene bandet hadde, og innen et døgn var vel albumet fullfinansiert. Men det stoppet ikke der, og pengene fortsatte å rulle inn. Dermed har Protest The Hero virkelig kickstartet sitt nye liv uten plateselskap. Både Asbjørn og jeg har bestilt deilig signert vinyl, og fikk derfor denne lille overraskelsen i innboksen nylig. En morsom video der Protest The Hero takker alle som har bidratt.

Vi har tenkt, kranglet og kåret. Dette er årets beste plater innen hardrock og heavy metal. Du kan være enig. Eller helt uenig. Men sjekk hvertfall om du har fått med deg alle sammen gjennom året.

Pyro har nitidig gått gjennom alt vi har spilt gjennom årets sendinger, og vi har funnet de ti platene vi sammen synes er aller best. Som vanlig har vi ikke rangert platene, men presenterer her det vi mener er kremen på toppen av kremen oppå kremkaken av året 2011.

Mastodon-The Hunter

Progmetal-udyret Mastodon ble i 2011 både enklere, men kanskje også enda litt tøffere, med sin gjennomroste The Hunter. Det er ikke første gang Mastodon skriver korte låter med riff som sitter i hodet med en gang, men det er første gang de gir oss en hel plate som med litt godvilje kan kalles fengende rett gjennom. Fans av det intrikate og vanskelige er kanskje skuffet, men vi er fremdeles i ekstase. Et nydelig band med en ny nydelig plate. Begynner å bli en del av de fra Mastodon nå.

In Flames-Sounds Of A Playground Fading

Her i Pyro liker vi In Flames når de er på sitt melodiøse og kommerse, som på sine tre siste plater. SOAPF vokste i løpet av året til å bli en av våre desiderte favoritter, med Where The Dead Ships Dwell, Darker Times og Ropes som noen av favorittlåtene. I tillegg fikk vi sett dem på hver vår konsert, Totto på Norway Rock og Asbjørn i Spektrun. Begge konsertene overbeviste oss om at vi snart må opprette en Pyro Hall Of Fame, slik at In Flames kan få plass der.

Protest The Hero-Scurrilous

Over til det litt vanskeligere igjen. For kanadiske Protest The Hero er ikke redd for et taktskifte eller ti. De er heller ikke redd for å låte som både Iced Earth, Queensrÿche og Queen i samme låt. Det er fordi de er trygge på sin egen legning innen metal. Scurrilous er en reise i fengende kaos-teori, og det er noe du må sette deg inn i med en eneste gang. En enorm overraskelse i 2011 med en høyst fortjent plass på listen.

TRC-Bright Lights

Bandet bak mosh-anthems som Go Hard Or Go Home og H.A.T.E.R.S. fikk mye oppmerksomhet på Pyro i 2011. Med Bright Lights beviste de hvorfor. In-your-face-metal med frekk hardcore-attityde i bunn og frekk flørting med rapvokal ble en eksplosiv molotovcocktail fra Londons gater.

Jane’s Addiction-The Great Escape Artist

Jeg, Totto, elsker Jane’s Addiction. Det har jeg gjort lenge. Og det var derfor med en skjelvende nervøs hånd jeg satt gjenforeningsplaten til dette høyst legendariske bandet i spilleren. Jane’s Addiction var nemlig mitt definitive favorittband akkurat da heavy metal og alternativ rock smeltet sammen på slutten av 80-tallet. Det var Jane’s Addiction som var brobyggeren med sine fenomenale plater den gangen. Og nå skulle de nok en gang gjøre comeback. Cd-en forsvant inn i spilleren, jeg justerte lyden litt opp, og jeg ble dratt inn i Jane’s Addictions vidunderlige verden nok en gang. Kanskje litt rolig og myk for mange, men for meg er dette noe av det største som har skjedd musikalsk på mange år. Jeg elsker Jane’s Addiction fremdeles. Kanskje mer enn noensinne.

Revocation-Chaos Of Forms

Hvor kom denne gjengen fra? Vi hadde ikke hørt om Revocation før Metal Sucks kåret David Davidson til verdens beste nålevende, aktive metalgitarist, men vi ble fort blodfans. Chaos Of Forms er mastodonsk i sin tilnærming til metal, her får vi deilig thrash i naturlig samkvem med Scorpions-riffing, klubbvennlig hardcore og shredding fra en annen verden.

Primordial-Redemption At The Puritan’s Hand

Vokalisten i Primordial heter Alan, og han beskrev musikken til sitt litt mystiske band perfekt for meg under årets Hole In The Sky. Primordial er en blanding av Bathory og irsk folkemusikk, sa han. Og det får en jo bare være enig i. Har du ikke hørt Primordial er det bare å hive seg rundt med en gang. Bandet har holdt på siden tidlig 90-tall, men det er med sine to siste plater de virkelig har laget stor kunst. Redemption At The Puritan’s Hand er nok ikke like sterk som To The Nameless Dead fra 2007, men albumet er mer enn godt nok til å være blant de ti beste i år. En musikalsk reise for de med tålmodighet og kjærlighet til metalens historie.

Taake-Noregs Vaapen

Eneste norske band på listen er Taake, som i år slapp en høyst overraskende plate. Tidligere har Taake vært litt for mørke for oss i Pyro. Vi er tross alt fløtepuser her. Men i år slapp Hoest et album som viser Taake fra en litt mer leken og lystbetont stil enn vi er vant med. Nå er det ikke slik at Taake har gått helt i hundene og blitt et pop-orkester. Det handler fremdeles om knallhard black metal, men denne gang er låtene litt mer spiselig for de som ikke er dypt inne i sjangeren, gjestelisten er lang og god, og låter med banjo og mandolin bryter litt opp i det totalsvarte mørket til Taake. En mesterlig plate.

Rival Sons-Pressure And Time

Av og til skal musikk bare skape god stemning. Rival Sons gir deg klassisk hardrock i 2011, og selv om coveret ser ut som noe Hipgnosis kunne laget for Pink Floyd i 1977 (ikke så rart siden det nettopp er de som har laget det…), så snakker vi her om enkel og supersexy mother….ings hardrock slik som alle elsker den. Rival Sons gjør ingenting nytt, men danser elegant og funkt ned stiene Free og Led Zeppelin gikk opp for dem. Tittelsporet, Young Love og All Over The Road er alle blant årets beste rockelåter. Bonus for latterlig digg konsert på Parkteatret i høst. La deg rive med! Faen altså. Det er så delig med rock.

Machine Head-Unto The Locust

Oioioioi, Machine Head er bedre enn noensinne. Master Of Puppets-aktige ambisjoner i tittelsporet, deilige følelser i The Darkness Within og årets åpningslåt i I Am Hell. Robb Flynn har aldri vært sintere og mer briljant enn nå, og det får han festet på plate. Så det synger etter.

Det er mange andre album som også har gjort livet vårt levelig gjennom året. Blant annet et par norske som bør få litt ros, siden det bare er ett norsk album på topp 10-listen. Einherjer leverte små-pompøs viking-metal på sin Norrøn, Devil ga oss deilig doom på sin Time To Repent, Nekromantheon gjorde old-school thrash på Divinity Or Death, og Insense leverte strålende moderne metal på sin Burn In Beautiful Fire.

Vi har sikkert glemt både norske og utenlandske utgivelser, men det er da din oppgave å minne oss på disse. Og så hadde vi bare ti plasser da. Ikke glem det….

Stikkord: Avenged Sevenfold, Millencolin, Protest The Hero, Gojira, Bergen, 19. juni.

Det kommer til å bli en herlig ettermiddag og kveld søndag 19. juni i hjertet av Bergen sentrum. For da skal disse fire bandene spille opp til dans. Vi ga vekk billetter til noen av de som svarte på hva som var deres favorittlåt om døden. Disse får to billetter hver i posten. God konsert!

Heine Alvær Heggernes, Sæbøvågen

Jaran Raa, Ulset

Tor Henrik Johannessen, Lyngdal

(OPPFORDRING: i kommentarfeltet vil vi GJERNE at du forteller hva du hører på nå om dagen. Gammalt, nytt, nedlastet, vinyl, hva som helst. Kjør på.)

Jasta – Jasta
– Vokkisen og sjefen i Hatebreed slipper soloplate. Det låtrer som forventet: bredbeint, breialt og beinhardt. Og veldig, veldig deilig. Tenk deg bare moshpit til dette refrenget:  “I got the FIST of a fighter/HEART of a warrior/SCARS of a soldier/and the HANDS of…a wicked man!” Slippes sent juli, her har du en albumteaser:

Unearth – Darkness In The Light
– Massachussettes-gjengen skuffet litt med The March etter knitrende gode III: In The Eyes Of Fire, men Darkness In The Light låter som deres beste plate så langt. Storslagent som Maiden, gitater som Killswitch Engage, moshete som Hatebreed, sint som Earth Crisis. Kan bli årets album? Mulig. Slippes 17. juni. Denne låten er en av de bete på platen, sjekk hvordan vokalist Trevor tar en Immortal når han sier “these eyes turn to blææææææck, blææææck” på første refrenget, dødefett:

The Black Dahlia Murder – Ritual
– Deilig death metal med svevende melodier og en produksjon alle metalcore-band burde solgt mødrene sine for å få. Slippes 17. juni. Lovende forsmak fra Ritual hører du her:

Rival Sons – Pressure And Time
– Aiaiaiai, her snakker vi årets retrorockplate. Tenk Zeppelin møter Black Crowes møter Jon Spencer Blues Explosion møter Year Long Disaster, med killer låter. Dette blir albumet som slenges på anlegget når T-bonesteaken slennges på grillen i sommer. Sjekk dette latterlig fete tittelsporet, makan til kontroll på historietimene:

Trivium – Shattering The Skies Above
– Låten ble sluppet som soundtrack til EDB-spillet God Of War i fjor, og er fremdeles i rotasjon på iPod-en. Jeg har ekstreme forventninger til det kommende Trivium-albumet, Shogun er en undervurdert monsterplate. Her nyter du Shattering The Skies Above i all sin vakre storhet:

Accept – Blood Of The Nation
– Tidenes comeback? Jeg tror jommen meg det. Dersom denne har gått deg hus forbi, må du kaste deg over den i dag. Ellers er du ikke en venn av metal. Beste låter:  Time Machine (bonusspor), Pandemic og den beste av den alle, Teutonic Terror:

Protest The Hero – Scurrilous
– Dette er nok årets slow grower, som det heter i utlandet. Stadg flere jeg snakker med nevner disse canadiske gladguttene som sin siste oppdagelse. Hvordan det låter? Som om Mars Volta skulle fått godt humør, hørt på litt gammal thrash og drukket seg sveiseblinde til Operation: Mindcrime. Med andre ord fuckings briljant: ambisiøst, underholdende, melodiøst og meget deilig. Nok en grunn til å stikke på Bergen Calling søndag 19. juni, hvor Protest The Hero spiller med Gojira (fuck YEAH!), Millencollin  og Avenged Sevenfold (U! S! A!…U! S! A!…U! S! A!).

PS: sjekk også den kvinnelige gjestevokalen på Hair-Trigger. Saklig.

…og til slutt tre norske:

Insense – Burn In Beautiful Fire
– Skal vi endelig få det velfortjente gjennombruddet til denne Oslo-gjengen? Meshuggah-chugging møter In Flames-melodier møter masse gammal obskur metal. Deilig møte, sjekk bare denne:

Shot At Dawn – demoer
– Snart kommer ny musikk fra Oslo-gjengen. Lovende saker, skal følge det opp utover året.

Disruin – Continental Plague
– Digg ny norsk metal, sjekk bio og låtene deres på denne URØRT-linken. Personlig liker jeg veldig godt Continental Plague og The Declaration. Fet Lamb Of God-vokal, store riff og solide arrangement.

Bergen Calling slipper de tre siste navnene til konserten 19. juni.

Avenged Sevenfold er det naturlige trekkplaster med sin formidable suksess gjennom fjoråret, men om man velger å komme tidligere på dagen, så er det flere godbiter som kan nytes. Ikke minst det franske super-ensemblet Gojira, som mang en gang har filleristet oss med sin moderne og gedigne form for metal. Et klasseband. Det er også Millencolin, om enn i en annen sjanger. Det svenske punk-bandet har eksistert lenge, og er utvilsomt et av de aller beste i sjangeren. Dette blir eneste konsert med Millencolin i Norge i år. Siste band på plakaten, eller første egentlig, blir det kanadiske metal-bandet Protest The Hero. Et relativt ubeskrevet band her i Norge, selv om vi i Pyro har vært innom bandet en del ganger. Stikkord kan være hardt, progressivt og stilsikkert. En god ekstra-pakke fra Bergen Calling med andre ord.

Purified In Blood kjører over Europa. Les reiserapport her.

Etter 4 års fravær fra Europas veier til Roma er vi endelig tilbake i selvet øyet av metallstormen; Tyskland. For bare noen år siden trålet vi gjennom Europa som om det var vår egen bakgård. Det var på høy tid å senke hygiene-standarden og dra tilbake til de illeluktende spillestedene Europa har å by på. De feite, headbangende brille-tyskerne foran scenen er de samme.  Get-in maten med brød, peanøttsmør og gammelt syltetøy er den samme. Lite har forandret seg, og det er helt i orden.

(Sagblad gjør sin imitasjon av sin favorittpresident Nixon)

Vi er på tur med to amerikanske band og ett kanadisk. Born of Osiris (USA) spiller brutal (og da mener jeg brutal) Meshuggah-metal med fiksfakserier som synth og masse sampling. Skeptisk til hele opplegget, men brutaliteten er det ingenting å si på. Progressivt og gjennomført. Protest the Hero (Canada) er kanskje det bandet som trekker mest folk på denne turneen med sin skjeggete nerde-metal med catchyness og humor som våpen. Vokalisten gjør stand-up på scenen mellom låtene og snakker om størrelsen på penisen til bandmedlemmer. Darkest Hour (USA) er et band vi har hatt kjennskap til siden vi dro på interrail til Belgia og Nederland på ymse hardcore-festivaler. De feirer sine 15 år på beina med denne turneen. Musikken er tungt inspirert av Göteborg metal.

(Lonestar fra Darkest Hour drikker med to hender. Alltid)

Når man turnerer med amerikanske band er det ikke alltid lett å vite hva slags folk man får med å gjøre. Heldigvis har det vist seg å være en knakenes god gjeng dette. Vi bor alle i en stor nightliner og klarer oss overraskende bra med så liten plass per hode. Som band flest liker også disse å feste hardt. Første kvelden i Stuttgart ble en innvielsesfest uten like. Vår egen Hallgeir gjør sport i å toppe det meste av drøyhet og ender opp med salto i midtgangen kun iført sokker. Festen fortsetter til bussen ankommer legendariske Doornoosje i Nederland. Denne spilleplassen har huset det meste av band siden tidlig 80-tall. Black Flag i ´84 står som et av høydepunktene til spillestedet.  Romslig backstage og god mat.

(Hallgeirs for-tidlig-tryne er et sikkert tegn på turnè)

Etter Nederland står tre dager i England for tur. Manchester er først ut og Stig, Sander og jeg er mest opptatt av å finne en spiseplass vi tilfeldig datt innom forrige gang vi var her i den kinesiske delen av byen. Jommen fant vi ikke frem til samme plass og gaflet i oss falsk kylling som smaker så likt at vi spør flere ganger om den faktisk er vegetarisk eller om de egentlig bare drar oss i beinet. Etter konserten er det fest på en uteplass ved navn Satans Hollow. En artig plass som kan minne om helvetes forgård interiørmessig. Klientellet er heller ikke langt unna samme plass. Ingen jenter med ekte hårfarge i sikte, utrolig fælt blekk på folk, korsett i massevis og alle guttene ser ut som Oli i Bring Me The Horizon. Dette gjelder for så vidt for hele England og er ikke spesielt i Manchester, bare så det er sagt.

(Vår gode venn og lysmann Bacon-Chris kom på besøk i Manchester)

London er en plass jeg liker godt. Det ble jakt på deilig vegetarmat også her. Favorittplassen var dessverre stengt ned, men vi fant selvfølgelig en annen plass å få i oss soya. Alltid moro å treffe gamle og nye kjente i London. Folk fra Gallows var der for å  hilse på, og vår labelsjef i UK Dante var også bland de besøkende.

(Protest the Hero´s Timmy er en artigkar som faktisk skal til Trondheim og stille i skjegg-konkuranse i mars. Denne mannen har mange egenskaper)

Tilbake til fastlandet stod Antwerpen i Belgia for tur. Landet der vi som kids lærte å moshe i sin tid. Da til det legendariske metalcore-bandet Liar. Fun fact: Også vårt første møte med Darkest Hour var i Belgia på Goodlife Fest 2003. Det ble windmills og floorpunching også denne gang. Vår egen Sander Sagblad har hatt på seg partyhatten siden dag 1. Han har også hatt på seg spy-hatten siden dag 1, og tok den ikke av seg før dag 5. Hvem skulle tro denne gutten har vært straight edge?

(Sander i partymodus 2.0.)

Nå raver vi rundt i Tyskland på hjul og ødelegger by etter by. I går gjorde vi Berlin med stor suksess, i dag en by som er litt vanskelig i uttalelsen. Neste oppdatering blir om en ukes tid. Følg ellers med på Twitter for små rapporter fra et liv på veien: @TommySvela.

(Stig henger ut i merch-avdelingen)

Gallop Meets The Earth – Trailer from Vagrant on Vimeo.

15. september slipper kanadiske Protest The Hero en dobbel dvd tatt opp på den utsolgte konserten bandet gjorde i Toronto i desember 2008. Sjekk trailer for utgivelsen her.

I fjør høst brøt turnébussen til Protest The Hero sammen. Da benyttet de anledningen til å lage denne vakre musikkvideoen.

Og her har du et klipp av hvordan Protest The Hero låter og ser ut på ordentlig: