Primordial skuffer sjelden. Verken på plate eller på konsert. Det til nå siste albumet Where Greater Men Have Fallen var en nytelse og nå har Wield Lightning To Split The Sun derfra fått en video med fakler og greier.

Vi laget minnesending om Dimebag og vi intervjuet Primordial. Vi klarte også å spille en hel del metal for deg. Hele spillelisten under og reprise på Nrk P13 mandag fra 17. Hele sendingen kan også høres via Nrks radiospiller.

Warlock – All We Are
Danko Jones – Gonna Be A Fight Tonight
Bloodbath – Mental Abortion
Audrey Horne – Boy Wonder
Megadeth – Symphony Of Destruction
Still Shaking – Can’t Help Myself
Machine Head – Night Of Long Knives
Primordial-intervju
Primordial – Ghosts Of The Charnel House
AC/DC – Miss Adventure
Unearth – Birth Of A Legion

Pantera-spesial:

Pantera – I’m Broken
Pantera – Cemetery Gates
Pantera – Goddamn Electric
Pantera – Walk
Damageplan – Explode
Pantera – A New Level
Pantera – Piss
Pantera – Planet Caravan

Foto: AP Photo/Michael Byer.

Dimebag døde for 10 år siden denne uken. Det må vi markere. Dermed Dimebag-spesial i halve sendingen.

Dimebag Darrell spilte gitar i Pantera og Damageplan. Som dere alle vet. Det er fremdeles uforståelig at Dimebag ble skutt og drept på scenen i Ohio 8. desember i 2004. Det er omtrent eksakt 10 år siden og vi får fremdeles en pitteliten tåre i øyekroken når vi tenker på det. Vi har spurt mange av de artistene vi har intervjuet i det siste om deres forhold til Dimebag, og resultatet hører du i vår Dimebag-spesial i kveld. Vi skal også intervjue Primordial og vi skal spille nytt fra Machine Head, Danko Jones, Bloodbath og AC/DC.

Priordials nye album Where Greater Men Have Fallen spiller seg fort inn på Pyros topp 10-liste dette året. Store og lange metal-verk står i kø for dine ører og videoen til Babel’s Tower er selvsagt fullstendig episk med fjell og himmel og det som hører til.

Irske Primordial med Alan i spissen er ENDELIG tilbake med ny musikk etter at hovedmannen har vært opptatt med det halvnorske orkesteret Twilight Of The Gods. Where Greater Men Have Fallen kommer ikke før i slutten av november, men tittelkuttet er allerede på nett. Som alltid stort og magisk.

Primordial er tilbake! Kind of…

Det har meg bekjent vært stille rundt Primordial i det siste ettersom vokalist Alan har vært opptatt med Twilight Of The Gods, men nå har bandet laget en cover av en gammel folklåt til en ny samler som Season Of Mist skal gi ut. Vi har den offisielle premieren på låten i Norge, og du kan høre det hele under. Sangen har i orginalversjon blitt brukt som introlåt på Primordials konserter. Albumet One And All, Together, For Home kommer i mai og inneholder også folk-låter gjort av band som Kampfar, Winterfylleth og Drudkh.

Alan Averill eller Nemtheanga som han kaller seg i Primordial forklarer litt om låten Dark Horse On The Wind:

– Possibly the greatest piece of Irish ‘folk’ music at least I have ever heard, the original by Liam Weldon recorded in the 1970’s is one of the most spine tingling and truly tragic stand alone vocal pieces that encapsulates Ireland’s bloody and tragic history like nothing I’ve ever heard before. Recording it was daunting and if I have even risen to a minute % of the original and make people discover Weldon’s work through breathing life into the song for a completely different ‘scene’, then my work is done and I can rest proud.

Vi har tenkt, kranglet og kåret. Dette er årets beste plater innen hardrock og heavy metal. Du kan være enig. Eller helt uenig. Men sjekk hvertfall om du har fått med deg alle sammen gjennom året.

Pyro har nitidig gått gjennom alt vi har spilt gjennom årets sendinger, og vi har funnet de ti platene vi sammen synes er aller best. Som vanlig har vi ikke rangert platene, men presenterer her det vi mener er kremen på toppen av kremen oppå kremkaken av året 2011.

Mastodon-The Hunter

Progmetal-udyret Mastodon ble i 2011 både enklere, men kanskje også enda litt tøffere, med sin gjennomroste The Hunter. Det er ikke første gang Mastodon skriver korte låter med riff som sitter i hodet med en gang, men det er første gang de gir oss en hel plate som med litt godvilje kan kalles fengende rett gjennom. Fans av det intrikate og vanskelige er kanskje skuffet, men vi er fremdeles i ekstase. Et nydelig band med en ny nydelig plate. Begynner å bli en del av de fra Mastodon nå.

In Flames-Sounds Of A Playground Fading

Her i Pyro liker vi In Flames når de er på sitt melodiøse og kommerse, som på sine tre siste plater. SOAPF vokste i løpet av året til å bli en av våre desiderte favoritter, med Where The Dead Ships Dwell, Darker Times og Ropes som noen av favorittlåtene. I tillegg fikk vi sett dem på hver vår konsert, Totto på Norway Rock og Asbjørn i Spektrun. Begge konsertene overbeviste oss om at vi snart må opprette en Pyro Hall Of Fame, slik at In Flames kan få plass der.

Protest The Hero-Scurrilous

Over til det litt vanskeligere igjen. For kanadiske Protest The Hero er ikke redd for et taktskifte eller ti. De er heller ikke redd for å låte som både Iced Earth, Queensrÿche og Queen i samme låt. Det er fordi de er trygge på sin egen legning innen metal. Scurrilous er en reise i fengende kaos-teori, og det er noe du må sette deg inn i med en eneste gang. En enorm overraskelse i 2011 med en høyst fortjent plass på listen.

TRC-Bright Lights

Bandet bak mosh-anthems som Go Hard Or Go Home og H.A.T.E.R.S. fikk mye oppmerksomhet på Pyro i 2011. Med Bright Lights beviste de hvorfor. In-your-face-metal med frekk hardcore-attityde i bunn og frekk flørting med rapvokal ble en eksplosiv molotovcocktail fra Londons gater.

Jane’s Addiction-The Great Escape Artist

Jeg, Totto, elsker Jane’s Addiction. Det har jeg gjort lenge. Og det var derfor med en skjelvende nervøs hånd jeg satt gjenforeningsplaten til dette høyst legendariske bandet i spilleren. Jane’s Addiction var nemlig mitt definitive favorittband akkurat da heavy metal og alternativ rock smeltet sammen på slutten av 80-tallet. Det var Jane’s Addiction som var brobyggeren med sine fenomenale plater den gangen. Og nå skulle de nok en gang gjøre comeback. Cd-en forsvant inn i spilleren, jeg justerte lyden litt opp, og jeg ble dratt inn i Jane’s Addictions vidunderlige verden nok en gang. Kanskje litt rolig og myk for mange, men for meg er dette noe av det største som har skjedd musikalsk på mange år. Jeg elsker Jane’s Addiction fremdeles. Kanskje mer enn noensinne.

Revocation-Chaos Of Forms

Hvor kom denne gjengen fra? Vi hadde ikke hørt om Revocation før Metal Sucks kåret David Davidson til verdens beste nålevende, aktive metalgitarist, men vi ble fort blodfans. Chaos Of Forms er mastodonsk i sin tilnærming til metal, her får vi deilig thrash i naturlig samkvem med Scorpions-riffing, klubbvennlig hardcore og shredding fra en annen verden.

Primordial-Redemption At The Puritan’s Hand

Vokalisten i Primordial heter Alan, og han beskrev musikken til sitt litt mystiske band perfekt for meg under årets Hole In The Sky. Primordial er en blanding av Bathory og irsk folkemusikk, sa han. Og det får en jo bare være enig i. Har du ikke hørt Primordial er det bare å hive seg rundt med en gang. Bandet har holdt på siden tidlig 90-tall, men det er med sine to siste plater de virkelig har laget stor kunst. Redemption At The Puritan’s Hand er nok ikke like sterk som To The Nameless Dead fra 2007, men albumet er mer enn godt nok til å være blant de ti beste i år. En musikalsk reise for de med tålmodighet og kjærlighet til metalens historie.

Taake-Noregs Vaapen

Eneste norske band på listen er Taake, som i år slapp en høyst overraskende plate. Tidligere har Taake vært litt for mørke for oss i Pyro. Vi er tross alt fløtepuser her. Men i år slapp Hoest et album som viser Taake fra en litt mer leken og lystbetont stil enn vi er vant med. Nå er det ikke slik at Taake har gått helt i hundene og blitt et pop-orkester. Det handler fremdeles om knallhard black metal, men denne gang er låtene litt mer spiselig for de som ikke er dypt inne i sjangeren, gjestelisten er lang og god, og låter med banjo og mandolin bryter litt opp i det totalsvarte mørket til Taake. En mesterlig plate.

Rival Sons-Pressure And Time

Av og til skal musikk bare skape god stemning. Rival Sons gir deg klassisk hardrock i 2011, og selv om coveret ser ut som noe Hipgnosis kunne laget for Pink Floyd i 1977 (ikke så rart siden det nettopp er de som har laget det…), så snakker vi her om enkel og supersexy mother….ings hardrock slik som alle elsker den. Rival Sons gjør ingenting nytt, men danser elegant og funkt ned stiene Free og Led Zeppelin gikk opp for dem. Tittelsporet, Young Love og All Over The Road er alle blant årets beste rockelåter. Bonus for latterlig digg konsert på Parkteatret i høst. La deg rive med! Faen altså. Det er så delig med rock.

Machine Head-Unto The Locust

Oioioioi, Machine Head er bedre enn noensinne. Master Of Puppets-aktige ambisjoner i tittelsporet, deilige følelser i The Darkness Within og årets åpningslåt i I Am Hell. Robb Flynn har aldri vært sintere og mer briljant enn nå, og det får han festet på plate. Så det synger etter.

Det er mange andre album som også har gjort livet vårt levelig gjennom året. Blant annet et par norske som bør få litt ros, siden det bare er ett norsk album på topp 10-listen. Einherjer leverte små-pompøs viking-metal på sin Norrøn, Devil ga oss deilig doom på sin Time To Repent, Nekromantheon gjorde old-school thrash på Divinity Or Death, og Insense leverte strålende moderne metal på sin Burn In Beautiful Fire.

Vi har sikkert glemt både norske og utenlandske utgivelser, men det er da din oppgave å minne oss på disse. Og så hadde vi bare ti plasser da. Ikke glem det….

(foto: superfotograf og metal-ikon Christian Misje)

Sånn så det ut da Asbjørn spilte Black Sabbath-låten Hole In The Sky i VIP-loungen på tidenes siste Hole In The Sky i august. Ett av mange gode minner Pyro har fra 2011. Noe vi snakket mye om i kveldens sending. Her er spillelisten.

UFO-Doctor Doctor

Gallows – Hate! Hate! Hate!

Slash-Ghost (live)

Revocation-Dissolution Ritual

Ozzy Osbourne-Let Me Hear You Scream

Barbed Wire-Hell And Back

Lamb Of God-Ghost Walking

Primordial intervju

Primordial-The Puritan’s Hand

Deep Purple-Demon’s Eye

Black Spiders-Cold Dead Hands

The Fallen Divine-Replendished

Iron Maiden-Coming Home

Steel Panther-17 Girls In A Row

Black Sabbath-Hole In The Sky

Overthrow-Octoskulls

TRC-Go Hard Or Go Home

Judas Priest-Judas Rising

Bring Me The Horizon-It Never Ends

Einherjer-Varden Brenne

Gary Moore-Parisienne Walkways

I kveld skal oppturer og nedturer gjennom året diskuteres og presenteres.

Vi gjør nemlig klar for vår sedvanlige oppsummering av året som er i ferd med å gjøre seg ferdig. Hva har 2011 gitt Pyro-redaksjonen av gode og dårlige opplevelser? Vi skal rippe opp i det aller beste og det aller verste som skjedde i heavy metal og hardrock gjennom året, og kan blant annet love at Rob Halford på bildet over skal få sin velfortjente hyllest. En time som betegner 2011 fra 22 til 23 i kveld.

Men vi har jo en time til, og mellom 21 og 22 skal du blant annet få intervju med Primordial. Et av bandene som godt mulig kommer til å figurere på Pyros kåring av årets album (som kommer neste uke…). Vi skal også spille helt ny musikk fra giganter som Lamb Of God, Gallows og Black Spiders. Noen sa at rocken var nede for telling. Vås.

Hva har Pyro hørt på de siste ukene? Mye mer om det får du her.

Vi lytter oss gjennom masse musikk for at du skal bli presentert det beste av det beste i de to timene vi har til rådighet hver uke på P3, men det er mye bra som aldri blir spilt i Pyro. Derfor kjører vi i gang en ny spalte som forteller deg litt om det vi har hørt på i det siste. Både det fantastiske og det ikke fullt så engasjerende. Noe vil du høre mer fra på radioprogrammet, annet hopper vi over. Ærlig og ekte, rett fra bunnen av hjertet; dette er det Pyro har hatt på stereoen i det siste. Med låt-eksempler og album-cover og det hele. Kom gjerne med innspill om du er enig eller helt uenig i mine små beretninger om albumene.

Rwake-Rest

Med sanger som gjerne tikker inn på over 10 minutter er ikke amerikanerne i bandet med det mystiske navnet Rwake (som ikke betyr noe som helst) veldig radiovennlig. Men det betyr ikke at de ikke er bra. Tvert imot. Har du noensinne blitt trukket langt inn i den atmosfæriske verden til eksempelvis Neurosis har du mye å hente ved å sjekke ut dette bandet. Hardere og mer bråkete enn nevnte Neurosis, men med samme innstilling til stemning og lydlandskap. Sjekk låten An Invisible Thread:

Rwake-An Invisible Thread

Mastodon-The Hunter

Vanskelig å ta denne av stereoen i det hele tatt denne måneden. Fordi albumet er så fordømt bra. Skjønner at de som liker det lange og vanskelige Mastodon er skuffet, men jeg er henrykt. Kjappe og konsise låter med riff sendt ned fra himmelen på et sølvbrett. Årets album så langt. No doubt. Men det visste du sikkert fra før. Sjekk låten Stargasm uansett:

Mastodon-Stargasm

Airbag-All Rights Removed

Med sin poppete prog ligger norske Airbag et par hakk unna Pyro-land, men siden det er samme karen som gir ut band som Taake og Helheim som slipper dette (dog på en annen etikett), så fortjener de internetplass. Liker du det mest fengende Pink Floyd har gitt ut, og eksempelvis Clutching At Straws-æra Marillion, kan dette definitivt være noe for deg. Nydelige gitarføringer, god lyd og lange fine låter. Andre plate i rekken, og debuten er minst like bra. Anbefales alle med hjerte for det pene. Lytt til White Walls:

Airbag-White Walls

D’Accord-Helike

45 minutter. 2 låter. Del 1 og del 2. Ja, det er prog. D’AccorD er også norske, og utgitt av samme folk som gir ut Airbag. D’AccorD sier de er inspirert av den gamle 70-tallsrocken, og det er det bare å tro på. Ikke noe for radioen, men gjerne noe for de som har tid og lyst til å sette seg inn i lange låter som tar deg både hit og dit i løpet av sin eksistens.

Tsjuder-Legion Helvete (utgis 14. oktober)

Det norske black metal-bandet med Anti-Christian på trommer, som vi hadde som gjest i Pyro for noen uker siden, er ute med første album på aldri så lenge. Et par tekster på engelsk, men mest på norsk, og full pinne fra start til slutt. Visstnok med tekster hentet fra en mappe som forsvant på 90-tallet og dukket opp igjen nylig. Heldigvis ikke fullstendig nekro sånn at også en melodi-elsker som meg kan trampe takten og bange med. Heseblesende og flott album. Velkommen tilbake. Lytt og elsk The Daemon Throne:

Tsjuder-The Daemon Throne

Wolves In The Throne Room-Celestial Lineage:

Kritikerrost amerikansk rural undegrunns-metal. En slags svevende black metal som både er bra, men også litt for svart for meg. Ingen fløte i kaffen der i gården. Ikke helt min greie, men gi dem en sjanse om du liker musikken din svart som i graven. Godt mulig at dette albumet vil vokse seg inn i himmelen (eller nedover til helvete) ved flere lytter. Lydverket likte albumet godt, sjekk deres anmeldelse her, og sjekk låten Astral Blood under. Jeg skal prøve videre….

Wolves In The Throne Room-Astral Blood

Brutal Truth-End Time

Vi har enorm respekt for Dan Lilker som menneske og metal-legende, men akkurat i Brutal Truth blir han altfor vill selv for oss. Brutal og knallhard galskapsmetal i hundretusen kilometer i timen. Slitsomt for meg. Kan være fint for deg. Sjekk selv på låten med den brillefine tittelen Fuck Cancer:

Brutal Truth-Fuck Cancer

Nunfuckritual-In Bondage To The Serpent

Dan Lilker får flere sjanser i stereoen. Denne gang herlig nok sammen med en bande med nordmenn du kanskje kjenner igjen. Bandet med det litt vel drøye navnet består nemlig, i tillegg til den gamle Nuclear Assault-bassisten, av Teloch fra Nidingr/Mayhem, Espen Hangård fra Kill/NoPlaceToHide og svenske Andreas Johnson fra Tyrant. Musikken er svart som et gigantisk svart hull av svarthet, men ikke faretruende nekro. Det går sakte fremover med Nunfuckritual, og det kler bandet godt. Droneblackmetal? Okkult, mystisk, forlokkende. Slikt din mor ikke vil at du skal høre på. Eksempelvis In Bondage To The Serpent:

Nunfuckritual-In Bondage To The Serpent

Dominanz-Dominanz

Dominanz er et norsk band som vi tidligere har postet en video fra her på Pyronettet. Denne promoen fikk jeg stukket til meg da vi spilte plater på vip-en på Hole In The Sky, og nå har jeg endelig fått tid til å høre på den. Det handler om halv-industriell metal med et gotisk tilsnitt. En blanding av Rammstein, Marilyn Manson og Sisters Of Mercy? Slett ikke ille. Smakebit i Agony And Domination:

Dominanz-Agony And Domination

Solstafir-Svartir Sandar (utgis 14. oktober)

Jeg ble oppmerksom på dette islandske bandet på forrige plate Köld, og har siden vært fan. Lange låter med umåtelig mye stemning, og ikke minst trøkk der det bør være trøkk, gjør dette til et av de hyggeligste nye bekjentskapene de siste årene. Da de spilte på Hole In The Sky i fjor hadde de tredve minutter til rådighet, og rakk gjennom to låter… Svartir Sandar er intet mindre enn et dobbeltalbum, og takk for det. Stemningsfull drone-metal på islandsk (ja, jeg vet jeg bruker ordet stemning hele tiden nå, men alle band insisterer jo på å lage lange stemningsfulle låter for tiden…). Ny-de-lig. Sjekk det ut. Do it for daddy. Fjara:

Solstafir-Fjara

Cyco Miko-The Mad Mad Muir Musical Tour (utgis 14. oktober)

Mike Muir er vokalisten i legendariske Suicidal Tendencies, som nylig snudde Oslo opp ned med sin konsert i Gamlebyen Skatepark. Nå er det en stund siden ST har gitt ut noe annet enn samlere, men Mike Muir lager også musikk med diverse andre prosjekt. Blant annet Infectious Grooves, og det er nettopp uutgitte sanger fra det bandet det handler om her, samt nye låter fra prosjektet Cyco Miko, og visstnok også noen gamle Suicidal-låter som aldri kom ut. Vanskelig å følge med….  Det handler litt om funky metal i god Infectious Grooves-ånd, det handler litt om sint Suicidal-metal, og det handler litt om jam-lignende ting. Noe er helt strålende og annet ganske så sidrumpa. Eller veldig sidrompa faktisk. En vente-plate til Suicidal endelig skal gi ut nytt album igjen? Det ryktes 2012. Vi håper. Gjesteopptredener fra Rob Trujillo (Metallica og ex-Suicidal-bassist) og Fletcher Dragge fra Pennywise. Nå skal det også sies at jeg aldri var noen stor tilhenger av Infectious Grooves, så om du er det kan dette være midt i blinken for deg. For meg er det de få sporene som minner om Suicidal som funker best. Som i All The Way:

Cyco Miko-All The Way

Madina Lake-World War III

Madina Lake serverer en lapskaus av voldsom stadion-emo og saftig hardrock som balanserer akkurat på grensen, og faller ned på feil side av tallerkenen. Litt mykere enn The Used. Litt tøffere enn 30 Seconds To Mars. Med litt Buckcherry blandet på toppen. Vi takker pent nei, men du kan høre åpningskuttet på platen som heter Howdy Neighbour! her:

Madina Lake-Howdy Neighbour!

Primordial-Redemption At The Puritans Hand

Jeg kjøpte endelig denne etter Primordials mesterlige konsert på årets Hole In The Sky. Har bare hatt den på brent promo-kopi tidligere, men det er ikke godt nok for en fan… Greit å støtte Alan med noen slanter også. Han er tross alt en av metalens aller edleste soldater. Primordial fortsetter i samme spor som ved forrige suksess, og gir oss lange, svevende og mesterlige låter som innehar mer kraft enn et kraftverk. Om du ikke har falt for Primordial ennå er det på høy tid. Sjekk tittelkuttet:

Primordial-The Puritan’s Hand

Evile-Five Serpent’s Teeth

Englands thrash-helter mistet et medlem da bassisten døde på turne for noen år siden, men kjemper videre med en flott ny plate. Har du hjerte for en moderne versjon av de tidlige Metallica-klassikerne, så bør Evile være noe du kan kose deg med i høstmørket. Og så kan du sjekke Evile-platene som kom tidligere. Mye bra der også. Hør Descent Into Madness.

Evile-Descent Into Madness

White Wizzard-Flying Tigers

Fra L.A. og fulle av retro-magi. White Wizzard driver og skifter medlemmer hele tiden, men på siste plate Flying Tigers er de akkurat så inspirert av Judas Priest og tidlig Iron Maiden, og gjør sin versjon akkurat så bra, at det bare er til å hengi seg. Ikke alt på platen er gull, men det som er gull er av høy karat… En av de bedre låtene er Fall Of Atlantis. Lytt og kos.

White Wizzard-Fall Of Atlantis

Absu-Abzu

Knallgod og rockete black metal fra USA. Ikke for nekro, ikke for snilt, bare herlig perfekt. Overraskende bra. Jeg vet ikke hva mer jeg kan fortelle. Hør heller selv. Dette er Earth Ripper:

Absu-Earth Ripper

Revocation-Chaos Of Forms

Kompleks metal fra Boston. Man får assosiasjoner til alt fra Mastodon til dødsmetal til thrash og alt innimellom når Revocation peiser på. Og det er svært positivt ment. Asbjørn har anmeldt platen for Lydverket. Les mer der. Låten under heter Harlot.

Revocation-Harlot

Machine Head-Unto The Locust

Du har sikkert fått det med deg allerede. Dette er en kjempeplate. Hard, myk, vill, rolig, fin, stygg. Unto The Locust har det meste. Til og med covere av Judas Priest og Rush på deluxe-versjonen. Som ikke passer inn i selve verket, men som er kule likevel. Dette er en plate som kommer til å bli stående som en av de store, både i år og resten av tiåret. Toucher nesten Mastodon. Nesten. Be Still And Know under.

Mahine Head-Be Still And Know

Taake-Noregs Vaapen

Hoest er tilbake med en voldsom oppvisning i norsk black metal. Hardt, mørkt, spisst, men også underlig fengende. Hoest har med seg gjester fra Immortal, Darkthrone og Mayhem, men det er likevel Hoest selv som stjeler showet. Med en lekenhet, og samtidig en old-school innstilling, som man sjelden hører i en så bra versjon som dette. Det er morsomt med litt banjo og mandolin i black metal, og dette har blitt trukket frem av mange ved denne utgivelsen, men det er helheten som imponerer aller mest. Hør Helvetesmakt under.

Taake-Helvetesmakt

Alice Cooper-Welcome 2 My Nightmare

Alice er tilbake. Som mange vet er dette oppfølgeren til Welcome To My Nightmare fra 1975, som har blitt Coopers mest kjente plate. Også denne platen er produsert av Bob Ezrin, og på sitt beste er det nydelig å høre Alice i knallform. Både som den Alice vi kjenner (When Hell Comes Home), men også som pop-punker Alice (Ghouls Gone Wild) og pop-Alice (What Baby Wants). Problemet er at halve platen ikke er spesielt bra. Det er ikke godt nok når man skal følge opp en av tidenes mest omtalte album… Sjekk singelen I’ll Bite Your Face Off under. Visstnok en homage til selveste Rolling Stones.

Alice Cooper-I’ll Bite Your Face Off

Enslaved-Thorn 7″

Enslaved har blitt hemmelige i det siste. Først ga de ut ep-en Sleeping Gods som kun kom digitalt her hjemme (fysisk i USA), og nå dukker det opp en vinyl-singel på Soulseller Records som kun slippes i 1000 eksemplarer. På denne singelen går Enslaved litt vekk fra den progressive utviklingen vi har sett derfra de siste årene, og presenterer to ganske knallharde metal-låter. Den ene hører du under. Den heter Striker. Enslaved er alltid bra uansett om de er harde eller myke.

Enslaved-Striker

Takk for oppmerksomheten. Innsigelser?

Neste utgave av Pyro-stereoen vil forhåpentlig inneholde ord om blant annet Sebastian Bach, Chickenfoot, Warbringer, Skeletonwitch og mye annen moro.

En helt ekte legende skal plukke en time med låter for deg.

Pyro-redaksjonen er mer enn fornøyd med at selveste Slash skal være hovedgjest i kveldens program. Mannen og myten skal plukke sine favorittlåter fra rockehistorien i en hel time, og vi lover deg at du kan bli overrasket, selv om Slash plukker svært kjente navn. I tillegg får du vite hvorfor det irske monster-bandet Primordial måtte utsette innspillingen av sin nye plate i sommer når vi intervjuer dem. Og så kan du saktens også vinne en deilig Annihilator-boks, og høre helt ny musikk fra Årabrot, Death Angel og The Sword. Gjør klar for to timer med det aller beste innen hardrock.

Det fantastiske irske bandet Primordial slipper snart dvd-en All Empires Fall der du får en konsert fra Dublin, samt en dokumentar om bandet. Snacks.

Dette spilte vi i kveldens sending.

Nemtheanga fra Primordial var hovedgjest, og plukket en time med harde pakker til deg. Vi lot også Scars On Broadway snakke om trommiser, og fortsatte lytterkåringen 2008. Her er den fulle låt-listen:

Black Stone Cherry-Blind Man

Girlschool-Everything’s The Same

Obscure-Giants

Gojira-All The Tears

Metallica-Broken, Beat And Scarred

Soulvenom-Kings Of The Nile

Buckcherry-A Child Called It

Scars On Broadway-Serious

Bad Company-Wild Fire Woman

Wartex-Broken & Torn

P.O.D.-Addicted

Primordial-As Rome Burns

Destroyer 666-Lone Wolf Winter

St. Vitus-I Bleed Black

Axis Of Advance-Revolution Decimation

UFO-Lights Out

Saxon-Heavy Metal Thunder

Bathory-Under The Runes

Primordial-Heathen Tribes

Stikkord: Primordial og Scars On Broadway.

I kveldens sending er det Nemtheanga som er vokalist og sjef i Primordial som tar styringen. Primordial er fra Irland, og ga ut et av årets beste album med To The Nameless Dead i fjor. I sommer spilte de både på Hove og Hole In The Sky, og Pyro ble mektig imponert ved begge anledninger. Et fantastisk band, og vi lover at det blir både hardt og godt når Nemtheanga får frie tøyler i andretimen.

Vi lader som vanlig opp med mye gull. Vi fortsetter lytterkåringen for 2008 som du bør delta i. Vi lar Scars On Broadway få snakke fritt og freidig om sine favoritt-trommiser. Og så brenner vi av låter med band som Metallica, Buckcherry og Black Stone Cherry. Rock N’ Roll.

(foto: Tonje E. Peersen)

Enslaved er på lang Europa-turnè sammen med Audrey Horne og Krakow, og Ivar fra Enslaved har meldt seg som fast blogger fra reisen. Første rapport kommer her. Dette er historiefortelling slik vikingene ville gjort dersom de hadde blogg da de herjet i Europa.

PYRO-BLOGG 1: 09. november – Vosselaar, Belgia

Bloggen skrives av Ivar Bjørnson (gitar i Enslaved) med ymse gjestebloggere fra turen.

Ja, der var sirkuset i gang, ja! Vi har unnagjort tre gigs, og er klar for det fjerde på vårt lille evighetsprosjekt; sju ukers Europa-turne. Stemningen er lett preget av bakrus denne søndag morgenen, men ellers fin. Forrige tirsdag ankom vår tyske buss Bergen; bussen ble pakket og sengene fordelt. Bussen er en toetasjes smålyxig nightliner; med 18 personer på bussen hadde det ikke vært mulig å gjennomføre med en nekroliner à la det vi prøvde på i 2005. Det forsøket på å spare penger ble kronet med sykdom og nestenulykker i fire dager før vi måtte sende bussen tilbake til Åsane. Det er bare tysk busskvalitet som er bra nok! Første etasje er stue, mens andre etasje er delt inn i to sovesaler. Snorkerne ligger lengst fremme mens de litt mer diskré ligger lengst bak. Dette viser seg å være et ganske interessant eksperiment – vi mener å ha funnet en korrelasjon mellom en litt i overkant metal nattlig duftproduksjon og snorking. I stilleavdelingen lukter det roser og/ eller grillkylling.

Turen begynte egentlig med et heidundrende avskjedskalas på Garage i Bergen tirsdag. Tidlig onsdag la vi av gårde mot København. Overraskende nok skulle det settes nye rekorder allerede denne første morgenen. Bass-far fra supportband Krakow begynte festen ved avreise Bergen 07.00 om morgenen og var det vi på mine trakter ville kalt fullstendig kanakkas i 10.00-tiden, ca ved Åkrafjorden i Etne kommune. Meldingene haglet utover dagen, før han ble sendt i seng ved halv-fire tiden etter å ha tømt en boks øl i turmanager Tonjes nye laptop. Sterkt, ekte og relativt segt. Heldigvis var backline-guru Dahle på pletten med skrujern, en tidvis uvirkelig evne til å fikse absolutt alt; og alt ordnet seg mens MacGyver-soundtracket duret i bakgrunnen. For en pangstart.

Første dag i Køben gikk knirkefritt, får en si. En temmelig fullpakket Stengade 30 ble åsted for tre fete gigs. Selve klubben er halve sizen av Garage hjemme i Bergen, men oppmøtet og stemningen var sjokkerende bra – vi hadde ingen forventninger siden den danske ekstremmetal-scenen har vært like vital som et Deli De Luca-pizzastykke som skulle vært kassert dagen før. Etter denne oppløftende starten gikk turen videre til Nord-Tyskland og byen Marne – bare 30 km fra sjølvaste Wacken. Selve klubben var som snytt ut av en David Lynch film; en gammel og godt ivaretatt kino fra 50-tallet; med popkornmaskiner, røde fløyelsgardiner og det hele. For sikkerhets skyld var det egen kokk backstage som disket opp med asparges rullet i Westfaler-sklnke, ekte Knackwurst med sennep og rundstykke, sylteagurk og staut tysk øl. Her snakker vi metal! Det føltes ekte å være Tyskland for å si det mildt; noe av det første vi så etter at dørene åpnet var en kar med potteklipp, hvitmaling i fjeset og en slags pels over skuldrene. Det vil si, det var mer et sånt lite teppe som skal se ut som en pels. Uansett veldig fett. Foran scenen var det massiv headbanging stort sett hele kvelden. Det eneste som ikke funket helt maks var da undertegnede prøvde å forklare publikum hvor begeistret vi var for vår første 10/10-anmeldelse som nettopp kom inn vis sms; det var akkurat som om de ikke trodde på oss der vi sto. Nuvel, Krakow var meget fornøyde med å se at vaskekte metaltyskere kicket på materialet deres – opptur! Audrey Horne leverte varene og det ble en slags fest på bussen utover de seine nattetimer.

Så kom turens første festival; Heidenfest i Dortmund. 4000 Pagan Metal-fans begynte festen allerede klokken ett på formiddagen. Her snakker vi den største samling brynjer, pelser og ekthet vi muligens har sett så langt. Her var det bare Enslaved fra vår buss som skulle spille, da Pagan-faktoren er noe lav i de to andre bandene. Det vil si, Krakow og spesielt Frode har vist tegn til å bevege seg mer i Pagan-retningen underveis. Uansett, Enslaved-giget ble slett ikke så verst. Heidenfest er en omreisende giga-tur i sentral-Europa med Primordial og Finntroll som headliners. Vi var spesielt inviterte gjester, og ble nok ganske ”spesielle” for mange av pelsgutta i publikum. Alan fra Primordial fortalte at det kunne være litt røft på turen med første rad fylt opp med tenåringsjenter i trollkostymer som bare ville høre Finntroll; så vi var litt småskeptisk. Etter 6 timer med stort sett bare ”oi!”-takter, fioliner og sølvstrupede budeier ble nok en del av pseudo-progen vår litt heavy kost– men det ble bedre og bedre utover giget – på siste låt var de fleste hendene i været; det er vanskelig å ikke bli overbevist på en god Enslaved-konsert, om jeg får være så ubeskjeden. Et par tekniske problemer tok noen minutter å legge bak seg før vi fikk unnagjort dagens intervjuer og kunne gyve løs på festen. Den ble skikkelig. Ved siste røykepause utenfor bussen kunne man se Ice Dale med fjeset ned i asfalten, bukseløse teknikere og høre en god del usammenhengende historier og mye ”hå-hå-hå!”. Grutle kan på mange måter sies å være den som havnet i fokus, slik bare han kan; Ice Dale ga han fingeren, Krakow-Frode installerte en porsjon ”frukt” på han når han hadde sovnet, og til slutt ble snorkingen dokumentert fra alle vinkler av diverse wannabe-dokumentarskapere. Selv om Audrey-Marius vant fyllesyke-konkurransen i dag, var det nok Ice, Grutle og Frode som måtte dele pallen etter Heidenfest. De forrige Pyro-skjortene hadde backprinten ”Ekte Ekthet”. Vårt forslag er en special edition Pyro/Enslaved-shirt med backprinten ”Pagan Paganism”.

(rapporten fortsetter under bildet)

(ekthet på Heidenfest, foto av Marius Løbø Fimland…)

I kveld er siste gig for session-trommis Cato Olaisen som har vikariert for erkebergenser Greve i Audrey Horne, da sistnevnte har turet med Sagh (Seehg) i India den siste tiden. Vi er alle MEGET imponert over jobben han har gjort; å levere varene så til de grader etter to øvinger er beyond mandig. God tur hjem Cato og kos deg med juleølen på Gåsa. Det er en mann vi gjerne deler tur med igjen ved seinere anledning. ”Perko ergo stinko” (på fri-latin); eller som Bekkis ville sagt det: ”vi trommiser lukter fælt”. Ukens gjesteskribent her på bloggen er nettopp unge Olaisen.

-Ivar

Gjesteblogger: Cato Olaisen (session-trommis fire første jobber med Audrey Horne).

Det er søndag 9. november 2008, og jeg skal om få timer spille min siste konsert på denne turneen som vikartrommis for Audrey Horne. Ettersom det egentlig var Stonegard som skulle reise sammen med Kraków og Enslaved på denne turneen, men måtte avlyse siden bandet ble oppløst (eller som de sa i København, “gikk i oppløsning”…), fikk jeg da spørsmål om å steppe inn for Audrey Horne-trommis Kjetil Greve siden han da befant seg på turné med bandet Sahg i India, og ikke kunne forandre planene sine på så kort varsel.

Vi befinner oss nå i byen Vosselaar i Belgia, og konsertarenaen bærer navnet Biebob. Dette blir min tredje konsert på denne turneen og det har vært en fet opplevelse. Vi har vært innom København (Danmark), Marne (Tyskland) og Dortmund (Tyskland) så langt. Sistnevnte by var en fridag for Audrey Horne og Kraków, ettersom Enslaved hadde en festivalgig på Heidenfest i Westfalenhalle 2. Og det var mange pussige konstellasjoner av pagan/viking-metallband på den lineup’en, kan man trygt si… Ellers har det som sagt vært en fet tur med bra folk, mye tørr humor, og rett og slett pur rock n’ roll! Så etter gig’en i kveld bærer det for meg avgårde til flyplassen i Brussel og hjemover til Norge, og jeg ønsker Kraków, Audrey Horne og Enslaved en riktig god tur videre på turneen, som avsluttes 20. desember på Verftet i Bergen. Sees der!

Takk for meg, folkens!

-Cato Olaisen

(Primordial av C. Misje/HITS)

Kvalitet i alle ledd.

Hole In The Sky 08 er nyss over, og Pyro må igjen gratulere med en strålende (om enn slitsom) festival. Storartet metal på rekke og rad, og hyggelige mennesker over hele linjen. Pyro hadde som vanlig VIP-lounge der vi spilte klassisk rock og spiste kjøtt, så det var ikke alle konsertene vi fikk med oss i går. Må jobbe for metalen, vettu. Men Primordial og Electric Wizard var tidlig krysset av i programmet som “must-see”.

Electric Wizard er et stoner/doom-band fra England som ikke er redd for å kjøre lange 8-minutters låter. Ære være de for det. Konserten i går var strålende, og ros skal også festivalen ha for å booke inn slike band på et arrangement som historisk har vært preget av den svarteste metalen man kan finne. Electric Wizard var tunge og seige, og fikk i gang ølhånden på en utmerket måte.

Allerede før Electric Wizard hadde Pyro lusket seg ned noen etasjer for å se Gehenna. Hard og svart metal av den meget norske sorten er ikke helt vår greie, men innen sjangeren må de liksminkede typene fra Stavanger sies å være av de bedre.

Primordial hadde vi gleden av å se på årets Hove, og det var dermed med store forventninger Pyro inntok Røkeriet i går kveld. Og Nemtheanga og hans kumpaner skuffet ikke ett sekund. Episk irsk metal fylte lokalet, folk smilte fra kinn til kinn, og Primordial viste at de akkurat nå er et av metalens aller beste band. Avslutningen med Heathen Tribes er noe av det sterkeste jeg har sett på Hole In The Sky noensinne.

Kvelden ble avsluttet med Keep Of Kalessin og At The Gates, men disse fikk jeg bare sett deler av. Pyro var nemlig opptatt av å gjøre intervju med Ryan i Municipal Waste som viste seg å være en utrolig hyggelig fyr. Han dukket plutselig opp på VIP-loungen, spurte om vi kunne spille noe Accept, og hang der resten av kvelden. Flott å treffe en metal-musikant som fremdeles er genuint opptatt av sjangeren, og som tar seg en fest med folket. Pyro kommer til å spille Municipal Waste til vi blir tatt av luften. Både fordi de er et fantastisk band, og fordi Ryan er en særdeles festglad og kul fyr.

Vi må også hive ut en hilsen til alle de som besøkte oss på VIP-loungen, og ikke minst Heavy-Bård, Sivilarbeider-Sindre og Tarjei fra Ralph Myerz som hjalp til med platespilling. Tre stykk Purified In Blood hang også ut med oss. Alltid hyggelig.

Stikkord: Mannskor, Avenged Sevenfold og Primordial. Dette spilte vi.

Bad Religion-Sorrow

Backyard Babies-Zoe Is A Weirdo

Motörhead-Teach You How To Sing The Blues

Avenged Sevenfold-Almost Easy

The Clash-Complete Control

Slipknot-All Hope Is Gone

Brutal Kuk-Trendnissa

Primordial-Gallows Hymn

Råg I Ryggen-Det Kan Vel Inta Va Farligt

Stone Gods-Burn The Witch

Ninth Circle-Conte V

Svartlamon Harkor-Hvis Jeg Var Deg

Accept-Balls To The Wall

Judas Priest-United

Jorn-War Of The World

Artch-Another Return To Church Hill

Sham 69-If The Kids Are United

Europe-Seven Doors Hotel

Ozzy Osbourne-Centre Of Eternity

TNT-Tor With The Hammer

Kiss-Under The Rose

Gorky Park-Bang

(foto: Steinar Lote, Nrk)

Mannskor i hardrocken? Hvor skal denne sendingen ende?

Forhåpentlig ender den bra. Ofte får vi i Pyro inn tips fra dere lyttere om hva dere vil høre spesialer om, og i kveld kjører vi en hel time med hardrock og metal som inneholder mannskor. Vi kan love alt fra klassisk metal, via punk, til den mykeste rock som finnes. Og det eneste stikkord er altså kraftfulle mannskor…

Vi lader som vanlig opp i førstetimen med konkurranse der du kan vinne den nyeste platen til norgesvennene i Avenged Sevenfold. Vi intervjuer også det knakende gode metal-bandet Primordial fra Irland som snart skal spille på Hole In The Sky, og som gjorde en fantastisk konsert på årets Hove. Ny og edel musikk fra band som Slipknot, Brutal Kuk og Motörhead blir det også. Nok en kveld i sterkhetens tegn…