Storm Corrosion er det nye samarbeidet mellom Steven Wilson (Porcupine Tree) og Mikael Åkerfeldt (Opeth). Som ventet handler det om rolig og sånn passe proggete musikk. Kanskje ikke helt Pyro-matriale, men den animerte videoen er veldig flott.

Porcupine Tree til Norge.

Onsdag 9. juni spiller det legendariske prog-bandet (ja, legendarisk selv om de ikke er på langt nær så gammel som de fleste andre legendariske prog-band..) på Ole Bull Scene i Bergen og dagen etter kan Oslo-borgere nyte musikken på Norwegian Wood. Steve Wilson og hans kompani har sammen med et par andre band gjort progen populær igjen i det nye århundret, og disse konsertene i Norge vil nok få blodet til å bruse i mangt et rockehjerte.

Etterlengtede utgivelser fra Lynyrd Skynyrd, Megadeth og Porcupine Tree på vei. Pyro har kost seg med alle tre platene i helgen.

Roadrunner Records slipper tre meget store utgivelser i september. Jeg skal ikke drive med noen form for anmelderi her, det får andre ta seg av senere, men et par små kommentarer er på sin plass etter at jeg har hørt alle tre platene et par ganger denne helgen.

Mest i Pyro-land befinner vel Megadeth seg med sin Endgame. Som debatten om Megadeth kontra Metallica viste, så får bandet fremdeles frem følelsene i folk. Og United Abominations var for min del en gedigen opptur da den kom i 2007. Endgame starter med noe så vilt som en instrumental kalt Dialectic Chaos (kjør høy gitarsolo-føring), før Mustaine på resten av platen bobler over av sitt sedvanlige sinne på en rekke god-låter. Endgame sitter etter en gjennomhøring, og fansen der ute kan bare glede seg til 15. september. Thrash-metal-extravaganza, baby!

Asbjørn har forresten lovet å poste en låt-for-låt-sak om noen uker, så stay tuned som de sier…

En annen plate som er etterlengtet er The Incident fra prog-heltene i Porcupine Tree. Forrige plate kom i 2007, og hovedmann Steve Wilson slapp en flott solo-plate kalt Insurgentes tidligere i år. 14. september skal The Incident være i butikkene, og her er vi kanskje litt vekke fra Pyro-land. Det handler alltid om progressiv rock når Porcupine Tree slipper plate, så også denne gang. Du får både rockelåter, instrumentaler og rolig pop på The Incident, alt velprodusert og flott levert fra fremragende musikere. I god prog-ånd er låt nummer en på platen, tittel-sporet, delt opp i intet mindre enn fjorten deler. Dermed er det bare plass til fire låter til. Nå er ikke jeg noen stor fan av bandet, så jeg skal ikke uttale meg så mye om kvaliteten på låtene, men en hyggelig time var det foran stereoen. En progressiv time, mildest talt.

Helt sist i september kommer så sørstats-heltene i Lynyrd Skynyrd med sin nye plate, herlig nok titulert God & Guns. Og da snakker vi legender. Det er ikke akkurat mange orginalmedlemmer igjen i bandet, men historien til bandet og deres stilling som sørstatsrockens store sønner gjorde at jeg virkelig gledet meg til å høre hva Skynyrd har å tilby i 2009. Seks år har gått siden forrige plate, så ventetiden for fansen har vært lang. Og for å skrive det med en gang. Lynyrd Skynyrd leverer. Visst er de farlig nær Creed til tider, visst er de fremdeles voldsomt pro USA, og visst er de fleste låtene ganske rolige, men gåsehuden kryper oppover ryggen når låter som Southern Ways, That Ain’t My America og Still Unbroken ruller ut av stereoen. Det hele er så ekte at det er fryd. God & Guns er vakker på en veldig mandig måte. Og det er svært godt å høre at Lynyrd Skynyrd fremdeles er kongene av sør. Rob Zombie bidrar visstnok vokal på en rolig låt som heter Floyd, men ettersom det ikke står noen info på min forhåndskopi, så kan jeg ikke med sikkerhet si om dette stemmer.

Det er altså bare å glede seg så mye du klarer. Bring on september!