Witam Polska!

Da er vi på plass i Warzawa i Polen. Da vi kom ut av den fiseinfiserte bandbussen (engelskmenn har tydeligvis en helt egen evne til å produsere illeluktende gasser) skinte sola, og bass-Halstein fikk servert kaffe av Jeff Waters. Starten på dagen kunne ikke vært så mye bedre, egentlig, men det skulle fort endre seg.

For etter at Jeff og tourmanager-Verena hadde inspisert lokalet, var de ikke blide da de kom ut igjen. Den polske konsertarrangøren hadde visstnok bestemt seg for å spare penger, og nektet i utgangspunktet Annihilator å spille på den store scenen på Progresja (Dimmu Borgir har spilt her tidligere, henger plakater på veggene fortsatt).

Det falt ikke i god jord hos Hr. Waters. Heldigvis har han 21 års fartstid bak seg i musikkbransjen, og satte hardt mot hardt. En stund truet han med å avlyse kveldens konsert, og morgendagens konsert i Krakow (samme konsertarrangør), men da ble de plutselig litt mer medgjørlige. Dermed blir det konsert i kveld også, slik at vi får brukt polsken vi har øvet på.

Waters og gutta har forøvrig vist seg å være utrolig trivelige karer så langt, og Jeff har mange gode historier å by på. Blant annet skal Metallica ha vært nødt til å skifte navn på deres planlagte førstesingel fra den svarte skiva, fordi Annihilator på den tiden gjorde det veldig bra med “Never, Neverland”. Men Metallica synes nok ikke at det gjorde så mye at de skiftet navn på låten til “Enter Sandman”.

Vi kan trygt slå fast at konsertene i Tallinn og Vilnius har vært høydepunktene så langt. Det var fullt i salen allerede før vi gikk på som første band, og du vet at det er god stemning når til og med vi har en circlepit foran scenen. Publikum var elleville, og det var kjempestemning hele kvelden. Vi reiser gjerne dit igjen.

Og man kan ikke klage på noen ting – ikke en gang gjennomsvette truser på vranga – når Jeff serverer kake til alle på bussen før avreise.