Bret Michaels sang i Poison, men har de siste årene vært mer kjent som reality-stjerne på skjermen. Og så har han holdt på å dø et par ganger. Men nå er han klar med musikk igjen. Tydeligvis litt inspirert av sørstatsrocken.

Sterke inntrykk…

Poisons debutplate Look What The Cat Dragged In kom i 1986, men det var først året etter at den begynte å selge. Og selge. Og selge. Helt til den kom til nummer tre på de amerikanske listene. En feiende flott plate, synes nå vi i Pyro.

Men albumcoveret er det jo en hel del å si på. Jeg husker svært godt den dagen jeg kjøpte Look What The Cat Dragged In. På sydenferie med mor og far. Sommeren 1987. Varmt som i en vifteovn, men verdt å overleve grunnet alle de greske sedlene man får av foreldre på ferie. Pengene gikk ikke til smeltet is eller cola. Å neida. Alt ble brukt i den lokale og svette platebutikken. Det var ikke mange metal-plater mannen bak disken hadde, men både Quiet Riot og Black Sabbath fikk nye hjem. Kjente navn som de var. Men jeg tok også sjansen på et jenteband kalt Poison. De så jo så fine ut….

Sånn kan det gå. Jeg lærte kjapt at Poison slett ikke var jenter. Tvert imot. Poison var svært kåte menn i sin mest virile alder. Men se på coveret en gang til. Er det rart at jeg gikk i baret? Er det rart at jeg smelte foten i salaten? Litt kanskje….

Men platen var fin den. Jeg angrer intet. Men det er greit å sjekke fakta før du tar viktige avgjørelser. Som Da Vinci så treffende synger, she’s a he.

Vi i Pyro liker dyr veldig godt, men vi liker jo også å velte oss i kjøtt. Det er et deilig paradoks. Og nå er utrolig nok Poison dyrevernere også…

Ingenting er som en saftig biff på grillen. Pyro er fans av kjøtt. Men vi liker også alskens dyr særs godt. Dermed havner vi i en deilig dobbeltmoralsk sone. Og der trives vi egentlig. Men vær snille med dyrene. De er våre venner. Nylig fant vi dette klippet av Poisons Rikki Rockett på nettet. Han har aldri vist seg som en stor tenker eller en mann med hjerne, men jammen har han blitt dyreaktivist og veganer på sine gamle dager. Og husk, kødder du med dyrene så kødder du med Purified In Blood. Det er det vel ingen som vil?

Det lages dokumentar om denne mannen. Det blir garantert sterkt.

Er det en mann som fortjener en film om seg selv så er det Lemmy fra Motörhead. Han er rett og slett litt av en type. Etter det livet den mannen har vært gjennom, så er det underlig at han i det hele tatt puster. Og musikken? Klassiker på klassiker. Lemmy er metal. Og vi gleder oss enormt til filmen kommer. Alle fra Dave Grohl til Poison forteller deg om mannen og myten. Her har du en liten forsmak (et lite minutt med tekst først, så blir det flott):

Folk kan si hva de vil. Og med folk mener vi blant annet deg. Du kan si hva du vil. Om Poison. Men Pyro elsker disse oversminkede guttebassene. Og når de i tillegg lager slike kraftige videoer blir det klassikerstatus med en gang.

Du har hørt historien tidligere. Ung kvinne i småby føler seg bråmoden, vil til Tinseltown og LA for å bli stjerne, blir lurt av kåte gamle menn, tar av seg klærne, og blir spist opp av narko og storbyparanoia… Poison tar saken. I Fallen Angel får du hele historien. Og legg merke til slutten. Når hovedkvinnen tar et oppgjør med hele den traurige situasjonen er det selvsagt Brett Michaels som står parat med tohjulingen sin, og jammen spaserer det bare et nytt offer ut av bussen sekundet etter. En ond sirkel av utnyttelse. Sterke saker. Nesten for sterkt også i 2008. Kunst? Definitivt.