De spiller for de over 18 også, altså. Men fint å se at ting skjer for de som liker heavy metal, og som ikke er gammel nok til å komme inn på kveldskonsertene.

For når Pagan’s Mind treffer Rockheim og Trondheim lørdag gjør de først en konsert for de under 18 klokken 15.30, og så spiller de for de over 18 senere på kvelden. Det er ikke mange konsertene som blir arrangert for de under 18 rundt i Norge i løpet av året, så slike tilbud ønsker vi i Pyro svært velkommen. Pagan’s Mind slapp tidligere i år sin både gode og suksessrike plate Heavenly Ecstasy. Arrangører er High Voltage Rockeklubb. Godt tiltak!

Vi har skrytt en hel del av norske Pagan’s Mind nye plate Heavenly Ecstasy her på Pyro, og det har også gått bra rent kommersielt for bandet denne gangen. Nå slipper Pagan’s Mind ny singel der de blant annet covrer japanske Loudness (!), og vi blir også forært en helt ny video.

Det folkelige fenger folket på Norway Rock.

Sjekk rapport fra festivalens første dag her.

Den folkelige overtakelsen startet vel egentlig i går da norske Ingenting løftet taket i teltet med allsang fra publikum. Noe av det samme skjedde på festivalens midterste dag. Uten av vi skjønte så mye av selve musikken. Mer om det om litt. Starten først. Alle bilder av Bård Nordvik og Sindre Didriksen.

(Pagan’s Mind)

Norske Pagan’s Mind var tildelt den tunge oppgaven å åpne dag to på den store scenen, noe som ikke er en enkel sak når de fleste festvalgjengere fortsatt sover av seg festen fra kvelden før. Men verken regn eller lite publikumsoppmøte satt en demper på humøret og spillegleden til guttene fra Telemark. Med vokalist Nils Rue i spissen ga bandet de få fremmøtte en melodiøs start på fetivaldagen med sin progmetal i verdensklasse. Vi ble tildelt gnistrende soloer og klassikere på løpende bånd, sammen med låter fra bandets siste album, og fikk en myk og solid start på dagen.    

(Silje i Blood Command)

Blood Command er langtfra folkelig anlagt og er nok et outsider-band på en rockefestival med sin dirrende og skarpe blanding av hardcore og rock. Bergensbandet samler en ok ansamling med interesserte i teltet, og får god respons spesielt på sine mykere låter. Vokalist Silje er en av landets tøffeste vokalister for tiden, med sin blanding av skrikende vokal og isdronning-look. Resten av bandet gjør sitt ytterste for å hoppe seg til stadig mer oppmerksomhet fra folket som søker ly for et begynnende regn under trygge teltduker. Godkjent og mer til. Sjekk ut Blood Command på plate for din egen del.

(Blood Command)

En av virkelig spennende bookingene på årets festival er kanadiske Cancer Bats. Nå hjalp det ikke at himmelen åpnet seg under bandets konsert, men det var regelrett skuffende få som hadde tatt turen fra campingen for å få sin dose med internasjonal og knallhard rock av beste kaliber.

(Cancer Bats)

Cancer Bats blir en enkel kandidat til årets konsert på Norway Rock med sin joviale innstilling, sin fabelaktige blanding av metal og hardcore, og sine to flotte coverlåter av Beastie Boys Sabotage (som har blitt en slags signaturlåt for bandet) og Black Sabbaths Sweet Leaf. Det eneste som manglet var publikum, men de som var der fikk et minne for livet.

(Disse tre munkene var Cancer Bats største og mest ivrige fans, props til outfiten)

Svenskene i Black Ingvars presset på den folkelige delen av programmet på oss igjen. Og plutselig dukket det opp en del festivalgjengere. Men dere får unnskylde oss og kalle oss sjabre kritiker-hipstere, men rockeklassikere i danseband-style blir aldri en favoritt i Pyro. Vi står over.

(Meshuggah)

Mesguggah er også fra Sverige, men er langt fra Black Ingvars både i uttrykk og innstilling. Når Meshuggah inntar scenen er det med 8-strengs gitarer, synkron-headbanging, og svært vanskelig tilgjengelig musikk. Svenskene er blant de mest innovative bandene i metalen de siste tyve årene, og har en liten og trofast fanskare også på Norway Rock Festival. Men selv om bandet har en enestående posisjon som kvalitetsbærere er det ikke dermed sagt at de vanskelige taktskiftene og den brutale musikken går hjem på festival. Meshuggah passer best som hovedattraksjon på egen konsert enn som et band som skal få folket i stemning midt på dagen under en festival, for her snakker vi først og fremst om lytte-musikk.

(Luxus Leverpostei backstage, eller er det Immortal…)

Folkeligheten i teltet fortsetter med Kvinesdals egne helter i Luxus Leverpostei. Og nok en gang må vi melde pass. Det blir igjen allsang på grensen til det stadion-messige i teltet, og vi begynner å lure på om vi er helt i utakt med resten av publikum når det kommer til musikksmak. Det skal vise seg å stemme senere på dagen.

(Zakk Wylde)

Black Label Society med ex-Ozzy-gitarist Zakk Wylde som sjef og vokalist samler en hel del mer folk på hovedscenen enn hva de andre bandene der har gjort tidligere på dagen. Vi spotter masse BLS-skjorter og backpatches, men Zakk Wylde klarer ikke helt å innfri. På plate har alltid Black Label Society gitt oss svært gode riff i låter som ikke helt er tøffe nok, og det samme skjedde på sletten i Kvinesdal.

(folkelig?)

Gitar-riffene er kraftfulle og skinnende, men låtmatrialet ellers er ikke sterkt nok. Det blir som en litt dårligere metallifisert versjon av Alice In Chains. En usedvanlig malplassert og undødig gitarsolo gjør ikke kveldens konsert bedre, men Zakk Wylde er Zakk Wylde. Han gjør som han vil, og fansen fikk endelig sett festivalsjef Kellys favorittgitarist i levende live. Småskuffende av legenden.

(Munker, nonner, what the hell is going on?)

Kveldens store feelgood-overraskelse kommer fra de gamle engelske heltene i Quireboys, som har hatt en nedadgående karriære helt siden de slo gjennom for fullt på slutten av 80-tallet, spilte support for både Rolling Stones og Guns N’ Roses og ble spist opp av grungen. Men den ekstremt fest-klare vokalisten Spike drar med seg et feststemt publikum og det etterhvert svette teltet, og prenter inn et stort smil hos alle som en med sin enkle og fengende rock. Gamle klassikere som 7 O’ Clock, Hey You og There She Goes Again blandes med nye låter som Mona Lisa Smiled, og Kvinesdal vugger avgårde i glede. Folkelig på en god måte, og vi føler oss litt på lag med publikum igjen.

Men det er før Volbeat. Et band som gjennom konstant turnering og pur innstilling har gått fra å spille midt på dagen for noen år siden til å bli en naturlig hovedattraksjon. Danskene går på noen minutter for tidlig, og køen utenfor inngangen er så lang at vaktene etterhvert bare må gi opp og slippe inn alle. Og det er ingen tvil om at Volbeat fenger. Plutselig fremstår årets Norway Rock Festival som en suksess i det sletten fylles av tusenvis av Volbeat-fans.

Hvor alle disse har vært på resten av festivalen er et mysterium, men det må føles både godt og litt rart for festival-ledelsen å se så mange komme kun for å se ett band, mens resten av underholdningen forut har slitt med publikums-oppmøtet. God følelse for økonomien, men rar følelse for festival-konseptet. Strengt tatt kunne en jo bare arrangert en konsert med Volbeat og trukket omtrent like mange betalende.

(Volbeat)

Volbeat leverer uansett et bunnsolid sett bestående av låter fra sine album, samt et par cover-låter, stående på en scene med lysende ramper og det hele. Bandet har helt tydelig, og som forventet, publikum i sine hule hender, og det er vel bare en tre-fire stykker som ikke skjønner noe av det Volbeat leverer. Det er oss.

(Volbeat-scenen)

For blandingen av Metallica-riff (som de lirer av seg hele tiden mellom sangene også…), rockabilly og hulkende Elvis-vokal kommer jeg aldri til å skjønne kvaliteten med. Jeg har forsøkt mang en gang å like dette bandet, men det fremstår for meg komplett umulig. Volbeat er for meg en dårlig versjon av Misfits, et sterilt forsøk på å skape noe nytt, og ganske uengasjerende.

Men man kan ikke like alt, og ettersom jeg er helt i utakt med folket blir jo det en total seier for Volbeat. Volbeat 6000-Pyro 3. Vi er i utakt med folke-opinionen. Som så mange ganger tidligere.

(Captain Rock)

Men vi gir oss ikke. I morgen er det nye sjanser. Og Blood Command og Cancer Bats ga oss uansett det vi trengte. Gode opplevelser og markante overraskelser. Kommentarfeltet er til for å gi oss tilbakemeldinger. Om Volbeat-fansen leser dette kan jo det blir morsomt. Vi prøvde dog virkelig å forstå. Men det gikk ikke denne gangen heller.

Sjekk flere bilder fra festivalen under:

(Volbeat ser sinte ut, men de er egentlig bare koselige danske kosebjørner)

(Lite folk tidlig på dagen, men de som var der laget god stemning)

(Meshuggah, går låten i sytten trettitodels-takt eller i syv femtendedels?)

(Meshuggah)

(Quireboys, pub-rockens legender)

(Mens vi venter på rock)

(Cancer Bats, nydelig band)

(Cancer Bats, du hørte oss, nydelig band!)

(Cancer Bats, ja du vet…)

(er det svenske Ghost som har ankommet festivalen (inside metal-spøk der))

(Volbeat)

(Pagan’s Mind vekker følelser hos fansen)

(Pagan’s Mind, flinke gutter)

(Blood Commands Yngve mister nesten buksen, men bare nesten)

(Meat Loaf-fan på Blood Command, vakkert og forvirrende)

(Blood Command)

(Black Label Society)

Vokalisten i Pagan’s Mind var kveldens hovedgjest i Pyro. Han plukket låtene i sistetimen, og her har du hele listen.

Sin-Atra feat. Devin Townsend-New York

Rival Sons-Save Me

Sepultura-Kairos

Arch Enemy-Secrets

The Sword-Tres Brujas

In Flames-Sounds Of A Playground Fading

Queensryche-Walk In The Shadows

Djerv-The Bowling Pin

Machine Head-The Locust

Rumble In Rhodos-Oasis Inside Out

The Bronx-Heart Attack American

Byfrost-Full Force Rage

Pagan’s Mind-The Masters Voice

King Diamond- Welcome Home

Mercyful Fate-The Oath

Iron Maiden-Can I Play With Madness

AC/DC-Shoot To Thrill

Helloween-Eagle Fly Free

S.O.D.- Sargent D And The SOD

Rhapsody-Emerald Sword

Dio-The Last In Line

Mannen foran her skal plukke favoritter for deg i kveld.

For i kveld er det Nils K. Rue, vokalisten i plate-aktuelle Pagan’s Mind, som er hovedgjest. Pagan’s Mind har innkassert strålende kritikker for sitt nye album Heavenly Ecstasy, og havnet jammen på VG-listen med det også. Forvent deg en time med klassisk heavy metal og thrash i kveldens andretime. Vi intervjuer også et annet kritiker-rost norsk band i kveldens sending. De heter Rumble In Rhodos. Og så blir det mulighet til å vinne den nye platen til Arch Enemy, og muligheten til å høre helt ny musikk fra Sepultura, Machine Head og In Flames. Jøsses.

I morgen skal Nils Rue plukke en sterk time med favoritter på Pyros radio-versjon, men i dag skal han i ilden med 10 spørsmål.

1. Hvem er du og hva skjer?  

Mitt navn er Nils K. Rue og jeg er vokalist i Pagans Mind, og vi har nettopp gitt ut vårt femte studioalbum.

2. Den første platen du kjøpte?

AC/DC-Back In Black”. Fortsatt et mesterverk!

3. Er det et band du elsker som alle vennene dine hater, eller som du ikke tør fortelle at du elsker? Hvisk det til oss.

Haha, ja det er vel kanskje fler, men jeg har ikke så mange i min omgangskrets som liker gammel Agent Steel, men det gjør jeg! Jeg liker når det høres ut som vokalister har en skrue løs, og det hadde jo John Cyriis;)

4. Taco; lefse eller skjell?

Skjell, fordi det er hardest og således er mest metal.

5. Hva er den rareste maten du har blitt servert backstage?

En eller annen slags uformelig greie, en grå masse av noe vi ikke visste var i Nurnberg, Tyskland. Det smakte like dritt som det så ut!

6. Black Sabbath eller Iron Maiden, og hvorfor?

Iron Maiden. Ozzys Sabbath er tøft, men nesten ingenting er tøffere enn Maiden.

7. Hvilke tre låter vil du ha i begravelsen din?
 
Jesus joy of mankind desirings av Bach, Coming Home av Pagans Mind og 50-talls klassikeren Sleepwalk.

8. Lær, spandex eller dongeri, og hvorfor?

Dongeri, fordi jeg har blitt mobbet for tidligere bruk av pungfremhevende lærbukser, og fordi de hadde ledd enda høyere om jeg kom i Spandex. Men om vi sa 1989 og jeg var sanger i Iron Maiden, da hadde jeg kommet i det likevel!

 9. Hvorfor spille musikk egentlig?

Fordi det er en måte å uttrykke seg på som balanserer en som menneske. Det gir mer enn det meste når det funker. En føler seg priviligert av å kunne ha evnen og muligheten til det og får en til å føle seg hel(ere).

10. Beskriv musikken din på en linje, og svar oss på hvorfor Pyro-leserne skal sjekke ut bandet ditt?

Melodiøs, episk heavy metal med særpreg og karakter, og et spennende budskap.

Norway Rock-spesial i sistetimen, mye deilig også i førstetimen. Alt på ett brett her.

Rage Against The Machine-Bullet In The Head

Rival Sons-Pressure And Time

Wolves Like Us-Deathless

Ozzy Osbourne-Steal Away (The Night)

AC/DC-Dirty Deeds Done Dirt Cheap

Smoke Mohawk-Inspector Holmes

letlive. – Homeless Jazz

Pagans Mind-Walk Away In Silence

Foo Fighters-Band On The Run

Upon A Burning Body – Intermission

Djevel-Påkallelsen

The Darkness – Get Your Hands Off My Woman

Cancer Bats – Lucifers Rocking Chair

Meshuggah – Shed

Volbeat – Guitar Gangsters & Cadillac Blood

Blood Command – Summon The Arsonist

Alice Cooper – Spark In The Dark

Blind Guardian – Welcome To Dying

In Flames – Fear Is The Weakness

Black Label Society – Doomsday Jesus

Keep Of Kalessin – Many Are We

Det nærmer seg Norway Rock Festival. Pyro feirer.

I kveld vier vi nemlig halve sendingen til en forsmak på hva man kan få med seg på årets Norway Rock Festival i Kvinesdal. Vi har tatt en prat med festivalsjef Kelly, og vi spiller høydepunkt fra programmet i en time i kveld. Men vi har selvsagt ekstra snop i posen også. Vi intervjuer nemlig album-aktuelle og norske Pagan’s Mind, vi gir vekk lekre re-issues av Ozzy Osbournes to første album, og vi spiller helt ny musikk fra Wolves Like Us, Rival Sons og monsteret som er DJEVEL!

TNT, U.D.O, THE QUIREBOYS, PAGANS MIND OG OZZMOSIS er klare for Norway Rock. Mange hyggelige gjensyn, med andre ord. 

U.D.O. overbeviste i fjor, og blir altså invitert tilbake allerede i år. TNT gjør seg alltid på en stor scene, og bra at festivalen følger opp etter den nokså spesielle konsertopplevelsen med Tekrøs soloprosjekt i 2008 og skandalekonserten til Tony Harnell i fjor.  The Quireboys og Pagans Mind er begge kvalitetsleverandører som har gjestet Kvinesdal tidligere år. Med Ozzmosis vil Tore Moren briljere med gitaren over kjente Ozzy-låter. Hyggelig for dem som ikke får sett Ozzy andre steder i løpet av sommeren.

Norske Pagan’s Mind kan få det moro de neste ukene, for i september skal de nemlig spille support for finske Stratovarius i nærmere tyve amerikanske og kanadiske byer. Pyro gratulerer og krysser fingrene for verdensherredømme.

Kamelot gjør to konserter hjemme i Norge i mai, og har med seg flere andre sterke navn.

Kamelots norske vokalist Roy Khan skal endelig spille på skikkelig hjemmebane når bandet står på scenen i Elverum i slutten av mai. Det kan bli en homecoming av de sjeldne. Og resten av line-upen er også sterk 23. mai. Hvertfall høres Pagan’s Mind, Jaqueline og Mortal Love mer enn bra ut som oppvarmere.

Dagen før kan man få med seg Kamelot på Trondheim Rock Fæst. Da med selveste Dimmu Borgir som hovedattraksjon, og Triosphere som oppvarmere. Metal ute i det fri over hele landet i sommer. Kjør på!

Her er forresten videoen til Rule The World.