På tide å hive oss inn i en gjennomgang av de siste platene som har dukket opp innen hardrock og heavy metal. Are you prepared to be rocked?

Da smalt vi plutselig inn i enden av måneden, og det er på tide å summere opp hva som har kommet av utgivelser i den delen av rocken som vi og dere elsker. Mye bra. Noe mindre bra. Band som Coheed And Cambria, Converge, Kiss, Manowar og Blood Command får pass påskrevet med blod. Asbjørn er herren bak teksten på de fem første, og så tar jeg over. Vi kjører på.

Stone Sour-House Of Gold And Bones Part 1

Stone Sour har nyss gitt ut en solid plate. House Of Gold And Bones Part 1 starter helt latterlig bra med Gone Sovereign og Absolute Zero, og Slipknot-vokkis Corey Taylor får nok en gang vist seg frem som verdens kanskje beste heavyvokalist på 2000-tallet. Variert, hardt, mykt, tidløst. Akkurat slik vi liker det, med andre ord. Gone Sovereign og Absolute Zero i tekst-video under. To i ett. Magi.

Overthrow-Adjust To Darkness

Endelig albumdebut fra Stavanger-gjengen, og Adjust To Darkness leverer det bandet lenge har lovet: hissig metal, thrashete riff, sint vokal og et enormt talent. Favorittlåter…tittelsporet og Sleeplessness Awaits. Få med Overthrow live når de kommer til din by, og vi forventer at de er i toppform etter høstens turné gjennom Europa. Tittelsporet under.

01 – Adjust To Darkness__44k – 16b 3

Parkway Drive – Atlas

Denne herlige surfegjengen fra Australia kommer til Oslo 20. november, og etter vårens besøk på John Dee er det dømt til å bli monstersuksess. Selv om det er på en kjip tirsdag. Atlas inneholder nemlig dødsfet, melodisk metalcore med allsang, breakdowns og riff feitere enn Trygdebeistet. For fans av in Flames, Killswitch, Bullet For My Valentine og slikt. Old Ghost/New Regrets under.

Lower Than Atlantis – Changing Tune

Jeg likte godt den første singelen fra Changing Tune, If The World Was To End, men skal innrømme at albumet ikke har kommet seg under huden min ennå. Jeg elsker jo dette bandet, så jeg håper det går seg til, men jeg synes det er litt ensformig og overfladisk foreløpig? Skal gi Mike Duce mange sjanser til, altså. Videoen til Love Someone Else under.

While She Sleeps – This Is The Six

While She Sleeps er de nye kjæledegene til Kerrang, og This Is The Six er platen som skal gjøre dem til stjerner. Og det kan fort skje. For her er det mange godbiter, sjekk for eksempel Satisfied In Suffering. Vi snakker metal ala Bring Me The Horizon møter streitere metalcore. Ungdomsvennlig og hardt. Husk å sjekke ut deres debut-EP også, med den herlige tittelen The North Stands For Nothing. Videoen til Seven Hills under.

The Sword – Apocryphon

The Sword fra Austin i Texas har gledet oss stort med sine foregående plater, og evner også denne gang å smøre smilet rundt kjeften på gamle lyttende herrer. Kanskje ikke like umiddelbar som Warp Riders fra 2010, men de tunge riffene og de seige låtene sitter pent og godt i minnet etter noen runder i spilleren. Jeg elsker The Sword. Gi litt av deg selv du også. Du vil ikke angre. 10 låter med pur heavy metal! Tittelkuttet hører du under ved hjelp av en såkalt tekst-video.

Kiss-Monster

Skuffet. Det er det eneste ordet som kan beskrive følelsen etter å ha hørt det nye Kiss-albumet mange ganger de siste ukene. Der Sonic Boom var en lang opptur er Monster en like lang nedtur. Lydbildet og mye av det musikalske er rettet mot 80-tallet og album som Animalize og Lick It Up. Godt mulig det er nettopp dette som får frem skeptikeren i meg. Men låter som Eat Your Heart Out, All For The Love Of Rock N’ Roll og Take Me Down Below er knapt andresortering fra Kiss. Misforstå ikke. Jeg elsker Kiss, og kommer alltid til å gjøre det, men denne gangen leverer ikke bandet i det hele tatt. Høydepunktet Hell Or Hallelujah under.

Converge-All We Love We Leave Behind

Nå skal jeg være ærlig her. Jeg har i mange år forsøkt å skjønne hva folk ser i Converges meget kaotiske låter. Jeg har vel ikke funnet svaret. Men at det er mange som elsker bandet er hevet over enhver tvil. Selv har jeg altså aldri klart å følge bandet der de knuser seg gjennom sangene sine i en vill fart med taktskifter og galskap hvert tiende sekund. Derfor er det kanskje urettferdig at jeg skriver noe som helst om Converges nye album, men siden bandet har roet ned tempoet litt gjør jeg det likevel. Fremdeles til tider kaotiske, fremdeles harde og fulle av raseri, men denne gangen med noen låter der galskapen ikke tar overhånd. Litt lettere for oss på utsiden å like Converge akkurat nå altså.

Blood Command-Funeral Beach

Det er vel bare å medgi at Blood Command har gjort det igjen. Bergenserne følger opp sin fine debut Ghost Clocks med et album som er enda bedre. På alle nivå. De myke pop-lignende sangene er bedre, og de punkete og støyende låtene er bedre. Om du kun har hørt P3-hiten High Five For Life – og har avskrevet Blood Command som en litt tøffere utgave av Paramore – har du mye å lære. For på Funeral Beach kjører Blood Command ganske knallhardt til tider. Cult Of The New Beat som du kan høre under er offisielt en av mine favorittlåter i år.

Blood Command – Cult Of The New Beat (Radio Edit)

Coheed And Cambria-The Afterman: Ascension

Poppete metal-prog er det Coheed And Cambria har gjort seg selv kjent med og for, og mye er det samme når bandet nå slipper første del av en dobbelutgivelse som heter The Afterman. Dette er da Ascension, og så kommer Descension neste år. Jeg har tidligere hatt stor sans for Coheed And Cambrias svært melodiøse og ikke så ekstremt vanskelige metal, og fascinasjonen blir ikke mindre av første del av The Afterman. Kanskje enklere og med mer melodi enn noensinne, men hos meg går slikt rett hjem. Nok en triumf fra et band som fortjener enda flere lyttere. Singelen Domino The Destitute har fått en flott video som du kan se under.

Okkultokrati-Snakereigns

Fra det innerste og mørkeste Oslo kommer Okkultokrati. Et band vi i Pyro i 2010 kåret til å være blant de mest lovende orkestrene i Norge. Det er fint å føle at man en sjelden gang har hatt rett. Okkultokrati gir oss nemlig et vrengt misfoster midt i fleisen med Snakereigns. Det er tungt, sludgy, punkete, stygt, og litt som nyere Darkthrone. Et konstant angrep på smak og hørsel. Dødsbra. Om du liker stygge ting da.

Grown Into Nothing-Endeavour

Grown Into Nothing er ett av mange band fra Trondheim som virkelig begynner å få dreis på sakene. Debutalbumet Endeavour er en gavepakke til folk som liker metalcore. Både tungt og spisst, både skrikende og halvmelodiøst. Ikke min sterkeste side sånn sjangermessig, men jeg er mer enn overbevist om at vi har et svært lovende band gående litt nordover. En meget overbevisende start. My Hands Are Violent fra albumet hører og ser du i videoform under.

Manowar-The Lord Of Steel

Over the top? Check. Sanger om sverd, stål og ære? Check. Masse deilig heavy metal? Check. Liker du Manowar når de roer ned på det symfoniske og konsenterer seg om heavyen kan du trygt nærme deg The Lord Of Steel med iver og forventning. Da vet du også hva du går til. For her er stort sett Manowar der jeg liker å ha dem. Full av mandighet, krigslyst og ekthet. De fire første låtene med tittelkuttet i front og påfølgende Manowarriors, Born In A Grave og Righteous Glory er en nytelse. Etter det går ting litt opp og ned i kvalitet, men Manowar leverer mer enn bra nok. True dat.

Pelagic-Nocturnia

Pelagic fra Trondheim stjeler litt fra grunge og litt fra stoner og spikrer sammen sin egen lyd som dessverre ikke er fiks ferdig når de nå slipper sitt debutalbum Nocturnia. Pelagic beveger seg i en sjanger der det finnes mange band, og låtene på debuten er ikke gode nok til å heve trønderne over den store sumpen av orkestre som  baserer seg på riff, riff og atter riff. Slett ikke dårlig, slett ikke uten elementer som hinter om bedre ting i enden av landeveien, men Nocturnia høres mer ut som en demo enn en fullverdig debut. Ikke minst mangler Pelagic de riffene som får deg til å tro at du aldri har hørt akkurat samme riff tidligere, som eksempelvis Orange Goblin fylte sin nye plate med. Sjekk Pelagic via Urørt, og lytt til låten The Ride under.

Pelagic – The Ride

Propagandhi-Failed States

Kanadiske Propagandhi har vært en stabil leverandør av proggete punk (ja, det går an..) med knallharde politiske tekster i mange år, og er et av de mest undervurderte bandene i hele rocken. Litt trist er det derfor at jeg ikke har fått helt taket på Propagandhis nye album så langt, men om du er på jakt etter noe nytt i livet ditt – noe viktig – er det bare å sjekke musikken til Propagandhi. Der gjemmer det seg skatt på skatt. Note To Self fra den nye platen kan du høre under.

Shadowmind – Aftermath EP

Shadowmind braste inn i livene våre i fjor, og viste at også nordmenn kunne spille melodiøs metal tuftet på det In Flames har perfeksjonert de siste årene. Nå følger Shadowmind opp debuten fra i vår med en firespors ep, og det kan virke som om bandet har bestemt seg for å gå i en litt hardere retning. Vel putter Shadowmind fremdeles inn diverse melodiøse aspekt i musikken sin, men alt er litt sintere denne gang. Slett ikke dumt det. Et band du bør sjekke ut om du fremdeles skal kalle deg metal-interessert. Changes fra ep-en ser du under med levende bilder og det hele.

Witchcraft – Legend

I likhet med The Sword fra Texas kjører Witchcraft fra Sverige retropakken for fulle mugger. Litt mer dvelende og litt mer lekende enn sine amerikanske kumpaner, men ikke alltid like bra. Ofte blir låtene litt for dvelende og nedpå. På sitt beste er Witchcraft blant de mest fantastiske bandene i den nye retro-scenen, men på Legend er det litt for mange låter som for mitt vedkommende ikke treffer. Litt for mye trall-rundt-bålet-stemning uten at det blir særlig okkult av den grunn. Ghost House fra platen hører du under. Meget bra låt.

Norske Okkultokrati fremstår som et av de mest spennende bandene her hjemme for tiden. Andre album Snakereigns er snart ute, og videoen til tittelkuttet hadde premiere via Noisey i går.

Inferno-festivalen er igjen klar for å gi folket metal på høyt nivå. I år har de spikret et ganske så flott program.

For hva sies om hovedattraksjoner som Immortal, Forbidden, Voivod og Meshuggah? Kulthelter som Pentagram, Napalm Death, Aura Noir og Atheist? Og nytt blod i form av Obliteration, Haust, Okkultokrati og Manifest. Pyro-favoritter på rekke og rad finner du når du leser hele programmet her. Inferno arrangeres i år fra 20. til 23. april på diverse scener i Oslo by.

(foto: Sebastian Rusten)

Lovende ble plutselig enda mer lovende. Pyro gratulerer.

Norske Okkultokrati fra Oslo var et av de bandene vi nylig kåret til å være blant de mest lovende bandene i Norge, og i februar skal de på en 16-datoers turnè med selveste Kylesa rundt i Europa. Som mange husker så var også Kvelertak på tur med Kylesa i fjor, og forhåpentlig får Okkultokrati litt av den boosten som siddisene fikk. Okkultokrati slapp platen No Light For Mass i fjor, og er nå aktuell med singelen Ingen Veit Alt. Anbefales. Sjekk bandet på Myspace.

Third Brigade er et av de mest lovende nye bandene i Norge, men de er ikke alene.

En gang i året går Pyro gjennom det aller meste av den nye norske musikken som vi har hørt, og prøver å kåre de mest lovende bandene i Norge. Ofte hører vi aldri mer til de bandene vi plukker ut, men av og til går orkestrene videre til å bli supergode.

Vi plukker litt fra de sjangrene som vi spiller i Pyro, altså heavy metal og dens mange avarter, samt hardrock, punk og hardcore. Vi har sikkert glemt noen, men her har du en oversikt over det vi synes er det aller beste fra den norske undergrunnen i 2010.

Third Brigade: Heftig og emosjonell hardrock fra Skien i tradisjonen til Audrey Horne. Debutplaten til Third Brigade kom i vår, heter A Stranger’s Confession, og fenget en samlet Pyro-redaksjon. Herlig rock fra andre siden av landet. Sjekk Third Brigade på Urørt, Myspace eller på egen nettside. Bandet har allerede booket masse spillejobber i Norge i løpet av neste år, så se dem for all del live om du kan.

Violated: Solid og stolt thrash fra lille Kristiansund fikk ører og hår til å flagre bortetter kontorgulvet da vi satte platen Only Death Awaits i spilleren. Utgitt i 2009, men vi oppdaget bandet først i år. Dermed farer de rett inn på listen vår. Liker du Exodus og Testament? Nikk hodet opp og ned etter Violated via Urørt, Myspace, eller les denne anmeldelsen fra Heavymetal.no.

Okkultokrati: Disse herrene fra Oslo blander dødsmetall, punk og heavy metal til en suppe det smaker både skittent og spennende av. Metalpunk? Punkmetal? God musikk? Samma det. Det går unna og de sparker i alle retninger på en gang. Det liker vi. Platen No Light For Mass kom tidligere i år, og bandet har også snart ute en ny ep. Sjekk Okkultokrati på Myspace, les om dem her, sjekk utgivelser her, eller se video til låten On Mouth Of Hells under. A Blaze In The Eastern Sky?

Mantric: Det fortreffelige bandet Extol er historie, men tre av medlemmene dannet sporenstreks bandet Mantric. De fikk med seg folk fra Silver og Benea Reach, og i år dukket debutplaten The Descent opp. Full av atmosfærisk metal ble den kjapt en favoritt i Pyro. Sjekk Mantric på Myspace eller les anmeldelsen som våre venner i heavymetal.no disket opp med.

Freedumb: Fra Moss og Oslos skitneste gater løper Freedumb opp til deg og sparker deg lett i pungen. Om du er herre. Om du er pike slenger de bare fra seg noen velvalgte ord, før de løper videre. Platen The Freedumb Curse inneholder en lekker blanding av punk, hardrock og hardcore som vi sjelden opplever her til lands, og bør ikke glippes. Sjekk Freedumb på Myspace eller via Urørt.

Rundown: Veldig nytt og  ditto spennende band fra Halden som spiller hard og konsis metal. Rundown spilte sin debutkonsert så nylig som i mai, men inneholder folk som tidligere har spilt i band som Pale Kids og Reduced. En blanding av Hatebreed og Satyricon, som bandet skriver på sin Urørt-side er en treffende beskrivelse. Du kan også finne bandet via Myspace. Sjekk låten Refuse To Lose under.

Kill Tech: Fra Horten kommer et nytt band boblende av sinne og ren galskap. Tungt, fort, hardt, deilig. Kill Tech het tidligere Blue Monday og spilte punk, men ble til slutt så tunge at de måtte skifte navn. Men litt av punke-driven har de fremdeles, selv om musikken definitivt er dypt forankret i den harde delen av metalen. Platen Inappropriate er ute nå, og vi anbefaler en lytt på Kill Tech via Urørt eller Myspace, og en titt på plateanmeldelsen som heavymetal.no har gjort. Det gjør vi såvisst.

Narrowhead: Det er for få band i Norge som spiller bra klassisk hardrock. Men noen finnes der ute, og det setter vi i Pyro stor pris på. Narrowhead fra Bergen har riffene som skal til, de har grooven, og de har de musikalske kvalitetene vi trenger i hverdagen. Fascinasjonen for Led Zeppelin er tydelig, men du finner også deilige avtrykk av 80-tallet på Narrowheads debut med samme navn som bandet. Fabelaktig. Intet mindre. Pluss for ballade med solid Ace Frehley-riffing. Det er for få som lager ballader også, spør du oss. Sjekk Narrowhead på Urørt eller på Myspace.

Exerior: Den tekniske dødsmetalen har nådd Norges rike, og unge Exerior fra Tønsberg leverer ville ting på sin debut-demo The Long Lost Demo 2010. Det er både brutalt og teknisk, men også med hooks som kan fenge andre enn de mest ekstreme lyttere der ute. Exeriors musikk finner du på Urørt og Myspace. Lovende? Veldig.

Knuste Ruter: Som i fjor kommer det sikkert til å bli surmuling i kommentarfeltet om at mange av disse bandene høres ut som andre og mer kjente internasjonale band. Men det er jo helt naturlig, i og med at de fleste av disse musikerne er unge og alle bandene er relativt nye. Knuste Ruter fra Oslo går derimot ikke ut av landet for å hente inspirasjon, for her snakker vi et band som skuler tilbake til den fortreffelige norske hardcore-scenen på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Gamle lesere kan tenke på navn som Stengte Dører og Junkfood Society og mimre tilbake. Norske tekster fra gatenivå levert med pasjon. Pyro elsker det. Platen Gjennom Veggene kom tidligere i år på selskapet Fysisk Format. Sjekk det hele via Myspace.

Kollwitz: En av de mest interessante retningene innen den harde delen av rocken de siste ti-femten årene har vært drone-metalen til band som Neurosis og Isis. Norske Kollwitz fra Bodø, via Oslo, befinner seg i det landskapet, og er ikke redd for å dra låtene opp mot, og over, 10 minutter. Svært stemningsfull musikk. Platen Like Iron I Rust kom tidligere i år, og har fått glimrende kritikker både i Norge og ute i verden. Sjekk Kollwitz på Urørt eller Myspace, eller les artikkel om bandet fra Nrk.

Et del band til fortjener anerkjennende nikk, selv om de ikke kom med i radiosendingen grunnet plassmangel:

Tombstones: Seig heavy metal fra Hedmarken, dog levert fra tilholdsstedet i Oslo. Litt Sabbath, litt stoner, litt Soundgarden, mye bra. Platen Vol.2 ble nylig utgitt på det svært gode svenske plateselskapet Transubstans. Vi er litt usikker på om det er debuten til Tombstones eller ikke, men siden bandet er en ny opplevelse for oss i Pyro, så kaller vi dem lovende uansett. Sjekk Tombstones på Urørt eller på Myspace. Tombstones er også plukket ut til å spille på Bylarm 2011. Vi gratulerer.

Brutus: Mer deilige og tunge riff fra Oslo med Brutus som tidligere i år slapp debutplaten sin, også de via Transubstans. Fantastisk tyngde og herlig groove gjør at vi er dypt imponert. Ryktene sier også at bandet er en opplevelse live. Det tror vi på. Brutus finnes på Myspace. Sjekk dem.

Charcoal Suicide: Grisehyling og total galskap. Ikke noe for alle, men kanskje noe for noen. Deathcore fra Skedsmokorset, og et band som er på vei opp og frem. Ut av bingen, på et vis. Hør villskapen under, og les litt om bandet hos Metal-Norge.

Overthrow: Fra Stavanger gir unge Overthrow deg thrash med anerkjennende nikk til Sepultura. Ingen ting galt i det. Tvert om. Vi i Pyro backer Overthrow etter å ha hørt demoen deres, og venter spent på nytt matriale. Gammelt matriale kan lyttes til via Urørt og Myspace. Og jammen skal ikke Overthrow også spille på neste års Bylarm.

Dakari: Nok et band på listen fra Halden, og denne gang handler det om blandingen mellom punk og hardrock, som jo et band som The Bronx har perfeksjonert de siste årene. Dakari har laget en demo, og jobber nå med debut-epen som skal komme tidlig neste år. Vi har troen. Sjekkes enkelt og greit via Myspace eller Urørt.

Bulwark: Trondheims skjulte skatt? Hvertfall for oss lenger nede i landet. For Bulwark har på de få låtene vi har hørt av bandet levert en herlig miks av punk og rock som burde blitt fremført for alle og enhver snarest. Vi vet ingenting om bandet, men kjenner at vi må finne ut mye mer i løpet av 2011. Sjekk Bulwark på Urørt og Myspace.

Recovery Injection: Midt mellom grindcore og metal finner du Oslo-bandet Recovery Injection som nylig ga ut en to-spors demo/singel som låter veldig bra. Sulten på å høre? Myspace og Urørt hjelper deg, mens du samtidig kan lese anmeldelse av singelen hos heavymetal.no.

Chapter Of Hate: Nok et bra thrash-band fra Kristiansund. Hva skjer der oppe? Uansett så liker vi det. Kanskje en litt vel vill vokal for de fleste, men her i Pyro tåler vi det meste. Trommisen spilte tidligere i det flotte bandet Breed, og platen som også heter Chapter Of Hate kom oss i hende nylig. Musikk på Myspace og omtale og video via heavymetal.no.

Lydia Laska: Kanskje litt vel kjent for å bli kalt unge og lovende, men vi drar dem nå inn her likevel siden bandet nylig slapp sin debutplate Krankenhaus. Dette Oslo-bandet spiller ikke akkurat metal, men leverer nok støy til at de ligger i Pyro-land likevel. Høyst interessant musikk fra et svært oppegående band. Sjekk Lydia Laska på Urørt eller via Myspace. Eller se den merkelige videoen til Could I Have A Go At Your Girl, Please fra debuten under.