Det ble en del Metallica i kveld, men også mye annet snop. Sjekk hele spillelisten under eller hør hele greien i reprise via Nrks fabelaktige radiospiller.

Aerosmith-Walk This Way
Insomnium-The Primevil Dark
Silver-March Brown
Black Stone Cherry-Runaway
Black Sabbath-Fairies Wear Boots
Killer Be Killed-Wings Of Feather And Wax
Rival Sons-Open My Eyes
Mastodon-High Road
Reptilian-intervju
Reptilian-Huitzilopochtli
Sebastian Bach-Rock N’ Roll Is A Vicious Game
Crucified Barbara-To Kill A Man
Sabaton-Resist And Bite
Insense-Lethargy

Metallica-spesial:

Metallica-Jump In The Fire
Metallica-Frayed Ends of Sanity
Metallica-Crash Course In Brain Surgery
Metallica-Welcome Home
Metallica-Fight Fire With Fire
Metallica-My Apocalypse
Metallica-Disposable Heroes

(Metallica, foto: Promo)

Metallica er på vei til Norge og lar fansen bestemme hvilke sanger de skal spille. Pyro leverer sine favoritter.

Nå er det ikke lenge til Metallica drar med seg Slayer, Ghost, Gojira og Mastodon (dån) til Valle Hovin, og stemmingen angående låt-listen til hovedattraksjonen er i full gang. Alle som har kjøpt billett kan nemlig stemme frem sine egne favoritter. Asbjørn er slett ikke fornøyd med listen så langt, og derfor lanserer vi våre egne favoritter i kveldens sistetime som altså blir en Metallica-spesial.

Vi skal også gi deg intervju med et helt nytt dødsmetal-band som skal spille på årets Tons Of Rock. De heter Reptilian. Og så kjører vi på med Black Stone Cherry-konkurranse og nye låter fra Mastodon, Insomnium, Silver og Sabaton også. Hurra.

Metallica har nå sluppet sin storslåtte 3-d film til kino i USA, og samtidig dukket soundtracket opp. Vi ga vekk cd-versjoner og har også funnet vinnere.

Metallica går i fotsporene til band som Led Zeppelin og The Beatles og har laget sin egen film. Through The Never er en blanding av konsertfilm og vanlig film, og kommer i full 3d-versjon på kino. Klippene som har kommet fra filmen ser lovende ut, og nå har lydsporet som er en full Metallica-konsert kommet.

Through The Never i cd-form inneholder Metallica-favoritter som One, For Whom The Bell Tolls og Enter Sandman, men også litt mindre utspilte godsaker som And Justice For All, Ride The Lightning og Creeping Death. Du vet at det låter bra når Metallica gjør konserter, og vi ga deg sjansen til  å oppleve det fra ditt eget stereoanlegg da vi kjørte konkurranse på albumet.

Vi spurte dere om hvem som er favoritten av alle medlemmene som har vært innom Metallica så langt, og vinneren ble James Hetfield tett fulgt av Lars og Kirk.

Vinnere:

Anne Mette Elvebach, Fjerdingby

Anette Jernquist, Horten

Kelvin Sundli, Brattvåg

Ingar Foss, Skien

Kjell Inge Tuft, Egersund

Truls Vennman, Gransherad

Connie Johansen, Halden

Foto: NTBScanpix/Tor Erik Schrøder.

Herren over var en jævel på fotballbanen, hvertfall om du holdt med laget han spilte mot, men nå som karrieren er over kan vi alle være venner med Bernt Hulsker som er kveldens hovedgjest.

Bernt Hulsker har mang en gang irritert både Pyro-redaksjonen og andre fotballinteresserte gul og grønn med sin oppførsel og sine mål for lag som Molde, Start, VIF og Stabæk, men det ikke alle vet er at Bernt er en av oss. En av de som elsker rocken hard og tung. Ganske sjelden vare blant fotballspillere som vanligvis ikke aner om de liker musikk i det hele tatt. Vi har invitert Bernt Hulsker som hovedgjest i kveldens sending, og han kommer med en bunke plater som du kommer til å like.

Vi skal i tillegg intervjue bergenserne i Vulture Industries som nyss har flesket til med sitt aller beste album i form av The Tower, vi skal gi vekk nye livealbum av selveste Metallica, og vi skal spille nytt fra band som In Solitude, Carcass og Dream Theater. Blir fint.

Metallicas 3-d film Through The Never kommer snart, men først er det duket for soundtracket som da er et dobbelt live-album. Et klipp fra filmen ser du over. En slags blanding av vanlig film og konsert-film. Usikker på om dette er en god idè, men det ser samtidig tøft ut…

Through The Never kommer snart, og er da en slags kombinert spillefilm og konsertfilm av Metallica. Første klipp traff nettet i går, og ser jo riktig så underholdende ut.

Vi kjørte merch-fokus i forrige sending, og ga vekk Metallica- og Slayer-sko!

Jeg skulle gjerne tråkket rundt i disse frekke skoene i høst. Beklageligvis har jeg større pailabber enn disse skoene tåler, så dermed er det en annen der ute som kan spankulere rundt med Slayer eller Metallica fra Vans på føttene. Vi ga vett ett par av begge disse, og vinnere ble:

Metallica: Lars Martin Gimse, Oslo.

Slayer: Martin Eikeland, Mosterhamn.

Vi har de beste lytterne (og leserne)! I går datt det inn rapport fra Iron Maidens konsert i Sverige, og i dag leverer Gaute Tangen for andre året på rad historier fra Metallicas egen festival i USA.

Vi gir bare ordet til Gaute, og takker og bukker både for denne rapporten og fjorårets fortelling.

Etter en særdeles vellykket opplevelse på Metallicas Orion festival i 2012, med Metallica medlemmer på alle kanter som delte av sine interesser, var spenningen stor om de kom til å gjenta bedriften i 2013, og ikke minst hva som ville bli annerledes.

At det kom til å bli en Orion i 2013 ble bekreftet bare en 2-3 måneder etter at Orion 2012 ble avsluttet. I januar ble datoen spikret til 8. og 9. juni, og kort tid etter ble det opplyst at stedet var Belle Isle i selve Detroit «Rock City». Da var det bare å søke fri fra jobben, bestille flybilletter og vente i spenning på programmet.

I fjor var Metallica headlinere begge kveldene, men under intervjuer med bandet kom det frem at det var en meget stor påkjenning å være hovedattraksjon begge dagene samt å være så aktive på dagen med bilshow, monster-utstilling, spille med flere andre band, og ha filmvisining. Så jeg var spent på hvem som ville headline dag 1 og hvilke andre band som skulle komme.

Head liner dag 1… Drum roll please: Red Hot Chilli Peppers… What the F..K!! Jeg må si at jeg mildt sagt hadde håpet på noe annet. Etter å ha sett band-listen var det klart at dette ikke var på samme nivå som i fjor.

Etter å saumfart listen så plukket jeg ut følgende band:

Dag 1: The Bronx (takk for tipset Asbjørn), Battle Cross, Dropkick Murphys, Tomahawk, Rise Against, Infectious Grooves og Chili Peppers (kunne jo hende de var bra live).

Dag 2: Cauldron, FIDLAR, Trujillo Trio, Deftones og Metallica. Ellers av interesse for Pyros lyttere kunne man se All Shall Perish, The Dillinger Escape Plan, Fu Manchu, FLAG, Gogol Bordello og Rocket From the Crypt. Det var også en haug med dubstep-artister som en kan lese om på orionmusicandmore.com (Detroit er visstnok kjent for denne sjangeren…).

Dag 1:

The Bronx, hva kan jeg si? De leverte varene med full rulle midt på dagen på hoved scenen. For min del var sangen Six Days A Week høydepunktet. Battlecross var helt ok, og hadde bra lyd, men jeg er ikke noen stor fan. Dagens første store høydepunkt for min del ble Dropkick Murphys som leverte utrolig bra live. Øl, sol og irsk folkpunk, kan det bli bedre? Vel ja.. Det viste seg at det kan det.

James sendte ut en melding på Instagram kvelden i forveien at man måtte se Dehaan, ellers kom man til å angre, så litt motvillig forlater jeg et halvferdig Dropkick Murphys-sett for å se ukjente Dehaan.
Dehaan, hva er det? Hvem er de? Her er noen hint: Dehaan er en skuespiller i On Through The Never, og det første vi ser når vi nærmer oss festivalens minste scene er at Dehaan er krysset ut og at det står Metal Up Your Ass med Metallica-inspirete bokstaver på kulissen. Hvis ikke det var nok, så er de nederste plekterene på mikrofonstativene grønne og det står TAMA-trommer på scenen. Er ikke det en Snake Byte ESP jeg ser? Forsinket er de også…

Gode 88 år gamle Mr. Burton reiser seg, hilser oss fra scenen og får et jubelbrus fra publikum. Vi har skjønt det dette er Metallica, og der kommer jammen James med Dehaan merke på t-skjorta. Vi var tilbake på 80-tallet på alle måter. Vi får Kill ‘em All-albumet fra start til slutt, og et press i front som jeg ikke har kjent siden nettopp 80-tallet. Det er ingen crowd-buffers på denne scenen, og det kjennes når alle som ikke hadde skjønt hintene finner ut at Metallica spiller og kommer løpende.

Stakkars Dropkick-gutta tar det sporty og stiller spørsmålet fra sin scene “Hey, what are you still doing here? You know Metallica is playing over there, right?” (Jeg ble fortalt dette av noen die hard Dropkick fans). Et av høydepunktene var da Robert spilte Anasthesia Pulling Teeth på Cliff Burtons bass i all ærbødighet. Den låten har ikke vært spilt siden Stockholm-konserten i 1986 rett før Cliff Burton døde.

The Four Horsemen og No Remorse ble spilt i sin helhet, og dette  har heller ikke skjedd siden midt på 80tallet (untak No Remorse spilt 1 gang). Avslutningen Metal Militia har bare vært spilt 9 ganger siden 1985. Dette var helt klart dagens høydepunkt!

Etter dette ble det Rise Against som også kan sine saker . En nyhet i år er signatur-teltet, og jeg benytter anledningen til å hilse på og skaffe signaturene til Dropkick Murphys. Fin gjeng. Godt organisert var det også, men det tok såpass med tid at jeg gikk glipp av Tomahawk og Infectious Grooves.

Så kveldens headliner… RHCP var ikke spesielt spennende og når du headliner bør du by på noe ekstra. At Flea går over scenen på hendene holder ikke. RHCP har ikke noe i Pyro å gjøre, så ikke noe mer om de.

Dag 2:

Vi tar for oss interessene til Metallicas medlemmer, og starter med å se på deilige biler og motorsykler. En nyhet i år er at Metclub-medlemmer kan ta bilde mens de poserer med Metallica-gear. Trommesettet til Lars fra The Black Album-turneen er satt opp, samt noen kjente Metallica-gitarer. God humor på plektrene var det også…

Vi rakk også innom museet for å se årets godbiter, men droppet Kirks krypt da køen var for lang. Kino-billettene til Lars filmverden var borte på no time, så de fikk vi dessverre ikke tak i. En kunne også spille Metallica-pinball gratis i loungene.

Musikalsk sett var dag 2 ingen høydare. Cauldron var greit, men litt ensformige. FIDLAR var morsomme, og musikken var helt grei. Deftones ble litt kjedelig i lengden. Trujillo Trio var ok, og det var gøy å se Robert bare leke seg. Forresten tar jeg hatten av til Robert som spiller 4 konserter på 2 dager.

Metallica derimot leverte sin beste konsert i mine øyne siden 2007 på Valle Hovin. Overraskelsene var Turn the Page, Carpe Diem og I Disappear, og ikke minst Disposable Heroes og Orion.

+/- vs 2012

+

+ Metallicas konserter var bedre

+ Reisen til og fra konsert stedet

+ Kun en sang ble spilt på nytt dag 2 av Metallica

+ Signatur teltet

+ Metclub loungen var bedre

–

– Band listen

– Lengre mat køer p.g.a. færre steder å kjøpe mat.

– Metallica var mindre synlige enn i fjor.

– For få billetter til Lars sine filmer

Masse fra Orion Music fra Metallicas Youtube-kanal:

Metallica som Deehan:

Robs helg på Orion Music:

Metallica er dritflinke til å poste videoer fra spillingene sine, og siden Roskilde var eneste konsert i Europa i sommer postet de nylig denne fine rapporten derfra. Med norske fans, Kvelertak-prat, live-video og det hele.

På sin egen festival Orion Music + More var bandet Dehaan satt opp. Ingen hadde hørt om Dehan, simpelthen fordi det var et fiktivt band. Dermed fikk alle som hadde kommet tidlig med seg Metallica spille hele sin debutplate live. Video av Hit The Lights over. Via Rolling Stone Magazine.

Såkalte supergrupper har en tendens til å være litt kjedelige (heisann Them Crooked Vultures, Black Country Communion og Chickenfoot..), men denne medlemsmassen høres helt vanvittig stilig ut…

Noisecreep har nemlig intervjuet noen av folkene bak et helt nytt og så langt navnløst band som skal bestå av Gary Holt fra Exodus, Dave Lombardo fra Slayer, Casey Chaos fra Amen (hvor ble det av det bandet?), og Nick Oliveri fra Mondo Generator (og tidligere Kyuss Lives og Quens Of The Stone Age). Bandet skal visstnok ha spilt inn musikk hos produsenten Ross Robinson som er kjent som mannen bak lyden til Korn og Slipknot, og rykter verserer også rundt at Rob Trujillo fra Metallica skal være med på innspillingene. Holt og Lombardo har den siste tiden spilt sammen live med Slayer siden Holt er stand-in for Hanneman som fremdeles ikke er frisk etter han ble bitt av en edderkopp for noen år siden. Les hele saken hos Noisecreep.

Metallicas Quebec Magnetic-dvd kommer 7. desember, og da snør det klipp fra utgivelsen. The Day That Never Comes over.

10. desember kommer det en ny dvd kalt Quebec Magnetic. Som alle da skjønner handler det om konsertmatriale filmet i Quebec i Canada. Året er 2009, og stemningen er upåklagelig. På ønskelisten?

Kjente rockere på rekke og rad på nytt hyllestalbum til Deep Purple. Se bakomfilmen her.

Metallica, Iron Maiden, Black Label Society… Listen over rockestjernene som bidrar på Re-Machined som kommer 25. september er lang og god. Deep Purples magiske plate Machine Head feirer 40 år nå, og får derfor sin velfortjente hyllest som en av pålene i heavy metal og hardrock. Les den solide tracklisten under, og se for all del bakomfilmen der mange av de største artistene uttaler seg om platen og om Deep Purple.

01. Smoke On The Water – CARLOS SANTANA
02. Highway Star – CHICKENFOOT
03. Maybe I’m A Leo – GLENN HUGHES, CHAD SMITH, LUIS MALDONADO
04. Pictures Of Home – BLACK LABEL SOCIETY
05. Never Before – KINGS OF CHAOS (Joe Elliott, Steve Stevens, Duff McKagan, Matt Sorum, Arlan Schierbaum)
06. Smoke On The Water – THE FLAMING LIPS
07. Lazy – JIMMY BARNES, JOE BONAMASSA
08. Space Truckin’ – IRON MAIDEN
09. When A Blind Man Cries – METALLICA
10. Highway Star – GLENN HUGHES, STEVE VAI, CHAD SMITH, LACHLAN DOLEY

(Metallica, her fra Valle Hovin 2012, foto: Tom Øverlie)

Metallica arrangerte nylig egen festival i USA. En av Pyros trofaste lyttere var ringside og rapporterer til deg.

Pyro har eminente lyttere og lesere. Av og til tar noen ting litt videre enn vanlig, som for eksempel karene som rapporterte hjem fra Metallicas 30-års jubileum i San Fransisco, eller Rockens Riddere som reiste til Roadburn Festivalen og leverte reisebrev. Siste herre som leverer på skyhøyt nivå er Gaute Tangen, som helt uoppfordret sendte oss denne mailen med informasjon om sine opplevelser på Orion-festivalen til selveste Metallica. Vi takker og bukker.

Rapport fra Orion Music + More 23&24 Juni i Atlantic City:

I en alder av 40 år var det på høy tid å komme seg på en musikkfestival, og som iherdig Metallica-fan i nesten 30 av de årene var det ikke vannskelig å la seg lokke når Metallica lager sin egen festival med over 30 band, bil-utstilling, filmvisninger og stand-up. Beste måten å komme seg til Atlantic City er å fly til Newark og leie en bil der. Jeg hadde booket fly til Philadelphia for å spare tid, men det var bare trøbbel, og flyene begge veier ble kansellert. Neste år leier jeg bil i Newark… Tog til Philadelphia og så videre til Atlantic City er også en grei måte å komme frem på.

Selve programmet var fylt med veldig mange forskjellige band som gutta i Metallica liker, og her var det alt fra country via indie til metal. De største non-metal banda var nok Modest Mouse og Arctic Monkeys.

(Metallica, her fra Valle Hovin 2012, foto: Tom Øverlie)

Dag 1, lørdag hadde jeg plukket ut følgende band: The Sword, Suicidal Tendencies og Metallica, i tillegg til stand-up showet. Det første vi gjør er å gå og se på bilene. Mange kule gamle amerikanere i diverse former. Både James Hetfield og Robert Trujillo har biler utstilt sammen med et spesielt utvalg fra amcar-miljøet. På utstillingen går vi rett på James som går rundt og studerer bilene sammen med fotografer, samtidig som han håndhilser og gir high fives til fans. En god start på dagen.

(foto: Gaute Tangen)

Første band vi hørte ble introdusert av Robert Trujillo. En fra Metallica introduserte hvert band og artist som spilte på festivalen. The Sword spilte en time på Fuel-scenen, og de imponerte som en veldig samspilt gjeng med bra lyd. Høydepunkt Tres Brujas. Etter et par øl og litt mat var det klart for to timer med stand-up med to av vertene fra That Metal Show, samt Eddie Bruer med sin ”Heavy Metal Comedy Tour. Etter min mening kunne Eddie Bruer med fordel ha snakket litt mer og vært litt mindre rockestjerne. Han gjorde forøvrig gode parodier av James, Lars, Brian Johnson og Rob Halford.

(Metallica, her fra Valle Hovin 2012, foto: Tom Øverlie)

Turen gikk så videre til Suicidal Tendencies med store forventninger. Dessverre var lyden elendig, men bandet ga alt med klassikere som You Can’t Bring Me Down, War Inside My Head og Possesed To Skate. Høydepunktet var selvfølgelig da Robert Trujillo kom på og spilte fire sanger med sitt gamle band! Kveldens aller største høydepunkt var dog da Metallica spilte Ride the Lightning-albumet i sin helhet, og da de fremførte Escape live for aller første gang. Andre höydare var Creeping Death, Ride the Lightning og Battery. Metallica var tydelig fornøyde med dagen, og det var publikum også.

Dag 2, søndag stod Ghost, Volbeat, Sepultura, Avenged Sevenfold og Metallica på planen. Jeg startet med en tur til Kirks Krypt for å se på Kirk Hammets samling av monstre og gitarer, etterfulgt av museet med orginal-bilder fra flere av albumene, gitaren James brukte på Kill ’Em All-innspillingen, og hodet fra settet på …And Justice for All-turnéen.

(foto: Gaute Tangen)

Første band ut var Ghost som var et interresant band, men ikke helt min smak. Volbeat var et kjærkomment nytt bekjentskap, og et herlig liveband. Som Raga Rockers på sitt hardeste og beste. Øl og Volbeat er en perfekt kombinasjon. Topp fra start til slutt. Husker best Guitar Gangsters and Cadillac Blood og coveren I Only Want To Be With You.
Deretter fikk med oss et par låter fra Erik Church før Sepultura startet. De sparket hardt i gang, og er ikke et av mine favoritt band, men man hører da kvalitet når det spilles…

Kveldens nest største band var Avenged Sevenfold som viste hva de var gode for. Jeg har vært litt ambivalent til A7X før nå, men dette var utrolig bra, og flere A7X-låter skal anskaffes snarlig. Høydepunktene var Nightmare, Welcome To The Family og  A little Piece Of Heaven. Metallica avrundet helgen med The Black Album i sin helhet. De smilte fra øre til øre etter en meget vellykket festival, og spilte på sitt beste. Eneste minus var at de gjentok syv sanger fra dagen før, men alt i alt en perfekt avslutning på helgen.

(foto: Gaute Tangen)

Er du Metallica-fan så må du på denne festivalen neste gang de arrangerer den, som sannsynligvis blir neste år. Skulle de forbedre noe ville det være å sette opp bandet som skal på rett før Metallica på samme scene, ikke spille samme sangene dag to, pluss å ha flere hardrock og metalband. Litt mer fyrverkeri for avslutte det hele dag to.

Kort oppsumerte plusser og minuser:

+ Stor variasjon.

+ Metallica introduserte de andre artistene.

+ Stor variasjon av mat, god tilgang på drikke, og minimalt med køer til alt.

+ Bra lyd for nesten alle og et Metallica i storform.

– Spilte for mange sanger på nytt dag to.

– Langt å reise.

– For mange indieband.

Metallica gjorde hele The Black Album i Oslo i forrige uke, og nå har film fra meet and greet, No Remorse i øvingsrommet og Through The Never live dukket opp på bandets nettsider. Nyt.

Vi har skrevet om denne filmen tidligere, men nå har det dukket opp en ny trailer på Mission To Lars som gir meg enda mer lyst til å se dokumentaren. Filmen handler om autisten Tom Spicer, som så gjerne vil møte Lars Ulrich, og søsknene hans som tar ham med på roadtrip gjennom USA for å oppfylle drømmen. Alle inntektene fra filmen går til veldedige formål, og Mission To Lars har premiere på engelske kinoer i juni. Vi andre må nok vente på dvd-versjonen, men den ventingen er nok verdt tiden det tar.

Mission To Lars kan bli en av årets opplevelser på filmfronten. Filmen har premiere på utvalgte kinoer i England i juni, og skal etter planen dukke opp på diverse format i ettertid. Filmen handler om autisten Tom og familien hans, og dokumenterer reisen de gjør fra England til USA for å prøve å treffe Lars Ulrich fra Metallica. Åpningen på filmen lover godt. Jeg har skrevet en større sak om filmen hos Lydverket. Sjekk gjerne den.

Fire låter som ikke kom med på Death Magnetic slippes nå digitalt. Men er låtene bra?

Metallica feiret sitt 30-årsjubileum med fire klubbkonserter for fansen i San Francisco i forrige uke, og hadde besøk på scenen av en haug med celebre gjester som Mercyful Fate, Rob Halford, Marianne Faithfull, Glenn Danzig, Geezer Butler, Ozzy og ikke minst de tidligere medlemmene Jason Newsted og Dave Mustaine. Medlemmer i fanklubben fikk også tilgang til fire uutgitte sanger som Metallica spilte på disse konsertene. Det var fire låter som ikke kom med på Metallicas siste plate Death Magnetic, og nå deles disse låtene digitalt med resten av verden også.

Men hvordan høres det hele ut? Jeg har hørt og hørt i morgentimene, og nå er det din tur.

Rebel Of Babylon

Rolig start med Hetfield i crooner-humør før Metallica unleashes the fucking fury. Eller hvertfall litt fury. God stil på riffingen og grooven, og det hele føles litt som gammel Metallica. Som jo store deler av Death Magnetic også gjorde. Kanskje litt unødig lang, og da tenker jeg på mellomspillet her, men slett ikke ille. Slett ikke.

Metallica-Rebel Of Babylon (ny)

Just A Bullet Away

Nesten litt funky? Jeg vugger hvertfall lett med på den sterile kontorstolen med farge grå. Ganske streit metal, men streithet er ofte det beste. Suck on the barrel, synger James. Dette handler nok om selvmord. Også denne med et litt unødig langt mellomspill, men et svært tøft komp. Jeg blir revet med jeg. Så enkel er jeg.

Metallica-Just A Bullet Away (ny)

Hate Train

Rett på sak med trommervirvler og masse gitar. Litt Deep Purple-stemning i starten her, før Kirk rabler løs med solo-gitaren sin, og Hetfield begynner å synge om at hat er som et tog. Låten er ganske tøff helt til nok et mellomspill drar tempoet ned. Sånn helt passe bra låt, men jeg skjønner hvorfor denne ikke kom med på albumet.

Metallica-Hate Train (ny)

Hell And Back

Nok et ganske streit rockegroove fra Metallica, og dette er nok den svakeste av de fire låtene. Smådvask og lite engasjerende med litt for mye smak av alternativ rock for min del. Det har etter min mening aldri helt passet Metallica. Men her er det mer enn lov å være uenig. Kanskje dette er din favoritt?

Metallica-Hell And Back (ny)

Vi sakser litt fra pressemeldingen fra Metallica også:

“During the Death Magnetic album sessions in 2007 and 2008, we originally recorded 14 songs.  When it came time to pick the songs for the final album, we decided on 10 songs that you’ve all come to know over the last three years. Some of you may have heard bits and pieces of those other songs on ‘Mission Metallica’ or heard rumors about them during the recording process, and wondered, ‘What ever happened to those other four songs???.’  Well the mystery has been solved.  Here are the four leftover tracks from the Death Magnetic sessions.  They are ROUGH mixes, unfinished to their original degree of mixing from March ’08.  These four songs were released as gift to our closest fans, the members of our Fan Club, to enjoy.   Now they’re being made available to you.”

(Metallica med Marianne Faitfull)

Metallica feirer 30 år som band i San Francisco denne uken med fire klubbkonserter. Viktor og Torgeir har tatt turen over for å delta i festen, og onsdag fikk de endelig se Metallica i lite format. Pyro takker og bukker for flott rapport og ditto bilder. For en kveld det må ha vært… Les om alt fra Viktor her.

OK, noe sen oppdatering fra onsdagens deilige show, men nå er den her!!!

Da var endelig den store dagen kommet. Metallica på legendariske The Fillmore!!!! Og for en dag det ble. Vi var ute i god tid og begynte showet på en mindre konsert-plass rett ved som heter The Boom Boom Room. Det stedet kan varmt anbefales! Der ble det en drink mens et korps (eller brass-band som de nok kaller seg) øvde på For Whom The Bell Tolls og Sad But True. Dette er jo ikke akkurat tradisjonell korpsmusikk, men helt på sin plass i denne sammenheng.

(A Whole Lotta Metallica)

Etter en drink der, kom vi oss over gata og stilte oss i kø for å hente billettene. Med en pris på USD 6 per stk er det tydelig at det ikke er profittmotivet som står i fokus denne uken. Vel inne gikk vi rett opp i andre etasje hvor Metallica hadde rigget til et lite museum, med bilder og ulike gjenstander fra Metallicas karriere. I samme etasje var også VIP-avdelingen som gikk langs en av langveggene i salen. Her tilbrakte Metallica-medlemmene en del tid mens andre ting foregikk på scenen nedenfor.

Også andre nordmenn var på plass. Ingen av oss er vel for gode ambassadører å regne, men her er nå et lite utvalg av gjestene.

Kl 19.45 braket det løs. Med ingen ringere enn korpset fra The Boom Boom Room!! De holdt show med låtene vi hadde hørt under øvingen og skapte god stemning. Litt som Louis Armstrong møter Lamb of God, altså tunge rytmer, men ikke all verdens tempo.

Etter dette kom bandet på scena og preiket litt til å begynne med, før komiker og konferansier Jim Breuer tok over med mer preik. Hans hovedjobb var å lede to runder med quiz, ”crash course trivia” og ”name that riff”, hvor tre heldige fans deltok i hver runde. Det var imponerende å se hvordan enkelte kun trenger to nanosekund riff for å identifisere Fade to Black.

(Quiz!)

Litt senere dukket Scott Ian opp på scenen sammen med Kirk Hammet for enda mer preik. Denne gangen om Cliff Burton og en nokså morsom arresthistorie fra London. Uheldigvis spilte han ikke sammen med Metallica før på avslutningsnummeret. Kveldens første tunge musikalske innslag var Armored Saints med John Bush på vokal. Mr. Bush ble for 30 år siden spurt om å synge for Metallica, men på det tidspunktet hadde han etter eget utsagn bedre ting fore. Vi antar han har angret jevnlig siden.

(Armored Saint, le-gen-dary)

Metallica kom omsider på scenen (med instrumenter), og begynte showet med To Live Is To Die. Spesielt. Det skulle vise seg å bli førende for set-listen denne kvelden. Mange utradisjonelle valg, men det var da også en utradisjonell forestilling. I dette bildet passet det for så vidt at Lou Reed dukket opp. Overraskende nok ble det ikke fulgt av 1200 forulempede fans som stormet scenen for å rydde hele fyren bort fra denne verden. Selv etter tre låter. Når Kid Rock noe senere dukket opp som gjestevokalist ble det lange køer på toalettet.

Men disse små skuffelsene var på ingen måte beskrivende for kvelden som sådan. Av gjestene er det liten tvil om at King Diamond var høydepunktet. Og da mener jeg ikke bare Danmarks svar på Thor Heyerdahl hva angår aksenter, men hele bandet (med unntak av trommisen, den jobben var opptatt) samlet for første gang på 17 år. KONGE!!! Der fikk jeg endelig låten Killing Time. En høydare!!!

(Mercyful Metallica-enda mer le-gen-dary)

Ok, så må vi nevne Andrew fra LA også. Aner ikke hvem han er, men antakelig den Metallica-entusiasten som har øvd mest på gitar den siste uken, for han ble invitert på scenen for en låt med bandet. Han fikk også velge låt – Breadfan – Endelig fikk jeg den låten live. Takk Andrew!

Marianne Faithfull var også på plass for å hylle Metallica og synge med på The Memory Remains.  Hun var for det meste forvirret av publikums sterke allsang.
Også i kveld var Jason Newsted på plass. Den mannen har kolossalt med energi i kroppen – gode, gamle takter der, altså. Regner med han er med alle dagene.

For å oppsummere må man si det var en verdig bursdagsfest, både for fans og band. For dem som deltar på alle fire konsertene kan det være lite tvil om at de får med seg et godt utvalg av historiske øyeblikk fra Metallicas 30 år med deilig metall. Mon tro om ikke  the almighty Lemmy stiller på lørdag eller kanskje Dave Mustaine? Alt kan skje…

(Pyro fikk ikke vite helt hva bildene som Viktor og Torgeir sendte var for noe, men dette må da være fra ekstranummer med både King Diamond, Jason Newsted og Scott Ian som gjester, litt av en gjeng…)