Her er det retro på alle vis. Ikke bare handler sangen Back In The Day om fortiden, selve sangen er fra albumet The System Has Failed som kom for 10 år siden, og først nå slipper bandet videoen som ble laget den gangen.

Megadeth var vittig på Jimmy Kimmel her om dagen. Og med seg hadde de en formidabel favoritt i Jenny Lewis. Herlig jul.

De gangene jeg har sett Megadeth har de fremstått som noe kjedelige og sidrumpa live, men jeg kan ha truffet dem på dårlige dager. Uansett gir nå thrash-legendene ut en dvd fra sin konsert i Los Angeles i fjor der de gjorde hele den klassiske Countdown To Extinction (som vel strengt tatt ikke er på topp 3 blant albumene deres). Countdown to Extinction: Live slippes i disse dager, og en trailer for det hele kan du se over.

To av metalens ypperste slipper video samtidig! Nyt her.

Først ut er Ghost som virkelig har vokst kommersielt med sin Infestissumam-plate. Videoen til myke og okkulte Monstrance Clock viser litt av svenskenes suksess i Sverige, pluss klipp fra det herlige live-showet. Come together for Lucifer’s son!

Megadeth har fått mye tyn for sitt siste album Super Collider, men det finnes definitivt gode låter på platen. Tittelkuttet er nok ikke en av de beste. Videoen til låten er dog fin. Den handler om nerdens hevn og innehar Dave Mustaine som sint far. Sint thrash-far. Perfekt det.

Megadeth er tilbake med nytt album som vi ga vekk i løpet av forrige uke. Vinnere her.

Megadeth pleier å være en sikker vinner hos Pyros lyttere og lesere, og selv om Super Collider ikke har fått den beste mottakelsen i bandets karriere er det nok mange som har lyst på denne i samlingen sin. Vi hadde en fin bunke med cd-versjoner og en like fin bunke med vinyl-versjoner av Super Collider som nå er på vei ut til disse vinnerne:

Eli Arriaga, Kolbotn

Espen Støverud, Auli

André Brunsæl, Tjodalyng

Eirik Kindsbekken, Meisingset

Marcus Billington, Kristiansand

Vi spurte dere forresten om hvilket album dere liker aller best i Megadeth-katalogen, og selv om det rant inn mange forskjellige forslag dro nok Rust In Peace hjem seieren.

Dave Mustaine og hans Megadeth slipper sin Super Collider i begynnelsen av juni, og der tittelkuttet var noe skuffende for noen uker siden låter Kingmaker litt bedre. Med et hint av Black Sabbaths Children Of The Grave her og der.

Dave og gjengen spiller snart i Oslo, og vi ga vekk billetter. Konkurransen er nå trukket.

Et av metalens store band kommer til Oslo for å feire at de snart gir ut plate, og jammen har de ikke med selveste Overthrow som support. Megadeth gjør som mange andre (merkelig nok) gjør for tiden; de legger ut på tur før deres nye album har truffet fansen. Super Collider kommer nemlig ikke før i juni, mens Megadeth gjør Sentrum Scene i Oslo fredag 24. mai. Nuvel. Megadeth på en fredag i Oslo? Kan ikke klage på det.

Vi ga vekk billetter, og denne konkurransen er nå ferdig. Takk til alle som svarte.

Tittelsporet på den kommende platen er ute allerede:

Først Evile, så Megadeth. Selv Megadeth kanskje er mer hardrock enn thrash på sin nye låt Super Collider som er tittelkuttet på det kommende albumet. Sangen har fått litt tyn ute på nettet så langt, og det skjønner jeg. Litt traust.

Fenomenet lyric-video, eller tekst-video direkte oversatt, har blitt populært i det siste. Ikke helt en video, men nesten en video. Med teksten til låten som en del av pakken. Nå har også Megadeth sluppet en slik video fra sitt siste album TH1RT3EN, som jo kom i fjor. Men whattahell, vi klager ikke…

Megadeth sår splid i Pyro med sin nye plate. Du kunne vinne albumet og finne ut hva du mener helt på egenhånd.

For vi i Pyro blir ikke enige vedrørende Megadeths trettende album Thirteen. Asbjørn synes det er helt ok, kanskje litt skuffende, og er noe lunken. Mens jeg elsker nesten hvert eneste sekund av Dave Mustaines nye leveranse. Samme kan det være. Du kunne få Thirteen i samlingen din, om du deltok i konkurransen vår. Det gjorde følgende fine folk:

Rune Olsson, Skedsmokorset

Christoffer Utstøl, Ballangen

Idunn Saltnes Skjerdingstad, Osl0

Sjekk Megadeths nyeste video under her.

To hyggelige og seige svensker fra Graveyard plukket låter, vi intervjuet Breed og vi kjørte Megadeth-konkurranse.

Spilleliste coming up:

Danko Jones-She’s Too Pretty

Hollow-Burning Heart Of Metal

Skeletonwitch – Choke Upon Betrayal

Megadeth-Public Enemy # 1

Grand Magus-Northern Star

The Good The Bad And The Zugly-Sitter Fast I Hælvete

AC/DC-Inject The Venom

Nekromantheon-Metal Vendetta

Breed intervju

Breed-Hellride

Steel Panther-It Won’t Suck Itself

Black Tide-Bury Me

Revocation-Cradle Robber

Bulk-Guardian

Graveyard-time:

Graveyard-Hisingen Blues

Kvelertak-Offernatt

Buffalo-Shylock

Black Sabbath-War Pigs

Three Man Army-Butter Queen

Final Exit-Punk Enough

Thin Lizzy-Warriors (Jonathan, gitar)

AC/DC-Live Wire

Fenomenale svensker er kveldens hovedgjester. Word up.

Jonathan er gitarist og Rikard spiller bass. De gjør det de gjør i et av de beste nye bandene de siste årene. Bandet heter Graveyard og har gitt ut en av årets beste plater med sin andre baby Hisingen Blues. Retro-rock med mening og substans. De to svenskene er kveldens hovedgjester og har plukket litt av sin favorittmusikk som de gjerne vil dele med nettopp deg.

Legg til at vi skal gi vekk den nye platen til Megadeth, at vi skal spille ny musikk fra Danko Jones, Steel Panther og Skeletonwitch, og at vi også skal intervjue det norske bandet Breed som til nå har gitt ut to sterke album med groove-metal. På tide å få med deg hvem de er, så benytt sjansen i kveld. Og sjekk for all del videoen til Hisingen Blues under.

Litt av en type denne apen i Public Enemy # 1-videoen til Megadeth. Han (eller hun, litt usikker der) kjører bil, behandler våpen og drikker alkohol i en bankende tempo. Og så kommer lovens lange ape-arm. Men er det litt rart å bruke aper i videoer i 2011? Vær snill med dyrene, og så videre…? Megadeths nye album heter Thirteen, og er ganske så fint. Don’t believe the hype.

Rar kar denne Dave Mustaine.  Sint og kristen, hard og melodiøs, snerrende og salig, yin og yang. Nå er Megadeth ute med sitt trettende album, TH1RT3EN, og mens jeg sitter og koker sammen den endelige Lydverket-anmeldelsen til fredag, får du her en kjapp låt-for-låt gjennomgang. Dette er altså førsteinntrykket av låtene, og ingenting er hugget i stein.

1. Sudden Death
– Rett på sak, i motsetning til introen som åpnet Endgame. Mustaine riffer kjapt og hissig, og nevner både “blitzkrieg” og “evil” i løpet av oen setninger. Sint.

2. Public Enemy No. 1
– Samfunnsfiende! Nummer 1! Rett i malingen også her, før det går over i en melodiøs bridge og et melodiøst refreng. Dave synger også om “roses on your grave”, med et bitt vi kjenner så godt fra katalogen hans.

3. Whose Life (Is It Anyways?)
– Igjen er det full pinne, etter et streit rockeriff har åpnet ballet. Det virker som Dave prøver å punke seg til, alle låtene så langt er rufsete i kantene og ganske kjappe, mens han på forrige plater (spesielt United Abominations) var mer progressiv og widescreen-anlagt. Whose Life (Is It Anyways?) er beste låt så langt, men ingen av dem har utmerket seg slik for eksempel tittelsporet eller Sleepwalker gjorde på United Abominations.

4. We The People
– Megadeth roer det litt ned, og etter en Queensrÿche-aktig intro er det rett på et drivende riff. Ikke fantastisk, ikke krise, bare…helt så der. Queensrÿche-tematikken følges for øvrig fint opp med tekstlinjen “in revolution we die”. Her snakker vi Revolution Calling-vibber. Men litt kjedelig.

5. Guns, Drugs & Money
– Samfunnskritikeren Mustaine er på banen igjen. Vet ikke helt hva det handler om her, men antar det er kritikk av den amerikansk regjeringen eller noe. Riffet er streite greier til å være Megadeth, og refrenget er så forutsigbart som det kan være.

6. Never Dead
– Woooah, der våknet vi. Etter et mellomspill med noe grammofonlyder, er det over på en mørk intro, før Never Dead eksploderer i en kakafoni av riff og torden som sprenger seg ned fra himmelen. Parademarsj derfra og ut. Frekt refreng. Mustaine briljerer. Ekte ekthet. Bonus for setningen “…to the realms of the never dead”. Metal.

7. New World Order
– Så utrolig forutsigbart av Dave Mustaine å kalle en låt for New World Order. Holder meg til Ministry sin tyve år gamle låt med omtrent samme navn. PS: dette er en gammel Youthanisia-demo.

8. Fast Lane
– Fra konspirasjon til bilkjøring. Mustaine overrasker minimalt, men 1.320 fra Endgame er bedre.

9. Black Swan
– På an igjen! Et av høydepunktene på første gjennomgang. Digg solo i åpningen, og riffet som går under refrenget puster fint og gir plass for klassisk Megadeth tromme/bass-løp. Refrenget er feiende vakkert.

10. Wrecker
– Mye lekkert gitarspill her. Pluss en god dose kvinneskepsis.

11. Millennium Of The Blind
– Rolig åpning, Dave grynter noe konspiratorisk…men nok en Youthanasia-demo.

12. Deadly Nightshade
– Litt kvinnegråting/klynking åpner, før et seigt riff rulles ut. Horror-inspirert tekst om en dude som vil at en dame skal gå midnattstur med ham, mens han synger om en-eller-annen Gud. Kul låt, egentlig.

13. 13
– Sjokk! Låt nummer 13 på Megadeths trettende album heter 13!

Det er ikke bare Anthrax av de fire store innen thrash som er på hugget med ny plate. Dave Mustaine følger på.

Megadeths nye album Thirteen (eller TH1RT3EN om man skal være korrekt og fancy…) skal etter planen dukke opp tidlig i november, og første låt derfra heter Public Enemy No. 1 streames nå via Megadeth.com (helt øverst på forsiden der). Ganske så tøff låt, selv om den ikke topper første fra forrige album som vel var Head Crusher. Cover-kunsten er også klar, og denne gang får vi bare se ryggen på Vic Rattlehead. Inne i en slags grotte, med tallet 13 skriblet overalt. Får litt flashbacks til filmen 23 og tv-serien Lost, og det er jo ikke dumt. Uansett er det ny musikk på vei fra Megadeth. Det gjør meg glad.

I går kveld dukket plutselig Metallica opp på Nrk3, direkte fra Big 4 i Göteborg. Og jaggu skal ikke samme kanal sende opptak av både Anthrax, Megadeth og Slayer fra 23.40 i kveld også. Kryss i taket!

To intense kvelder med enorme forventninger hengende i luften må oppsummeres, så det er bare å kjøre på:

— Rett på sak: Slayer i 2011 låter mye bedre enn den slappe versjonen som spilte på Hove i 2007, eller den utgaven som stanget mot en vegg av dårlig lyd i Oslo Spektrum 2008.  Og la oss være ærlige: In Flames blåste Slayer av banen i 2006. Slayer er sammen med Iron Maiden mitt all time favorittband, men de har ikke alltid vært helt på høyden siden de la Oslo Spektrum i ruiner sammen med Slipknot i 2004. Men i helgen var de tilbake der vi drømmer om å ha dem.

— Slayer kom til Oslo med et fabelaktig album i carry-on bagasjen. World Painted Blood ga også konsertene en pangåpning. Tittelsporet går rett i det aggressive punkanthemet Hate Worldwide, en låt som henter det beste fra amerikansk hardcore og koker det opp med en solid dose kjapp thrash. Pluss på en klassisk Slayer-åpningssetning: “I stab you right between the eyes”, og vips så har du en liveklassiker.

— Videre på nyplaten, så fungerer Americon strålende som en midtempo Slayer-banger. Frempå Lombardo-tromming, grooveorientert riff, småpolitisk tekst om olje og krig og sånt, og en herlig tekstlinje som går rett hjem hos det norske publikummet: “It’s all about the motherfucking OIL!”. Flott første livemøte med denne låten også, og på søndagen kom voldsfantasien Snuff fra WPB som bonus…

— …og det var VERDENSPREMIERE! Jeg traff Kerry king på søndagen før konserten for en liten sitdown, og da forklarte han at de planla første spilling av Snuff. “Er det noe problem å gjøre en slik låt for første gang”, spurte jeg Hr. King, og han svarte med et lite skuldertrekk: “Nei”. Det er for øvrig fra Snuff at Slayer har hentet tekstlinjen som står bakpå de nye t-skjortene: “Torture. Misery. Endless suffering”. Positiv gjeng.

— Bonuslåt dag to var Seasons In The Abyss. Strålende. Den og Snuff kom da inn for Temptation og Mandatory Suicide.

— Av klassikerne var det meget sterkt å få servert nettopp Mandatory Suicide, en låt som jeg har hørt live en rekke ganger tidligere, men som har fått et oppsving på iPod-en min i ukene før konserten. Sterkt og vakkert, selv om jeg nå innså at Araya synger “RAKED by machine gun fire”, og ikke “raped by machine gun fire”. Man lærer mens man lever.

— Latterlig god lyd begge kveldene. Sentrum har generelt god lyd, men på begge konsertene var det gnistrende. Vi var nede i piten en dag, og satt trygt på bakerste rad på galleriet andre dag. Like flott begge deler.

— Araya naglet skriket på Angel Of Death, DET hadde jeg ikke ventet.

— Dag to var The Antichrist et høydepunkt sammen med Silent Scream, i hvert fall dersom man ser bort fra klassikerne som alltid fungerer på Slayer-konsert. Av sinnanivå, var nok Payback innertieren første dag. Bra skriking fra Araya på The Antichrist også. Bra jobbet.

— Payback var eneste låt fra God Hates Us All. Noe skuffende, kunne gjerne fått åpningslåten Disciple også. Og selvsagt New Faith.

— Når vi snakker om låter som mangler, hadde det vært for mye forlangt med Point eller Stain Of Mind fra Diabolus In Musica, eller tittelsporet fra Divine Intervention? Jaja, kan ikke få alt.

— Gary Holt. GARY MOTHERFUCKING HOLT. Exodus-gitaristen vikarierte for Jeff Hanneman, som ligger hjemme med kjøttspisende bakterier eller noe, og han gjorde en imponerende jobb. Holt er rett og slett en av verdens beste metalgitarister gjennom tidene, og nå har han også Slayer-turné på CV-en.

— Dave Lombardo: jeg elsker deg.

Bonusinfo: Kerry King fortalte meg at han trodde de skulle gjøre hele Seasons In The Abyss på denne Europa-turneen, men ble overrasket da det ikke sto på kontrakten de fikk fra agenten. Sånn går nu dagan der i leiren. Meeeeen, Señor King fortalte også at han regnet med de kom tilbake til Europa med lang Seasons In The Abyss-turné. Sweeeeeeeeet.

PS: Jeg vet at Megadeth også spilte, men det var ikke fokus denne helgen. Dersom noen har lyst å skrive en gjesterapport om Dave Mustaine, manken hans og bandet hans (Moslet?!?), er det bare å kjøre på.

Til slutt…vil vi selvsagt høre hva DUUUUU synes om helgen på Sentrum Scene. Minner, høydepunkter, nedturer, opplevelser, favorittlåter og så videre. Slå deg løs i kommentarfeltet.

(takk til Tom Erland Ekenes for bildet)

“Murder at your every foot steps, a child toy’s sudden death”. Min favorittlåt med Slayer akkurat nå. To dager igjen, herre jemini.

Ikke ulikt slik Jon Skjebstad gjorde for en uke siden, men likevel litt ulikt. Du skjønner når du leser begge. Det kan uansett ikke bli nok prat om blod når Slayer er i fokus.

Nok snikksnakk. Her er Torgrim Øyres Topp 5:

Fem blodige Slayer-låter.

1. Raining Blood fra Reign In Blood
– Kanskje det minst spennende valget man kan gjøre når man skal trekke frem Slayer-låter, men det at det er så opplagt, underbygger selvfølgelig konklusjonen med at det er verdens beste thrash-låt. Det ville vært fjollete å sette den lenger ned på lista for å gjøre seg ”interessant”. Også regner det blod mot slutten – mer ekte blir det ikke.

2. Bloodline fra God Hates Us All
– God Hates Us All er et ekstremt undervurdert album – faktisk en av mine favoritter og definitivt den beste post-Seasons In The Abyss-skiva. Denne lumske knugeren av en låt er med på klokke inn toppkarakteren.

3. Blood Red fra Seasons In The Abyss
– Seasons in the Abyss er en glimrende karriereoppsummerende plate på det tidspunktet i Slayer-sagaen. Plata har litt av alt, og Blood Red hører med til noe av det mest groovy Slayer til da hadde begitt seg inn på.

4.  Spill The Blood  fra South Of Heaven
– En klassisk Slayer-stomper med en Tom Araya på sitt mest demoniske og fandenivoldske. Det er ingenting som slår dualiteten i verdens hviteste smil og tekstlinjer som ”Spill your blood, let it run on to me, Take my hand and let go of your life.”

5.  World Painted Blood fra World Painted Blood
– Jeg var ikke überbegeistret for denne i starten, men den har vokst noen hakk. Tittelkuttet hardcorehissig Slayer på sitt beste og beviser mest av alt at det fortsatt er mye temperament igjen i de rundt 50 år gamle skrottene.