Nordic Vision gir deg oppegående artikler om alt fra Satyricon til Xploding Plastix.

Kristian Husby står bak nyvinningen Nordic Visions. Skjønt nyvinning er kanskje feil ord, siden bladet eksisterte for åtte år siden også. Uansett lanseres bladet i dag i alle Narvesen-butikker, med et innhold som både er hardt og interessant. Gode artikler om gode band. Mer kan man definitivt ikke kreve. Vi sendte ti spørsmål via mailen til Kristian, som svarte villig vekk om hva Nordic Vision står for.

1. Nordic Vision, et nytt blad med en gammel historie. Fortell alt sammen…

Nordic Vision har egentlig røtter tilbake til 1992, tror jeg det var, da jeg og Sigurd Wongraven startet en fanzine med navn Ancient Mysticism på Nesodden. Her var det så vidt jeg kan huske kun norske og svenske band som ble intervjuet, og dette før alle kontroversene snudde Black Metal på hodet ut av undergrunnen og dit vi alle vet det landet. Bladet skulle vel egentlig gis ut rundt den tid da alt skjedde, men det ble da aldri noe av. Men et par av disse intervjuene ble senere gitt ut i de første numrene av Nordic Vision. Da Ancient Mysticism ikke ble noe av bestemte jeg meg for å fortsette med et blad, som da endte opp med å hete Nordic Vision. Her var en av grunntankene å fokusere mest mulig på nordiske band, da mange av dem ble neglisjert av større blader på den tiden. Nordic Vision navnet ble også valgt da ønsket var å ha et navn som ikke kunne plasseres i en bås, kanskje med ønske om litt friere tøyler også, mon tro.

Sommeren 1993 startet Nordic Vision, og jeg mener første nummer kom ut i april 1994, i eksakt 59 eksemplarer. Fra der av gikk det sakte men sikkert fremover i form av bedre distribusjon og de små bandene vi fokuserte på ble også mer og mer populære. Men med utgivelsen av nummer 17 ble det stopp. Vi hadde laget ferdig nummer 18, alle intervjuene var klare og designen var i gang, men inspirasjonen var i oppløsning og de økonomiske tapene ble for store. Litt dumt nå i ettertid men der og da var det ingen utvei. Nummer 18 skulle ha et intervju med Eibon på forsiden, vi hadde gjort intervjuer med Fenriz, Phil Anselmo, Satyr og Killjoy og det hadde vært kult å se på trykk, men det forsvant sammen med bladet.

Grunnen til av vi nå er tilbake igjen med fornyet energi og interesse for det vi holder på med er nok en liten del en reaksjon på hva jeg mener andre blader mangler samt at det er en oppblomstring av nye, geniale band som virkelig gjør noe på egen hånd. Det i seg selv er en stor drivkraft.

2. Norsk blad med engelsk tekst, her satses det også utenfor landegrensene? Ser på coveret at bladet også selges i Danmark og Sverige.

Ja, vi satser på at dette kan være interessant for lesere utenfor Norge også, men vi tar små skritt av gangen og prøver først å få til et blad som er bra både innholdsmessig og visuelt. Så håper vi det tar oss videre ut i verden på sikt.

3. Et par ord om selve konseptet bak bladet?

Vi er fra Norge og ønsker i så stor grad som mulig å fokusere på nordiske band og artister. Med åpne rammer til hva Metal folk kan være interessert i, så er det definitivt mye spennende som skjer. Enten innen musikk, som er hovedbasen av bladet, eller innen kunst, film, litteratur, design eller hva det måtte være. Bladets konsept har mye med ønsket om å fornye seg å gjøre, vil jeg si. Et ønske om å kunne lage et blad som er så unikt som mulig, med dertilhørende design. Innholdsmessig strekker også konseptet seg i mange retninger, men Metal er basen rent musikkmessig. Ønsket er også å kunne lage et blad som ikke er ensporet. Jeg har vært stor fan av metal musikk siden slutten av 80-tallet, men også samtidig vært interessert i kunst som er ganske sær eller geniale filmer som Lost Highway. Går mye på hva musikk eller kunst eller film korresponderer, og ikke så mye på hvilken stilart det er, nødvendigvis.

4. Sjangerblandingen i bladet er spennende. Satyricon og Enslaved blandes med blant annet elektronikaduoen Xploding Plastix En sjanse å ta?

Jo det er kanskje en sjanse å ta, men ingen jeg kjenner hører på kun en type musikk eller interesserer seg for en type ting. Jeg personlig er interessert i mye forskjellig. Jeg vil gjerne vite om en bok som er verdt å lese eller en film som ikke kommer på kino, men som likevel er absurd bra. Dette er noe av det som er interessant med å ha åpne rammer som vi prøver å ha, nemlig å finne frem til emner som har relevanse innen Metal, men som likevel ikke har noe med Metal å gjøre. Obskure kunstprosjekter eller en designer som benytter seg av sære inspirasjoner for å lage den designen han eller hun vil ha som resultat. Med alle sjangre som har vært undergrunn og vokser ut av dette element er det alltid en fortynning av basisen som gjelder. Black Metal var sært og obskurt, nå er det ikke forbundet med det lengre. Skateboard var en undergrunn sub kultur, det samme med backpacker kulturen. Alt forandres, og det kan være interessant å følge utviklingen samtidig som man har referansene i orden og kan se det i et historisk perspektiv.

5. Finnes det noe minste felles multiplum, utenom at alt skal være nordisk/skandinavisk?

Hovedvekten prøver vi å holde her i nord, men det skjer mye rundt omkring i alle verdensdeler som jeg mener kan være av interesse for bladet. USA er for tiden et spennende land hva gjelder musikk, så vi ser oss absolutt rundt. Men av navnet til bladet så ligger det nærmest oss å følge mest mulig med på hva som skjer her i Norden. Egenart og kredibilitet er også noe som tas med i vurderingen når vi velger ut hva som kan være aktuelt å ha med.

6. Bladmarkedet innen hardrock/metal er knallhardt og overfyllt fra før. Hvilke forhåpninger har du?

Ja ingen tvil om det. Vi hører fra mange kanter at det er umulig å selge musikkblader, spesielt i Norge. Men der synes jeg musikkbladene bør ta mye av skylden selv. Det er mange musikkinteresserte som jeg tror savner en følelse av å få noe unikt fra et blad. Følelsen av å sitte igjen med noe spesielt som de som ikke har lest et blad går glipp av. I metal blader spesielt er det nok markedsføring som har tatt over, og ikke tanken på å gi leseren noe ekstra. Platebransjen har makt over bladene og det går mye i autopilot. Det er sjelden jeg virkelig føler noe ekstra ved å lese et metal blad, så der ligger noe av ambisjonene vi har i Nordic Vision, om å ta leseren seriøst og gjøre alt vi kan for å gjøre best mulige intervjuer og gjerne også med artister som er ukjente og har noe eget å komme med. Samtidig går vi bort fra standard metal design og ønsker å tenke leservennlighet i den designprofilen bladet har. Der samarbeider vi med Trineogkim design som deler våre tanker om hvordan designen til bladet skal være. De har jobbet med band som Darkthrone, Mayhem, Arcturus, Ulver, DHG og Enslaved for å nevne noen, men også gjort jobber for Den Norske Operaen, Dansens Hus og Pain Solution. Referansene er i orden samtidig som variasjonen gjør at vi kan se ut over det som er typisk eller forventet av et metalblads design. Og gjerne eksklusive photo seanser der det lar seg gjøre, som for eksempel med Aura Noir som vi har gjort i dette første nummer! Pressebilder kan du se i omtrent alle blader som finnes, så der ligger det mye potensiale, så sant bandene er interessert selv.

7. Hva er sjansen for at Nordic Vision overlever i det harde markedet?

Tilgjengelighet, først og fremst. Og om vi evner å lage det bladet vi selv ønsker og har satt oss som mål. Det har ingen relevans å lage et blad som er omtrent likt med de som eksisterer allerede, så da må vi gjøre alt vi kan for å lage et blad med personlighet og med en egen stil. Klarer vi det og hvis leserne synes det er bra nok, tror jeg vi har mulighet til å overleve.

8. Norsk blackmetal har forandret seg kraftig fra starten, både musikalsk og kommersielt. Hva er dine tanker rundt scenen akkurat nå, og fremtiden for de ledende bandene?

Scenen for Black Metal har virkelig tatt seg opp de senere årene, der mange band som startet litt forsiktig og manglet litt i form av egen stil har virkelig bidratt til noe unikt og for meg personlig veldig bra. Det er nesten som en reaksjon på alt det middelmådige som har vært i mange år, nå er det band som tør å gjøre noe på egen hånd. Går ut av de kjedelige rammene som mange har trodd har vært riktig for Black Metal, men som bare har drept sjangeren. Det er masse kreativitet og band som har fremtiden foran seg tror jeg. De styrer unna å repetere musikk som har vært gjort før, legger seg på en linje der musikk og feeling igjen er viktig, så det lover godt. Mange band som er i gang med noe jeg vil tro kan ta dem langt. Men da snakker jeg stort sett om band i utlandet. Nye norske Black Metal band er så godt som utslettet og lite skjer som jeg har lagt merke til. Men det er alltid unntak. I neste nummer har vi et langt intervju med Orcustus og med eksklusive fotografier. Basert i Bergen og med kommende debut plate på Southern Lord, så er de noe av lyspunktet hva gjelder norsk Black Metal.

9. Tid for reklame. Hvorfor bør leserne av Pyronettet sjekke ut hva Nordic Vision har å by på?

Jeg tror at mange setter pris på Pyros evne til å sjekke ut musikk med referanser til fortiden og med evne til å dra paralleller til nåtid og fortid. Digge ny musikk men samtidig være klar over hvor den kommer fra. Der har vi mange skribenter som har referansene i orden samtidig som vi har et ønske om å finne frem til nye artister som kan bidra til å gjøre musikkopplevelsen optimal.

10. Hvor får man tak i Nordic Vision?

I bladhyllene til landets Narvesen butikker. Og til en overkommelig pris av 59 kroner.