Vi ga vekk noen eksemplarer av den strålende nye Machine Head-platen Bloodstone & Diamonds i diverse cd-versjoner. Vinnere her.

Machine Head har lenge vært et av klodens beste og mest populære metalband, og de skuffet heller ikke med sitt nyeste album Bloodstone & Diamonds da det kom i høst. Passe tungt, passe hardt og passe finurlig til at det kom inn på vår topp 10-liste over fjorårets beste album. Vi ga vekk noen eksemplarer av Bloodstone & Diamonds i løpet av uken. En venlig cd og en mystisk sak der cd-en kommer med en bok (har ikke åpnet forseglingen, så aner ikke hva som gjemmer seg på sidene i boken..).

Vinner av vanlig cd ble Runar Bruun Sivertsen fra Trondheim mens bok-versjonen går til Frode Helberget fra Porsgrunn.

Et av høydepunktene på albumet er Now We Die som du kan se i videoform under.

(Kenneth Kapstad, foto: Per Ole Hagen/Nrk)

Kenneth Kapstad trommer for en haug med artister, men for oss er nok Motorpsycho og Spidergawd de mest åpenbare. Sistnevnte er albumaktuelle akkurat nå, og Kenneth kommer for å prate heavy i kveld.

Spidergawd sender en lissepasning til alle som er glad i god rock med sitt Spidergawd II-album som er ute nå. Tung og god rock på gamlemåten er noe vi i Pyro setter pris på, og vi har like godt invitert trommis og heavy-fan Kenneth Kapstad på besøk for å spille favorittmusikk. I tillegg får du Machine Head-konkurranse, intervju med trommis Brann fra Mastodon og ny musikk fra Venom, Black Debbath, Sylosis, Marduk og Danko Jones. Grei samling folk…

(Robb Flynn, Machine Head, foto: Erlend Lånke Solbu/Nrk)

Robb Flynn fra Machine Head spilte favoritter og vi intervjuet Spidergawd. Alt sammen kan du høre via Nrks radiospiller når som helst eller via reprisen på Nrk P13 mandag fra 17. Spillelisten kan du lese her.

Deep Purple – Into The Fire (live)
Mecalimb – Servitude
Brimstone Coven – Cosmic Communion
Wellfear – Castles In Air
Judas Priest – Breaking The Law (live)
Gravøl – Lifeless
Kopek – Revolution
Spidergawd-intervju
Spidergawd – Torniquet
Slipknot – People = Shit
Sandmarx – Circus
Machine Head – Night Of Long Knives

Rob Flynn plukker favorittlåter:

Rainbow – Stargazer
Suicide Silence – You Only Live Once
Black Sabbath – Into The Void
Megadeth – Good Mourning, Black Friday
Witchcraft – Flag Of Fate
Turboneger – Stroke The Shaft
Metallica – Damage Inc.
Trivium – In Waves
Times Of Grace – Hymn Of A Broken Man

(Machine Head, foto: Promo)

Han fremst på bildet her heter Robb Flynn og er sjef i Machine Head. I kveld plukker han favorittmetal i Pyro.

Machine Head er utvilsomt et av metalens største og beste band for tiden, og på tampen av 2014 gjorde de en strålende konsert i Oslo. Der var Asbjørn på plass i timene før konsertstart, og fikk Robb Flynn til å plukke favorittlåter fra rockehistorien for oss. Resultatet får du i kveld, og vi kan allerede love en god blanding av klassikere og nye overraskelser. Vi skal også intervjue en av landets beste trommiser. Kenneth Kapstad gir nå ut sin andre plate med Spidergawd, og vi hører hva som skjer i den leiren. Litt fersk lokal musikk fra band som Wellfear, Gravøl og Mecalimb blandes også fint med gode gamle helter som Deep Purple og Judas Priest. Hva mer trenger du, lzm.

Faith No More har pyntet seg, og vi gleder oss til de slipper sitt første album på år og dag litt senere i 2015. Hva mer vi gleder oss til, samt intervju med Machine Head og annet knask, kan du høre via Nrks radiospiller når som helst eller via reprisen på Nrk P13 mandag fra 17. Spilleliste vedlagt.

Whitesnake – Young Blood
Cleaver – Dead Men Tell The Sickest Tales
U.D.O. – Decadent
Spidergawd – Crossroads
Year Of The Goat – Spirits Of Fire
Crobot – The Skull of Geronimo
Drittmaskin – Kutt i Eiendomsskatt = Kutt i Støttekontakt
Machine Head-intervju
Machine Head – Killers And Kings
Def Leppard – Stagefright
Judas Priest – Halls Of Valhalla
Still Shaking – No Luck

Hva gleder vi oss til i 2015?

Faith No More – Motherfucker (ny plate 15. april, første siden King For A Day som kom i juni 1997)
Tenacious D – Roadie (Sentrum Scene 13. februar, første gig i Norge)
Blood Command – Cult Of The New Beat (nytt album i år)
AC/DC – Got Some Rock And Roll Thunder (Valle Hovin 17. juli)
At The Gates – On Heroes And Tombs (i Oslo 26. februar og i Bergen på Blastfest)
Twisted Sister – You Cant Stop Rock N Roll (Tons of Rock har fett program med søstrene samt Venom og Parkway Drive)
Einherjer – Hedensk oppstandelse (Karmøygeddon i mai med Einherjer, U.D.O., Arch Enemy og Kvelertak)
Lamb of God – Walk Me With In Hell (Graspop, 19-21. juni med Kiss og Scorpions og en million andre band)
Metallica – Dyers Eve (Koengen i Bergen 20. august)

BRING IT ON!

AC/DC, Foto: Ennio Leanza/Ap

Hva gleder vi oss mest til i 2015? Det skal vi finne ut av til i kveld, men at AC/DC-konserten i Oslo er med på listen er det ingen tvil om.

Vi benytter sjansen tidlig i året til å se litt på konserter, festivaler og albumslipp som vi gleder oss til gjennom 2015. Mye er allerede klart, og godbitene står i kø gjennom årets første åtte måneder. Vi ser inn i spåkulen og gir deg våre favoritter i kveldens andretime. Vi skal også intervjue herr Flynn fra Machine Head, vi skal gi vekk billetter til komboen Def Leppard/Judas Priest/Five Finger Death Punch i Oslo i juni og vi skal spille nytt fra Spidergawd, U.D.O. og Cleaver. Velkommen inn.

Tre musikkvideoer fra deilige band på en dag. Hvem vinner?

I går kveld og i natt kom det videoer fra tre av våre absolutte favorittband. Kvaliteten på videoene er litt ymse, så vi tok en liten resultatorientert titt på alle tre.

Puh… Det skjer ting i AC/DC-leiren for tiden. Ikke bare er Malcolm ute av bandet, i forrige uke ble trommis Phil Rudd (er han egentlig med i AC/DC for tiden, han er ikke med på pressebildene og er heller ikke med i videoen) siktet for det ene og det andre (og så bare for det ene..). Og om en knapp måned slipper AC/DC det nye albumet Rock Or Bust. I natt har kommentarene haglet på metalsider om den skjøre kvaliteten på den nye videoen til Play Ball. Nå er det ikke en veldig god video, men så ille som folk skulle ha det til at den var er den heldigvis heller ikke…

Cancer Bats gir ikke ut sitt album Searching For Zero før i mars, men bygger opp forventningene med denne herlige nyttårsfeiringen av en video der det går ut over en godt polstret trommis. Herlig låt. Enkel og ok video.

Den nye Machine Head-platen Bloodstone & Diamonds er superbra. Jeg sier ikke mer om den saken. Og når det gjelder videoen til den magiske første låten som kom fra albumet går selvsagt Machine Head totally episk. Og vinner dagens video-batalje med klar margin.

På fredag slippes omsider Bloodstone & Diamonds, Machine Heads åttende studioalbum. For å korte ned ventetiden har Robb Flynn & co sluppet denne videoen til Night Of Long Knives. Som tittelen tilsier, handler dette om kjipe, kalde, mørke ting. Vi snakker Charles Manson og hans kultfamilies drapsraid i 1969. Musikalsk låter det som Machine Head alltid har gjort: feite riff, melodiøst refreng og so-fucking-heavy breakdowns. Enjoy. PS: Husk konsert på Sentrum Scene 30. november.

Machine Head live er bulldosertyngde møter klassiske thrashriff, mye skåling fra Robb Flynn, og et bredt utvalg moshvennlige låter fra katalogen deres. Blant annet Unto The Locust, som du kan lese låt-for-låt omtale av her. Vi har også hyllet Machine Head live før, sjekk denne lille saken.

Robb Flynns første videorapport fra operasjonen sin ser du noen poster under her, og i dag kom andre oppdatering. Herlig type. Guess I was on a lot of painkillers…

Machine Head måtte avlyse noen konserter siden Robb Flynn skulle under kniven. Så hvorfor ikke filme litt fra opplevelsen? Det gikk jo bra. Tusen ekstrapoeng for å kjøre full metalstil fra sykesengen.

Jeg har ikke fått med meg at Machine Head skal gi ut nytt livealbum. Men det skal de altså. Og det ganske snart. Midt i november kommer Machine Fucking Head Live, som da blir bandets andre liveplate (om jeg ikke har glippet på noe). Innholdet er tapet på forskjellige Machine Head-konserter gjennom 2011, og skal inneholde femten låter. En video til Imperium i live-versjon fra det kommende albumet traff internet i går kveld.

Machine Head ga ut en helt fersk video fra sitt strålende sistealbum i sommer. Jeg trenger vel ikke skrive så mye mer. Her er det jo bare å trykke spill.

Vi har tenkt, kranglet og kåret. Dette er årets beste plater innen hardrock og heavy metal. Du kan være enig. Eller helt uenig. Men sjekk hvertfall om du har fått med deg alle sammen gjennom året.

Pyro har nitidig gått gjennom alt vi har spilt gjennom årets sendinger, og vi har funnet de ti platene vi sammen synes er aller best. Som vanlig har vi ikke rangert platene, men presenterer her det vi mener er kremen på toppen av kremen oppå kremkaken av året 2011.

Mastodon-The Hunter

Progmetal-udyret Mastodon ble i 2011 både enklere, men kanskje også enda litt tøffere, med sin gjennomroste The Hunter. Det er ikke første gang Mastodon skriver korte låter med riff som sitter i hodet med en gang, men det er første gang de gir oss en hel plate som med litt godvilje kan kalles fengende rett gjennom. Fans av det intrikate og vanskelige er kanskje skuffet, men vi er fremdeles i ekstase. Et nydelig band med en ny nydelig plate. Begynner å bli en del av de fra Mastodon nå.

In Flames-Sounds Of A Playground Fading

Her i Pyro liker vi In Flames når de er på sitt melodiøse og kommerse, som på sine tre siste plater. SOAPF vokste i løpet av året til å bli en av våre desiderte favoritter, med Where The Dead Ships Dwell, Darker Times og Ropes som noen av favorittlåtene. I tillegg fikk vi sett dem på hver vår konsert, Totto på Norway Rock og Asbjørn i Spektrun. Begge konsertene overbeviste oss om at vi snart må opprette en Pyro Hall Of Fame, slik at In Flames kan få plass der.

Protest The Hero-Scurrilous

Over til det litt vanskeligere igjen. For kanadiske Protest The Hero er ikke redd for et taktskifte eller ti. De er heller ikke redd for å låte som både Iced Earth, Queensrÿche og Queen i samme låt. Det er fordi de er trygge på sin egen legning innen metal. Scurrilous er en reise i fengende kaos-teori, og det er noe du må sette deg inn i med en eneste gang. En enorm overraskelse i 2011 med en høyst fortjent plass på listen.

TRC-Bright Lights

Bandet bak mosh-anthems som Go Hard Or Go Home og H.A.T.E.R.S. fikk mye oppmerksomhet på Pyro i 2011. Med Bright Lights beviste de hvorfor. In-your-face-metal med frekk hardcore-attityde i bunn og frekk flørting med rapvokal ble en eksplosiv molotovcocktail fra Londons gater.

Jane’s Addiction-The Great Escape Artist

Jeg, Totto, elsker Jane’s Addiction. Det har jeg gjort lenge. Og det var derfor med en skjelvende nervøs hånd jeg satt gjenforeningsplaten til dette høyst legendariske bandet i spilleren. Jane’s Addiction var nemlig mitt definitive favorittband akkurat da heavy metal og alternativ rock smeltet sammen på slutten av 80-tallet. Det var Jane’s Addiction som var brobyggeren med sine fenomenale plater den gangen. Og nå skulle de nok en gang gjøre comeback. Cd-en forsvant inn i spilleren, jeg justerte lyden litt opp, og jeg ble dratt inn i Jane’s Addictions vidunderlige verden nok en gang. Kanskje litt rolig og myk for mange, men for meg er dette noe av det største som har skjedd musikalsk på mange år. Jeg elsker Jane’s Addiction fremdeles. Kanskje mer enn noensinne.

Revocation-Chaos Of Forms

Hvor kom denne gjengen fra? Vi hadde ikke hørt om Revocation før Metal Sucks kåret David Davidson til verdens beste nålevende, aktive metalgitarist, men vi ble fort blodfans. Chaos Of Forms er mastodonsk i sin tilnærming til metal, her får vi deilig thrash i naturlig samkvem med Scorpions-riffing, klubbvennlig hardcore og shredding fra en annen verden.

Primordial-Redemption At The Puritan’s Hand

Vokalisten i Primordial heter Alan, og han beskrev musikken til sitt litt mystiske band perfekt for meg under årets Hole In The Sky. Primordial er en blanding av Bathory og irsk folkemusikk, sa han. Og det får en jo bare være enig i. Har du ikke hørt Primordial er det bare å hive seg rundt med en gang. Bandet har holdt på siden tidlig 90-tall, men det er med sine to siste plater de virkelig har laget stor kunst. Redemption At The Puritan’s Hand er nok ikke like sterk som To The Nameless Dead fra 2007, men albumet er mer enn godt nok til å være blant de ti beste i år. En musikalsk reise for de med tålmodighet og kjærlighet til metalens historie.

Taake-Noregs Vaapen

Eneste norske band på listen er Taake, som i år slapp en høyst overraskende plate. Tidligere har Taake vært litt for mørke for oss i Pyro. Vi er tross alt fløtepuser her. Men i år slapp Hoest et album som viser Taake fra en litt mer leken og lystbetont stil enn vi er vant med. Nå er det ikke slik at Taake har gått helt i hundene og blitt et pop-orkester. Det handler fremdeles om knallhard black metal, men denne gang er låtene litt mer spiselig for de som ikke er dypt inne i sjangeren, gjestelisten er lang og god, og låter med banjo og mandolin bryter litt opp i det totalsvarte mørket til Taake. En mesterlig plate.

Rival Sons-Pressure And Time

Av og til skal musikk bare skape god stemning. Rival Sons gir deg klassisk hardrock i 2011, og selv om coveret ser ut som noe Hipgnosis kunne laget for Pink Floyd i 1977 (ikke så rart siden det nettopp er de som har laget det…), så snakker vi her om enkel og supersexy mother….ings hardrock slik som alle elsker den. Rival Sons gjør ingenting nytt, men danser elegant og funkt ned stiene Free og Led Zeppelin gikk opp for dem. Tittelsporet, Young Love og All Over The Road er alle blant årets beste rockelåter. Bonus for latterlig digg konsert på Parkteatret i høst. La deg rive med! Faen altså. Det er så delig med rock.

Machine Head-Unto The Locust

Oioioioi, Machine Head er bedre enn noensinne. Master Of Puppets-aktige ambisjoner i tittelsporet, deilige følelser i The Darkness Within og årets åpningslåt i I Am Hell. Robb Flynn har aldri vært sintere og mer briljant enn nå, og det får han festet på plate. Så det synger etter.

Det er mange andre album som også har gjort livet vårt levelig gjennom året. Blant annet et par norske som bør få litt ros, siden det bare er ett norsk album på topp 10-listen. Einherjer leverte små-pompøs viking-metal på sin Norrøn, Devil ga oss deilig doom på sin Time To Repent, Nekromantheon gjorde old-school thrash på Divinity Or Death, og Insense leverte strålende moderne metal på sin Burn In Beautiful Fire.

Vi har sikkert glemt både norske og utenlandske utgivelser, men det er da din oppgave å minne oss på disse. Og så hadde vi bare ti plasser da. Ikke glem det….

Vi fortsetter å gi vekk de beste platene som har kommet i år. Unto The Locust er stor i alle former. Ikke minst i deluxe-utgaven. Vinnere her.

Machine Head har vokst seg til å bli et av de virkelig store bandene i heavy metal. Med sine siste album har de blitt et veritabelt monster, og årets Unto The Locust er definitivt en fortsettelse på eventyret. Et fantastisk album på alle måter, som nå får nye eiere i deluxe-versjon. Vi spurte dere etter favoritt-insekt, og ble lesset ned i svar. Vi takker for alle mailer, sms-er og kommentarer på siden, og trekker vilkårlig disse vinnerne:

Smaaback fra kommentarfeltet her, Sigmund Bøhn-Andersen fra Søgne, Daniel P. Andersen fra Træna, Christian Almestad fra Trondheim, og Kari-Anne Hamre fra Oslo.

Karen til høyre plukket favoritter, vi intervjuet Quireboys, og vi spilte en god bunke med kvalitetsrock. Tro oss. Eller les listen her.

Iron Maiden – Sun And Steel

Jane’s Addiction-Underground

Saviours-Fire Of Old

Machine Head-I Am Hell

Tsjuder-The Daemon Throne

Led Zeppelin-Misty Mountain Hop

Rundown-Refuse To Lose

Sebastian Bach-Dance On Your Grave

Quireboys-There She Goes Again

Entombed – Demon

Rise To Remain – Power Through Fear

Deathstars-Metal

Grand Magus-I, The Jury

Rainbow-Lady Of The Lake

Manowar-Each Dawn I Die

Darkthrone-Quintessence

Judas Priest-Jawbreaker

Unleashed-The Longships Are Coming

Bathory-Through Blood By Thunder

Venom-In League With Satan

Accept-Ahead Of The Pack

Det er snart en uke siden Machine Head fylte Sentrum Scene. Vi har omsider fått summet oss, og laget en oppsummering.  Bonus: lekkert billedgalleri fra Erik Valestrand.

Forrige tirsdag spilte Darkest Hour, Devildriver, Bring Me The Horizon og Machine Head på Sentrum Scene. Selv var jeg på jobb til noen låter uti Machine Head, så kompis og fast konsertsidekick Ole Johan Nedrelid leverer rapport fra starten av kvelden.

Sjekk også bildegalleriet nederst i saken.

Men da går ordet først  til Ole Johan:

Darkest Hour
Første band ut var Darkest Hour fra Washington D.C. Selv om det var tidlig konsertstart (18:30) og lite plass på scenen pga. riggingen til bandene som kommer senere, var det en solid leveranse fengende melodiøs metal.  En god del publikummere hadde fått med seg den tidlige konsertstarten, og første circlepit ble notert før Dagsrevyen var i gang kl 19. Vi kunne ellers registrere at baren nede ved parketten skuffende nok var byttet ut med sanitet, åpenbart at arrangøren var forberedt på at det kunne bli en hard kveld i moshpiten.

Devildriver
Der Darkest Hour var litt grumsete i lydbildet, tok det seg betydelig opp i lyd og stemning da Devildriver entret scenen 19:20. Devildriver kjører knallhard vokal og fete riff som svinger og er lett å like. I tillegg må det nevnes at den nye bassisten og tidligere tourmanager Aaron Patric ved siden av vokalist Dez Fafara den som tydelig stod frem. For en attitude, Patric var overalt på scenen og i de flotteste metalpositurer med bassen sin. Når låten “Clouds over California” ble introdusert var det deling av publikum på gulvet på midten, ogpåfølgende stor moshpit som avslutning av Devildriver sitt set.

Bring Me The Horizon
Bring Me The Horizon går på når klokken passerer 20:15, og publikum er begynt å bli varme i trøya. Jeg hadde store forventninger til å se BMTH på Sentrum Scene, et perfekt sted for å oppleve gode metal konserter. Oliver Sykes legger seg utover scenekanten på første låt og skriker ut “We will never sleep, ’cause sleep is for the weak” og kjører igang Diamonds Aren’t Forever. Bandet låter tight og er energiske på scenen. I tillegg er det kul effekt med innebygget lys i Peavey-forsterkerkabinettene. Låtene fra siste album There is a Hell..  fremstår  som høydepunktene denne kvelden. Trikset med å få alle ned på huk på gulvet for så å hoppe opp igjen fungerer bra for de som er på parketten, og for oss som står litt lenger bak er det flott å se energien i moshpiten under konserten.  Underveis i konserten klatrer også gitarist Jona Weinhofen opp på toppen av høytalerene på venstre side, imponerende.

Machine Head
Til tonene fra Ozzy-klassikeren Diary of a Madman kommer Machine Head på scenen. Gleden er stor når de åpner med I Am Hell fra det kritikerroste albumet Unto the Locust.  Robb Flynn & Co kjører igang med vill trashing, og det låter fett og riffingen sitter som ett skudd. Tidligere i høst har Machine Head bare spilt låter fra siste album, men denne kvelden fikk vi verdenspremiere live på 2 låter til, Be Still And Know og This is the End…

…og omtrent her kommer jeg, Asbjørn, inn fra sidelinjen og overtar etter Ole Johans stødige rapportering…

For Machine Head er virkelig i storform på Sentrum Scene. Selv om jeg er bitter for at jeg ikke fikk høre Be Still And Know og I Am Hell – to av favorittlåtene fra Unto The Locust – er det en velsignelse å høre nye spor som This Is The End og Locust, to av hele fem spor fra nye platen.

I tillegg gjorde Machine Head bedre versjoner enn noensinne av gamle bangers som Old, Davidian og ikke minst Bulldozer, og i et overraskende tett sett (Machine Head har vært noe utflytende på Blackening-turneen) ble en langvarig låt som Halo så bra som det er mulig. Majestetisk, vakkert og ekte som faen. En av årets store konsertopplevelser så langt, og det i et år hvor Alice In Chains og Deftones også har vært i toppform.

Ekstra sterkt ble det da Robb Flynn fortalte at to låter fra platen, inkludert åpningssporet I Am Hell, i sin tid ble skrevet i Oslo. High five!

Hva blir neste konsert, da? Mmmmm, jo! Alter Bridge og Black Stone Cherry på onsdag, så Kvelertak torsdag. Snakkes der da.

Sjekk min anmeldelse av Unto The Locust her. &-er og greier.

Pyro gir bort en billett hver til to heldige vinnere. Alt du trenger å gjøre, er å svare i kommentarfeltet under og fortelle hva som er din favorittlåt med Machine Head.

Vinner blir trukket mandag ettermiddag.

Snakkes i moshpiten!

Machine Head har virkelig laget et lite mesterverk med sin Unto The Locust, og i dag kom endelig første video som hadde premiere hos Metal Hammer i Tyskland.