Pyro-redaksjonen ved Sivilarbeider-Sindre og Totto befant seg plutselig i London i helgen. Der spilte Sahg. En rapport følger.

Det lukter alltid smult i Camden. Det er en lukt man går svært lei av etter et par dager i London. Heldigvis lukter det ikke smult inne på Camden Dingwalls. Litt svette og promp, javel. Men ikke smult. Den ene mannen i baren har en t-skjorte det står “I don’t like emo, but these two fuckers do”, med piler i begge retninger til de to andre bartenderne. Ikke dumt. Ting ligger til rette for en flott kveld.

Sahg har vært på turnè i Europa sammen med Trouble og Gorilla Monsoon, og sistnevnte er ferdig da vi entrer lokalet klokken 20. Konserter starter tidlig i England…. Vi rekker akkurat å varme magen med en pint før Sahg går på. Til overraskende stor jubel blant de 3-400 tilskuerne. Ganske mange tar plass helt foran scenekanten også. Et kamera flasher, Pyro registrerer at Tony fra Lost At Last er stand-in på bass, og så kjører Sahg. Og de kjører engelskmennene i senk fra første låt.

Publikum måper av glede, jubler over tyngden, svaier av seigheten, veiver av trykket. For Sahg er tightere enn jeg noen gang har sett dem før. Og publikum i London setter pris på et band med gudegitte riff. Alle Sahg-låtene som for oss i Pyro er klassikere kommer på rekke. Gamle menn på femti uten hår på hodet henger over scenen og headbanger uten kontroll. Den unge piken med Scorpions-skjorten har beveget seg helt frem til scenekanten for å få fullt utbytte. Engelskmennenes versjon av Heavy-Bård kjøper Sahg-plater i salgsboden. Og Pyro er litt stolte over å være norske i utlandet.

Vi tok forresten noen bilder på konserten. De ble jammen ikke særlig flotte. Men vi har nå likevel laget et lite galleri for deg….

Her kan du forresten lese et intervju med Sahg gjort av Stalker.