Vi intervjuet svært gode Lakei i går. Hør intervjuet her.

Lakei ble et nytt favorittband hos oss i Pyro med sin lysende debut Konspirasjoner som kom i fjor. Sjekk for all del ut den herlige og kaotiske blandingen av metal og crustpunk som Lakei serverer, og lytt gjerne til intervjuet vi gjorde med halve bandet i går. For folk i Bergen kan konserten sammen med Vreid på Hulen 22. februar herved anbefales.

Lakei intervju

Dunderbeist ga deg sanger om døden, vi intervjuet Lakei, og vi feiret livet med god rock. Hele listen under.

Whitesnake-Here I Go Again

Shot At Dawn-Welcome To Your Destruction

Dropkick Murphys-The Boys Are Back

AC/DC-Rock N’ Roll Train (live)

Einherjer-Varden Brenne

Year Long Disaster-Show Me Your Teeth

Gojira-L’ Enfant Sauvage

Lakei intervju

Lakei-Budbringer

Poison-Something To Believe In

Hadens-Die

Dunderbeist plukket sanger om døden:

Dunderbeist-Songs Of The Buried

Graveyard-Ungrateful Are The Dead

Refused-Rather Be Dead

Insense-Death For Me, Death For You

Led Zeppelin-Gallows Pole

Mustasch-Down In Black

Architects-Early Grave

Mastodon (Feistodon)-A Commotion

The Haunted-Bury Your Dead

To av disse herrene skal snakke om døden i kveld. Og rocken. Selvsagt. Blir ikke så mørkt som det høres ut som.

Pyro er tilbake i vanlig gjenge etter romjulssendingene, og kan dermed i kveld by på både gjester og intervju. For å ta gjestene først, så handler det om Dunderbeist som på slutten av fjoråret turnerte i Europa med Fear Factory og Devin Townsend Project. Noen fikk sikkert med seg de fine rapportene bandet sendte oss fra europaveien? Dunderbeist slapp også platen Songs Of The Buried like før de reiste ut på tur. En plate som handler om døden, tap og savn. Dermed ga vi Dunderbeist oppgaven å plukke sine favorittlåter om nettopp døden. Det mangler ikke på slikt i hardrocken, og vi er spente på hva de kommer opp med.

Vi skal også intervjue bandet Lakei i kveldens sending. Fjorårets mest overraskende album het nemlig Konspirasjoner, og var signert disse punk-metal-typene fra Bergen. Vi finner ut hvor Lakei kom fra og hvor de er på vei. Så legger vi til AC/DC-konkurranse og ny musikk fra Vreid, Dropkick Murphys og Shot At Dawn bare for å få deg opp i fjerdegir.

Det er den tiden i året der Pyro skal kåre. I år ble kåringen større enn noensinne.

Året 2012 er året der metalen og rocken ble erklært død i hytte og pine, men det er også året der den norske undergrunnsscenen fortsatte å vokse. Kvaliteten har aldri vært så stor, mengden demoer og album sendt til oss fra nye band er større enn vanlig, og vi måtte derfor bruke to radiotimer på å presentere det vi mener er de mest lovende bandene innen diverse deler av tungrocken i år.

Dette handler da om band vi har oppdaget i løpet av 2012. Enten via tips eller via at bandene har kontaktet oss og sendt oss musikk. Vi kan selvsagt ha glippet på mange gode nye band, men dette er den fulle og hele sannhet av det vi har fått inn gjennom året.

One-two-let’s go.

Dyst

Dyst fra Sotra utenfor Bergen fikk litt oppmerksomhet med sin debutsingel, men det var i år bandet virkelig leverte på høyt nivå med albumet Judges And Butchers som forente hardcore og metal på en fin måte. Vi svarte med å intervjue bandet og spille mange av låtene deres på radioen. Mange av de beste sangene fra platen finnes til nedlasting via bandets Urørt-sider. Hva venter du på? Sjekk videoen til tittelkuttet Judges And Butchers under.

Blood Cargo

Blood Cargo var ikke en favoritt da vi hørte det første matrialet de sendte oss. Men det var for noen år siden. I år dukket albumet Muriel’s Dance opp, og der Blood Cargo tidligere var litt for glad i post-grunge leverte de i år en solid hardrock-plate med inspirasjon fra stoner-rocken og Alice In Chains. Meget bra. Du finner musikk av Blood Cargo via Myspace, og så kan du lese intervju og anmeldelse fra heavymetal.no. Hiver med låten Electric Shaman under.

Blood Cargo-Electric Shaman

(foto: Roach)

Cockroach Agenda

Cockroach Agenda fra Fusa i Hordaland var lovende allerede i fjor, men det er i år bandet har levert på utgivelse. Singelen Undying Sphere er god gammel thrash spilt med ungdommelig kraft. Og vi elsker det. Fusa Riot på ekte. Det unge bandet fikk også varme opp for blant annet Behemoth på Fire Walk With Me-festivalen i Oslo tidligere i år. Sjekk Cockroach Agenda via deres Urørt-sider, og la deg rive med. Vi smeller til med Undying Sphere under.

Cockroach Agenda-Undying Sphere

(foto: Karoline Andersen)

Dunbarrow

Dunbarrow fra Haugesund/Trondheim er et av mange band som lar seg inspirere av gode gamle doom-dager og band som Pentagram og Black Sabbath. Nyere svenske band som Witchcraft og Graveyard listes også opp som inspirasjon. Samme kan det være når Dunbarrow lager meget fristende musikk på egenhånd. Musikken kan du finne ut om du liker via Dunbarrows Urørt-sider.

Video har de også laget. Til låten In The Shadow Og A Misty Haze. Sjekk under.

Blood On Wheels

Med musikere fra gamle traverband som Cadillac og Nullskattesnylterne er kanskje ikke medlemsmassen i Blood On Wheels så veldig unge og lovende, men bandet dukket opp tidligere i år, og således hiver vi dem rett inn i kåringen. For det var en herlig selvtitulert debut Blood On Wheels slapp i mars. Hard og god rock kun myntet på at du som lytter skal få en god opplevelse. Ingenting galt med smittende hardrock. Husk det. Og sjekk Blood On Wheels via Myspace.

(foto: Henning Gulli)

Aspherium

Så litt dødsmetal. Fra hovedstaden. Og Moss. Aspherium debuterte i oktober i fjor med The Veil Of Serenity etter å ha startet som band i 2007. Men ting tar tid. Det tar også av og til litt tid før Pyro oppdager ting. Men nå har vi oppdaget Aspherium. Og de er svært lovende. Sjekk musikken deres via Urørt, og lytt til The Veil Of Serenity under.

Aspherium – The Veil of Serenity

Grown Into Nothing

Det skjer mye bra i Trondheim for tiden. Det jobbes flittig i metalmiljøet, og mye tyder på at vi får en bølge med band derfra på samme måte som Stavanger-traktene har bidratt gjennom 2012. Grown Into Nothing er det bandet som vi har hørt mest på av alle de nye trønderbandene, og debutalbumet Endeavour viser at de kan sin metalcore i Trøndelagen. Jeg fant ingen Urørt-profil på Grown Into Nothing, men du finner bandet via Reverbnation. Eller så bare ser du videoen under.

Posthum

Posthum fra Holter er nok også et band vi burde oppdaget tidligere. Spesielt siden årets Lights Out-album slett ikke er den første platen Posthum har gitt ut. Men bedre sent enn aldri. Og i 2012 har da Posthum sluppet plate via gode Indie Recordings, noe som gjør at det var litt enklere å oppdage dem. Musikalsk gir Posthum deg black metal ispedd litt svevende gitarer som minner om god gammel shoegaze fra 90-tallet. Blandingen fungerer meget bra for meg. Gjør opp din egen mening ved å lytte til sangen Scarecrow under. Mer musikk finner du via Soundcloud.

03 Scarecrow

Istårn

Klar for litt mørk metal fra Bergen? Istårn debuterte i år med ep-en Downfall Of The Gods, og serverer helt svart mørke med klare nikk til black metal, men også med riff som ikke de aller mest hardbarkede svartmetallere kan like. Låten Fordømmelse kan du høre under, og du kan sjekke mer av bandet via Facebook.

Istårn-Fordømmelse

The Black Locust Project

Det er ikke mange band i Norge som har lykkes med å spille lettere sørgmodig metal i samme gate som Paradise Lost og My Dying Bride. Men The Black Locust Project klarer nettopp det. Så langt har det vel kun dukket opp en demo fra dette bandet som har medlemmer som tidligere har vært med i band som Theatre Of Tragedy og The Crest, men den utgivelsen var meget sterk. Du kan lese intervju med bandet via heavymetal.no. Vi poster låten Funeral Pyre under, og du kan lytte til flere låter via Soundcloud.

Black Locust Project-Funeral Pyre

Bits Between

Bits Between har fått skryt av både oss i Pyro og Urørt gjennom 2012, og det skulle jo bare mangle når de blander metal og lystig hardcore på sånn en god måte som de gjør via platen Chosen Death. Bits Between kommer fra Råde og/eller Moss, du gjør lurt i å sjekke bandet via Urørt-sidene deres, og så kan du se bandet i videoformat under.

Lakei

Lakei fra Bergen er et av de nye bandene vi har skrytt mest av i Pyro i år. I min anmeldelse av debuten Konspirasjoner for Lydverket i mai kalte jeg bandet for årets funn, og det står jeg fortsatt for. Tung og drøy metal blandet med deler av punkens knallharde syn på livet gjør Konspirasjoner til en plate som fremdeles går på stereoen min. Hør låten Budbringer under, og sjekk mer musikk av Lakei via Bandcamp. Sjekk også Pyros 10 spørsmål med Lakei.

Budbringer

The Hex

Vi kom i skade for å kalle The Hex et Oslo-band da vi omtalte albumet Bringing Guns To A Knife Fight tidligere i høst. Det var ganske så feil. Vi retter ting opp igjen med å komme med den korrekte informasjonen at The Hex er fra Narvik og deler av bandet bor i Trondheim (håper enormt at dette fremdeles stemmer når dette postes…). Uansett var den andre platen til The Hex en herlig reise gjennom punk, hardcore og masse prog. Som et Gallows med Mars Voltas vokal. Må høres. Og det kan du gjøre via låten Machete under her. Mer musikk får du via bandets Urørt-sider.

01 Machete

Tantara

Tønsberg-bandet Tantara har vi holdt et øre med ganske lenge ettersom låtene de sendte oss for lenge siden låt meget bra og var spilt inn sammen med thrashguru-produsent Flemming Rasmussen i Danmark. Tantara slapp vel albumet sitt Based On Evil først på egenhånd, men ble så snappet opp av Indie Recordings som så ga ut platen for noen måneder siden. Musikalsk gjør Tantara teknisk god thrash med føttene solid plantet i den delen av scenen som ga oss Nuclear Assault og Exodus. Hardt og godt, altså. Sjekk låten Trapped In Bodies under, og hør med av Tantara via deres sider på Urørt.

06 Trapped in Bodies

(foto: Henrik Diesen)

Warp Riders

Warp Riders kommer fra Halden og legger via navnet sitt (som også er navnet på forrige album fra The Sword) ikke skjul på at det handler om rifftung og seig rock. Akkurat slik vi liker det i Pyro. Nå har Warp Riders kun gitt ut en vinylsingel, så vidt jeg vet hvertfall, og det er ikke stort å dømme utfra, men når musikken låter så bra som i Black Widow som du kan høre under må jeg bare kalle haldenserne meget lovende. Musikk finnes på Urørt også.

Warp Riders – Black Widow

World At Large

Jeg har ganske lite å gå på når jeg kaller World At Large for lovende også. Og ikke er bandet dypt plantet i metalen heller. Men låten Stavanger som World At Large sendte oss for mange uker siden har ikke forsvunnet fra hjernen min. Forfriskende lett og ledig. Bandet kommer fra Stavanger og spiller lettere Muse-aktig rock. Bare ikke så irriterende som Muse har blitt. Vær snill og lytt til den herlige Stavanger under. Og sjekk World At Large via Urørt.

World At Large-Stavenger

(foto: Ane PMA)

Haraball

Haraball. Bra navn. Kort fortalt punk med masse energi fra Kongsberg. Vanskelig å mislike. Lett å elske. Det synes Fysisk Format også, som gir ut platene deres. I Want Your Downs under. Mer fin musikk via Urørt. Og video under.

(foto: Åsta Skjervøy)

Gaia’s Revenge

Metalband fra Ski som startet i 2006, men som først debuterte tidligere i år. Hardt og finurlig. Hør låten Reborn under, og sjekk Gaia’s Revenge via Urørt-sidene til bandet.

Gaias Revenge-Reborn

Recreate The Sun

Teknisk djent-aktig metal fra Sortland i Vesterålen som definitivt er svært lovende. Debut-epen som også heter Recreate The Sun fikk oss interessert, og nå venter vi i spenning på mer fra nord. Du kan sjekke mer av Recreate The Sun både via Soundcloud og via Urørt. Vi plusser på med låten Forsaken under.

Recreate The Sun-Forsaken

(foto: Jacob Lohre)

Turn The Tables

Turn The Tables fra Oslo er svært unge, og dermed også svært lovende siden de spiller god og teknisk metal for deg. Så langt har vi bare hørt en låt, og den kan du også høre under, men den lover såpass bra at vi drar bandet inn som svært lovende. Visst gjør vi det. Last Lesson Learned ned fra Urørt, og hør den under.

Turn The Tables-Lesson Learned

Entombed rocker John Dee i Oslo i kveld. Gitarist Alex Hellid sier at de øver fremdeles på en av Yngwie Malmsteens megaklassikere.

I kveld spiller den deilige svenske gjengen i Entombed sammen med Lakei på John Dee i anledning Øya-festivalen. Om du ikke har sett Entombed live før, er det et vogntog av feit, digg metal, fra death metal-en i Left Hand Path til stonervibbene i Wolverine Blues. Anbefales på det varmeste. Så mens vi venter på konsert, tok vi en kjapp epost-prat med gitarist Alex om setlistelaging, brutal jævla død og Yngwie Malmsteen.

1. Tjena Entombed! Det er noen år siden sist vi så Entombed, det må ha vært på Hole In The Sky. Nå er det Øya, hva skjer med Entombed om dagen?

– Heiiiiiiiiil! Ja, det är alldeles för länge sedan. Hole in The Sky är grymt och för att göra en lång pinsamt såsig kärleksförklaring kort så kan jag säga att vi, Entombed, älskar Norge och att det ska bli grymt att komma hem igen!

2. Dere har en lang og solid karriere bak dere, hvilke låter er obligatoriske når dere lager settlisten?

– Left Hand Path, Chief Rebel Angel, Damn Deal Done, Out Of Hand, Wolverine Blues med mera…

3. Dere har vært et av Skandinavias viktigste metalband siden starten for rundt 25 år siden. Hvilke andre svenske band regner dere som innflytelsesrike de siste tiårene?

– At The Gates har på senaste tid varit mycket inflytelserika, trots att de gjorde ett uppehåll ganska länge, via bands som In Flames. Och tack för de fina orden…Ja, hur hade världen sett ut om inte Entombed kommit och visat vart skåpet skulle stå undrar man? Keeps people up at night.

4. Dersom du skal beskrive Entombed live til noen som aldri har vært på gig med dere før, hvordan vil du gjøre det?

– Brutal jävla döööööd with a twist = bra oljud med hjärtat på rätt ställe och primala krafter du omöjligt kommer att kunna låta bli att skaka din rumpa och jucka med ditt skön i takt till.

5. Kommer dere noensinne til å covre I Am A Viking av Yngwie Fuckings Malmsteen?

– Absolut. Vi övat på den dagligen de senaste 25åren. Snart sitter den. En del tror på Jesus, vi vet att Yngwie finns. Han är vår mamma, pappa, frälsare och Gud.

6. Dersom du måtte plukke en låt fra hvert Entombed-album til din egen drømmesettliste, hvilke låter blir det da?

– Left Hand Path, Living Dead, Contempt, Like This With The Devil, Supreme Good, In The Flesh, Chief Rebel Angel, The Fix Is In, Amok.

Tack för all support!!! All Hell.

Lakei fra Bergen har gitt ut en usedvanlig tøff debut. Du kunne vinne cd-versjonen. Noen vant også. Helt sant.

Vi har spilt en del Lakei på radioprogrammet vårt i det siste. Skulle bare mangle, siden bergenserne har gitt ut en av de mest overbevisende og overraskende platene her hjemme i år. Da jeg anmeldte platen for Lydverket klinket jeg til med en femmer, og det er fremdeles et helt korrekt antall på terningen. For platen Konspirasjoner blir definitivt ikke dårligere med dagene.

Vi ga vekk eksemplarer av Lakei-platen til noen av de som kunne tipse oss om band som de nettopp har oppdaget. Mange gode tips skal fordøyes, og vi har plukket ut disse fine vinnerne:

Thomas Arnesen, Engelsviken

Svein Mikaelsen, Narvik

Jan-Helge Trones Gjerde, Ålesund

Lytt til en av årets beste låter under. Budbringer. Fra albumet selvsagt.

Budbringer

(Rise Against fra Øya, foto: Bjørnar Haaland)

Rise Against covret en gammel folk-sang, og mange andre forsøkte seg på diverse låter i vår cover-spesial. Hele listen over covers, samt resten av sendingen, finner du her.

Slayer-Mandatory Suicide

Viking Skull-Fire

Dragonforce-Die By The Sword

Lakei-Budbringer

Gary Moore-Wild Frontier

Architects-Devil’s Island

Wyruz-Heartless

Municipal Waste-Standards And Practises

Unisonic-We Rise

Anthrax intervju

Anthrax-Fight ‘Em Till You Can’t

Butch Walker & The Black Widows-Summer Of ’89

Matt Skiba And The Sekrets-Voices

Dimenzion: Psychosphere-Survival

Cover-spesial:

Rise Against-Little Boxes (Pete Seeger)

Testament-Nobody’s Fault (Aerosmith)

Oslo Ess-Luffarvisan (fra filmmusikk til Rasmus På Loffen)

Marilyn Manson-Rock And Roll Nigger (Patti Smith)

Wolves Like Us-My Enemy (Afghan Whigs)

Havok-Arise (Sepultura))

Godflesh-For Those About To Rock (AC/DC)

Crippled Black Phoenix-Let Me Put My Love Into You (AC/DC)

Led Zeppelin-Somethin’ Else (Eddie Cochran)

Kyuss-Into The Void (Black Sabbath)

(Led Zeppelin i kveldens cover-spesial? Godt mulig)

Det var så gøy med cover-spesial for akkurat syv uker siden at vi kjører på med en ny.

Det strømmer bare på med coverlåter som vi dirrer etter å få ut til folket. Både nytt og gammelt, kjent og ukjent, skal spilles i Pyros sistetime i kveld. Det blir bra. Hvordan kan det ikke bli bra? Coverlåter er moro. Vi skal selvsagt ikke bare konsentrere oss om artister som tolker andre artister. Vi skal også gi deg intervju med Rob Caggiano fra Anthrax, vi skal gi vekk sterk ny metal fra norske Lakei, og vi skal spille helt nytt fra Viking Skull, Architects og Dragonforce. Big up til alle.

Lakei fra Bergen dukket opp fra intet med en fortreffelig plate som heter Konspirasjoner for noen dager siden. Vi ble så revet med at vi sendte trommis Arne de ti spørsmålene. Det viste seg også at Arne var en av de som satt opp metal-forestillingen Svartediket på Den Nationale Scene i Bergen i fjor. Grei bonus.

1. Hvem er du og hva skjer?

Jeg er Arne Longvastøl, eller Blodarne som jeg ofte blir kalt, trommeslager i Lakei for tiden. Har endelig fått stablet på beina et skikkelig band med sinnsykt flinke musikere etter Svartediket-prosjektet var over. Platen vår slippes nå gjennom Indie recordings.

2. Den første platen du kjøpte?

Jeg klarer ikke på stående fot å huske hvilken det var, men husker hvertfall at jeg ble helt satt ut da Sepultura ga ut Arise i 1991. Da vrengte høytalerne seg, og jeg ble fra meg av begeistring. Før det gikk det mest i Skid Row og Kiss lp-er som jeg tyvlånte fra broren min, og truet klassekamerater til å like.. Haha!

3. Er det et band du elsker som alle vennene dine hater, eller som du ikke tør fortelle at du elsker? Hvisk det til oss.

Uff.. Jeg må innrømme at jeg har en greie for Boney M. Min far kjøpte en dvd med dem. Ble jævlig fascinert av energien til Bobby Farrell. Så solgte de utrolige 150 millioner album..

4. Taco; lefse eller skjell?

Mye karbohydrater i alt dette her. Trommiser må holde seg i form vettu. Men ville valgt lefse. For mye gris med resten.

5. Hva er den rareste maten du har blitt servert backstage?

Lenge siden jeg har gjort livegiger, men det gikk for det meste i en sur Tuborg eller en kasse med Urge da vi spilte konserter før i tiden. Ellers synes jeg det var rart å spise froskelår. Smaker dårlig ass..

6. Black Sabbath eller Iron Maiden, og hvorfor?

Maiden. Fordi jeg hadde en sinnsyk stor plakat av Bruce Dickinson på gutterommet mitt som skremte meg hver gang jeg lukket døren. Plakaten var like stor som døren, og det føltes alltid som om det stod en person og niglodde meg midt i trynet.. Men liker egentlig uttrykket til Black Sabbath bedre.

7. Hvilke tre låter vil du ha i begravelsen din?

Orion med Metallica, Flying Whales med Gojira og Hjernen er alene med Seigmen.

8. Lær, spandex eller dongeri, og hvorfor?

Sverger til dongri jeg ass. For mye svetteræv med lakk og lær.

9. Hvorfor spille musikk egentlig?

Alle har vel ett behov for å uttrykke noe. Jeg liker å utrykke meg gjennom musikk. Så er det jævlig digg å holde på med noe som man føler sterkt for. Når jeg hører metal som jeg digger får jeg skikkelig god feeling. Er også et pluss hvis andre digger musikken man har laget.

10. Beskriv musikken din på en linje, og svar oss på hvorfor Pyro-leserne skal sjekke ut bandet ditt?

Lakei inneholder det beste fra punk og metalverden. Det er knusefet Göteborg-sound og ikke noe typisk bergens black metal. Liker du sludge hardcore midt i trynet, og ikke overprodusert metal, skal du sjekke ut LAKEI… Hellyeah!

Pyro har hørt og hørt på de fleste hardrock- og metalplatene som har kommet den siste måneden. Og nok en gang presenterer vi det hele for deg. Lettbeint og tunghørt.

Det er igjen tid for å gi deg en liten oversikt over hva som rører seg i den hardere delen av rocken. Pyro blir heldigvis nedpostet av nye utgivelser hver eneste uke, og som det public service-fortet vi er gir vi deg alt du trenger fra den siste månedens viktigste utgivelser. Les mer om Accept, Paradise Lost, Municipal Waste, Your Demise, Ministry og mange flere. De tre første her er det Asbjørn Slettemark som har skrevet om, resten er det jeg som har hørt på.

Accept – Stalingrad (Nuclear Blast)

Digg tittel og en verdig oppfølger til mesterverket Blood Of The Nations. Tørre, deilige oldschool-riff fra tyskersjefen Wolf, heavymelodi-bonanza, og amerikaneren Mark Tornillo fyller kamuflasjedressen til Udo Dirkschneider på en oppsiktsvekkende god måte. Høydepunkter er den hissige åpneren Hung, Drawn And Quartered, mektige Twist Of Fate og majestetiske Shadow Soldiers. Sistnevnte kan minne litt om Time Machine, det briljante bonussporet fra Blood Of The Nations. Det blir mye Accept på Pyro fremover, den saken er grei.

Shinedown – Amaryllis (Roadrunner)

Shinedown er et veldig undervurdert band i krysningspunktet Alice In Chains, Jane’s Addiction, Linkin Park, Stone Sour og Nickelback (jada, Nickelback, liker en del av låtene deres…). Det vil si voldsomt radiovennlig, lett tilgjengelig stadionmetal med haugevis av ballader. Jeg synes kanskje Amaryllis er litt vel voksen sammenlignet med The Sound Of Madness, bandets forrige plate, men det er uansett kickass-låter som Bully, Enemies og Foo Fighters-stadionrockeren Unity her. Om du liker kommers, melodiøs amerikansk rock, slik jeg og Toschie fra Audrey Horne gjør, så liker du Shinedown. Sjekk videoen til låten Unity fra albumet under her.

Your Demise – The Golden Age (Visible Noise Records)

“Your Demise! Twentytwelve, BITCH…motherFUUUUUUUCKER” skriker disse nydelige engelskmennene, og så er vi i gang. Festklar, hissig hardcoreinspirert rock, med null unnskyldninger eller kredbehov. Som de sier i traileren til The Comedian: “I like it in here!”. The Golden Age er ikke så umiddelbar som The Kids We Used To Be, men hotdamn så lyst jeg får til å gå på gig, havne i piten og skade meg når jeg hører på den. Sjekk singlen Forget About Me, poppunkeren These Lights og overraskende Paper Trails, alle høydepunkter fra albumet. Videoen til Forget About Me får du her.

Ministry-Relapse (AFM)

Ministry og Al Joergensen har forvirret oss litt de siste årene med å legge ned bandet, for så å gjenopplive Ministry igjen etter ganske kort tid. “Comebacket” er nok ikke den kolossen som Ministry trengte for å skape ny oppmerksomhet og entusiasme rundt seg selv. Relapse inneholder et par svært gode låter som eksemplevis Double Tap, men som helhet er det for lett å falle av til at denne kan matche noe av det Ministry med så stort hell gjorde for det som nå synes som litt for mange år siden. Albumet er som ventet proppfullt av sinne, men sinnet kanaliseres ikke på en sint nok måte denne gangen. Første video fra albumet var 99 Percenters som du kan se under.

Black Breath-Sentenced To Life (Southern Lord)

Black Breath fra USA velter over oss med illsint crossover-thrash på sin andre plate. På sitt beste, i låter som Feast Of The Damned, blir jeg revet med som på en Municipal Waste-fest, men ettersom minuttene tikker og albumet går blir den første nysgjerrigheten dempet litt av et sonisk angrep og lydbilde som ikke helt evner å gi låtene egenart. Det er simpelthen vanskelig å skille sangene fra hverandre. Enormt tøft til tider, men også noe ensformig. Sjekk det ut om du liker å få hodet undersøkt innvendig av en gal doktor med sprit-ånde.

High On Fire-De Vermis Mysteriis (Century Media)

Når det kommer til snasent øs er det ikke mange som topper High On Fire. Underlig nok har de ikke fått på langt nær så mye oppmerksomhet som eksempelvis Mastodon, som opererer i samme musikalske nabolag. Albumet med den mystiske tittelen viser at High On Fire stadig peiser på med full kraft. Full speed ahead. High On Fire makter å gjøre det supertunge såpass interessant at det er lett å fortape seg helt i platene deres. Meditasjons-musikk for folk som ikke mediterer? En meget fin samling av god tungrock som bør høres av alle. Mor, far, barn, hund. Alle. Bloody Knuckles hører du frekt og freidig under.

02__High_On_Fire_-_Bloody_Knuckles

Cancer Bats-Dead Set On Living (Hassle Records)

Forrige måned var det Every Time I Die som totalt overbeviste med sin siste plate, og denne måneden gjør Cancer Bats det samme med sin siste velsignelse. Her er det altså så mange god-låter at det er vanskelig å vite hvor en skal starte. Så la oss bare starte med første låt ut. R.A.T.S. setter en svært høy list med sin vuggende og skrikende påvirkningskraft, og Cancer Bats bare fortsetter å spille rock slik 2012 trenger. Skarp, tung, dirrende og småkaotisk rock som bare trenger seg dypt inn i hjertet mitt. Bricks And Mortars er låt nummer to, Road Sick nummer tre, og begge er så bra at det bare er å få de ut på radio med en eneste gang. Og sånn fortsetter det. Dead Set On Living. Bare hør den. Lev litt. Føl litt. Eller vent…. Føl mye. Albumets beste låt? Vanskelig. Muligens Road Sick. Se og hør den under.

Dimension Act-Manifestiation Of Progress (Progrock Records)

Selv om jeg er vokst opp som superfan av Marillion er jeg langtfra noen ekspert på prog-rocken. Men siden Dimension Act er norsk, og siden de har sendt oss sitt nye album, så skulle det bare mangle at vi skrev noen ord om musikken. Progen har virkelig satt sitt preg på metalen de siste tiårene, og Dimension Act gjør på sin debutplate den melodiøse utgaven av metal-progen. Ikke noe skrik og skrål, men mye synth og atmosfære. Til tider voldsomt, og noen der ute vil sikkert si pompøst, men jeg mener definitivt at Dimension Act innehar en hel del kvaliteter til de som setter pris på blandingen av metal og prog. Sjekk bandet via nettsiden deres om du er pirret.

Dimenzion Psychosphere-DNA Phantom Effect (egen utgivelse)

Nok et norsk band med Dimension i navnet. Dog med z. Også dette en debut, etter at Dimenzion Psychosphere (litt vel vanskelig navn der…) har gitt ut tre ep-er de siste syv (!) årene. Vi lander her i et industrielt metal-land med tunge nikk til tidligere nevnte Ministry, men også med en gjenklang av nyere ting som eksempelvis Fear Factorys siste album. Litt thrash-inspirasjon hevder de selv at de har, uten at jeg helt hører det på albumet. Nå er ikke tung industri-metal med smak av armageddon, robot-teknologi og misantropi helt min greie, men Dimenzion Psychosphere er definitivt inne på noe med debuten sin. Du kan sjekke bandet selv via Urørt-sidene deres. Eller lytt til First Blood under.

Dimenzion_ Psychosphere – First Blood

Do You Love Melena-Marathon (Melena Records)

Vi beveger oss til Oslo og debuten til Do You Love Melena, som vi her i Pyro kåret til å være et av de mest lovende bandene i Norge i 2009. Det har altså tatt litt tid med albumet, men nå er det her. Første låt fra platen kom for noen uker siden, og ga lovnad om noe stort. Close Finger Action er nemlig en av de tøffeste låtene som er gitt ut i Norge i år. Men på albumet er Do You Love Melena noe vanskeligere rent musikalsk. Inspirasjonen fra proggete typer som Mars Volta er åpenbar, men Do You Love Melena innehar også sin egen musikalske stil. Til tider kan faktisk Marathon minne litt om fjorårets Rumble In Rhodos-album. Ikke så rart siden de to bandene deler noen medlemmer. Av og til blir Do You Love Melena for vanskelig for meg, andre ganger skaper de musikk-kunst som gjør livet lysere. Forvirrende og finurlig. Sjekk Do You Love Melena via Urørt-sidene deres, eller hør den høyst fantastiske Close Finger Action under.

Do You Love Melena-Close Finger Action

Overkill-The Electric Age (Nuclear Blast)

Det er alltid litt rørende når Overkill gir ut nye plater. Da blir en minnet på et av bandene som virkelig satte sitt preg på thrashen på 80-tallet, og man blir også minnet på at noen av de bandene aldri ga seg. Overkill har levert album helt siden 1985, og forrige plate Ironbound var blant bandets aller beste. Det er igjen på tide å bli minnet på alle disse tingene når Overkill nå slipper The Electric Age. Igjen med vintage thrash-attack, og med den gneldrende stemmen til Bobby Blitz. Kanskje ikke helt på høyden med forrige album, men mer enn bra nok for meg. Det er vel så enkelt som at om du liker Overkill fra før, så liker du Overkill anno 2012 også. Og om du liker thrash på gamlemåten, så liker du Overkill anno 2012. Og om du liker livet, så liker du Overkill anno 2012. Nok fjas fra meg, sier du? Greit det. Electric Rattlesnake i videoformat under.

3 Inches Of Blood-Long Live Heavy Metal (Century Media)

3 Inches Of Blood kunne så fort blitt for harry, men ender gang på gang opp med å brenne seg inn i bevisstheten min med store og pompøse krigsmetal-låter. Denne gangen handler det også litt om metal når 3 Inches Of Blood angriper ører, nese og hals med sine instrumenter og pipende vokal. I Metal Woman hyller de metal-kvinnene der ute, og albumtittelen er selvforklarende. Men også de som liker god gammeldags krig får sitt. Storming Juno handler om den stranden kanadiske soldater gikk i land på i Normandie under 2. verdenskrig, mens My Sword Will Not Sleep og Chief And The Blade skuer tilbake i tid. 3 Inches Of Blood er for de der ute som liker metalen tradisjonell og hard, og som synes at Manowar har blitt litt for opptatt av symfonier i det siste. Musikk for mjød-fansen. Fabelaktig. Digg Leather Lord under.

3 Inches Of Blood-Leather Lord

Prong-Carved Into Stone (SPV)

Her snakker vi om undervurderte typer. Jeg husker godt Prong fra slutten av 80-tallet. Jeg vet, jeg er gammel. Men da slapp Prong noen helt sinnsyke plater. Force Fed og Beg To Differ er noe av det beste som har kommet ut innen metal, og jeg skjønte ingenting da bandet forble et kult-fenomen. Det har Prong vært siden, men de gir heldigvis ut album med svært ujevne mellomrom. Og takk for det. For Prong er fremdeles gode som gull. Forfriskende metal fra eldre herrer som ikke føyer seg for noen. Lik dem. Ikke på Facebook, men i real life… Revenge… Best Served Cold med bilder ser du under.

Lakei-Konspirasjoner (Indie Recordings)

Hoppsann. Denne så jeg ikke komme. Debutplaten til Lakei fra Bergen er nemlig noe så voldsomt som en blanding mellom black metal, og stemningen som Neurosis maler frem, med litt Kvelertak på toppen. Til tider veldig hardt, men også unaturlig fengende. Dette kan være starten på noe stort, og det er bare å gjøre klart for Lakei i musikksamlingen din med en gang. Enten du nå går for det digitale eller det fysiske. En herlig overraskelse fra hjemtraktene. Hør den svært gode låten Budbringer under. Muligens årets funn så langt.

Budbringer

Tombstones-Year Of The Burial (Soulseller)

Oooo. The heaviness… Norske Tombstones doomer det altså sånn til på sin nye plate at det er like før pulten min vibrerer bort på nabokontoret. Det går sakte, det er mystisk, alt er supertungt, og låtene varer i seks minutter pluss. Alt er som det skal være i doom-sjangeren altså. Av og til kan det dog gå litt vel sakte. Låtene glir på sett og vis inn i hverandre, og selv om tittelsporet og Sabbathian leveres med solide mengder stil, mangler det kanskje litt på helheten. Gjør deg opp din helt egne doomiga mening selv. Sjekk Tombstones via Urørt-sidene deres eller lytt til Sabbathian under.

06 Sabbathian

Unisonic-Unisonic (Ear Music)

Det er som en kan føle tusenvis av powermetal-hjerter pumpe litt hardere når de gamle Helloween-kompisene Michael Kiske og Kai Hansen igjen teamer opp i nye Unisonic. Og jeg vil tro fansen får det de vil ha, og fortjener, med denne debuten. For Unisonic bruker alle power-toolsene i skuffen for å lage et ytterst melodiøst og fengende album. Personlig har jeg litt problemer med denne typen metal når den balanserer på grensen til pop, men i den andre enden leverer Unisonic i tillegg et knippe gode metal-låter i tittelkuttet, We Rise, My Sanctuary, Soul Alive og flere. Et spennende nytt kapittel i vennskapet mellom Kiske og Hansen starter bra. Videoen til låten som både bærer platens tittel og bandets navn ser du under.

Municipal Waste-The Fatal Feast (Nuclear Blast)

Det brister hjertet mitt å fortelle at Municipal Waste skuffer litt på sin nyeste plate. Det amerikanske bandet har vært en Pyro-kjærlighet i mange år, og har vært min favoritt blant de nye bandene som spiller gammeldags thrash. Municipal Waste kommer fortsatt til å være en favoritt, og leverer mye bra på Fatal Feast, men de helt store crossover-anthemene savnes denne gangen. Fatal Feast mangler fest-toppene som The Waste tidligere prikket inn med jevne mellomrom, og dermed blir selskapet denne gang som et litt uforløst vorspiel. Hadde dette vært debutalbumet til Municipal Waste hadde jeg elsket det, men bandets historie setter en solid standard som denne gang ikke helt nås. Men jeg er fremdeles på lag med The Waste. Alltid på lag. Sjekk første video fra platen under.

Paradise Lost-Tragic Idol (Century Media)

Tristheten fra England er tilbake med mer dysterhet pakket inn i vakre melodier. Nå skal ikke jeg påberope meg en veldig kjennskap til Paradise Lost som band, men Tragic Idol har fått meg til å føle en økende interesse for det orkesteret har gitt ut tidligere. På sin nye plate serverer Paradise Lost nemlig en hel del tunge og gode ting som går rett inn i porene. Mer heavy metal enn goth, og eksperter på å gjøre det innadvendte utadvendt. Om det gir mening i det hele tatt. Videoen til Honesty In Death under.