Tidenes villeste rapport på Pyro. Ta deg tid til å nyte denne i lange drag. Vår venn i rock Tarjei Strøm og hans frøken dro på cruise med Kiss.

Da er jeg altså tilbake fra tidenes USA-ferie, og tenkte jeg skulle dele litt av magien her på Norges viktigste rock-nettside.

Etter en uke i Los Angeles, som så klart inneholdt svært sterke rockeøyeblikk som suite-opphold på det legendariske Hyatt Riot House hotellet på Sunset Strip, Kvelertak konsert i North Hollywood, og ikke minst hemmelig Converge-konsert på verdens minste platesjappe i Silverlake, satt Juni og jeg kursen mot Miami og feriens store høydepunkt: nemlig The Kiss Kruise II.

4 netter og 5 dager på cruise-skipet Norwegian Pearl ble bestilt og betalt tidlig 2012, og jeg hadde gledet meg hver eneste dag siden. Føltes totalt urealistisk at tiden nå var inne. Vi ankom Miami midnatt kvelden før cruiset skulle legge fra kai, og hadde selvfølgelig booket oss inn på Holiday Inn like ved kaien, etter Gene Simmons solo-album låten “Living in Sin (at the Holiday Inn)”. Dette var det tydeligvis flere som hadde tenkt på, for allerede da vi ankom hotellet sent tirsdag kveld ble vi møtt av en lobby full av herlige KISS fans fra hele verden som var godt i gang med festen . En deilig forsmak på galskapen.

DAG 1:

Vi var på plass for å boarde skipet i 12-tiden, og måtte stå i innsjekk-kø i en liten time, som gikk forholdsvis raskt da det var MYE flott å se på. Det å stå i kø med KISS-fans fra 30+ land, i alle aldre (vi regnet oss frem til at aldersspennet var fra 1 til 70+ år) er på ingen måte som å stå i andre køer – allerede her kunne vi ta og føle på magien. Det hele toppet seg da vi nesten var gjennom innsjekk og skulle boarde skipet, da ett eller annet metal-geni kjente sin besøkelsestid og blastet god gammel Winger ut i innsjekk-hallen. Herregud for et øyeblikk! Nå har jeg det så bra som et menneske overhodet kan ha det tenkte jeg for meg selv, og hadde sannsynligvis helt rett. Da Winger-rusen hadde lagt seg – og vi var klar for å boarde skipet – møtte vi unaturlig nok på Steven Adler og hele hans nye band fullt av pent kledde sleaze rockere! Jeg fikk takket ham for tidenes rocketromming på tidenes rockedebut, hi-fivet ham for livsviktig tromme-inspirasjon, samt tatt et feiende flott fan-bilde. Jeg var nå offesielt cruise-passasjer og fanboy, og det hele føltes ufattelig deilig.

Etter litt mingling og utforsking av det gedigne skipet var det tid for Kiss Army Norway samling på dekk . Over 70 nordmenn hadde tatt turen og vi fikk tatt bilde av den Norske Kiss Navy, med nydelige Miami Skyline i bakgrunnen før båten kastet loss og dro avgårde. Med 2500 mennesker fra verden over utgjorde vi nordmenn kun en liten prosentandel, men ingen – jeg gjentar INGEN – kunne drikke som enkelte av disse nordmennene. Som avholdsmann og straightedger lot jeg meg fascinere vilt av flott og profesjonell norsk fyre-kultur. Disse vikingene hadde LETT drukket både Ace og Peter under bord og båt.

Første konsert på båten foregikk på dekk like etter avreise, og her var det rett på sak. KISS akustisk, umaskert og med særdeles løse snipper. Herregud for en opplevelse. Da de dro i gang med Hard Luck Woman måtte jeg kjempe kraftig med å holde tårene tilbake. Kall meg gjerne en myk herremann, men jeg har elsket KISS hele mitt liv og dette ble nesten for mye for meg. Jeg var ikke godt nok forberedt. Tidenes rockesjokk. Deilig deilig rockesjokk. KISS var i blodstøtet, og vi fikk servert nesten 2 timer med rent KISS-gull, og høydepunktene var mange: Acapella-versjon av Lick it Up-klassikeren A Million To One, Pauls totale rap fra All Hells Breaking Loose, CCR låten Down On The Corner, sjeldne perler fra The Elder, og Gene Simmons som kastet bassen sin til publikum for å redde ansikt etter å ha feilspilt seg gjennom hele Everytime I Look At You. Ren magi som kun kan beskrives som tidenes totalopplevelse; KISS akustisk, umaskert, live, på dekk, på et cruise, midt ute på havet, med 2500 av verdens ypperste KISS fans. Settliste: http://www.setlist.fm/setlist/kiss/2012/norwegian-pearl-miami-fl-6bdd4e42.html

Etter litt raiding av buffét og utpakking i cabinen (som forøvrig var ferdig preparert da vi ankom med brev fra KISS, signert poster til både fruen og meg, samt hvert vårt  KISS beach-towel) stakk vi på dekk igjen for å se Tommy Thayer bedømme kostymer i en ellevill Halloween-kostyme-konkurranse, noe som var svært underholdende, spesielt når Eric Singer og Paul Stanley dukket opp som med-dommere.

Etter kostyme-bonanzaen og high-fives med Paul var det bare å snu seg rundt til dekkets andre scene for å se svært så flotte Skid Row. Skid Row viste seg å være utrolig tighte, svært virile og vitale, og funket optimalt uten Sebastian – selv om KISS-manager Doc Mcghee noen dager senere under sin Q&A avslørte at det nok ligger en Seb Bach-reunion i kortene i nær fremtid.

Etter litt Skid Row var det bare å ta heisen ned 5 etasjer og spankulere rett inn på skipets Stardust Theatre for å få med seg debutkonserten til Adler, Steven Adlers nye band. Selv om jeg tidligere på dagen hadde truffet en særdeles frisk og nykter Adler fryktet vi et togkræsj av utdatert sleaze toppet med slapp og dårlig tromming. Takk og sleaze-pris tok vi kraftig feil! Adler og hans nye menn leverte til de grader, og far sjøl spiller tightere og bedre enn noensinne på trommene sine! Bandet holdt seg til eget materiale, som forøvrig var knallbra LA-rock jeg vil anbefale på det varmeste, før de gav oss Mr. Brownstone og Sweet Child O’ Mine avslutningsvis. Jammen fikk vi oss ikke enda et rockesjokk på kvelden da Dokken-bassist Jeff Pilson (!!!) dukket opp på scenen og spilte keyboard på en låt. Det viser seg at Pilson har produsert debutplaten til Adler, som jo bare er enda en deilig grunn til å sjekke dette ut. Kvelden ble avsluttet på dekk igjen med det svært underholdende coverbandet The Big Rock Show som serverte kvalitets-klassikere fra hardrockens flotte historie ut i natten.

DAG 2:

Andre dagen på skipet foregikk på sjøen da kursen nå var lagt til Mexico etter at Sandy-orkanen hadde rotet det til litt på Bahamas hvor vi egentlig skulle. Båten KissKruiset av gårde mens vi lå på dekk i stekende sol, og nøt deilig rock fra to av skipets mer ukjente band; engelske Leogun og amerikanske A Thousand Horses. Når det gjaldt de neste dagers store KISS-opplevelser var skipets 2500 fans delt i to grupper: Den ene gruppen så KISS med full sminke innendørs på torsdagen og fikk ta bilde med KISS fredagen. Den andre gruppen tok bilde med KISS på torsdagen og fikk se innendørskonsert fredagen. Dette ble gjort for å dele opp den eksklusive KISS-fotosessionen, og fordi innendørs arenaen kun tok 1250 pers. Slik fikk alle like deler KISS magi.

Vi var i gruppe to, så etter en bedre middag dro vi smånervøse for å bli foreviget sammen med heltene våre. Nervøsiteten ble fort glemt da vi plutselig møtte på Dokkens Jeff Pilson på veien. Flott type denne Pilson, og jeg fikk pratet litt Dokken, takket for et liv i den melodiske rockens tjeneste, og tatt ett flott bilde med han. Sterkt. Selve KISS foto-seansen var lagt opp som et litt upersonlig samlebånd, der man sto en halvtime i en kjapt bevegende kø, før man kom inn i et avlukk der man stilte seg opp, en fotograf talte til 3, bilde ble tatt, og man ble lost raskt ut. På en eller annen måte klarte jeg å takke bandet for cruiset, og fortalt at vi kom hele veien fra Norge på vår korte tid sammen. Noe som førte til hi-fives og fistbumps fra hele bandet, en Paul som sa “Norway, yeah, Norway cool, Oslo, Oslo”, og en Gene som la den tunge rustning-armen rundt Juni og nektet å gi slipp, med herlig kåtskap i blikket. Vårt KISS øyeblikk. Magisk. Verdt hele turen alene.

Selv om gruppe en kunne nyte KISS live innendørs denne kvelden kunne vi andre i gruppe to se konserten simultant på storskjerm i en annen sal, noe som opplevdes vel så magisk. 1250 fans som står og hyler mot en storskjerm. Se det for deg. Et svært uformelt og spillekåt orkester leverte en helt fantastisk konsert, og det var bare for oss å glede oss til morgendagen. Kvelden ble avsluttet i skipets karaokebar der vi fikk servert noen av de beste og verste KISS-karaokene noensinne. KISS-fans altså, verdens herligste mennesker.

DAG 3:

Dag 3 lå skipet til kai i Cozumel, Mexico og her kunne man egentlig gjøre som man ville. Juni og jeg tok et avbrekk fra skipet og dro på Stingray-safari der vi fikk snorkle og leke med livsfarlige djevel-rokker, som heldigvis hadde fått gift-piggen sin “trimmet” ifølge de lokale meksikanerene. Ser nå i ettertid at det var særdeles uklokt å dykke med hai-beslektet morderfisk i Mexico kvelden jeg skulle se KISS i intimsetting, men det gikk heldigvis bra. Tilbake på skipet fikk vi med oss enda en cover-konsert med The Big Rock Show i det skipet la fra kai, og det var tid for cruisets tredje Jeff Pilson sjokk: Her dukket han jammen meg opp på bass og vokal, og leverte en gåsehud-fremkallende versjon av Dokken klassikeren Just Got Lucky. Snakk om bonus-valuta for pengene.

Etter enda en bedre middag (all mat var gratis, og det var MYE mat på båten) dro vi for å se KISS i skipets innendørsarena. Med plass til 1250 publikummere er salen litt mindre enn Rockefeller – og her skulle vi se KISS i full krigsmaling, høyt og rett i fjeset. Uvirkelig. Bandet leverte rent gull i nesten to deilige timer, og hadde i tillegg forandret masse på settlisten i forhold til kvelden før (pluss at vi fikk 3 låter mer enn dagen før). Høydepunktene var mange, men tårene meldte seg nesten allerede ved første låt. Take Me, en av mine all time favorittlåter fra Rock & Roll Over. Ellers fikk vi sjeldenheter som Psycho Circus, Magic Touch, I Stole Your Love (som ble tatt på sparket etter kraftige rop fra publikum), samt hele 5 låter fra Monster-platen.

Bandet låt knalltight (spesielt Paul var vannvittig i støtet), og de var svært leken på scenen. Mye løs snipp man ellers aldri ser på KISS konserter. MYE triksing fra Eric, og mye ute-av-demon-karakter morro fra Gene. Eric kom også ut igjen etter at lyset var slått på i salen og kastet alt han hadde av stikker til publikum. Deretter begynte han å demontere trommesettet for å dele ut både cymbaler og kubjelle til fansen. Flott type denne Eric.

http://www.setlist.fm/setlist/kiss/2012/norwegian-pearl-gulf-of-mexico-mexico-73dd4681.html

Kvelden ble nok en gang avsluttet i skipets karaoke-bar. Denne kveldens tema var 80s Night, så folk hadde kledd seg deretter og vi fikk servert mang en flott 80s hairbanger denne kvelden. Mye bra, mye dårlig, men bare kvalitet hele veien. Vi ble sittende og snakke tattoveringer i en krok sammen med Skid Row, og fikk jammen meg turens fjerde Jeff Pilson sjokk da han igjen plutselig dukket opp for å synge Foreigner bangeren Feels Like The First Time. Unreal folkens, unreal. Kanskje en av de beste dagene i mitt liv noensinne, sov som et lite barn denne kvelden.

DAG 4:

Dag 4 ble tilbrakt på sjøen igjen, men det var mer en nok å ta seg til denne dagen som nærmest føltes som et KISS seminar, et deilig KISS seminar. For min del begynte det med en særdeles underholdende Q&A session med KISS-manager Doc McGhee like etter frokost. 1200 mennesker dukket opp for å høre røverhistorier og annet snusk fra mannen som også har vært manager for Mötley Crüe, Bon Jovi og Skid Row.En svært underholdende sesjon med en av rockens mest typete managere. Deretter bar det opp på dekk for nok en deilig konsert med Steven Adler og hans sleaze-banditter, og som i en dårlig Hollywood-film klarte jeg på et vis å gripe en av stikkene far kastet ut. Stikken spratt i bakken, før jeg grep den på et slik ekstravagant vis at jeg fikk skryt og hi-fives hele resten av turen fra folk som bevitnet dette. Stort for meg. Steven Adler er en av grunnene til at jeg i det hele tatt har trommer som levebrød den dag i dag.

Etter trommestikkemagi bar det over til dekkets basseng for å se Paul Stanley være dommer i en god gammeldags mageplask(!) konkurranse. Det var mange store, tykkfalne og flotte fans på båten, så det sier seg selv at dette ble en svært så underholdende og totalt absurd affære. Etter enda en coverkonsert med The Big Rockshow på dekk (jammen meg dukket Jeff Pilson opp og gjorde Just Got Lucky igjen. Kvalitet) var det tid for dagens høydepunkt. En ekslusiv Q&A session med KISS. 2500 fans var samlet på dekk igjen, og et svært avslappet og underholdende band i kjempeform svarte på spørsmål fra fansen – noe som ble utrolig morsomt etterhvert. Overraskende nok er det Gene som er bandets “hakkekylling” om dagen, og han ble offer for mye god humor fra de andre bandmedlemmene. Type: Fan: “Gene – is there any song you´ve heard and thought – damn, I wish i wrote that!!” Paul “God Of Thunder (som jo er skrevet av Paul)”  – latter fra alle! Og slik fortsatte det. Topp stemning hele veien, og totalt magisk å se bandet så nærmt, avslappet og løssluppent. Helt unikt.

Etter mer deilig cruise-mat var det KISS look-a-like-konkuranse med Adler som dommere, og med overraskende mange forseggjordte KISS-kopier i alle aldre. Svært underholdende. Denne dagen var det Skid Rows tur til å spille innendørs-arenaen, noe vi såklart fikk med oss – selv om vokalisten virket litt off denne kvelden (han hadde gjerne også fått med seg Doc sin kringkasting av Seb Bach reunion tidligere på dagen). Siste kveld på skipet ble tilbragt i karaokebaren, som hadde blitt flyttet til en større scene, da det var lagt opp til KISS Karaoke langt ut i de sene nattestimene. Nok en gang fikk vi servert MYE gull fra KISS fans fra verden over. Karaoke har aldri vært så morro som dette før.

DAG 5:

Dag 5 gikk med til å spise en siste frokost med dessert (alle måltid på båten ble spist med tilhørende dessert), ta farvel med skipet, alle våre nye KISS venner – og til å tenke fremover. Fremover til nytt Kiss Kruise 2013 som vi ble lovet av Doc & KISS. Det sier seg selv, vi skal tilbake. Dette er uten tvil noe av det morsomste jeg noensinne har vært med på, og selv om jeg ser at dette reisebrevet ble langt som fy er det likevel klin umulig å få formidlet magien ved det hele. Prøv å forestille deg det, og unn deg selv en fortryllende tur med KISS neste høst – det er vel verdt hver ENESTE krone!

mvh

Tarjei Strøm, Kiss Navy Norway

Klar for Kruise!

Kiss elsker deg. Og meg. Og alle.

The Elder-mannen!