Norske Krakow har satt en ny standard for seg selv med sin nye plate. Vi synes albumet er så bra at det trenger flere lyttere. Derfor ga vi vekk platen til noen heldige lesere.

Krakow har nesten litt umerkelig gått fra å være et ganske standard stonerband til å bli et av de friskeste bandene i norsk metal i 2012. En liten stilforandring gjør underverker, og Krakow blander nå alt fra nettopp stoner til ekstrem-metal inn i sin både melodiøse og stemningsfulle musikk.

Vi synes at Diin virkelig fortjener oppmerksomhet, og har spilt en del fra platen på Pyro i det siste. I forrige uke kunne du vinne platen på cd her hos oss, og det eneste du trengte å gjøre var å sende en mail til oss med svar på hvilket land byen Krakow befinner seg i. Det var for lett. Vi vet. Polen. Det var det mange som visste, og vi har trukket ut disse vinnerne:

Kristian Tjessem, Bryne
Gunn Pinslund, Trondheim
Olav Apeland, Bergen
Eigil Dragvik, Sætre

Krakow fra Bergen har plutselig blitt enormt mye bedre. Da var det på tide med intervju i Pyro.

Krakow er et band som har holdt på noen år, men som ikke helt har fått det til på plate. Til tross for det har Krakow allerede vært rundt i Europa med både Enslaved og Kampfar, og det er kanskje derfor de på sin siste plate Diin har blitt veldig, veldig mye bedre. Vekke er den litt nølende stoner-rocken, og Krakow byr på stemningsfull og stor metal. Sjekk for all del ut albumet, og hør vårt intervju med Krakow som ble sendt i gårsdagens Pyro under.

Krakow intervju

Vi kjørte Enslaved-spesial, men bød også på annen knask du kunne tygge på med ørene dine. Spilleliste her.

Richard Hell & The Voidoids-Blank Generation

Billy Talent-Hanging By A Thread

Bury Tomorrow-Message To A King

Danko Jones-I Believed In God

Slayer-Serenity In Murder

Deftones-Leather

Dyst-Crossbearer

Krakow intervju

Krakow- Possessed

Backstreet Girls-Hangover In Hamburg

Dragonforce-Fallen World

TRC-Heartless

Time med Ivar Peersen som plukket disse Enslaved-låtene:

Loke

Hordalendingen

As Fire Swept Clean the Earth

Lightening

Materal

Immigrant Song (verdenspremiere på Led Zeppelin-cover)

En hel time med Enslaved er litt av det vi byr på i kveld.

Hele landets godgutter Enslaved kom fredag med sin nye plate Riitiir, som selvsagt er helt nydelig. Vi har invitert Ivar Peersen til gards, og han har fått i oppgave å plukke noen låter fra Enslaveds historie. Sammen skal vi forsøke å geleide deg gjennom den historien både musikalsk og historiemessig. Det kan aldri går bra, men det kan bli veldig morsomt. Dessuten har Ivar lovet oss en verdenspremiere på en helt ny coverlåt som Enslaved har spilt inn. Jøsses, alt vi klarer å få til her i Pyro…

Vi skal også gi deg intervju med Krakow som helt plutselig har skiftet litt stil og fokus, og dermed har de blitt et av landets mest spennende metalband. Mer om det i kveld. Danko Jones-konkurranse, Dragonforce-konkurranse, og ny musikk fra Deftones, Dyst og TRC blir det også.

Pyro og figurene våre har lyttet til den nye musikken. Mye norsk denne gangen. Gledelig det.

På tide med en liten gjennomgang av den siste månedens nye rockeplater. Litt lite store navn i september, men desto flere gode nye norske band. Denne gang var Asbjørn så travelt opptatt med tv at jeg skrev hele Pyro-stereoen på egenhånd. Jeg håper du finner noe du liker.
 

Enslaved-Riitiir

 
Enslaved har blitt irriterende gode. Tilsynelatende kan de ikke gjøre feil. Etter at bandet skiftet kurs for omlag ti år siden har musikken vokst seg enormt stor og god, og bandet skuffer heller ikke på tolvte forsøk. Tungt og mykt, vakkert og stygt, rolig og vilt. Riitiir har alt som skal til for at Enslaved fortsatt skal ha en stor plass i hjertet ditt. Veilburner fra albumet hører du under her.

Danko Jones-Rock And Roll Is Black And Blue

 
Vår mann Danko fra dypeste Canada er en av rockens travleste og en av rockens hyggeligste. Fint er det også at han og bandet stadig lager streit og ultrafengende hardrock som passer perfekt til festen og hyggen. Ikke den beste platen i Danko-katalogen, men mer enn god nok til at vi gledelig anbefaler.
 

Green Day-Uno

 
Jeg har hatt et godt forhold til Green Day siden Dookie i 1994, men på første album i den planlagte trilogien feiler Green Day relativt stygt. Pop-punkerne prøver å gå tilbake til røttene, men klarer det ikke. Les min fulle anmeldelse av platen via p3.no/musikk. Videoen til Nuclear Family kan du se her.

 

Krakow-Diin

 
Dette må være en av årets store overraskelser. Jeg hadde egentlig gitt opp Krakow, og avfeiet dem som et sånn helt ok stoner-band. Men så skifter bandet helt stil på sin nye plate, og plutselig er de en favoritt her i Pyro. Stoner-elementene er fremdeles tilstede, men Krakow har blitt til noe mye større og mer intenst denne gangen. Atmosfærisk, stort og proggete, samtidig som bergenserne klarer å levere korte og konsiste låter i tillegg. Anbefales. Virkelig. Albumteaser under.

 

Posthum-Lights Out

 
Et nytt bekjentskap, og en ny god følgesvenn? Norske Posthum opererer i black metalen, men blander inn elementer fra svevende indie (også kalt shoegaze på indiesproget) og lager musikk som passer meg utmerket. Ikke for snilt, men heller ikke for drøyt og svart. En gledelig nyvinning. Red fra Posthums plate kan du nyte under.

 

Billy Talent-Dead Silence

 
Liker du Billy Talent fra før kommer du til å elske kanadiernes nye album. Proppfullt av selvtillit og knakende gode låter. Liker du ikke Billy Talent fra før misser du ut på noe vidunderlig. Jeg skrev en full anmeldelse av Dead Silence for p3.no/musikk for noen uker siden. Sjekk den da vel. Sjekk også herlige Viking Death March under.

 

Smoke Mohawk-Viva El Heavy Man (slippes midt i oktober)

 
De innrøykte karene i Smoke Mohawk har rundt hundre år som Oslo-rockere bak seg. Med erfaring fra band som We og Gluecifer vet Smoke Mohawk hvordan rock skal låte, og da er det jo en enkel sak å lage et fint andrealbum. Hvis rocken er død, så har jeg kommet til himmelen. Ekstra skryt for tittelen. Perfekt. Videoen til Osmonds-coveren Crazy Horses under.

 

Zerozonic-Aftersane

 
Zerozonic fra Kristiansand er et av mange band som bygger store deler av sin eksistens på at Pantera skapte groove-metal akkurat da 90-tallet startet. Til tider svært stilig, til tider litt mye groove og skrik. I sum sånn helt passe. En liten albumteaser ser du under.

 

The Hex-Bringing Guns To A Knife Fight

 
Det strømmer på med nye norske band som vil vise seg fra sin beste side, og The Hex fra Oslo er et av de bedre. Musikalsk en blanding av hardcore, prog og metal, med Mars Volta-lignende vokal på topp. Et meget spennende band. Video til den beste låten Machete ser du rett under denne skriften.

 

Between The Buried And Me-The Parallax II: Future Sequence

 
Amerikanske Between The Buried And Me er for gode for sitt eget beste. Eller så er jeg litt for lite opptatt av intrikate taktskifter og noteonani. Albumet er delt inn i en hel del svært lange låter ispedd noen korte musikalske pauser, og er litt vel forvirrende for min smak. Prog-metal overload. Jeg kan ta feil. Det innser jeg. Videoen til Astral Body under.

Dyst-Judges And Butchers

 
Tidligere spilte Dyst fra Sotra utenfor Bergen hardcore, men på debutplaten sin har bandet definitivt gått mer i retning av metal. Litt vanskelig å få taket på i starten, men med litt innlevelse og arbeid ble dette raskt en favoritt. Hissig og hysterisk hardcore-metal. Jeg trykker liker. Sjekk det kanonbra tittelkuttet under.

 

What Came From The Sea-What Came From The Sea

 
Nok et nytt band fra Bergen. Denne gang i hardrock-land. Med medlemmer fra Syrach og Underachievers debuterer What Came From The Sea nå med en 10″-vinylplate. Musikken er god, og kan til tider minne om like bergenske Audrey Horne. Spesielt på hovedlåten Into The Desert som du kan høre under.

What Came From The Sea-Into The Desert

Vi takker og bukker for en flott serie med rapporter fra Vreids tur gjennom Europa. Jarle gir deg siste rapport. All hail Vreid-brigaden!

Dag 12: Montpellier, Frankrike

Klubben ligg ikkje ved havet som me hadde håpa på , men heller på eit mindre attraktivt industri-område. Backstage er ein utendørs/brakke-rig, men med deilige 25 grader så funkar det heilt utmerket å køyre sigøynar stil. Me får jobba vidare med vår tribute til Enslaved, og den byrjar no å ta form. Gler oss til å gå i studio å recorde denne. Konserten blir ei surrealistisk oppleving. Først rad består av eit galleri av die hard fans, nokon som er så uptight at dei ser ut som statuer og ein kontaktsøkande dverg som ser ut til å nærme seg pensjonsalder. Det utviklar seg til tider til hysterisk moshing, men scenevaktane i form av lokale Hells Angels-prospekts styrer situasjonen med myndig hand. Då me ikkje får den avtalte nattmaten etter konserten, så er det stor glede når me finn ein døgnåpen McDonals på veg ut frå venuen. Det er kun drive-in som er åpen, og det ser utvilsomt segt ut når vårt fylgje på 22 over-svoltne dannar ei rekke mellom bilane. Framfor oss har me ei gruppe sigøynarar som held liv i heile køen med vill dansing og herjing. Samla må dette vere eit absurd syn for dei ansatte i burgersjappa i Montpellier denne natta.

(backstagen i Montpellier)

Dag 13: Paris, Frankrike

Paris din gamle…. Det er vår 6. konsert i den franske hovudstaden, og konsertane her pleier alltid å vere veldig bra. Dette blei ikkje noko unntak, tvert imot. Eit av turneens definitive høgdepunkt. Kubben er kanon, showet ser veldig bra ut, og alle band fekk knall respons. Publikummet i Paris er eit av Europas aller beste publikum å spele for, og denne kvelden går inn i historiebøkene som ein av dei store konsertopplevingane for vår del. Dagen i Paris blei brukt på cafe og til å besøke kyrkjegarden der bla Jim Morrison & Chopin ligg gravlagt. På natta festa me oss ut av Paris og sette kursen nordover. For nokre enda kvelden i ein trailer med storfe-kadaver på veg til Belgia…

(Morrisons grav)

Dag 14: Vosselar, Belgia

Siste dag på turneen med dei andre banda. Me har ein dag til på vegen med festival i Leipzig, medan dette var siste kveld for dei andre banda. Dagen blei brukt til å handle på den lokale metal-sjappa og å legge seg på fortauet i sola for å slappe av. Konserten denne kvelden blei meir ein kabaret enn ein konsert. Det eine støntet avløyste de andre, og ein naken bergensar hadde ein meget sentral rolle i kveldens off-Broadway show. Oppmøtet var igjen supberb, og publikum storkoste seg på denne alternative konsert-kvelden. Merchsalget blei faktisk turneens beste, og det er deilig å stå ribba tilbake for t-shirter etc.. når turneen sluttar. Denne turneen har gått skinner frå dag 1, og me må berre få takke vårt fantastiske reisefylgje i Kampfar, Krakow & Secrets of the moon. Strålande band og suverene folk som har vore ein fryd å herje rundt i Europa med.

(Krakow ville ikke hjem)

Når me i tillegg har med eit suverent crew som ordnar alt og meir til for oss, og har hatt eit strålande oppmøte på konsert etter konsert, då er det berre å brøle eit runande TAKK til alle som har sørga for at dette blei kanskje den beste turneen me nokon gang har gjort. Då gjenstår det eit oppdrag; Wave Gotic Treffen i Leipzig i morgon, som blir for ein dessert å rekne.

(allsidig crew)

Dag 15: Leipzig, Tyskland

Då var det ut av våre kjære nightliner «den raude baron», som har gått som ei klokke, og over i ein van, segt!! Bortskjemte som me er blitt tykkjer me det er drit å kjøyre i van, men det er greit på Autobahn der dei 500 km. kan tilbakeleggast på knappe 5 timar. Autobahn er er vel ein av dei få bra tinga som blei utvikla av eit visst tysk regime nokre tiår tilbake, men her har me jaggu noko å lære i samferdsle u-landet Noreg. Samferdsle-politikken i Noreg er noko eg i raseri kunne skreve like mange bøker om som ei viss dame har skreve om (soft) isfolket, men eg skal halde meg til det eg kan. Kvar var eg, jau på veg til DDR. Svoltne som ulvar var det stor stemning då me fann ein kafeteria ved autobahn. Grosser frühstuck blei umiddelbar bestilt. Skuffelsen var dog mastodon når ein fekk servert eit stk. inskrumpet rundstykkje som var seigare enn eitkvart stonerband + 1 stk. askegrå ost og 1 stk. sur salami. Servert uten drikke er dette det stusslegaste møkka-måltidet eg har fått servert. Kvalmen overtok umiddelbart, og fjerna i det minste svolten. Vel framme i Leipzig var Wave Gotik Treffen som forventa. Eit aldri så lite freakshow med folk i alle aldrar og fasongar iført meir eller mindre klede av skin, lær og pels. Festivalen var ikkje akkurat vårt kjernepublikum, og då var det desto gledelegare at det strauma på med folk til konserten vår. Vel 1000 stk gav jarnet, og sørga for at me fekk ein knall avslutning på turneen.

(pakking av bil er som Tetris)

Dag 16: Heim, Norge

Siste etappe var fly frå Berlin heim til Gardermoen, der me som alltid måtte springe rundt halve flyplassen og leite etter gitarane som som vanleg tok ein evigheit å levere. Å reise på turne er ei fantastisk oppleving, særleg når ein turne har gått så på skinner og vore så suksessfull som denne. Men det aller beste med å reise på turne er faktisk å komme HEIM. Å komme heim til familien sin er ubeskriveleg deilig, sin eigen dusj, dass, eiga seng og ikkje minst den gode gamle norske maten som ein fantaserer om etter berre dagen på vegen. Heimkomsten blei feira med raspeballar & saltakjøt av yppertse klasse, og ein forfriskande skogstur. No er det 3 veker med litt studiojobbing & feriering før festival-sumaren brakar laus. 7 juli reiser me til Tyskland igjen, og så går det slag i slag helg etter helg fram til Nord- Amerika turneen som startar 25 august. Håpar me sjåast på vegen. Vreid brigaden trer av for denne gang.

(hjemme aller best)

Vreid med venner er på frekk tur gjennom Europa. Les del tre i den pågående reiserapporten her.

Vreid Blog del 3:

Dag 8: Katowice, Polen

Welcome to hell! Dagen starta med at bussen blei stoppa av polsk politi. Etter ein times meininglaus inspeksjon fekk me køyre vidare. Når me kjem til venuen er stemninga god. Klubben ser veldig bra ut, og me ser fram til vårt første show i Polen. Men så møter me ein lobotomert nepeskalle av ein promotør. Dagens show var ein del av ein festival, og promotøren har ikkje kjøpt flybilletter til dei andre banda som skal spele, og hevdar han ikkje har peng til å betale oss då kontoen hans er sperra. Vår strålande turnemanger Dolores prøver å forhandle med denne nepeskallen i 5 timar, og får lovnad på lovnad om at det skal ordne seg. Men til slutt er nok, nok. Flasker singlar vegger imellom og me skal fyre opp bussen for å komme oss avgårde då klubbeigaren kjem springande. Han vil redde situasjonen ved å betale oss ut hyra mot at promotøren må skrive over noko eigedom han eig til klubbeigaren. «Spinal tap» anyone?? Til slutt får me faktisk hyra i cash, og kan rigge opp til konsert. Konserten går veldig bra. Alle band får knall respons frå publikum, og det er mykje energi som må ut på scena denne kvelden. Dog er ikkje konserten heilt fri frå Spinal Tap sekvensar heller. Røykmaskina henger seg opp, trommisen vår Jørn ser ikkje cymbalane sine, og me har problem med å finne vegen av scena i røykhavet. Puh, for ein dag. Då er det deiligt å kunne sette seg på utendørs backstage med iskald pils, pizza og 25 grader kl 12 om natta. Allright, dermed var land nummer 22 invadert.

(polska policia)

Dag 9: Berlin, Tyskland

Varmen følgjer med oss vidare inn til gode gamle Berlin. Når me går ut av bussen så er det som å gå inn i ein bakarovn. Det blir stor glede når me finn eit vaskeri på klubben og får rensa opp garderoben. Litt mindre glede då undertegna oppdagar at han har levert scenebrok med 1500 kroners øyreproppar til vask. Segt!!!!! Berlin er ein av mine absolutt favorittbyar; historie, godt øl, god mat, greie prisar, kulturell metropol, ja rett og slett ein ufatteleg treveleg storby. Denne gangen blir det ikkje tid til dei store utfluktene, men me får ribbe til middag og har ein strålande bakgård med øltelt. Der riggar eg til min eigen White Russian bar på ettermiddagen. Baren blir raskt invadert, og Kampfar gutta let seg ikkje be 2 ganger når dei får tilbud om denne kvite juvelen.

(høyst lokale white russian-bar)

Konserten går veldig bra, og igjen er det bra oppmøte og tyskarane viser seg igjen som eit svært dedikert publikum. Etter kampen får me streama Portugal – Norge på ein PC. Kvelden ender med ei rekkje norske gretne tryner, og eit smilande portugisisk i form av Kampfar sin lydmann. Som straff måtte han sove i hengaren på veg til Munchen. Konserten i Berlin var ein del av ein festival. Resten av banda var utelukkande tyske grindcore/«humor» band. Siste band ut toppa det heile med at vokalisten dreit i broka og kasta dritten ut i salen……., og så lurer me på for korfor me aldri har høyrt om tysk humor??? Please keep you shit in Germania.

Dag 10: Munchen, Tyskland

Varmen føle oss sydover, og det er nærmare 30 grader. Då passar det godt at klubben har eigen ølhage. Dagen blei tilbragt på klubben. Sture & Stian tok pressebilder for Blackstar og me fekk jobba litt med arrangemanga på vårt bidrag til den komande Enslaved tribute-plata. Å få vettug internett tilgang er framleis ei utfordring, og ei linje som taklar skype er berre å gløyme. Så det blir telefonisk kontakt med heimen. Eldste dotter er 3 år, og til min store glede så elskar ho å synge til meg på telefonen. Hennar utgave av «alle fugler» er toppen på min «playlist» om dagen. Minsten på 10 mnd er ikkje vekke ho heller. Kl 08.15 (midt på natta i turnemodus) våknar eg av at telefonen min ringer, då eg tek den skjønnar eg at ho har tjuvlånt telefonen til min kjære fru, og vil ha eit par ord med sin omreisande far. Me sler av ein prat om blæh, ugh., mi , væh osv…. Ikkje heilt ulikt samtalane på nattestid ellers i turnebussen.

(gitarpreparering backstage)

Kva så med dagens konsert? Jau, det var rett og slett ein høydare. Blant våre beste klubbkonsertar Tyskland ever. Massevis av folk og topp stemning, rett og slett ein knall kveld for alle banda. Turneen har gått så smooth konsertmessigt, at all berre går og ventar på ein smell:-) Om natta blir me statistar i ein Derrick episode. Ein trailersjåfør med grått hår i hockeysveis og ein nydeleg grå melert singlet går amok med traileren sin utanfor klubben. Han brasar inn i det han kan, og ei stund ser det ut som han skal angripe turnebussen med traileren. Etter ei stund dukkar Derrick sine disiplar opp. Dei konstaterer at mannen faktisk er edru, men har hatt eit nervøst samanbrot. Harry Klein & co meiner at løysinga er ei god natt søvn. Det tyske kriminal polizei har tydleg blitt meir liberale med åra. Allright, då forlet me Tyskland og set kursen mot gjøkur, ost & høge fjell.

Dag 11: Zürich, Sveits

Når me kjem til klubben i Zürich kl 1 om dagen sitter det fans ventande utanfor klubben. Dei har rigga seg til ved elva med pils og spanderer velvillig på reisefylgjet vårt. Me blir sittande å prate med dei utover dagen. Det er alltid fascinerande å møte fans som har lært seg å snakke norsk, snakk om dedikasjon. Me tek oss ein runde rundt i byen, og turen blir avslutta av med svalestup i elva av vår eminente lydman Dr.Bentsen.

Salen er den klart minste på turneen, og har ein maks kapasitet på 200. Når det i tillegg er decibelgrense på 96, så medfører det at trommesettet står skjerma bak pleksiglas. Det ser ut som om trommisen sitter i eit dusjkabinett, og det ser sjølvsagt heilt løk ut:-).

Når me skal starte settet er det kanskje 25 stk i salen, og det tegnar seg til å bli ein blåmandag. Men iløpet av første låta så renn det inn med folk, og antallet 5-doblar seg raskt. Dermed blir det intimt, heftig og grisevarmt på scena. Det er så gale at scentechen vår Tor faktisk svime av på siste låt. Publikum er nok ein gang strålande, og det er herleg å stå på scena med så mange die-hard fans på plass. Bergensarane i Krakow som er support blir bedre og bedre dag for dag, og dei bli overvelda når legenda Tom G Warrior frå Celtic Frost/Tryptikon kjem å skamroser dei etter konserten. Oki, sjekkar ut for denne gang. Den franske riviera er neste stopp.

(god stemning ved elven i Zurich)

Fin plate. Mange svar. Vinnere her.

Krakow er lenge et band som folk har hvisket og tisket om, og for noen måneder siden kom endelig debuten Monolith. Bandet var med på den lange turen som Enslaved gjorde i Europa for en tid siden, og har på kort tid vokst seg til å bli et av de beste bandene innen stoner/metal-sjangeren. Vi ga vekk et par eksemplarer av platen her på pyro-nettet. Det eneste du trengte å svare på var hvilket land byen Krakow ligger i. Enkelt. Polen.

Disse får plate hjem i posten:

Jørn S. Solli

Lillian Nesvold

Yvonne Rislaa

Andre del av Ivars blogg på tur rundt i Europa. Nok en gang mer enn anbefalt.

PYRO-BLOG 1: 16. november – Deventer, Nederland

Bloggen skrives av Ivar Bjørnson (gitar i Enslaved) med ymse gjestebloggere fra turen.

Ja, hvor var vi? Vi sluttet med at vi var klar for gig i Vosselaar, Belgia. Den kveldens konsert gikk overmåte fett – bra med folk; band og teknikere gliste fra øre til øre. Så dukket Kjetil Greve fra Audrey Horne opp, etter et døgns reise fra India – Bekkis sto klar i døråpningen ved taxien med sine siste tanker, og så var vi fulltallige igjen. Turen gikk i retning den engelske kanal. Gutta (en benevnelse brukt av enhver samling folk som befinner seg rundt Bekkis) holdt hoff i loungen mens resten prøvde å få en blund. De prøvde å holde koken på fergen fra Calais, men både Frode og Grutle sovnet med drinken på bordet. Sterkt.

EU-kjørereglene forlangte at sjåføren fikk sine 9 timers hvile på vei til Glasgow, så de tok vi i Oxford med et besøk hos merchselskapet vårt PHM. Silje (ex-Octavia) og Steve (eier av PHM) bor sammen der, og holdt åpent hus. Meg selv, tur manager Tonje, Torkjell og Arve var smarte nok til å benytte oss av tilbudet – spiste oss halvt i hjel, dusjet så huden rant av, og fikk sprengtrent magemusklene til ny-innkjøpt sesong av ”Family Guy”. Takk Silje og Steve. Middag ble inntatt på Kings Cross Thai-restaurant, før det ble pub-til-pub runde i Wallingford; dvs to puber. Jukeboksen var loadet med diverse juveler – her ble det Motörhead, Bowie, The Cure, AC/DC og så videre. Beste Jukebox-innsats går til lydmann Hinkel. Undertegnede fikk sågar tilegnet ”Winds of Change” (Scorpions) av nevnte Hinkel; tårene var ikke langt unna for å si det mildt. Det ble en kveld i Magner’s tegn – en sinnsykt (!) bra irsk cider, før sjanglings tilbake til buss og i retning Skottland. Glasgow skulle bety fett forsalg, fet venue og vektløfting i kjelleren. Nok en dag i metallens navn. Folkene virket veldig hyggelige der, men vi skjønte muligens ikke så mye av hva de sa, om vi skal være ærlige. Vaktmesteren fra The Simpsons sto på gjesteliste, men dukket aldri opp.

(foto: Marius Løbø Fimland)

Å jauda – så var det på tide å ose sørover i Storbritannia igjen. Neste stopp var Leeds – her hadde vi aldri spilt før, ikke verst bare det etter snart 18 år på veien (ekte). Igjen ble vi minnet på hvor bra vi har det i Norge, og enkelte andre land, med tanke på standard på klubbene. I England er folkene hyggelige, for all del; men hvor kommer dogmet om at steder man ikke bor selv må være maks bombet? Da døren til Leeds-klubben gikk opp, sto eimen av tre år gammelt spy mot oss. Nå hjalp det nok ikke at Sham 69 spilte kvelden før oss heller. Nok syt; igjen ble det en absolutt pang-aften med topp oppmøte, og en helt framanifrå konsert om jeg får være så ubeskjeden. For ikke å snakke om middagen jeg og Larsen jeg inntok på den indiske restauranten rett over gaten; metal. Gutta på klubben flesket like godt til med en halvannen-liter Cognac for å toppe av aftenen – den fikk bein å gå på for å si det mildt.

Så var turen kommet til sjølvaste London, en av de viktigste gigene på turen. Dette skulle bli en dag i heseblesingens tegn. Vi ble hentet av promogutta rett fra bussen halv elleve om morgonen. Det ble først intervju på BBC Radio 1; faktisk to – et ”vanlig” intervju om Enslaved og så et intervju som skulle være en del av en serie om skjegg og rock. Sjelden har vel Enslaved kommet mer til rette enn i den settingen. Så ble det intervjuer med Metal Hammer, Terrorizer og intervju inkludert fotoshoot med Kerrang! Så var det bare å kjøpe en ny runde ciders og glede seg til konserten. Og hvilken konsert! Vi fikk mye flott besøk backstage og feiret så vi holdt på å stryke med. Jeg og Grutle endte på en rørt konklusjon om at dette giget muligens var karriærebeste, intet mindre! Så var det i bussen igjen, hvor festen fortsatte helt til ferja gikk over til Frankrike. Også fortsatte vel egentlig festen på ferjen også. Jeg, Grutle og Frode vant muligens ferjeturen. Toppen/bunnen ble nådd med en svært så sveiseblind Grutle som mer eller mindre småtruet seg til en gratis kopp kaffe i kafeteriaen. Han hadde kjøpt seg en stor engelsk frokost, og mente at han dermed skulle ha en kaffe inkludert. Fyren i kassen var heldigvis sliten nok til å skjønne at det var like greit å gi vekk en kopp til fire kroner i stedet for 10 sekund videre diskusjon med Grutle. Fornuftig fyr egentlig.

(foto: Tonje E. Peersen)

Tilbake på kontinentet var fredagen lagt til Eindhoven i Holland. Dagen begynte med at vi fikk tilsendt ferdig redigert video til ”The Watcher” fra regissør Patrick Ulleaus, som ble premiert på storskjerm på venue. Vi var mildt sagt kjempefornøyde med videoen! Samme Ulleaus har mekket reklamefilmene for de mye omtalte svenske jagerflyene JAS Gripen. En fyr som lever av militærreklame og metal-videoer er temmelig ekte, for å si det mildt. Så ble det konsert igjen, gitt. Gårsdagens sementhjelm ble vippet av ved hjelp av en kjapp Cognag og to, og så full gass igjen. Nok en knallgig med masse herlige folk i publiken. Eindhoven, you rule. Etterpå-festen ble komplett galskap med 100% åpne ølkraner på klubben, masse brunt og hvitt i glassene og en god del ralling. Vi tok turen ut på pub, hvor de ivrigste ble værende til syv og åtte neste morgen, før turen gikk videre til Leeuwarden, også det i Holland. Oppstarten på dagen ble litt tung, ikke helt uventet, men stemningen steg i taket da vi så hvor fet venuen var. Dette var en ombygd kirke komplett med svær LCD-skjerm bakpå scena; noe som passer et omreisende psykedelia-viking-sirkustrupp som oss. Denne kvelden ble knall – giget kom nesten på høyde med London for oss; mens Krakow hadde klart turnebeste (på mer enn en måte, la oss nøye oss med det). Litt søvn ble det jo også til slutt, etter å ha smakt på noe forferdelige greier de kalte ”lokal spesialitet” – det het visst ”Croquette”. Vel, om den lokale spesialiteten er oppmalt skrap, kokt i brunt skvip og så fritert, så er det kanskje like greit å ikke flagge det for sterkt. Phew. Turen gikk så videre til Deventer, tredje og siste gig i Holland. Deventer var litt mer bygdemessig, men også her klarte de å trylle frem godt med folk og god stemning! For ikke å snakke om bra mat; denne gangen tror jeg nok Holland haler i land turneseier på middagsfronten. Etter en i overkant brutal helg ble denne kvelden roligere for de fleste; med unntak av crewet som endelig kunne ta’n ut før fridagen..

Fridagen ble tilbrakt utenfor Paris på camping. Etter noen timer med henging og trening (undertegnede, Kjetil + Toschie fra Audrey samt Herb & Ice fra Enslaved har klart å holde trening fire dager i uka gående så langt) gikk turen inn til selve Paris; Europas Tromsø. Her ble det en rolig tre-retters for to, med en god del rødvin og god stemning. Å finne tilbake til campingplassen var helt umulig. Franske taxisjåfører er like gode på logistikk som franskmenn ellers. Fett når du viser et kart over byen du er i til taxisjåføren og han trekker på skuldrene som for å si ”denne byen har jeg aldri sett”. Så må du peke ut i luften og rope ”this town! You live here! The map is THIS town, you french fucker! Please try to be not so French for some seconds!” og kjempe for å guide den “lokalkjente” ikke-engelsktalende sjåføren frem, og så til slutt betale for det. Genialt. Hadde det ikke vært for maten, vinen og erotikken hadde jeg opprettet et lite land og gått til krig.

Vel, nå er det showdag igjen, og vi sitter backstage på La Locomotive i Paris og er klar for rock. Heavy-Bård var innom, men baby-datteren reagerte såpass negativt på menn med skjegg at han måtte stikke ut igjen. Håper han dukker opp igjen så vi kan være ekte folk fra Bergens-distriktet sammen. Nå logger jeg av og går og gjør en haug med intervjuer.

-Ivar

(foto: Tonje E. Peersen)

Enslaved er på lang Europa-turnè sammen med Audrey Horne og Krakow, og Ivar fra Enslaved har meldt seg som fast blogger fra reisen. Første rapport kommer her. Dette er historiefortelling slik vikingene ville gjort dersom de hadde blogg da de herjet i Europa.

PYRO-BLOGG 1: 09. november – Vosselaar, Belgia

Bloggen skrives av Ivar Bjørnson (gitar i Enslaved) med ymse gjestebloggere fra turen.

Ja, der var sirkuset i gang, ja! Vi har unnagjort tre gigs, og er klar for det fjerde på vårt lille evighetsprosjekt; sju ukers Europa-turne. Stemningen er lett preget av bakrus denne søndag morgenen, men ellers fin. Forrige tirsdag ankom vår tyske buss Bergen; bussen ble pakket og sengene fordelt. Bussen er en toetasjes smålyxig nightliner; med 18 personer på bussen hadde det ikke vært mulig å gjennomføre med en nekroliner à la det vi prøvde på i 2005. Det forsøket på å spare penger ble kronet med sykdom og nestenulykker i fire dager før vi måtte sende bussen tilbake til Åsane. Det er bare tysk busskvalitet som er bra nok! Første etasje er stue, mens andre etasje er delt inn i to sovesaler. Snorkerne ligger lengst fremme mens de litt mer diskré ligger lengst bak. Dette viser seg å være et ganske interessant eksperiment – vi mener å ha funnet en korrelasjon mellom en litt i overkant metal nattlig duftproduksjon og snorking. I stilleavdelingen lukter det roser og/ eller grillkylling.

Turen begynte egentlig med et heidundrende avskjedskalas på Garage i Bergen tirsdag. Tidlig onsdag la vi av gårde mot København. Overraskende nok skulle det settes nye rekorder allerede denne første morgenen. Bass-far fra supportband Krakow begynte festen ved avreise Bergen 07.00 om morgenen og var det vi på mine trakter ville kalt fullstendig kanakkas i 10.00-tiden, ca ved Åkrafjorden i Etne kommune. Meldingene haglet utover dagen, før han ble sendt i seng ved halv-fire tiden etter å ha tømt en boks øl i turmanager Tonjes nye laptop. Sterkt, ekte og relativt segt. Heldigvis var backline-guru Dahle på pletten med skrujern, en tidvis uvirkelig evne til å fikse absolutt alt; og alt ordnet seg mens MacGyver-soundtracket duret i bakgrunnen. For en pangstart.

Første dag i Køben gikk knirkefritt, får en si. En temmelig fullpakket Stengade 30 ble åsted for tre fete gigs. Selve klubben er halve sizen av Garage hjemme i Bergen, men oppmøtet og stemningen var sjokkerende bra – vi hadde ingen forventninger siden den danske ekstremmetal-scenen har vært like vital som et Deli De Luca-pizzastykke som skulle vært kassert dagen før. Etter denne oppløftende starten gikk turen videre til Nord-Tyskland og byen Marne – bare 30 km fra sjølvaste Wacken. Selve klubben var som snytt ut av en David Lynch film; en gammel og godt ivaretatt kino fra 50-tallet; med popkornmaskiner, røde fløyelsgardiner og det hele. For sikkerhets skyld var det egen kokk backstage som disket opp med asparges rullet i Westfaler-sklnke, ekte Knackwurst med sennep og rundstykke, sylteagurk og staut tysk øl. Her snakker vi metal! Det føltes ekte å være Tyskland for å si det mildt; noe av det første vi så etter at dørene åpnet var en kar med potteklipp, hvitmaling i fjeset og en slags pels over skuldrene. Det vil si, det var mer et sånt lite teppe som skal se ut som en pels. Uansett veldig fett. Foran scenen var det massiv headbanging stort sett hele kvelden. Det eneste som ikke funket helt maks var da undertegnede prøvde å forklare publikum hvor begeistret vi var for vår første 10/10-anmeldelse som nettopp kom inn vis sms; det var akkurat som om de ikke trodde på oss der vi sto. Nuvel, Krakow var meget fornøyde med å se at vaskekte metaltyskere kicket på materialet deres – opptur! Audrey Horne leverte varene og det ble en slags fest på bussen utover de seine nattetimer.

Så kom turens første festival; Heidenfest i Dortmund. 4000 Pagan Metal-fans begynte festen allerede klokken ett på formiddagen. Her snakker vi den største samling brynjer, pelser og ekthet vi muligens har sett så langt. Her var det bare Enslaved fra vår buss som skulle spille, da Pagan-faktoren er noe lav i de to andre bandene. Det vil si, Krakow og spesielt Frode har vist tegn til å bevege seg mer i Pagan-retningen underveis. Uansett, Enslaved-giget ble slett ikke så verst. Heidenfest er en omreisende giga-tur i sentral-Europa med Primordial og Finntroll som headliners. Vi var spesielt inviterte gjester, og ble nok ganske ”spesielle” for mange av pelsgutta i publikum. Alan fra Primordial fortalte at det kunne være litt røft på turen med første rad fylt opp med tenåringsjenter i trollkostymer som bare ville høre Finntroll; så vi var litt småskeptisk. Etter 6 timer med stort sett bare ”oi!”-takter, fioliner og sølvstrupede budeier ble nok en del av pseudo-progen vår litt heavy kost– men det ble bedre og bedre utover giget – på siste låt var de fleste hendene i været; det er vanskelig å ikke bli overbevist på en god Enslaved-konsert, om jeg får være så ubeskjeden. Et par tekniske problemer tok noen minutter å legge bak seg før vi fikk unnagjort dagens intervjuer og kunne gyve løs på festen. Den ble skikkelig. Ved siste røykepause utenfor bussen kunne man se Ice Dale med fjeset ned i asfalten, bukseløse teknikere og høre en god del usammenhengende historier og mye ”hå-hå-hå!”. Grutle kan på mange måter sies å være den som havnet i fokus, slik bare han kan; Ice Dale ga han fingeren, Krakow-Frode installerte en porsjon ”frukt” på han når han hadde sovnet, og til slutt ble snorkingen dokumentert fra alle vinkler av diverse wannabe-dokumentarskapere. Selv om Audrey-Marius vant fyllesyke-konkurransen i dag, var det nok Ice, Grutle og Frode som måtte dele pallen etter Heidenfest. De forrige Pyro-skjortene hadde backprinten ”Ekte Ekthet”. Vårt forslag er en special edition Pyro/Enslaved-shirt med backprinten ”Pagan Paganism”.

(rapporten fortsetter under bildet)

(ekthet på Heidenfest, foto av Marius Løbø Fimland…)

I kveld er siste gig for session-trommis Cato Olaisen som har vikariert for erkebergenser Greve i Audrey Horne, da sistnevnte har turet med Sagh (Seehg) i India den siste tiden. Vi er alle MEGET imponert over jobben han har gjort; å levere varene så til de grader etter to øvinger er beyond mandig. God tur hjem Cato og kos deg med juleølen på Gåsa. Det er en mann vi gjerne deler tur med igjen ved seinere anledning. ”Perko ergo stinko” (på fri-latin); eller som Bekkis ville sagt det: ”vi trommiser lukter fælt”. Ukens gjesteskribent her på bloggen er nettopp unge Olaisen.

-Ivar

Gjesteblogger: Cato Olaisen (session-trommis fire første jobber med Audrey Horne).

Det er søndag 9. november 2008, og jeg skal om få timer spille min siste konsert på denne turneen som vikartrommis for Audrey Horne. Ettersom det egentlig var Stonegard som skulle reise sammen med Kraków og Enslaved på denne turneen, men måtte avlyse siden bandet ble oppløst (eller som de sa i København, “gikk i oppløsning”…), fikk jeg da spørsmål om å steppe inn for Audrey Horne-trommis Kjetil Greve siden han da befant seg på turné med bandet Sahg i India, og ikke kunne forandre planene sine på så kort varsel.

Vi befinner oss nå i byen Vosselaar i Belgia, og konsertarenaen bærer navnet Biebob. Dette blir min tredje konsert på denne turneen og det har vært en fet opplevelse. Vi har vært innom København (Danmark), Marne (Tyskland) og Dortmund (Tyskland) så langt. Sistnevnte by var en fridag for Audrey Horne og Kraków, ettersom Enslaved hadde en festivalgig på Heidenfest i Westfalenhalle 2. Og det var mange pussige konstellasjoner av pagan/viking-metallband på den lineup’en, kan man trygt si… Ellers har det som sagt vært en fet tur med bra folk, mye tørr humor, og rett og slett pur rock n’ roll! Så etter gig’en i kveld bærer det for meg avgårde til flyplassen i Brussel og hjemover til Norge, og jeg ønsker Kraków, Audrey Horne og Enslaved en riktig god tur videre på turneen, som avsluttes 20. desember på Verftet i Bergen. Sees der!

Takk for meg, folkens!

-Cato Olaisen

I dag starter Enslaved sin turnè rundt i Europa sammen med Audrey Horne og Krakow. Bandene er ikke hjemme igjen i Bergen før 20. desember. Pyro ønsker god tur, og har en avtale med Enslaveds gitarist Ivar om at bandet skal komme med flere rapporter til Pyros nettside underveis. Se også opp for Enslaved-konkurranse her på Pyro om et par dager…

Enslaved snart klar med ny plate. Rapportene forteller om stilendring og forhåndsklassiker.

I slutten av september kommer Enslaveds nye plate Vertebrae. Ordet vertebrae henspeiler på beina vi har i ryggraden, og det krever kanskje ryggrad fra Enslaved når de nå visstnok beveger seg enda mer mot prog. På de to-tre siste platene sine har Enslaved takk et par skritt vekk fra den trange blackmetal-båsen, og har inkorporert mye fra prog-rocken med King Crimson som store helter. Ryktene tilsier at den nye platen er enda et par skritt vekk fra full pinne og blastbeats, noe som vi i Pyro ikke har noe som helst problem med.

I november skal Enslaved ut på stor turnè i Europa med Stonegard og Krakow. Er du på en av disse plassene på riktig dato kan du få med deg en storartet pakke norsk metal.

08/11/2008  Westfalenhalle 2/ Heidenfest, Dortmund, Germany 

09/11/2008  Biebob, Vosselaar, Belgium 

11/11/2008  Ivory Blacks, Glasgow, UK 

12/11/2008  Rios, Leeds, UK 

13/11/2008  Scala, London, UK 

14/11/2008  Dynamo, Eindhoven, Netherlands 

15/11/2008  Romein, Leeuwarden, Netherlands 

16/11/2008  Burgerweeshuis, Deventer, Netherlands 

18/11/2008  La Locomotive, Paris, France 

19/11/2008  Ubu, Rennes, France 

20/11/2008  Marché Gare, Lyon, France 

21/11/2008  Havanna Café, Toulouse, France 

22/11/2008  Sara Caracol, Madrid, Spain 

23/11/2008  Salamandra, Barcelona, Spain 

25/11/2008  Rolling Stone, Milano, Italy 

26/11/2008  Estragon, Bologna, Italy 

27/11/2008  Szene, Wien, Austria 

28/11/2008  Rockhouse, Salzburg, Austria 

29/11/2008  Stuk, Maribor, Slovenia 

30/11/2008  Backstage, München, Germany 

01/12/2008  Z7, Pratteln, Switzerland 

02/12/2008  Roxy, Saarbrücken, Germany 

03/12/2008  Steinbruch Theater, Darmstadt, Germany 

04/12/2008  Werkstatt, Köln, Germany 

05/12/2008  Markthalle, Hamburg, Germany 

06/12/2008  Hellraiser, Leipzig, Germany  

07/12/2008  Masters of Rock Cafe, Zlin, Germany 

09/12/2008  Kato, Berlin, Germany 

10/12/2008  Progresja, Warsaw, Poland 

11/12/2008  Mulen Ruzas, Vilnius, Lithuania 

12/12/2008  Melna Piektdiena, Riga, Latvia 

13/12/2008  Green Christmas Festival, Tallinn, Estonia 

14/12/2008  Tavastia, Helsinki, Finland 

16/12/2008  Debaser, Stockholm, Sweden 

17/12/2008  Sticky Fingers, Gothenburg, Sweden 

18/12/2008  Rockefeller, Oslo, Norway 

19/12/2008  Hydranten, Hamar, Norway 

20/12/2008  TBC, Bergen, Norway