Warrior Soul. Et herlig orkester.

Denne ukens klassiker kommer fra et band som burde blitt superstore, men som forsvant i mengden av god hardrock på slutten av 80-tallet. Warrior Soul fra New York, frontet av Kory Clarke, kom som et friskt pust i rockeverden med debuten Last Decade Dead Century. Med bagasje både fra alternativ rock som Jane’s Addiction og mer streit hardrock ble Warrior Soul fort et favorittband. Oppfølgeren Drugs, God And The New Republic var ikke stort dårligere, men til tross for stadig skryt i pressen ble aldri Warrior Soul skikkelig populære blant publikum. Frem til midten av 90-tallet slapp bandet fem plater som alle anbefales, og som alle har kommet ut i nye utgaver nylig. Vokalist og sjef Warrior Soul har nylig “gjenforent” bandet med nye musikere, og har også sunget for band som Dirty Rig og Trouble. Ukens klassiker er We Cry Out fra debutplaten.

Det er fredag, det er klassiker, og det er kraftkost.

Savatage var et av bandene som kjørte på med klassisk metal på 80-tallet, og som ikke var redd for å blande inn progressive elementer. Den første store suksessen fikk Savatage i 1987 med platen Hall Of The Mountain King, men dette var faktisk bandets fjerde i rekken. Med det storslåtte tittelkuttet fikk Savatage definitivt mange venner, ikke minst her i Norge. Og de fulgte også opp Hall Of The Mountain King med fine plater som Gutter Ballet og Streets: A Rock Opera.

Savatage fortsatte å gi ut plater i diverse konstallasjoner frem til 2001, uten den helt store suksessen etter at grungen røsket opp i musikkverden. Vokalist Jon Oliva fronter nå sitt eget prosjekt Jon Olivas Pain som har gitt ut en og annen perle de siste årene. Liker du videoen under, så liker du nok det prosjektet også. Videoen til In The Hall Of The Mountain King er forresten intet mindre enn fantastisk. Her snakker vi voldsom metal, eventyr, kortvokste personer og dype huler. Crazy shit.

I morgen kommer Chinese Democracy i butikkene. Nesten på dagen 20 år etter Lies.

Chinese Democracy-22. november 2008. Lies-29. november 1988. Utrolig å tenke på at det altså er 20 år siden Lies skulle drøye ventingen mellom Appetite For Destruction og Use Your Illusions-platene. Og nesten like utrolig å tenke på at Chinese Democracy endelig kommer ut til fansen på skikkelig vis. Vi vet ikke helt om vi skal mimre eller tenke fremover. Men ettersom nesten alle videoene til Guns N’ Roses er fjernet fra Youtube får vi nøye oss med denne versjonen av Patience fra American Music Awards i 1989. Visstnok med selveste Don Henley på trommer. God helg, og god tur i platebutikken lørdag!

Litt av en klassiker. Litt av en dame.

Pyro fikk nylig nyheten om at Lita Ford gjør konserter igjen etter lang tid som mor og normalt vesen. Da ble vi glade inni oss. For Pyro har en plass i hjertet for Lita. Alltid. Vi har tross alt vokst opp med denne damen som noe av det mest kvinnelige rocken hadde plass til.

Ukens klassiker er Kiss Me Deadly fra platen Lita som kom i 1988. Låten gikk faktisk til nummer 1 på singel-listen i USA. Ikke dårlig. Slett ikke. Foruten solo-karriæren sin spilte også Lita Ford i det klassiske jentebandet The Runaways. Et band man bør få med seg. Pyro ønsker Lita Ford velkommen tilbake som artist, og fyrer løs denne ukens klassiker.

Og selvsagt faller valget på Helloween.

I 1987 var nemlig bandet Helloween ganske så hard kost for ører som ellers var vant til den myke delen av hardrocken. Vel var man fan av Iron Maiden og Dio, men Helloween var ekstra skumle. Og med albumet Keeper Of The Seven Keys Part One spikret Helloween seg inn i bevisstheten til alle som likte hardrock. Ikke minst med videoen til Halloween, ute i skogen, med rare fremtoninger og gresskar over hele linjen. Svært sterk kost. Helloween holder på fremdeles, og spilte blant annet på årets Norway Rock Festival.

Dette er video-editen av Halloween. Sangen på platen er på betraktelig flere minutter.

Kreator er på gang med ny plate. Vi feirer med en klassisk video. Ekstrem aggro.

I ren glede over at Essens fineste skal gi ut nytt album i januar, drar vi frem en klassisk thrash-video for deg denne helgen. Året er 1989, og Kreator slipper sitt fjerde album Extreme Agression. Betrayer-videoen åpnet mange dører for Kreator etter at MTV begynte å spille den. Ikke rart. Det er en flott video. Filmet på selveste Akropolis i sivilisasjonens vugge. Legg også merke til Milles flotte hårteknikk der for-manken blåser litt fremover hver gang han spytter ord inn i mikrofonen. Voldsomt.

Knallsterke saker.

Vi feier inn i helgen med en av de beste og sterkeste metal-balladene ever. Twisted Sister smeltet både kvinner og menn med denne singelen på 80-tallet. Og vi betalte gjerne prisen. Prisen av å føle oss levende. Sammen med Dee Snider og resten. Legendarisk. Ting å legge merke til: den flotte gitaren og de veldig trange buksene…

Gary Moore med en av sine mange sterke låter om krig og fred og sånn.

Gary Moore var særdeles opptatt av krig på 80-tallet. Ikke bare gjorde han Out In The Fields sammen med Phil Lynott, og den kraftige Military Man, han smalt også After The War i bordet i 1989. En særdeles god vise, og en video vi i Pyro husker med store øyne. Legg merke til den veldig stygge skjorten til Gary, den litt vel lange skinnfrakken, det knallsterke flagget og ikke minst mannen med ikke mindre enn to synther. Dette var 80-tallet, vet du. Synther skulle man ha. En god låt til å starte helgen med.

Vidunderlig låt. En av de beste.

Canadiske Helix var store midt på 80-tallet. Mest på grunn av denne låten. Rock You inneholdt det meste man ville ha på den tiden. En hard og enkel melodi med allsang-refreng. Perfekt for alle og enhver. Helix ble aldri større enn på de to platene No Rest For The Wicked og Walkin’ The Razors Edge, og hiten er hentet fra sistnevnte.

Vi er litt usikker på hva som egentlig skjer i denne videoen. Men det kan se ut som om Helix er en del av en slavekoloni. Ved hjelp av en hammer blir plutselig kolonien omdannet til en bål-fest, og så spiller Helix litt for oss. Vi klager ikke vi.

Helix er i 2008 stort sett et prosjekt av vokalist Brian Vollmer, som er den enste som har vært med hele tiden. Bandet slapp en plate i 2007, og jobber med en ny nå. Vollmer har også kurs i klassisk sang i London, og synger klassisk musikk i bryllup og begravelser hjemme i Ontario. Dette fra fyren som hadde en da 16-år gammel og halvnaken Traci Lords i en annen Helix-video….

Glam, glitter og følelser i ukens klassiker.

For mange rockere er Hanoi Rocks mest kjent som bandet som mistet trommisen sin da Vince Neil kjørte i fylla. Det er et trist faktum, ettersom Hanoi Rocks har vært et banebrytende band innen den sminkede delen av hardrocken, og har inspirert mer kjente orkester som Guns N’ Roses og Mötley Crüe. Norske band som Trashcan Darlings og Silver har også lånt mer enn ett øre til de finske festløvene.

Hanoi Rocks startet i Finland i 1979, gikk gjennom mangt et medlemsbytte, og laget fortreffelig musikk helt frem til tragedien i desember 1984. Da var Hanoi Rocks nyss signet på storselskap, og alt pekte mot at bandet skulle få et internasjonalt gjennombrudd.

Etter femten år fra hverandre gjenforente Andy McCoy og Mike Monroe Hanoi Rocks på starten av 2000-tallet, og bandet holder på den dag i dag. Et legendarisk band, og en legendarisk låt. Don’t You Ever Leave Me er en av de fineste sangene jeg vet om. Håper den innleder helgen på en bra måte for deg også.

Perfekt thrash fra bandet som forsvant.

Det er ikke alle band som blir husket av historien. De aller fleste blir glemt i mørket. Det er tilfellet med Gothic Slam fra New Jersey, som på slutten av 80-tallet var en del av den amerikanske thrash-bølgen som vokste seg stor. Store ble aldri Gothic Slam, men denne videoen ble vist et par ganger på MTVs Headbangers Ball, og det er nok flere enn meg som husker disse flotte toner. Gothic Slam ga bare ut to album, Just A Face In The Crowd i 1989 og Killer Instinct i 1990, før de forsvant. Den eneste i bandet som siden har gjort seg bemerket er Dave Chavarri som har traktert stikkene i band som M.O.D., Pro-Pain og Ill Nino.

Ekte vare. Storflott cover.

Twisted Sister kunne dette med å lage videoer om ungdom som ble hundset av foreldre for å like hardrock. Så også i den sterke Leader Of The Pack. En cover av 60-tallsgruppen The Shangri-Las. Denne videoen har det meste. Motorsykler, flammer, eksplosjon, urinering, sminke, ulykke og han duden fra Politiskolen som ligner på en ung Bono. God helg fra Pyro!

Quiet Riot. Høyt elsket klassiker. Helgen er reddet.

Quiet Riot var et av de aller første pop-metal-bandene som hadde gedigen suksess i USA. I 1983 gikk debutplaten Metal Health til nummer 1 i hjemlandet, og med det ble Quiet Riot historisk som det første hardrock-band som gikk helt til topps med debuten sin. Ledet an av Slade-coveren Cum On Feel The Noize ble Quiet Riot et av de mest populære bandene i den mykere delen av metalen på 80-tallet, men gikk på en kommersiell smell utover ti-året. I 1989 var det slutt, etter tre plater, før bandet kom sammen igjen på slutten av 90-tallet. Uten stort hell. Vokalist Kevin DuBrow døde like før jul i fjor etter en uheldig overdose.

Ukens klassiker er faktisk hentet fra Quiet Riots tredje album QR3. The Wild And The Young er en knallsterk låt og ditto video. I en futuristisk verden der det er forbudt med rock n’ roll opponerer våre helter. Med glitter, falske lokker, og deilige myke toner tar de grep i et samfunn der langt hår blir barbert vekk og gitarer blir til flis. Og på slutten kommer en voldsom kommentar til 80-tallets store kontrovers mellom PMRC og musikere vedrørende klistremerker på plater og publisering av sangtekster. Hvem sa at myk og sexy glam-metal ikke kan være politisk? Ikke vi.

Helgen er her. Lad opp med litt true heavy metal!

Man må bare elske Manowar. Man må. De er så herlige at det nesten ikke er mulig. Og helgen blir kraftig pumpet opp, både muskelmessig og følelsesmessig, med denne fantastiske videoen fra den saftige Fighting The World-platen i 1987. Manowar klager på at media ikke spiller true metal. Pyro skjønner hva de snakker om. Blow your speakers with rock n’ roll! Merk også at trommisen på et tidspunkt ikke orker å spille med stikker mer, og benytter bare never. True.