Tarjei Strøm fra Stjernepose på Nrk P13 og trommis med Datarock, Ylvis og Lars Vaular har nok en gang reist på cruise med Kiss. Vakker rapport her.

Dette er min beretning fra KISS Kruise 4. Mitt tredje i rekken. En reise med verdens flotteste rockeband og 2000 av deres aller største fans.

DAG 1:

Innsjekken på Norwegian Pearl, skipet som huser KISS Kruiset på tredje året, går unna i en fei i år. Kruiset har nemlig kickstartet med et offisielt pre-party på båten kvelden før, noe jeg desverre gikk glipp av. KISS var ikke tilstede på denne forfesten, men det var til gjengjeld bandet Cheap Trick og 80% av den seilende KISS Navy-fansen som altså sjekket inn kvelden i forveien. Dermed kan jeg rusle rolig gjennom sikkerhetskontroll, passkontroll og innsjekk før jeg er på lugaren min i rekordfart!

Det gir en vannvittig deilig følelse å være tilbake på skipet som allerede syder av herlige KISS-vibrasjoner. Som tidligere går hele KISS-katalogen på “shuffle” på alle anlegg på skipet, så enten du er på toalettet, ute på dekk, på treningssenteret eller ved matbordene så er konstant KISS i ørene mine. Ingenting å klage på, med andre ord. Det er da man kjenner at man virkelig lever, at man har det bra, og at man kan luft-tromme, spille luftgitar til og synge med på teksten til absolutt alle Kiss-låter som finnes. Bortsett fra et par fra Peter Criss sin 78-soloplate da…

Jeg haster inn på lugaren, slenger fra meg bagasjen, setter på tv, og gjør så en oppdagelse jeg har misset på de to tidligere Kruisene. Det er jammen en helt egen tv-kanal som også bare spiller KISS 24/7 på båten. Alt KISS har gitt ut av konserter, dokumentarer og videoer samt en hel del bootlegs surrer og går på denne (svært deilige) kanalen. Akkurat i det jeg slår på er det spillefilmen KISS Meets The Phantom Of The Park som blir vist. Knallgod. Må selvsagt se litt.

Videre er det opp å hilse på KISS Army Norway som er representert med nærmere 100 mann i år, samt å hilse på andre gode venner fra tidligere KISS Kruise. Jeg treffer raskt på svensken fra forrige Kruise. Han som samler på genuine KISS-kostymer. Han er selvsagt svært glad for å være tilbake på Kruiset, men er allerede blakk siden han har avtalt med en selger å kjøpe Paul Stanleys orginalkostyme fra Creatures Of The Night-turneen når han kommer i havn igjen i Miami. Han tror også han ryker til på Eric Carrs kostyme fra samme turne hos samme selger. 200.000 kroner. Herlig type. Og jeg er altså bokstavelig talt i samme båt som roughly 2000 slike herlige typer. På vei ut i Atlanter-havet med verdens beste band. Livet dere, livet.

Når båten drar fra havn i Miami har KISS vanligvis holdt akustisk konsert på dekk, men denne er i år flyttet til en strand på en øy i Bahamas dagen etter. Dermed blir det første dag tid til at flere av bandene KISS har med seg på Kruiset gjør KISS låter på dekk. Til stor glede for KISS Navy. Jeg rekker akkurat opp til første band som er det herlige coverbandet The Big Rock Show, og hører med ett en kjent stemme.

De brenner i gang med KISS-klassikeren I Stole Your Love med en overtent Paul Stanley på overraskende gjestevokal. Jeg blir raskt overtent selv, og kjenner at nå er fanden meg Kruiset igang, mens Miami-brisen puster meg lett i sveisen. Videre får vi høre flotte KISS-coverversjoner fra band som Pat Travers Band, coverbandet Priss, de gamle britiske glamrockerne Tigertailz og sleazerockerne i Diemonds. Perfekt.

Det er også Halloween denne dagen. Noe som betyr at alle (utenom meg) har på kostymer. Halloween er big business i USA, så folk har kledd seg godt ut, for å si det mildt. Masse elleville kostymer og en helt absurd stemning på båten. Det hele kuliminerer i en storslått kostymekonkurranse der vinnere i forskjellige kategorier kåres og premieres. Dommeren er ingen ringere enn KISS-gitarist Tommy Thayer som jo har god erfaring i det å kle seg ut som Ace Frehley… Det var veldig moro å se Tommy bedømme de svært kreative finalistene.

Videre snuser jeg litt på Tigertailz som holder konsert på båtens minste scene, før jeg spankulerer til båtens største innendørsscene for å se bandet The Dead Daisies. The Dead Daisies er et all-star orkester med medlemmer fra blant andre Thin Lizzy, Whitesnake, Guns N’ Roses og INXS, og jeg tar turen mest for å se på trommeslageren deres Brian Tichy (Ozzy Osbourne, Whitesnake, Billy Idol, Slash´Snakepit osv) som er en av mine store favoritter, men det som møter meg er tidenes rockesjokk! Herre, for et sykt bra band!

The Dead Daisies drar på med den ene egne låten etter den andre, og jeg blir blåst av banen av hvor stilig det låter. Det er classic rock med et snev av Black Crowes-groove, og alle låtene deres høres ut som vaskekte klassikere. Brian Tichy leverer drøyt bra bak trommene, Jon Stevens (INXS) synger så vakkert at jeg glemmer alle andre vokalister i verden og Richard Fortus (Guns N’ Roses) er akkurat der og da verdens tøffeste og beste solo-gitarist.

Bandet har nettopp varmet opp for KISS på deres USA-turne med Def Leppard, og vet dermes hvordan de skal glede KISS-fansen. I tillegg til eget materiale drar de på med rå coverversjoner av KISS-klassikerne Larger Than Life, Firehouse og Parasite mens jeg står igjen med det drøyeste rockesjokket etter den beste rockekonserten jeg har sett de siste årene.

Med et bredt glis om munnen og en gyngende båt under mine ben går jeg lykkelig i lugaren for å ta kvelden. På lugaren viser det seg at KISS-kanalen spiller Paul Stanleys solo-dvd fra 2009 One Live Kiss. Jeg kan dermed ikke gå å legge meg likevel. Må se ferdig. Herregud så deilig. Livet er perfekt!

DAG 2:

Dag 2 starter med en beskjed over anlegget om at vi har ankommet øyen Great Stirrup Cay hvor KISS skal holde konsert, men at sjøen er for vill for de små båtene som skal ta oss fra Kruise-skip til land. Derfor skal den akustiske KISS-konserten holdes på dekk i stedet. Like greit tenker jeg, og slår på TV igjen. KISS kanalen viser nå dokumentaren Extreme CloseUp fra 1993. En dokumentar jeg så hver dag mellom 1993 og 1995, og jeg innser nå at jeg kan all dialogen i dokumentaren utenat. Ingenting unaturlig med det, selvsagt…

Jeg stikker i restauranten på dekk og møter min gode venn Frank Novinec. Frank er intet mindre enn en hardcore-legende og har spilt gitar i bandene Ringworm, Terror og Integrity og spiller nå i bandet Hatebreed. Knallhard type med et svært mykt hjerte for KISS. Frank har en kompis som jobber for KISS, og han lirer av seg den ene insider-historien etter den andre. Helt fantastisk, og jeg lærer mye jeg ikke visste om KISS-maskineriet. På godt og vondt…

Vi drar sammen opp på dekk og sikrer oss gode plasser langt fremme til det akustiske showet. Hele båten er nå på dekk for å få med seg KISS sin første konsert på båten. Stemningen er elektrisk. Allerede på andre låt må jeg kjempe for å holde tårene tilbake der jeg står, for det er virkelig helt uvirkelig å stå på en båt i Bahamas og se ditt aller største favorittband bare noen få meter unna.

Jeg skuer bort på Frank, og jeg tror hardcore-legenden også kjemper mot tårene under solbrillene, eller kanskje det bare er ønsketenkning. Selv om set-listen er litt “safere” enn på tidligere Kruise leverer bandet godt. Paul Stanley peker ut fans han husker fra tidligere turer, Gene Simmons blåser Gatorade i stedet for flammer på Firehouse, en liten jente i Peter Criss-sminke får slippe opp på scenen og ta selfies med hvert medlem, og Paul avslutter konserten med å knuse den akustiske gitaren sin. Akustisk rockesjokk.

Etter konserten går jeg litt rundt på båten for å suge inn det hele, og treffer på min trommefavoritt Brian Tichy fra The Dead Daisies som også er gedigen KISS fan. Vi får nerdet litt KISS, Peter Criss og John Bonham.
Nydelig type.

Så er det tilbake til dekk for Kruisets Q&A med KISS. Her sitter bandet på scenen med hver sin mikrofon, og utvalgte fra publikum får stille spørsmål. Som tidligere år er denne seansen svært underholdende og bandet er i toppform. Mange morsomme svar, mye intern humor og erting, og man slipper alle de generiske svarene man får i offentlige intervjuer.

Gene Simmons blir nok en gang bandets hakke-demon og blir ertet på nærmest hvert spørsmål. Eksempelvis når en politimann stiller bandet et spørsmål, spør Eric Singer om betjenten samtidig også kan arrestere Gene for å “imitere bassgitarist”, og når Gene forsøker å promotere sin siste buisiness bok “Me Inc” spør Eric om han ikke mener bass-boken sin “Me Stink”. Det er helt fantastisk å se KISS så løssluppen og avslappet, og det hele verdt Kruiset alene. Etter spørreseansen blir bandet igjen og signerer for fansen. Klasse.

Jeg tar en tur og ser litt av Cheap Trick-vokalist Robin Zanders solokonsert før Frank og jeg stikker for å se legendariske Pat Travers Band. Etter et par forrykende bluesrocklåter fra Pat og gjengen kommer Eric Singer, Tommy Thayer og Paul Stanleys sønn Evan opp og jammer med Pat Travers. Stemningen blir raskt elektrisk, og KISS-medlemmene + KISS-sønn leverer til de grader. I tillegg til ett par hundre tilskuere sitter også Paul Stanley i salen og hører/heier på. Ren KISS Kruise-magi!

Det er forsåvidt grei kostyme-stemning på båten i dag også siden denne dagens tema er “lle deg som din favoritt KISS-låt”… Her er det mye bra. Det er mange Dr.Love, en hel del Psycho Circus-er, men favoritten er nok han som har kledd seg ut i fullt ridderkostyme og er King of the (k)nighttime World. Priceless.

Kvelden avsluttes på konsert med coverbandet PRISS som leverer KISS med en feminin touch (les: hakket mer feminint en Paul). Mot slutten av konserten stormes scenen av de yngste KISS-fansene på båten som stiller fullt sminket med egne lekegitarer og kan alle KISS-bevegelser og tekster på rams. Jeg går å legger meg. Vel vitende om at KISS arven er sikret.

DAG 3:

Dag 3 begynner rolig. Vi har lagt til kai i Nassau og jeg starter dagen med litt KISS-tv før det bærer avgårde til frokostbuffeten. KISS-kanalen viser KISS sin avskjedskonsert fra 2000 The Last Kiss. Avskjed og avskjed fru blomsterbed.

Etter frokost fra den rikholdige og inkludert-i-prisen-buffeten tar jeg turen til land for å sjekke ut Nassau. Frank bor i Florida, og tar titt og ofte cruise derfra. Han har dermed vært i havn her flere ganger, så de tar taxi til andre siden av øyen til en privat strand for å slippe unna KISS kjas og mas. Nassau er litt som å være i syden egentlig, så jeg ser meg fornøyd etter en kort runde på øyen. De har både Starbucks og Hard Rock Cafe, og pussig nok er det hit de fleste Kiss Kruiserne drar. Jeg drar tilbake til båten for å forberede meg til kveldens innendørskonsert med KISS.

Som tidligere år kjører KISS to innendørskonserter i en sal som tar rett over 1000 personer slik at ene halvdparten av båtens gjester får konsert ene dagen og resten dagen etter. Jeg skal se de i dag, og stemningen på båten i forkant er mildt sagt ellevill. Det hviskes og tiskes i korridorer om hvilke låter de skal gjøre, og det undres om de skal stille i dress i stedet for deres faste kostymer. Kruiset er som en festival på båt, så det er hele tiden ting som skjer og overlapper hverandre. Jeg rekker dermed akkurat å se litt av mitt nye favorittband The Dead Daisies på dekk før jeg må løpe ned til innendørsteateret og finne plassen min. Win/win.

Navnet på årets Kruise er Dressed To Kill etter KISS sin tredje studioplate fra 1975 der bandet er avbildet i dress på coveret. Bandet stiller derfor også, som undret på, i dress på scenen. Og de ser superbra ut. Utrolig moro å se herrene i dønn classy stil selv om dressene nok er noe større i volum enn midt på 70-tallet.

Akkurat i det man har tenkt akkurat det blåser de i gang med Creatures Of The Night som er en av mine live-favorittlåter, og det låter helt fantastisk! Bandet er i støtet og det koker i den lille konsertsalen. Nok en gang må jeg knipe meg i armen, dette er fortsatt for vilt for en herre fra Bergen.

Kiss serverer en forholdsvis trygg set-liste denne kvelden også. De største frekkasene mangler, men da vi får servert The Oath fra The Elder-platen kommer gåsehuden og tårene i øyekroken igjen. Fy søren altså. KISS i dress, på en båt, gjør The Elder låt!

Jeg burde gått for å legge meg etter dette, men velger å sjekke ut det engelske retro-rockbandet Purson som spiller sent på en av de mindre scenene. Lett den kuleste bandbookingen på årets Kruise. Det er det flere som har bestemt seg for også. Eric Singer og Tommy Thayer har akkurat fått vasket av seg sminken, og stiller som fans i salen sammen med KISS-manager og skurke-legende Doc McGhee.

Purson på sin side er så vannvittig stilige at jeg glemmer alt som heter KISS i sivil og blir totalt trollbundet av bandet og deres fantastiske frontkvinne Rosalie Cunningham. Plutselig hopper Paul Stanleys hippie-sønn opp på scenen igjen (se for deg en ung Bob Dylan i kjortel) og blir med på en hyllest til nylig avdøde Jack Bruce fra Cream. Purson gjør Creams Sunshine Of Your Love med Paul Stanleys sønn på gitar og halve KISS som storfans i salen.

Kun på Kiss Kruise, kun på Kiss Kruise.

DAG 4:

Siste dag på Kruiset er tettpakket, så jeg står opp tidlig for å få med meg alt. Først ut er plekterkast-konkurranse. Her har KISS-kruisers fått kvalifisere seg med å kaste gitarplekter på blink, og et lite knippe møtes i semifinaler der vinneren får møte Gene Simmons i finalen. Det er utrolig nok veldig underholdende, med en Gene i storform som må se seg godt slått av en ung gutt foran et fullsatt teater. Genes kone Shannon Tweed er også med sammen med deres datter Sophie. Etter konkurransen blir Gene igjen på scenen og signerer, mens Shannon og Sophie øver seg på å kaste ekslusive KISS plakter til fansen. Gavmildt.

Like etter er det tid for Paul Stanley-action i samme lokale. Paul har nettopp gitt ut sin (knallgode) biografi, og inviterer til et slags bokbad i teateret. Nok en gang er det stappfullt, men for første gang på båten er publikum helt stille. Paul blir intervjuet på scenen, og tar også imot spørsmål fra salen. Det hele blir en helt fantastisk seanse.
Paul er i godt humør og svarer på alt av spørsmål og kommer med gode og reflekterte svar, nok en gang fritt fra all bullshit han vanligvis kommer med i offentlig presse. Den drøye timen blir et av de fineste øyeblikkene på turen, og nok ett verdt-hele-Kruiset-alene øyeblikk. Mye latter, mye følelser og ekstra sterkt at hele Pauls familie er i salen.

Jeg tar en tur oppom buffeten og finner Paul Stanleys egen rosenkåloppskrift (!) tatt rett ut fra biografien hans. Paul Stanley er jo habil kokk også, må vite. Total sanse-opplevelse der altså.

Etter å ha intatt Pauls meget spesielle favorittrett bærer det ned i teateret igjen for å overvære Q&A med KISS sin legendemanager Doc McGhee. Doc har vært manager for en rekke store band (Mötley Crüe og Bon Jovi) og deler velvillig av anekdoter og røverhistorier samt info om KISS-planer og om hvordan de jobber. Det hele er superinteressant og underholdende, og jeg får føleslen av å være på verdens beste seminar. Den stora narkosmuglingssaken fra gamle dager ble ikke nevnt…

Videre rekker jeg å se nok en vidunderlig Purson konsert på dekk med en ivrig Evan Stanley på første rad. Nuvel.
Så er det min tur å ta bilde med KISS, Det er alltid like spennede og alltid like hektisk. Man står i kø i en ti minutters tid, så rushes man inn i et avlukke der man stiller seg opp med bandet og får ett forsøk på å se ok ut før man blir rushet ut igjen.

Rett før det blir min tur får jeg et bredt smil og en solid high-five av KISS sin sikkerhetsvakt som berømmer meg for t-skjorte valg. “Wu-Tang Clan on a KISS Kruise??!! That´s awesome!! Go in and do your thing bro”, sier han. Og sender meg inn til bandet.

Eric singer smiler, jeg får takket for fjorårets fantastiske opplevelse. Eric insisterer fremdeles på at gleden hans var størst, og gir meg en high-five etterfulgt av fistbumps fra hele bandet.

HERREGUD – FISTBUMPS AV KISS!!

Dette blir jeg ALDRI vant til.

Bildet blir tatt, jeg sier takk takk igjen og smyger meg ut.

Legender.

Deretter går turen ned i atriumet for å se dagens innendørskonsert med KISS på storskjerm. De 1000 som ikke fikk sett KISS i levende live i går får se konserten på storskjerm i dag. Det høres kanskje rart ut, men det er likefullt helt magisk å se KISS på storskjerm. Vel vitende om at konserten skjer samtidig rett borti gangen på samme skip. Det dresskledde bandet leverer nok en gang, og har lekt seg litt med set-listen.

Vi får servert en hel del perler vi ikke fikk dagen før, og stemningen er elektrisk både i konsertsal og foran storskjermen. Det koker også greit over for alle når Paul gir oss enda en teaser fra The Elder. Noen strofer fra Just A Boy. Magiske sekunder. Mer skal ikke til. Når konserten avsluttes med Rock & Roll All Nite og konfetti sprutes utover både konsertsal og storskjerm-atrium er kvelden komplett.

Jeg burde (igjen) gått for å legge meg eller drevet med pakking til neste morgens avreise, men får med meg Kruisets siste konsert med mitt nye favorittband The Dead Daisies som nok en gang (nesten) river ned skipet. Gullband!!

DAG 5:

Dag 5 dreier seg egenlig bare om å sjekke ut fra skipet og kjenne på den tunge følelsen at det er et helt år til neste gang, men pussig nok fikk jeg ett par bonusopplevelser på veien videre.

Ferdig utsjekket, med klump i halsen og godt på plass på Miami flyplass for å rekke flyet mitt videre til noen dager i Los Angeles treffer jeg på noen kjente typer. I flyplassbaren sitter nemlig hele crewet til KISS, og jeg havner i grei nerdeprat med Eric Singers faste trommetekniker Paul Bassett og Paul Stanleys gitartekniker Fran Steuber.

Når de hører at jeg er fra Norge røper de først at KISS kommer på besøk til neste år og at Eric var svært begeistret for og hadde fortalt de om en norsk trommeslager han likte supergodt på fjorårets Kruise. Jeg rødmer lett og forteller dem historien fra i fjor som de også etterhvert husker godt.

Ikke bare er det artig at Eric hadde fortalt om meg, men etter den oppklaringen blir guttene svært løse i snippen og deler mye morsom info fra KISS-kulissene og hvordan det er å jobbe med og for verdens beste orkester. Jeg bestemmer meg for å ta en liten time på flyplassens buisness-lounge før avreise til L.A., og der treffer jeg på Gene Simmons kone Shannon Tweed. Jeg hilser høflig på, og får en fin samtale med the first lady of KISS på tampen av reisen. En utrolig classy og topp dame, og en perfekt slutt på årets KISS Kruise.

Herregud for en reise.

Jeg blir aldri lei, og det er nå under ett år til neste tur….

Tarjei.