Keep Of Kalessin har blitt trio og imponerer stort med sin nye plate. Vi ga vekk cd-er og lp-er.

Keep Of Kalessin fra Trondheim har lenge vært et av våre beste metalband, men ting har skjedd i leiren på de fem årene som har gått siden forrige plate. Plutselig var de en trio og gitarist Arnt tok over vokaloppgavene. Meget imponerende siden Keep Of Kalessin alltid, og også på nye albumet, har hatt kjapp og relativt intrikat gitarspilling i musikken sin. Epistmology er en imponerende reise inn i en potent mikstur av metal, black metal og power-metal som du ikke bør misse på.

Vi ga vekk signerte utgaver av Epistmology, og disse får snart nye hjem hos følgende vinnere:

Aino Bekknes, Skonseng
Andreas Grønlien, Hærland
Jarle Johannessen, Klavestadhaugen
Dan Peter Rye Moen, Kongsberg
Benjamin Erichsen, Larvik

Under kan du høre låten Introspection som faktisk kom for to år siden, mens resten av albumet altså dukket opp nyss.

(Keep Of Kalessin, foto: Promo/Mikkel Walle)

Keep Of Kalessin var hovedgjester, vi intervjuet Spectral Haze og vi spilte masse deilig metal. Hele sendingen kan høres i reprise via Nrk P13 mandag fra 17 eller via Nrks radiospiller. Spillelisten kan du lese her.

TNT – Thor With The Hammer
TRC – Same But Better
Venom – Long Haired Punks
Leadsledge – Set Sail
Mastodon – High Road
Enslaved – One Thousand Years Of Rain
Tankard – Iron Maiden
Cancer Bats – Buds
Spectral Haze-intervju
Spectral Haze – Descent Throuth The Intravoidal
ZZ Top – Chartreuse
Prong – Doomsday
Haust – Light (Bodies)

Keep Of Kalessin-time:

Keep Of Kalessin – The Grand Design
W.A.S.P. – I’m Alive
Emperor – Thus Spake the Nightspirit
Metallica – Master Of Puppets
Gamma Ray – Rebellion In Dreamland
Darkthrone – Cromlech
Iron Maiden – Alexander The Great

(Keep Of Kalessin, foto: Promo/Victoria Bjørklund)

Disse tre herrene skal plukke favorittmusikk i kveld, men det skjer annet også.

Keep Of Kalessin er ute med en strålende ny plate som har fått navnet Epistmology. Bandet fra Trondheim har gått fra å være fire til å bli en trio, og leverer en herlig miks av knallhard mørk metal og gitarhalsbrekkende power på sin nye utgivelse. I kveld plukker Keep Of Kalessin favoritter fra metalhistorien i vår sistetime. Vi skal også intervjue det like norske bandet Spectral Haze og vi skal spille nytt fra TRC, Enslaved, Cancer Bats, Haust og Prong.

Corey Taylor plukket favoritter og vi intervjuet Keep Of Kalessin. Meget god stemning kan høres i reprise via Nrk P13 mandag fra 17 eller når som helst via Nrks radiospiller. Spilleliste her.

Manowar – Kings Of Metal
Gallows – Denim Demon
Purple Hill Witch – Queen Of The Hill
Black Star Riders – Killer Instinct
Execration – Funeral Procession
Destruction – Princess Of The Night
Plain – Some Child
Lord Dying – A Wound Outside Of Time
Keep Of Kalessin-intervju
Keep Of Kalessin – Necropolis
Ramones – Teenage Lobotomy
66 Crusher – A Place To Hide
Slipknot – Nomadic

Slipknots Corey velger låter:

S.O.D. – March of the S.O.D.
S.O.D. – Seargent D and the SOD
White Zombie – Electric Head Pt. 1
Death – The Philosopher
Iron Maiden – Caught Somewhere in Time
Pantera – Five Minutes Alone
Rage Against the Machine – People of the Sun
Judas Priest – Delivering the Goods
Metallica – Hit the Lights
Slayer – Disciple

Corey Taylor fra Slipknot er ukens hovedgjest i Pyro. Stas!

Corey Taylor har ført Slipknot gjennom sorg og medlemsbytter, og fremstår i 2015 som en av metalens viktigste personer. Heldigvis er Corey en svært hyggelig fyr, med et stort hjerte for musikkstilen han fronter, og i kveld kan du høre herren plukke favorittlåter i en hel time i Pyro. Klassiske band blandes med outsidere, og det hele kommer til å bli svært hørbart. Vi skal også intervjue Keep Of Kalessin som imponerer stort med sin nye plate Epistmology og vi skal spille nytt fra Gallows, Black Star Riders, Plain og Destruction.

Keep Of Kalessin debuterte nyss en splitter ny musikkvideo (og dermed også låt) på årets Infernofestival. På nett havnet videoen også i all sin bangete, flammete og himmelske prakt. Melodiøst og fint fra de hyggelige trøndere, og ikke minst med Arnt på vokal siden Thebon er ute av bandet. Dette betyr vel at ny plate er i emning?

Keep Of Kalessin live på OST Mountain Fest i Romania. Enkelt og greit. Og svett.

Regn, regn, regn og glede.

Norway Rock Festival 2011 ble avsluttet i går kveld med far sjøl Alice Cooper som hovedattraksjon. Et skittent og vått publikum tok fatt på hjemreisen, mens festival-ledelsen venter i spenning på det økonomiske resultatet. Vi konsentrerer oss om det musikalske og leverer siste rapport for i år. Alle bilder er tatt av Sindre Didriksen og Bård Nordvik. Sjekk også rapport fra fredagen her og torsdagen her. Hey ho, let’s go.

Kinkige bussruter fra Flekkefjord hvor Pyro bor gjør at vi ikke får med oss Keep Of Kalessins konsert på hovedscenen, og det første vi rekker blir dermed cover-bandet Metallicatz, som kjører gamle Metallica-klassikere på løpende bånd. Creeping Death og Master Of Puppets får nytt liv, og de som har stått opp tidlig for å starte festen later til å kose seg. Mye. Allsangen runger hvertfall tidlig på dagen. Metallicatz består av medlemmer fra de flotte bandene Turdus Musicus og Taliban Airways, noe som bør bety at de kommer fra Tromsø, og bandet gjør definitivt ikke skam på Metallica-karriæren. Et artig lite moment er at den ene gitaristen faktisk ligner ganske mye på James Hetfield, men det er likevel ikke han som tar vokaloppgaven i bandet….

Neste band ut er selveste TNT. Gode gamle metalhelter som har fått en ny giv med sitt siste album Engine. Trist nok kommer det en helt avsindig regnskur akkurat da bandet skal starte, en skur som bare blir mer og mer avsindig, selv for bergensere. Dermed er det ikke så veldig mange som våger seg ut av teltene sine, og TNT må ta til takke med et ganske skrint publikum.

Men det virker ikke som om det affiserer bandet nevneverdig. Ronni Le Tekrø er i storform opp og ned på gitarhalsen, og vokalist Tony Mills haler i gang sletten med låter som Harley Davidson, Barracuda, Caught Between The Tigers, Downhill Racer og alle de andre god-låtene fra katalogen. TNT blir ikke spart for regnet heller, selv om de står under scenetaket, og Tony Mills går rett på baken midt i settet, men tar det med godt britisk humør. En fin konsert fra et fint band som har en lang og god historie. R.I.P. Dag Stokke.

Tilbake i teltet får vi et nytt bekjentskap i live-sammenheng med Guardians Of Time. Et band fra Sørlandet som gjør jovial power metal, og som samtidig får smilene til å sitte løst hos de fremmøtte. Mye skåling, mye patos og en god del stolthet hos bandet selv. Et hyggelig førstemøte i live-sammenheng, og et band som til nå har gitt ut tre album som kan studeres nærmere.

Tyske Edguy spilte sin første konsert i Norge på ti år i går, og startet det hele med å fyre av en intro som bestod av novelty-hiten Popcorn. Foran en backdrop formet som en borg (selvsagt, vi snakker jo om tysk power metal) leverer Edguy melodiøs metal som ikke er voldsomt langt vekke fra bandet som spilte før dem på samme scene, TNT. Det er ikke fullt når tyskerne spiller, men det er heller ikke pinlig lite folk, og de som har kommet synes å få akkurat det de er ute etter. Publikumsfrieriet fra vokalist Tobias Sammet fungerer, låtmatrialet er bra selv for meg som ikke har inngående kjennskap til bandet, og det hele ender opp med å bli en kosetime med tradisjonell heavy metal.

Fra livsbejaende tysker-metal ble vi raskt dratt ned i sølen, både musikalsk og reellt, av Mongo Ninja. Oslos mørkeste band etter at Cumshots visstnok har gitt seg. Og selvsagt er det også her Kristopher Schau som synger de høyst nihilistiske tekstene om død, narko, sinne og generell lidelse. Låt-titler som No Cunt For Old Men, Broken Cock, Oslo Death (O-Slow Death, get it..?) er i prinsippet morsomme på plate, men live er det ramme alvor. Tekster fra utkanten av livet leveres på rekke og rad med pasjon og sinne fra Kristopher, og Mongo Ninjas ville blanding av thrash, metal, rock, punk og alskens grums gjør oss fulle av håp. Merkelig nok.

Så til det jeg, og tydeligvis ikke så mange andre, hadde ventet på. Gjenoppstandelsen av The Darkness. Bandet med verdens lyseste vokal og nå også verdens mest malplasserte bart. Og for et formidabelt comeback! Hvor folket var aner jeg ikke. De var hvertfall ikke på Darkness-konserten, for der var det bare omlag tusen stykker som hadde giddet å komme. Men alle de går hjem med vissheten om at The Darkness fremdeles kan underholde og lage en fest når som helst.

Festivaler trenger et goodtime-band på programmet. I fjor var det Airbourne som tok den oppgaven, og i år var det Darkness som fikk folket til å hoppe, synge og føle at rock av og til bare er moro. The Darkness må nå kjempe seg tilbake, etter at de rotet vekk alt sitt momentum i et hav av hvitt pulver og mange år fra hverandre. Men Justin Hawkins stemmeprakt er minst like bra som da bandet var på sitt største, og låter som Black Shuck, Love Is Only A Feeling, Get Your Hands Off My Woman og alle de andre er en perfekt medisin for gjørmen som når oss til anklene. Et herlig band er tilbake i fantastisk form. Nå er det bare å vente på nye låter i løpet av høsten og ny plate neste år. We believe in a thing called Darkness.

AC/DC-coverbandet Heatseekers, med festivalsjef Kelly på gitar, gikk vi glipp av grunnet en voldsom trang til å innta føde, men det så ut som om det tok bra fyr i teltet under settet deres.

Headliner Alice Cooper handler like mye om sceneshow som musikalsk opplevelse, og skuffer verken med scenen sin eller med låtmatrialet. Som alltid handler det om horror og effekter, og vi får giljotinen, vi får konfetti under Elected og vi får et fem meters Eddie-lignende monster under Feed My Frankenstein. Faktisk hakket tøffere enn Maidens Eddie har vært på en stund.

Og når en artist kan fyre av følgende låter etter hverandre tidlig i settet sitt, så er det bare å bøye seg i gjørmen. Ikke at vi gjorde det, men du skjønner. Hør bare her: I’m Eighteen, Under My Wheels, Billion Dollar Babies, No More Mr. Nice Guy, og Hey Stoopid. En rekke med rockeklassikere som ikke ble alene i et flott sett fra Alice. Vi fikk en ny låt kalt I’ll Bite Your Face Off, vi fikk synge med på Poison, vi fikk høre super-riffet på Muscle Of Love og vi fikk føle under Only Women Bleed. Schools Out ble mikset opp med Another Brick In The Wall, og de aller fleste fikk det de kom for å oppleve. Og enda litt til. Jammen holdt ikke regnet fred under konserten også. En opplevelse for livet.

Svenske Crucified Barbara var lure og smelte i gang settet sitt et kvarter før oppsatt tid, umiddelbart etter at Alice Cooper hadde gjort sitt, og dermed fylte de godt opp i teltet med sin fengende heavy metal. Crucified Barbara er fire knalltøffe damer fra Stockholm som bør få litt mer fokus her hjemme fremover. Bandets tredje album er under innspilling, og utfra øset de leverte som festivalens siste band kan den bli høyst interessant.

Norway Rock Festival er dermed ferdig for i år. Dette ble sagt å være skjebneåret etter den formidable satsingen, og påfølgende kritiske økonomien etter fjoråret. Musikalsk og kvalitetsmessig har det vært opp og ned, og det samme har gjort seg gjeldende publikumsmessig. Ok med folk torsdagen, mye folk fredagen, og noe skuffende på siste dag. Men en ting skal rockerne ha. De avlyser ikke. Ikke via Twitter og ikke på andre måter. Alle bandene kom. Alle bandene spilte. De fleste gjorde tingene sine bra, og vi takker for nok et år med gode minner fra Kvinesdal. Og som alltid får du en del bonus-bilder siden du har lest hele saken helt ned hit:

(sølete thrash-outfit rett fra 1985)

(la horror-showet starte)

(Alice Cooper med stokken)

(Crucified Barbara in action)

(primalskriket til Justin Hawkins er tilbake, barten er ikke tilbake, den er helt ny)

(hoppingen også)

(tricky type)

(Alice Cooper Band)

(livsbeneiende Mongo Ninja)

(voldsom måte å komme inn på scenen på)

(Edguy, verdens mest idiotiske bandnavn, men en fin time med klassisk heavy)

(Nøgenbading i lakse-elven like ved scenen)

(Mongo Ninja)

(flott sceneteppe før Alice himself kommer på scenen)

(Alice, 63 år og fremdeles blodtørst)

(full nekro-stemning med Mongo Ninja)

(The Darkness, for et deilig comeback!)

(Welcome to my hospital)

(Ronni Le Tekrø, TNT)

(Victor Borge fra TNT)

(Tony Mills, TNT)

Vi ga vekk Reptilian på radioen for to uker siden, og har endelig trukket vinnere.

Vi spurte dere om hvem som bør fronte rocken i neste norke uttak til Melodi Grand Prix, og veldig mange pekte på Backstreet Girls, Jørn Lande eller Cumshots. Gode valg over hele linjen, og disse vilkårlige vinnere får Reptilian i posten:

Torodd Skage, Kolvereid

Wenche M. Natås, Ånneland

Stig Tverberg, Førde

Christian Kvarsnes, Bodø

Koz.

To av disse rocke-monstrene skal plukke låter for deg i kveld.

Purified In Blood gjør denne uken endelig comeback på plate når Under Black Skies er i butikkene. Og den platen er så deilig at vi nesten faller om av glede. Tommy og Hallgeir kommer til Pyro i kveld for å plukke favoritt-låter og musikk som har inspirert Purified In Blood den siste tiden. Blir totalt.

Vi skal også gi vekk den nye platen til et annet monsterband fra Norge. Keep Of Kalessins Reptilian-plate er denne ukens premie. Og så topper vi laget med Coheed And Cambria-intervju og ny musikk fra Iron Maiden, Dropkick Murphys og Turdus Musicus. Dealbreaker.

Kveldens gjest ser du helt til venstre. Han elsker Kiss. Lur kar.

Her er hele spillelisten for kveldens sending. Siste halvdel er da, som dere ser, en Kiss-spesial.

Clutch-The Mob Goes Wild

Mantric-Alihorn

Hatebreed-Become The Fuse

Green Day-Murder City

U.D.O.-Doomride

Slipknot-Snuff

Sabaton-Aces In Exile

Soulfly-Rise Of The Fallen

Keep Of Kalessin-Dark As Moonless Nights

Queensrÿche-Empire

Turdus Musicus-To Whom It May Concern

Kiss-Deuce (live)

Kiss-Is That You

Kiss-Murder In High-Heels

Kiss-Do You Love Me?

Kiss-The Oath

Kiss-Not For The Innocent

Kiss-Charisma

Kiss-I’m An Animal

Audrey Horne-Nowhere To Run

Kiss er på vei til Norge. Vi kjører selvsagt spesial.

Verdens herligste band (jada, jeg vet at alle ikke er enig) er på vei til Norge. Kiss spiller på Lerkendal i Trondheim 8. juni og i Valhall i Oslo 14. juni. Derfor har vi invitert Kiss-fan og levemann Thomas Tofthagen fra Audrey Horne og Sahg til en liten times Kiss-debatt på Pyro. Kiss i en time, og det blir saktens ikke bare de kjente låtene.

Vi skal også gi deg annen musikk enn dampende hardrock fra New Yorks fineste. Fra Trøndelagen kommer jo Keep Of Kalessin, som nylig ga ut sin nye plate Reptilian. Den platen er strålende, og vi intervjuer Arnt fra Keep Of Kalessin i kveld. Og så gir vi vekk et formidabelt boks-sett fra Green Day. Og spiller ny musikk fra band som Mantric, Sabaton og Soulfly. Pyro. Alltid parat.

Nok et nytt albumcover har kommet i innboksen vår. I dag er det Keep Of Kalessin, folkelige godgutter, det gjelder. 10. mai kommer Reptilian, som da skal se slik ut. Ser det mer ut som en Anaconda-lignende filmplakat enn en metal-plate, eller er alt i sin skjønneste orden?

Keep Of Kalessin gikk forsyne meg rett til den norske finalen i Melodi Grand Prix med sin The Dragontower. Og selv om Pyro-redaksjonen er litt delt i synet på om det er stilig at metal plutselig har havnet i MGP, så er gratulasjoner definitivt på sin plass. Låten er jo bra. Selv om den er litt snill for å være Keep Of Kalessin.

Det er ikke bare Melodi Grand Prix for Keep Of Kalessin for tiden. Snart skal også albumet Reptilian slippes. En liten filmatisk teaser ser du her.

Konkurransen er trukket, og vinnerne har fått mail i innboksen. Takk for alle svar!

Det er underlig nok de samme artistene som er nominert til Spellemann i år som for år siden, men det trenger ikke bety at resultatet blir det samme. Den gang vant Enslaved, men både Keep Of Kalessin og Benea Reach har gitt ut vilt gode plater, så konkurransen er til å ta og føle på.

Som et sidepoeng kan det nevnes at Satyricon ikke er nominert for The Age Of Nero, en plate vi vet Pyro-lyttere har brukt mye tid på de siste månedende. Men sånn går nu dagan, litt av sjarmen med Spellemann er overraskelsene og skuffelsene.

Hvem mener du skal rusle hjem fra Spellemann-fest med bronseharpen i ryggsekken? Vi teller opp og annonserer resultatene fredag 23., dagen før utdelingen.

Benea Reach – Alleviat (Tabu Recordings)
Enslaved – Vertebrae (Indie Recordings)
Keep of Kalessin – Kolossus (Indie Recordings)

Tidligere vinner i metalkategorien:
2001: Dimmu Borgir – Puritanical Euphoric Misanthropia
2002: Satyricon – Volcano
2003: Dimmu Borgir – Death Cult Armageddon
2004: Enslaved – Isa
2005: Audrey Horne – No Hay Banda
2006: Enslaved – Ruun
2007: Mayhem – Ordo Ad Chao

(Primordial av C. Misje/HITS)

Kvalitet i alle ledd.

Hole In The Sky 08 er nyss over, og Pyro må igjen gratulere med en strålende (om enn slitsom) festival. Storartet metal på rekke og rad, og hyggelige mennesker over hele linjen. Pyro hadde som vanlig VIP-lounge der vi spilte klassisk rock og spiste kjøtt, så det var ikke alle konsertene vi fikk med oss i går. Må jobbe for metalen, vettu. Men Primordial og Electric Wizard var tidlig krysset av i programmet som “must-see”.

Electric Wizard er et stoner/doom-band fra England som ikke er redd for å kjøre lange 8-minutters låter. Ære være de for det. Konserten i går var strålende, og ros skal også festivalen ha for å booke inn slike band på et arrangement som historisk har vært preget av den svarteste metalen man kan finne. Electric Wizard var tunge og seige, og fikk i gang ølhånden på en utmerket måte.

Allerede før Electric Wizard hadde Pyro lusket seg ned noen etasjer for å se Gehenna. Hard og svart metal av den meget norske sorten er ikke helt vår greie, men innen sjangeren må de liksminkede typene fra Stavanger sies å være av de bedre.

Primordial hadde vi gleden av å se på årets Hove, og det var dermed med store forventninger Pyro inntok Røkeriet i går kveld. Og Nemtheanga og hans kumpaner skuffet ikke ett sekund. Episk irsk metal fylte lokalet, folk smilte fra kinn til kinn, og Primordial viste at de akkurat nå er et av metalens aller beste band. Avslutningen med Heathen Tribes er noe av det sterkeste jeg har sett på Hole In The Sky noensinne.

Kvelden ble avsluttet med Keep Of Kalessin og At The Gates, men disse fikk jeg bare sett deler av. Pyro var nemlig opptatt av å gjøre intervju med Ryan i Municipal Waste som viste seg å være en utrolig hyggelig fyr. Han dukket plutselig opp på VIP-loungen, spurte om vi kunne spille noe Accept, og hang der resten av kvelden. Flott å treffe en metal-musikant som fremdeles er genuint opptatt av sjangeren, og som tar seg en fest med folket. Pyro kommer til å spille Municipal Waste til vi blir tatt av luften. Både fordi de er et fantastisk band, og fordi Ryan er en særdeles festglad og kul fyr.

Vi må også hive ut en hilsen til alle de som besøkte oss på VIP-loungen, og ikke minst Heavy-Bård, Sivilarbeider-Sindre og Tarjei fra Ralph Myerz som hjalp til med platespilling. Tre stykk Purified In Blood hang også ut med oss. Alltid hyggelig.