Karmøygeddon har blitt en fast post på Pyros plan de seneste årene, og når festivalen i tillegg flyttet til nye lokaler var det bare å ta europaveien fatt fra Bergen til Kopervik. Alle bilder er velvillig lånt ut av fotograf Jørgen Freim. Vi takker og vi bukker.

Karmøygeddon har altså i år flyttet seg fra Byscenen i Haugesund til Kopervik på Karmøy. Omtrent 25 minutter med bil fra Haugesund sentrum. Det var dermed med spenning jeg entret den lille byen midt på Karmøy. Karmøygeddon har nemlig blitt en favoritt ikke bare fordi arrangørene alltid har noe godt på programmet, men også fordi festivalen alltid har fremstått som veldig hyggelig og lite anstrengt. Det skulle vise seg at det gjelder fremdeles.

Karmøygeddon arrangeres nå i et bygningskompleks der hovedscenen er lagt i en slags stor bakgård der det var festet et stort telt over hodet vårt i tilfelle regn. Heldigvis helt unødig siden solen skinte begge dagene jeg var der. I tillegg til hovedscenen, som nok lett kan ta imot over 2000 tilskuere, var det også satt opp et stort merch-område, godt med toaletter og barer i samme etasje. Knapt nok kø noen steder. God stemning. Ekstra plusspoeng må avgis for en egen liten bar med et godt utvalg øl som øl-kjennere liker, uteområde og god matservering.

Den mindre scenen er lagt en etasje opp, og var kanskje den som skuffet i år. Kanskje fordi den minste scenen på gamle Karmøygeddon alltid medførte et voldsomt og intimt liv blant publikum. Noe slikt så jeg ikke i år, men så glippet jeg også på både Backstreet Girls og Dynamite, så det kan hende at det likevel kokte foran scenen som minnet litt mer om en danskebåt-bar enn en metalfestival. Nuvel.

Også i år viste festivalen seg fra en svært hyggelig side både når det gjelder arrangører og vakthold. Aldri noe mas eller kroppsvisitering eller tull. Og publikum responderte med å oppføre seg. Slik det alltid er på Karmøygeddon.

Hva så med musikken? Er ikke dette en musikkside, for helvede? Jo. Men la meg bare ta et av de ytterst få ankepunktene mot festival i Kopervik først. Det finnes knapt overnattingsmuligheter der (selv om det var satt opp en båt der folk kunne kjøpe seg rom), og det medfører at folk må ta buss inn til Haugesund sentrum. Men sånn er det når man arrangerer på et lite sted. For meg førte det til at velvillige svigerforeldre kjørte meg til og fra festivalen, men siden jeg ville virke som en ok svigersønn droppet jeg konsertene som varte ut i natten…

Så til musikken. Endelig….

Johnny Angelund og Karmøygeddon hadde i år booket inn en hel del band jeg ikke har et veldig stort forhold til, og andelen melodisk death med hint av folk var litt vel høy for meg. Men her gjaldt det å være åpen.

Det første jeg fikk med meg var svenske In Mourning som ikke gjorde noe særlig inntrykk. Mulig jeg var for opptatt med å sjekke området og utvalget i ølbaren. Britiske Age Of Tarurus fulgte, og de ble en av festivalens store overraskelser. Tung og herlig heavy metal i god retro-stil.

Taake er alltid en opplevelse, og selv om deres knallharde black metal til tider låt litt for snilt ut i salen leverte Hoest og kompaniet mer enn godt nok til at smil bredte seg rundt i salen. Pittelitt banjo, en hel del bannskap og masse helsvart metal.

Den melodiske death metalen som skulle bli en vane på Karmøygeddon startet for min del med Swallow The Sun fra Finland som gjorde sine saker bra uten at de fikk en ny fan i meg. Sister Sin måtte jeg droppe for å få intervjuet forfatter Harald Fossberg, og dermed var det duket for selveste Udo Dirkschneider.

Den gamle stemmen fra Accept har holdt det gående stødig og lenge med sitt U.D.O., men det er ikke alltid han er i storform på scenen. Det var kanskje ikke Udo på Karmøygeddon heller. Han beveger seg knapt på scenen, men med hjelp av et meget spillesugent band med Udos sønn bak trommene ble dette en av de beste U.D.O.-konsertene jeg har sett. Og det har blitt en del gjennom årene.

Neste band på den minste scenen var Djevel som er et mystisk liksminket og delvis kappekledt orkester fra Stavanger som presser ut god gammel black metal. Frontet av Erlend fra Kvelertak, med Dirge Rep på trommer og med Trånn Ciekals som åndelig leder ble det hele en god og mørk opplevelse på en trang og dunkel scene. De tre albumene de har laget er like mørke. Minst.

Så ble det en dundrende hjemmeseier for Einherjer som hadde blåst hele hyren på ekstra lys og som virkelig overbeviste med sin melodiøse norrøne metal. Stort, monumentalt, vakkert og medrivende. Heiet frem av sine egne, med vikinghistorie så langt karmøyet kunne se, må det har vært en stor kveld for Einherjer som også imponerte godt med sin nyeste plate.

Grunnet tidligere nevnte transport-problemer fikk jeg bare sett litt av Wintersun før det bar mot Haugesund. Dermed fikk jeg heller ikke med meg Kvelertak eller Triospheres hyllest av W.A.S.P.

Solen skinte på Rogaland også lørdag, men solen skinte ikke på flaksen min da et intervju med Hammerfall ble lagt akkurat samtidig med Backstreet Girls. Det hørtes ut som en god konsert, men jeg fikk det altså ikke med meg. Det ble derfor norske Viper Solfa som startet min lørdag. Viper Solfa blander det melodiøse med det industrielle, og dermed mistet de meg på veien. De skal ha for god innsats dog.

Like norske Triosphere har jeg forsøkt å like på plate mange ganger, men jeg har ikke klart det. Selv om det er lite å si på fremførelsen mangler bandet de virkelig gode låtene. Men i levende live skjønte jeg litt mer. Spesielt Ida Haukland på bass og vokal gjør sitt ytterste for å få opp stemningen, og klarer definitivt å løse opp i publikum. En langt bedre opplevelse live enn jeg hadde trodd.

Så fulgte to band jeg hadde minimalt med kjennskap til på forhånd. Begge kan vel plasseres i den melodiøse death metalen. Kalmah fra Finland ble tatt godt imot av publikum, men rotet seg litt vekk i dårlig humor og stillestående fremføring. Equilibrium fra Tyskland fikk jeg bare sett litt av grunnet intervju med Einherjer, men folk-andelen i det bandet er nok litt vel stor for meg…

Så til kveldens store positive overraskelse. Jørn Lande og Trond Holter har slått seg sammen for å lage albumet Dracula, som på plate til tider blir litt vel mye musikal. Men live fungerte det perfekt. Landes stemme er jo helt unik i Norge, og den entusiasmen som bandet skapte sammen med et stadig større publikum var virkelig en opplevelse. God pur hard rock. Og kanskje et bevis på at Karmøygeddon bør har mer slikt? Jeg hinter herved om Audrey Horne til neste år.

Den myke og melodiøse stemningen i kroppen ble raskt torpedert av Throne Of Katarsis som fra den lille scenen ga oss en innføring i god gammeldags black metal. Levende lys, liksminke, ondskap, diskant… Stilig og vondt for kropp og sjel. Slik det bør være.

Så nok en positiv overraskelse. Hammerfall har alltid vært der, men har alltid vært et band jeg har hoppet forbi. Litt vel myke for min smak. Men live var de regelrett strålende foran et høylytt publikum. Jovial heavy metal for fans i alle aldre.

Og dermed var Karmøygeddon over for min del. Jeg hoppet over Arch Enemy for å komme meg i seng, og registrerer dagen derpå at det hele ble en suksess for Karmøygeddon. Ny rekord i antall solgte billetter, konserter som startet når de skulle, fravær av tekniske problemer, et entusiastisk publikum. Rett og slett overraskende lite rot for å være første gang på nytt sted.

Jeg kommer definitivt tilbake neste år. Om ikke Johnny og kompani går helt bananas og booker enda flere melodiøse folk-death-metal-band.

Finske Insomnium skal snart spille på årets Karmøygeddon, og skal også snart slippe sitt nye album Shadows Of The Dying Sun. En tekstvideo til låten Revelations dukket opp i helgen.

De siste dagene har det kommet meldinger om en del meget fine konserter som skal arrangeres i Norge fremover. Vi drar informasjon om noen av disse her, men hopper over Oslo-tingene siden det skjer ting der hele tiden.

Ready to rock?

August Burns Red til Trondheim

Amerikanske August Burns Red følger i fotsporene til Propagandhi og gjør kun Trondheim når de er i Europa i år. På den ene siden irriterende for meg som bor i Bergen, på den andre siden meget flott at band velger å ikke kun gjøre Oslo eller Oslo og Bergen. Datoen er tirsdag 17. september på Verkstedhallen, og ekstra underholdning kommer fra de fine trøndelagsbandene The Hate Colony og Killtek.

Karmøygeddon med solid slipp

I går løftet metalfestivalen Karmøygeddon på sløret sitt og ga oss nesten alle bandene som skal spille i Haugesund i mai neste år. Det eneste som mangler er hovedattraksjon på fredagen og lørdagen. Meeeeget fristende å ta turen når en blant navnene finner Vreid som gjør Windir, Katatonia, Destruction, In Solitude, Enforcer og Wolf. Full liste finner du via Karmøygeddons Facebook-side.

Ny metalfestival i Bergen

Det har manglet en stor metalfestival i Bergen siden Hole In The Sky forsvant, men i februar dukker Blastfest opp. Jeg har snoket litt i hva de jobber med å få tak i, og det hele ser svært lovende ut. Lovende var også første slipp av band til festivalen som kom i helgen: Triptykon, Mayhem, Carpathian Forest, Shining (Sverige), Anaal Nathrak, Sahg, Hellish Outcast og Woland. Snakkes…

Six Feet Under til Bergen og Oslo

Det er ikke lenge til dødsmetal-veteranene i Six Feet Under står på scenen i Norge. Tirsdag 10. september braker det løs på Hulen i Bergen og dagen etter gjør de Revolver i Oslo. Spennende er også supportbandene. Ikke mindre enn fire… Debauchery, Frantic Amber, Furious Anger og Deathember.

U.D.O. på Vestlandet

Udo Dirkschneider gjør sikkert flere konserter enn de to jeg har fått med meg, men at den tyske legenden både gjør Bergen og Sandnes synes jeg er fint. Midt i oktober.

Skogen Brinner

Svenskene i Skogen Brinner har blitt en favoritt i Pyro, og i slutten av oktober spiller de både i Bergen og Oslo. Blir stas.

Graveyard i mange byer

Flere svensker som har blitt favoritter. Graveyard er i ferd med å spille seg til å bli et stort band, og snart gjør de support for selveste Soundgarden i Oslo Spektrum. Senere i år kommer de tilbake alene og gjør intet mindre enn fire byer. Kristiansand, Bergen, Trondheim og Oslo. Digg.

Og så kan vi jo legge til at Danko Jones også kommer innom landet vårt de neste månedene, og at Satyricon snart legger ut på tur. Blir en grei høst for mange.

Karmøygeddon i Haugesund fikk en bra start med gårsdagens konserter, men det var først  når helgen kom publikum tok av.

Allerede da vi entret dørene på klubbscenen Jimmy Legs da første band Fear Theories ble gratulert av publikum for god innsats var det godt med folk i lokalet. Klokken var knapt passert 15, men Haugesund var tydelig klar for en lang dag med metalopplevelser. Og opplevelsesrikt ble det.

Alle bilder er tatt av Bård Heavy Nordvik. Les mer om torsdagens konserter her.

Sister Sin

Svenskene i Sister Sin tok stemningen opp i det lave taket på Jimmy Legs fra første sleazete tone. Ikke bare ser medlemmene ut som Mötley Crüe anno Girls, Girls, Girls, de høres også nøyaktig ut som samme bands debutalbum Too Fast For Love. Til tider så nært musikalsk at en kan synge gamle Mötley-låter (og noen Accept-låter…) oppå Sister Sins komposisjoner, men det gjør ingenting når Sister Sins Liv Jagrell på en effektiv måte planter et smil på oss alle. Taktfast støtte og et takknemlig band. God start på dagen.

Sahg

Bergenserne i Sahg kom direkte fra turné i utlandet sammen med Audrey Horne, og det preget nok Olavs stemme noe. Han slet noe voldsomt i låter som The Executioner Undead og Pyromancer, men reddet det hele inn med sin gode og etter hvert erfarne scenefremtoning. Resten av bandet leverte som alltid tradisjonell heavy metal av meget høy standard, og vi fikk også hørt den nye singelen Firechild pluss en tyvlyss på sangen Slip Of The Edge Of The Universe som begge dukker opp på ny plate i oktober. Jeg har sett Sahg mange ganger nå, men har aldri sett bandet få en slik tilbakemelding fra publikum. Stormende jubel og rørende symbiose mellom karene på scenen og alle som hadde løst billett. Og massiv banging foran scenen. Godt levert fra alle hold.

Grunnet Paradise Lost-intervju og behov for påfylling av mat hoppet jeg over Trollfest-konserten. Sikkert like greit siden blandingen av folk og metal aldri har vært min greie. Mer om det senere. Mye mer…

Djerv

Band og tilskuere hadde nå forflyttet seg til den langt større Byscenen, og det var ganske fullt da Djerv braste inn på scenen. Albumet Djerv ga ut for noen år siden kom seg aldri helt under huden min, men live er gruppen blant de bedre her i landet. Grunnen til det ligger kun i vokalist Agnetes alltid like severdige personlighet. Hun evner virkelig å få publikum på sin side med sine stadige bevegelser og positurer, og hun ser både skremmende og vakker ut med sitt kritthvite hår, ditto ansikt og tung svart sminke rundt øynene. Nå skal en ikke glemme at resten av Djerv backer henne på en god måte, men det er Agnete som er i fokus. Plusser jeg på at hun synger og skriker på en svært god måte er det ikke mer å trekke på konserten enn at Djerv trenger flere minneverdige låter som Headstone og Madman for at det skal bli skikkelig sving på sakene.

Grand Magus

Svenskene i Grand Magus har vært en Pyro-favoritt i mange år nå med sin tradisjonelle og supergode heavy metal. Her regjerer de gamle guder i Judas Priest og Manowar – pluss tordenguder og Odin – og det hele er så deilig at jeg blir stående hele konserten med hyttede never sammen med resten av den nesten fullsatte Byscenen. Grand Magus har blitt bedre for hver gang jeg har sett dem, og siden dette var tredje konsert jeg har bevitnet begynner de virkelig å imponere stort. Vokalist JB har grodd hår siden sist, og med fornyet prakt på topp svinger han seg gjennom moderne metalklassikere som Hammer Of The North, Sword Of The Ocean og Iron Will. Jeg gleder meg allerede til neste Grand Magus-konsert når de spiller på Bergenfest Loud i juni sammen med Immortal, Behemoth og Cult Of Luna.

Så langt en god rekke med kos. Og så….

Eluveitie

Folkmetal. Jeg har aldri skjønt det. Litt rart egentlig, siden jeg er stor fan av celtpunken som blander irsk folkemusikk og punk med Dropkick Murphys som det store bandet i sjangeren. Men metal + folk er et regnestykke jeg ikke har løst så langt. En løsning kom heller ikke i løpet av den timen Eluveitie fra Sveits fylte hele scenen med fløyter, gitarer, fele, bass, sekkepipe (med geitehodeskalle på!) og et instrument jeg ikke aner hva heter. En blanding av hard metal med små-growlete vokal og folkrock med vanlig vokal av en herre og en kvinne i front er det Eluveitie spiller, og den smekkfulle salen går fullstendig av hengslene. Folkefest og total galskap. Mens Pyros to utsendte sitter på galleriet med svære spørsmålstegn plantet i pannen. For uansett hvordan man snur og vender på den ser det idiotisk ut å bange med en fløyte. En suksessfull konsert, uten at jeg skjønner noe av musikken.

Paradise Lost

De mørke veteranene i Paradise Lost skulle få det vanskelig med å følge opp publikumsfrieriet til Eluveitie. Og der sveitserne var svært takknemlig for mottakelsen virket Paradise Lost-frontfigur Nick Holmes litt oppgitt og sur over responsen. Ikke at han hadde så stor grunn til det. Haugesund heiet på Paradise Lost, men den skikkelig gode stemningen kom ikke før mot slutten av et litt uinspirert sett. Da var det på tide å sette seg i taxien på vei mot en tidlig lørdag med en ny bunke gode artister på planen.

Flere bilder fra fredagens konserter finner du under. Heavy-Bård var frekt frempå med kameraet sitt hele veien!

Sister Sin:

Sahg:

Djerv:

Grand Magus:

Paradise Lost:

(Overkill, foto: Jørgen Freim)

Det braker og det buldrer i Haugesund denne helgen når metalfestivalen Karmøygeddon feirer 10 år. Pyro er på plass.

Karmøygeddon har gjennom de ti årene festivalen har eksistert på Karmøy og i Haugesund sakte og sikkert bygget seg opp et godt rykte og stor respekt i metalmiljøet. Sjef Johnny Angelund og hans kumpaner får gode skussmål fra bandene som har spilt på festivalen, og har med ro og sikkerhet bygget opp festivalen til å bli en av landets beste innen sjangeren. Det var på høy tid at Pyro tok buss i tre timer for å sjekke årets program. Alle bilder (utenom det rett under her) er tatt av Karmøygeddons hyggelige husfotograf Jørgen Frem. Vi takker og vi bukker.

(kompanjonger på bussen fra Bergen til Haugesund, flott tur)

Karmøygeddon er en innendørsfestival (heldigvis for det, når jeg ser ut vinduet nå…) og arrangeres i det lille konsertlokalet Jimmy Legs og den langt større Byscenen. På festivalens første kveld spilte alle utenom hovedattraksjon Overkill på Jimmy Legs, noe som ble en intim og fin opplevelse.

Aeternus

Grunnet lang busstur fra Bergen fikk jeg ikke sett noe av settet til Orkan, men nådde akkurat like bergenske Aeternus. Det har gått svært lenge siden Aeternus sist ga ut plate med sin mørke metal, men årets …And The Seventh His Soul Detesteth seiler opp til å bli en av ekstremsjangerens beste album i Norge i 2013. Blandingen av ekstrem dødsmetal og ganske mange melodiøse partier fenger en som ikke er dypt nede i dødsmetalens mørke irrganger. De vel 100 som hadde møtt opp tidlig fikk se et Aeternus som måtte slite i starten grunnet vassen lyd og en trommis som var litt ute på seiltur, men etter noen låter spilte bandet seg fortreffelig inn i sjelen.

Med et helt nytt band i ryggen var det vokalist Ares som spilte hovedrollen. Vokalen var så gryntete og surklete og dødsmetal at han må dra innholdet helt nede fra pungen, og det pressende blikket hans fikk meg til å undre om han enten skulle torturere meg eller legge en bæsj på hodet mitt. Perfekt, der altså. Med sko og latex-bukse som ville gjort Immortal stolt stod Ares også for dagens metaloutfit. Ekstra poeng også til den ferske bassisten Frode fra Krakow som med sitt lange skjegg og mystiske sminke ser ut som om han har levd i skogen med ulver i ti år mens han har blitt fullstendig gal. Aeternus pumpet ut litt gammelt og litt nytt til en litt for avmålt stemning fra publikum. Mulig det hele ble hakket for ekstremt for mange.

(Overkill)

Gormathon

Det er godt mulig jeg fikk se mye av Karmøygeddons sjel da det svenske og relativt ukjente bandet Gormathon dro i gang sin streite og tradisjonelle (intet galt med det, altså) heavy metal. Gruppen som aldri har spilt utenfor Sverige før fikk en enorm mottakelse, og det kan virke som om den tradisjonelle metalen står sterkt på festivalen. Med en vokalist som lignet på Mirakulix og låter som lånte fra klassiske band som Iron Maiden, Helloween og Judas Priest laget Gormathon et voldsomt liv på et fullt Jimmy Legs. All ære til band og publikum for god innsats, men musikalsk var det hele litt vel standard for min smak.

Insense

Insense er et av landets mest undervurderte band. Punk.Tum. Jeg vil tro litt av grunnen ligger i at Oslo-bråkmakerne er vanskelig å beskrive. En dæsj vanlig metal, litt matte-metal, noen saftige doser hardcore, og små fedd av alskens mystisk. Til sammen blir det strålende musikk, og en svært god live-fremføring. Lyden var nok ikke helt på lag med Insense, men jeg var. Litt mer sedat stemning blant publikum enn på Gormathon, men mange smil å spore over svarte klær.

(Overkill)

Overkill

Kveldens definitive trekkplaster var Overkill fra New York/New Jersey. På 80-tallet var de sammen med Anthrax, Exodus, Metallica og en håndfull andre en del av den første thrash-bølgen som skyllet inn over hitlistene og MTV. I motsetning til noen av de andre bandene ble aldri Overkill et stadionband, noe som i ettertid synes noe rart, men som muligens skyldes den lyse og distinkte vokalen til Bobby Ellsworth. En utrolig hyggelig kar som jeg hadde den store gleden av å intervjue før konserten. Det ble et av de beste intervjuene jeg har gjort, helt til resten av bandet bestemte seg for å teste lyd like over oss. Forhåpentlig kan det meste av opptaket brukes likevel.

Overkill har vært en favoritt hos meg helt siden jeg så videoer av bandet på kveldstids-MTV på slutten av 80-tallet, og amerikanerne var hovedgrunnen til at jeg befinner meg i Haugesund nå. Selv om de orginale bandmedlemmene DD Verni og Bobby Blitz begynner å dra på årene leverte Overkill et thrash-show på øverste hylle. Tyngde, attack, humor og glede. Det er umulig å se låter som Save Yourself, Elimination, Wrecking Crew, Here’s To The Old School og In Union We Stand bli fremført uten å bevege på hode og kropp. Herlig nok var også nye sanger som Ironbound og Electric Rattlesnake blant personlige høydepunkt. Noe som beviser at Overkill stadig lager god thrash som du bør gi en sjanse.

Med gode følelser etter å ha sett et av thrashens orginale band levere på høyt nivå spankulerte jeg ti meter ned gaten for å spise en bakt potet. Humøret var på topp. Helt til Pyro-venn og levemann Heavy-Bård tekstet meg følgende melding: “Ta en øl for Jeff”. Jeff? Kjenner jeg noen Jeff? Jeff Hanneman? Rett på nett for å få vite at Slayer-legenden var død. En enormt trist avslutning på en fin dag.

(foto: Alexander Benjaminsen)

Typen i midten heter Jørgen Munkeby og var ansvarlig for musikken i halve sendingen. Hele listen her.

Whitesnake-Fool For Your Loving (live)

Suicidal Tendencies-Smash It (13)

Sahg-Firechild

Ghost-Monstrance Clock

Kvelertak-Evig Vandrar

Megadeth-Super Collider

Keep Of Kalessin-Introspection

Karmøygeddon intervju (Johnny Angelund)

Aeternus-The Head That Severs The Bonds Of Creation

Deep Purple-Hell To Pay

Cables-City Lights

Shining-time Jørgen Munkeby:

Shining-Off The Hook

Pantera-Mouth For War

Entombed-Hollowman

Dillinger Escape Plan-Panasonic Youth

Meshuggah-Bleed

Metallica-Sad But True

Ihsahn-A Grave Inversed

Nine Inch Nails-Love Is Not Enough

(foto: Lars Opstad)

Herren på bildet er kveldens hovedgjest. Han spiller i Shining og liker metal.

Jørgen Munkeby har nemlig tatt bandet sitt Shining ett skritt mot metalen med sitt nye og fine album One One One som vi har spilt mye fra allerede. I kveld får Jørgen en time til rådighet der han skal spille metalen som har inspirert og imponert så langt i livet. En time med godsaker venter deg.

Vi skal også gi deg intervju med Johnny Angelund fra festivalen Karmøygeddon som nok en gang imponerer når de denne uken smeller i gang i Haugesund , vi skal gi vekk det nye albumet til Ghost, og vi skal spille nytt fra Deep Purple, Suicidal Tendencies og Megadeth. JA! DET! SKAL! VI!

Festivalen Karmøygeddon har lenge imponert med å diske opp gode program i Haugesund, og presenterer i år muligens sin aller beste line-up i starten av mai. Vi serverte sjef Johnny de ti (litt omskrevne) spørsmålene.

Kermøygeddon frister så mye i år med hovedattraksjoner som Overkill og Paradise Lost at jeg har bestemt meg for å dra til Haugesund. Sjekk programmet selv her, og bli imponert. Les så Johnnys svar på våre ti spørsmål.

1. Hvem er du og hva skjer?

Johnny Angelund. 42 år. Gift – 2 barn. Jobber i barnehage og utdannet som barne og ungdomsarbeider. Bor i Kopervik på Karmøy. Hobby: Metal,Metal og Metal. Jobber som bare det for å gjøre klart til årets Karmøygeddon Metal Festival.

2. Låten eller artisten som dro deg etter håret inn i den tunge rocken?

AC/DC

3. Ville du smakt på menneskekjøtt om du fikk det servert dandert med alskens tilbehør?

UFF nei, tror jeg står over der gitt. Finnes ikke nok tilbehør som gjør smaken vel tror jeg….

4. Hvem er den kuleste rockestjernen du har møtt?

Mille i Kreator og Ronnie James DIO.

5. Hvem er den kjipeste rockestjernen du har møtt?

Stefan Kaufmann fra Accept og Udo.

6. Kiss eller Metallica, og hvorfor?

Må vel nesten bli Kiss for måten de viste oss hvordan sceneshow og rock n’ roll skulle gjøres.

7. Hvilke tre låter vil du ha i begravelsen din?

AC/DC – Highway to hell.
Dio-Rainbow In The Dark.
Overkill-In Union We Stand

8. Hvor irriterende er det at folk har sluttet å kjøpe plater?

For meg er det helt forferdelig irriterende.Jeg har selv kjøpt plater hele tiden, og har en platesamling på nesten 10.000 cder og lper, og merker jeg blir mektig irritert over å høre på folk som skryter over 70.000 låter/filer på pcen sin. Jeg blir mer imponert over folk som fortsatt kjøper det de liker, og det er da mye kjekkere å sitte med et fysisk produkt som man husker at man eier istedenfor en fil man glemmer nokså fort? BUY OR DIE.

9. Hva er din våteste drøm som arrangør?

Black Sabbath inne på Byscenen under Karmøygeddon som headliner…

10. Beskriv festivalen din på en linje, og svar oss på hvorfor Pyro-leserne skal sjekke ut Karmøygeddon?

Et hyggeligere helvete skal du lete lenge etter. Karmøygeddon er en festival hvor musikk i kominasjon med det sosiale trekkes fram som det viktigste, og at vi har en bred og variert line-up gjør at mange innen feltet metal bør finne en del de liker. Også det at Byscenen hvor festivalen avholdes ligger midt i bybildet gjør at det er enkelt å ferdes fra de fleste hotellene som ligger mellom 1-5 min i gåavstand. Båt fra Stavanger og Bergen legger til ca. 250 meter fra Byscenen, og flyplassen ligger kun 10 minutter unna med taxi eller buss.

Paradise Lost og mange andre gode band er booket til neste års Karmøygeddon-festival.

Vi var en stund bekymret for metalfestivalene her til lands etter at både Hole In The Sky og Norway Rock i fjor la ned virksomheten, men det som har skjedd er at flere nye festivaler har dukket opp (Bunker, Beyond The Gates osv.) og at ringrever har imponert. Inferno kjører alltid er godt løp, Trondheim Metal Fest satser, Southern Discomfort vokser tilsynelatende sakte og sikkert, og nå leverer traverne i Karmøygeddon i Haugesund et meget bra program for 2013.

Med hovedattraksjoner som Paradise Lost, Sabaton og Grand Magus, med norske favoritter som Backstreet Girls, Nekromantheon, Sahg og Insense, og nye bekjentskap i liveformat med Septicflesh og Insomnium er det meget fristende å ta turen til Haugesund tidlig i mai neste år. Sjekk hele bandlisten hos Karmøygeddon.

(Audrey Horne på South By Southwest tidligere i år, foto: Per Ole Hagen)

Karmøygeddon i Haugesund presenterer et sterkt program i år. Meget fristende.

Karmøygeddon har lenge vært en festival som har booket bra band, og som har vaket i innsjøen nedenfor Hole In The Sky og Inferno. I år er det ekstra fristende å hive seg i bilen for å besøke hyggelige Haugesund og for å se kvalitetsmetal. Karmøygeddon har nemlig i år artister som Evile, Purified In Blood, Doro, Vader, Audrey Horne, Devil og Hypocrisy på menyen. Det er bare å ta en bit. Sjekk hele bandlisten og mer om festivalen her. Festivalen arrangeres 19. til 21. april.

Karmøygeddon med nok en fin line-up for de som er glad i metal.

Karmøygeddon, som ikke arrangerer festivalen sin på Karmøy, men midt i Haugesund, smeller til med nok et sterkt program i år. Festivalen seiler opp som et virkelig godt tillegg til de større tilstelningene som Norway Rock, Inferno og Hole In The Sky, og årets program bør inneholde noe for de fleste med interesse for heavy metal. For i år kan du blant annet se fantastiske Promordial fra Irland, tyske Grave Digger, svenske The Haunted, Crimson Glory fra USA som ble kjent da de brukte merkelige masker lenge før Slipknot. Fra Finland kommer Amorphis og Moonsorrow, fra Sverige Lion’s Share og fra gode gamle Noreg stiller Chrome Division, Einherjer og Fracture, samt Elite og Zeno Morf. Sterke ting. Pyro gratulerer. Det hele arrangeres helgen 6.-7. mai, og du finner mer informasjon på Karmøygeddons nettside.

Folk i Oslo, Haugesund og Stavanger har noe å henge fingrer og hår i. Vi andre får underholde oss selv…

Som bildet viser skjer det store ting i Haugesund til helgen. Fredag og lørdag arrangeres den årlige Karmøygeddon-festivalen, som har blitt en av de mest spennende og langvarige metal-festivalene her til lands. I år frister de med frekkheter som Kreator, Volbeat, Masterstroke, Jon Olivas Pain og The Batallion. Ingen tvil om at det kommer til å riste i husveggene der nede om noen dager. Vi koster på oss den siste videoen fra de tyske mestre i Kreator:

Risting blir det også i Stavanger som denne uken huser den årlige pønkfestivalen. Checkpoint Charlie og Folken skal fylles med pønk tre dager til ende, og band som Feilfødt, Sulvenom, Datakluss, Pink Dirt, Haggis og Ronny Pøbel leverer varene.

Oslo frister med to harde pakker denne uken. Begge befinner seg på Club Maiden. Torsdag spiller det helgale grindcorebandet Anal Cunt. Navnet sier litt, titlene på nye platen sier også litt (I Edited Your Band’s Wikipedia Page To Say That You’re All Gay/Punching The Ugly Cunt From Arch Enemy In The Face Backstage/Earth Crisis Are Only Straight Edge Because You Can’t Suck Cock And Do Coke At The Same Time), og denne låten sier vel det meste:

Support for Anal Cunt er forresten Torsofuck og Grind Crusher.

Club Maiden byr på litt mer normale ting fredag. Da spiller nemlig svenske Sabaton, som snart er klar med ny plate. Stikkord er heavy metal. Ikke mer. Ikke mindre. Kan bli bra.