Gode og tunge opplevelser tas med i bagasjen hjem til Bergen. Siste dag av Karmøygeddon summeres opp her.

Det var mye flesk i bandnavnene på Karmøygeddons avslutningsdag, men unge nordmenn, eldre nordmenn og krigsinteresserte svensker stakk av med seirene. Alle bilder er tatt av Pyros levemann Bård Heavy Nordvik.

Les også rapport fra dag 1 og dag 2.

Thundra

Thundra kommer fra Haugesund, og mange hadde tatt turen tidlig på festival for å heie på sine egne. Jeg fikk bare med meg tre låter av Thundra, men det virket som om bandet traff godt med sin halv-ekstreme metal som de blander med melodiøse øyeblikk. Publikum var hvertfall med på de fleste notene…

Nekromantheon

De ferske Spelemann-vinnerne fra Kolbotn skuffer aldri. På plate høres de ut som om de spiller inn låtene i djevelens aller innerste gemakker, og det låter ikke stort snillere fra scenen. Selv problemer med både trommesett og gitar kunne ikke stoppe norsk thrashs godgutter, og hard skyts som Alcoholly Terror, We’re Rotting og Raised By Dogs får øyne og ører til å verke av glede. En ny låt kalt Eruption som kommer på en split med Deathhammer og Condor snart fikk vi også. Stas.

Backstreet Girls

De gode gamle rockerne i Backstreet Girls har blitt husband på Karmøygeddon, og jeg skjønner hvorfor. Hvis man vil ha enorm stemning tidlig på dagen, og fullt hus med feirende mennesker i alle aldre, er det bare å sette de fire boogieherrene på scenen. Petter Baarli sjangler som vanlig rundt på scenen som en liten Keith Richards, og tenner en sigarett bare fordi han har lyst, mens vinduene blir stadig mer tildekket av dugg. Backstreet har et arsenal av godlåter som de fleste kan misunne dem, og Backstreet Boogie, Awright, Awright, Awright og Gimme Just A Second er norsk folkehistorie, og bør rammes inn på museum når bandet sier takk for seg. Forhåpentlig ikke snart.

Intervjuer til kommende radiosendinger gjorde at jeg gikk glipp av både Susperia og tyske Brainstorm denne kvelden, men fotograf Heavy-Bård fikk tatt et par bilder av sistnevnte som visstnok fikk publikum til å koke med sine joviale personligheter og sin lette powermetal.

Fleshgod Apocalypse

Italienske Fleshgod Apocalypse stod for kveldens image der de valset inn på scenen med hullete dresser og sminkede ansikter. Et slags Walking Dead med musikk. Ekstrapoeng for staselig synkronbanging skal de også få, selv om den ville blandingen av skriking, ekstrem-metal og symfoni ikke helt fenger meg. Det blir for mye kaos i lydbildet.

Twilight Of The Gods

Dagens store overraskelse for min del var at bandet Twilight Of The Gods er frontet av Alan fra Primordial. Der hadde jeg ikke gjort festivalhjemmeleksen, men det endte altså med en fin overraskelse. Det jeg visste på forhånd var at Twilight Of The Gods er et band som ble satt sammen for å spille covere av Bathory, men som etter hvert også har laget egne sanger. Faktisk var det visstnok første gang bandet fremførte egne sanger på gårsdagens konsert, selv om de også dro noen gamle Bathory-klassikere. Med folk fra Einherjer og Aura Noir og supertrommis Nick Barker som backing dro Alan i gang låter som minnet om Primordial, og selv Bathory-sangene smakte godt av Alans hovedband. Ikke meg imot. En fin opplevelse, og et slags superband det skal bli spennende å følge videre.

Septic Flesh

Grekerne i Septic Flesh durte godt på med sin ekstrem-metal, men klarte aldri å overbevise meg om at de er et orkester jeg skal bruke tid på fremover. Nå er ikke Septic Fleshs sjanger helt min greie heller, og det er godt mulig at tre dager med festival setter sine spor i kroppen, men jeg ble regelrett trøtt av å se på konserten. Dvaskt flesk. Dvask Pyro-reporter.

Sabaton

Den desiderte hovedattraksjon på Karmøygeddons siste kveld var svenskene i Sabaton. For første gang på Vestlandet med sin nye besetning, og med stadig større suksess i Europa og England på baken. Det er mange som griner mye på nesen av Sabatons super-melodiøse metal med tekster om krig, men det er vanskelig å mene annet enn at gårsdagens konsert var en eneste lang triumf. Det er helt greit å mene at Sabaton er for harry, for enkle, for striglet, men det gjorde ikke den fullsatte Byscenen som holdt på å ramle sammen av stemningen som lokale fans og tilreisende presset ut. Jeg har lært meg å like Sabaton, og jeg anerkjenner det store arbeidet bandet har lagt ned gjennom turnering til enhver krok av Europa de siste årene. Dermed gjør det meg glad når Sabaton, sammen med sitt publikum, til de grader viser hvordan metal kan forene og glede.

Mine tre første dager som Karmøygeddon-gjest er unnagjort. Tre lange dager med gode musikalske opplevelser, og ikke minst overraskende stor stemning fra tidlig på formiddagen til sent på kvelden. En festival med masse glade mennesker som feirer sin musikalske identitet uten at alt skal være mørkt og ekte. En festival etter min smak. All ære til arrangørene, Haugesund og publikum. Vi kommer tilbake neste år.

Flere bilder fra gårsdagens konserter:

Twilight Of The Gods:

Brainstorm:

Backstreet Girls:

Fleshgod Apocalypse:

Nekromantheon:

Sabaton: