Her har du tre argumenter for at John Dee i Oslo er stedet å være i kveld:

Silence The Sky, digg metalcore fra Halden og Oslo. Ga ut albumet Ancient før sommeren, sjekk Jenova, som vi har spilt på Pyro tidligere:

Deseized, teknisk og hissig metal. I samme landskap som Meshuggah og Gojira, ga ut albumet Architects of Our Demise i fjor. Sjekk Blood & Oil:

Serenity Trace har holdt på lenge med sin blanding av futuristiske, atmosfæriske greier koblet med hardcore og metal. Sjekk In Loving Memory of…:

Vi har 2 billetter som vi gir bort til en heldig vinner, fortell oss bare i kommentarfeltet hva som er det kuleste med Canada. Husk å logge inn, slik at jeg får sendt melding om du vinner. Vi trekker konkurransen fredag før konserten.

Og om du er i tvil hva dette Comeback Kid er for noe, sjekk denne herligheten:

Flinke typer inntar Oslo. Vi ga vekk billetter, men denne konkurransen er nå ferdig.

Protest The Hero har vært en solid favoritt siden den høyst fabelaktige platen Scurrilous dukket opp for noen år siden. Perfekt vekting mellom det progressive og metal. I fjor gjorde Prostest The Hero stor suksess med crowdfunding av sitt siste album Volition, og resultatet ble en av årets beste utgivelser. Nå er Protest The Hero på verdensturné, og endelig står Norge for tur. Stedet er Oslo, klubben er John Dee, datoen er søndag 12. januar, og vi ga vekk billetter.

Konkurransen er nå ferdig, og vinner har fått beskjed via epost. Takk for deltakelsen.

Merk at det er 18-års aldersgrense på denne konserten.

Feiende flott video til Underbite ser du under.

Flotte svenske retrorockere gjør landets to største byer. Vi ga vekk billetter og denne konkurransen har nå fått vinnere.

Skogen Brinner blander vintage 70-tallsrock med svensk progressiv rock og tekster på morsmålet, og ble raskt en ny favoritt i Pyro etter slippet av sin første plate. Nå kan du hive deg med i hylekoret du også. Skogen Brinner kommer hvertfall på en visitt til Norge for å spille på Garage i Bergen på oktobers siste dag torsdag 31., og på novembers første dag fredag 1. på John Dee i Oslo.

Vi ga vekk billetter til konserten, og denne konkurransen er nå ferdig.

Skogen Brinner med Pundavarning under.

(foto: Kristin Lidell)

Horisont og Troubled Horse er to av naboenes mange gode band innen rocken som høres litt vintage og retro ut. Du kan se begge band i hovedstaden snart, og vi ga vekk billetter. Denne konkurransen er nå ferdig.

Horisont fra Göteborg spiller rock som stinker av det deilige 70-tall og tidlige helter som Black Sabbath og Blue Cheer. Vi klager definitivt ikke over det. Siden 2006 har Horisont sluppet tre album, der det nyeste kalt Time Warriors kom svært nylig.

Troubled Horse kommer fra rocke-smeltedigelen Örebro der både Graveyard og Witchcraft også har sine aner. Troubled Horse inneholder faktisk tre av orginalmedlemmene fra Witchcraft, og dermed er det ikke overraskende at stilen heller mot 70-tallsrocken. Legg til en liten dose pop-feeling og litt garasjerock, så er du på riktig vei rent sjangermessig. Gode greier.

Fredag 11. oktober blir det dobbel svensk dose på John Dee i Oslo, og vi ga vekk billetter. Vinnere er nå kontaktet, og konkurransen er ferdig. Sjekk musikken til begge bandene under.

Horisont-Second Assault:

Troubled Horse-One Step Closer To My Grave:

I går kveld var jeg og kompis Ole Johan på John Dee for å sjekke det nydelige bandet Parkway Drive. De er fra Australia, ser ut som surferhunks, og spiller metalcore. Punktum. Slik ble kvelden:

— Først: Jeg har hørt litt for lite på Parkway Drive det siste året. Likte Deep Blue veldig godt da den kom i 2010, men bandet har gått litt i glemmeboken i det siste. Skjønner ikke hvorfor. Rimelig tilbakestående av meg, innser jeg etter denne konserten.

— Parkway Drive jobber innenfor samme formel som en million andre band. Streit metalcore med tunge riff, noen doser shredding og massive breakdowns. Men som Maciek fra Kvelertak sa etter gigen: de gjør det bare så jææææævlig mye bedre enn alle andre. Riffene er større, breakdownsene er tyngre, vokalen er råere  og så videre.

— Publikum leverte massivt i går. Smekk utsolgt John Dee, langt over 40 grader i moshpiten, vill crowdsurfing, stagediving, circlepits og alt sånt. Da vi kom til John Dee til siste supportbandet, The Ghost Inside, hadde det allerede vært to supportband som fikk full uttelling for slitet med entusiastisk publikum. Highfive til John Dee for allsang og stemning.

— Sleepwalker var høydepunktet for min del, men også “Carrion” og “Smoke ‘Em If You Got ‘Em” og vakre “Home Is Where The Heart Is” var blant de mange innertierne. Perfekt blanding av fet lyd, fjellstore riff med litt spredd shredding på toppene, jovialt band og kickass låter.

— Gleder meg allerede til neste gig med Parkway Drive. Satser vi på at de joiner med Killswitch Engage og fyller opp Rockefeller eller Sentrum Scene, kanskje? Og legg det gjerne til en fredag, så vi kan kjøre helaften med taco, bayer, bonding og brodown i moshpiten. Just sayin.

Sist Madball spilte i Norge var de sammen med Purified In Blood på Garage Oslo, i går var John Dee arenaen for Freddy og hans flotte hardcorecrew. Slik hadde vi det:

Publikum: Terningkast 6! Glade, tatoverte dudes og noen dudettes i skjønn harmoni i moshpiten. Det vil si bortsett fra den ene slåsskampen midtveis, selv om det virket ganske uskyldig. Etter hvert kom en kar i rullestol fremst i crowden, mens en kortvokst kar rocket som faen ved siden av tatoverte latino dudes og en kar som jeg tror er innsatsleder ved Grønland Politikammer.

Setliste: Nytt og gammelt, fra Set It Off til Empire. Fin miks fra hele karrieren, selv om jeg personlig savnet Demonstrating My Style. Spesielt tittelsporet fra Empire og Infiltrate The System funket enormt av de nye tingene.

Høydepunkt: Selvsagt Pride, en av verdens beste hardcorelåter. “Thinking back to when I was a kid!” runget gjennom lokalet på slutten, og da var alle svette og glade og lykkelige.

Overraskelsen: Tittelsporet fra Look This Way har jeg ikke hørt live før, og den viste hvor perfekt Madballs blanding av hardcore metal kan være. Sjokkerende fett.

Beste T-skjorte: Konkurranse mellom han karen med MOSH ELITE CREW på ryggen og han med FUCK FRED DURST i svære bokstaver.

Lyd: High five til karen som skrudde lyden. Perfekt volum, fin miks av spiss hardcore og buldrende metal. Kanskje beste lyden jeg har hørt på klubbkonsert noensinne. Lite minus for gitartrøbbelet midtveis, men fuckit, det gjorde bare at vi fikk to låter med Madball som drum&bass-rockere. Hyggelig det.

Mest ekte øyeblikk: Når Freddy drar fram spansken. Var det Para Mi Gente eller Con Fuerza de spilte? Det var i hvert fall superfett.

Oppsummert: Jovialt, svett, hardt, fengende. Madball juni 2011 vil stå igjen som en av årets konserter.

Sjekk bildene til Pyro-homie Erik Valestrand, og klikk gjerne på siden hans og sjekk de andre tingene han har gjort:

Tre band skal spille på John Dee utpå kvelden. Først ut er kometene Job For A Cowboy, som gikk fra MySpace til coveret på Terrorizer på et år eller to. Vi så dem som support for Lamb Of God tidligere i år, det var en av de hyggeligste og hardeste overraskelsene så langt i år. Stor stas, slik låter det:

Men før Job For A Cowboy svinger vi oss til Trigger The Bloodshed og Annotations Of An Autopsy, som er to engelske band som har fått mye oppmerksomhet de seneste årene. Flotte og harde saker det også:

Lyst å rocke hardt i kveld, men ikke helt funnet ut hvordan? Fredagstips fra Pyro.

Ok, dette er grei skuring. Dersom du kjeder deg i hovedstaden i kveld, bør du stikke på John Dee. Der spiller The Dirty Callahans et garantert rått sett av deilig punkete rock, etter at supportbandet Musth har gitt deg en dose System Of A Down/Mr Bungle-inspirert metal.

Fremdeles usikker, sjekk disse nydelige låtene fra The Dirty Callahans og Musth.

Så var det Clutch på Sentrum Scene, og herre jemini så det svingte. Clutch har vært litt vel jammete de seneste årene, og hos både Totto og moi har det ført til litt gnisninger i kjærlighetsforholdet til dette vakre Maryland-bandet. Men på lørdag var det slutt på dillet, Clutch spilte seg gjennom nesten 20 låter uten å skli av sporet og  inn i jamsumpen, og låter som Cypress Grove, 50 000 Unstoppable Watts, The Mob Goes Wild og Burning Beard satt som sølvdolken gjennom et vampyrhjerte.

I går var det enda et Pyro-favorittband som dukket opp i hovedstaden. The Bronx inntok Rockefeller som både mariachi- og punkrock-orkester, og med en strålende opplagt Matt Caughthran i front var det duket for en helaften av de sjeldne. Først en drøy halvtime med lett tacomusikk, før The Bronx på en time spilte seg igjennnom det meste av det beste fra sine tre plater. Fremtidsvisjonen Shitty Future, kunstrockeren Knifeman, debuten Heart Attack American, selveste History’s Stranglers, Gilby Clarke-grooveren White Guilt og en haug andre deilige låter i krysningen mellom amerikansk punkrock og garagerock. Deilig.

Og onsdag kveld avslutter vi ballet med Five Finger Death Punch og Shadows Fall. Five Finger Death Punch er elsket og forhatt i USA, er i ferd med å vokse seg svære i UK, og nå spiller de i Norge for første gang. Bandet kan enkelt beskrives som en blanding av Slipknot, Metallica og Nickelback, og før du sier at det vekker rare og vonde følelser, gi dem en sjanse med denne videoen. (videoen er disabled, så du må inn på YouTube der for å se den) Five Finger Death Punch er melodiøst, hardtslående, fengende og akkurat det doktoren anbefaler en onsdag kveld.

Five Finger Death Punch på MySpace

Shadows Fall har vi spilt mye på Pyro siden de slapp The War WIthin for noen år siden, og årets Retribution vitner om et band som er mer glad i å moshe til Testament-riff på fest enn et gjennomsnittlig amerikansk metalband. Shadows Fall spilte på Inferno for mange herrens år siden, vi gleder oss stort til å se de gruse John Dee enda en gang.

Sjekk videoen til Still I Rise fra Retribution:

36 Crazyfists “We Gave It Hell”:

Poison The Well “The Artists Rendering Of Me”:

Gwen Stacy “The Fear In Your Eyes”: