Joddski, hvorfor er Suicidal Tendencies verdens beste band?

Fordi de gir totalt faen! De har alltid bare gjort sin egen greie, enn så infernalsk lite tidsriktig det måtte ha vært. Eller som Cyco Mike sier på Infectious Grooves-klassikeren Groove Family Cyco: “Politically correct means tag along stupid, and I don’t ever tag along”. De har også gjort ganske mye forskjellig opp igjennom åra, selv om sneversynte fjols har en tendens til å begrense creden de gir dem til den tidlige hardcore-perioden eller thrash-epoken rundt How Will I Laugh.. Et fett metal/hc-band må dessuten ta merchen sin seriøst. Det gjør ST.

Har du noen personlige historier om Suicidal?

Njæ. Jeg var og så de med Biohazard som support nå for noen måneder siden på ei tatoo-messe i Costa Mesa, CA. Ganske sykt oppsett sånn publikumsmessig. Tydelig at de har en rimelig sinnsyk fanskare. Gjengfarger var så klart strengt forbudt, men det var ikke få blå bandannas over diverse skuldrer å spore rundt om kring. Litt sånn kult/David Koresh-feeling. Har aldri sett så mye merch på en konsert. Ikke en gang Slayer. Jeg intervjua Mike et par dager etter over skype, les intervjuet her http://www.joddski.no/blog/?tag=suicidal-tendencies

Hvilken låt håper du aller mest at de spiller på mandag?

Jeg håper de spiller noe fra Suicidal 4 Life, et av tidenes album i min personlige Hall Of Fame. Hvordan kan det IKKE være det med gullrekka Suicyco Muthafucka, I Don’t Give A Fuck, No Fucking Problem At All, Fucked Up Just Right og No Bullshit? Et av de sinteste albumene jeg veit om.

Inferno starter i dag. Landets beste rapper gir deg fem grunner til å elske et av bandene på plakaten.

Til daglig har Joddski capen bakfrem, snakkesynger på rim, snubler rundt i store saggebukser og synger om damer og våpen og dyr hjemmebrent. Han er rett og slett noe så eksotisk som en rapper. Men når solen går ned og alvoret senker seg over den ramsalte nordlendingen, finner han fram platene som gjorde ham til mann.Platene som handlet om satan og nattens mulm og mørke. Da blir Joddski en ekte metalnerd.

Så vi hørte om ikke han kunne gjeste litt for oss her på Pyro i forbindelse med Inferno, og han svarte kjapt med sin beste Tyholt Apenes-stemme: “da ska æ faen steike mæ skrive om føkkings Voivod”.

Svaret fra Pyro? Klart Joddski skal få skrive om Voivod, vi ba han gi oss fem grunner til å elske dette rare, kanadiske bandet som står på scenen på Rockefeller torsdag rundt midnatt. 5 grunner. Kjærlighet. Here we go, først en intro fra Joddski himself:

– Yeah. Påska er Satans høytid. Hvertfall det ene døgnet når Jesus har tatt reper’n og ikke har rukket å stå opp igjen. Men i Oslo er det hele påska. På Inferno. Jeg har desverre spillejobber i helga og går derfor desverre glipp av favoritter som Pentagram og Immortal. Voivod får jeg derimot med meg, og det er grunn nok tli å moshe formålsløst rundt i stua, det. Voivod er et av de bandene jeg digga når jeg var liten Thrash-kid på midten av 80-tallet, som egentlig er vel så bra i dag. Her er mine 5 gode grunner til at du skal, må og bør se få med deg litt Canaaaaaadian Metal på torsdag.

1. Galskap og fremskritt
– Greia med Voivod har vært at man aldri har kunnet kategorisere dem. De kunne fint surfa seg inn på Thrash Metal-bølgen de nesten var en del av på midten av 80-tallet. Men det var alltid for mye punk, for mye utagerende galskap (som i syretripp, ikke som i Jackass) og for lite machissimo og mosh til at de passa heilt inn. Etter hvert sklei de inn mot mer progressiv og alternativ metal, men de var fortsatt litt fot ute av synch med resten av metalverdenen til å slå i gjennom. Og i det de kom tilbake med et nytt, stramt og tight rockesound med knallskivene Voivod og Katorz rett etter 2000 var de virkelig inne på noe. Så gikk de 3 skritt langt til venstre med Infiniti. Det er dette som gjør Voivod så spennende. Forward ever, backwards never, som en kjent dude sa en gang.

2. Merch
– Alle metalband med respekt for seg selv har en steikanes kul logo. Voivod er i særklasse såleis, og deres Korgull-maskot er blant metalhistorias feteste. Coverarten på 80 og tidlig 90-tallsplatene deres er stor kunst, og mere tattoovennlig, t-skjortevennlig og generelt merchandisevennlig univers skal du lete lenge etter. Voivod hadde image, et image som ikke ligna noen andre sitt. Det var nok en av hovedgrunnene til at de gjorde så sterkt inntrykk på et stakkars barnesinn den gang da. Det, og at de hadde en låt som het Fuck Off And Die. Ja og et album som het Rrrrrroooooöööööööäaaaarrrrrr! Ja da, vi er enkle folk på landet.

3. Tømme ut litt øl for Piggy
– Veit ikke om metalfolket er så flinke til det, men oss hiphopfolk liker å tømme ut litt øl for våre døde kompiser/forbilder/helter. Dennis “Piggy” D’amour døde desverre i 2005, og med det gikk en legende bort. Piggy var en av de mest særegne og oppfinnsomme gitaristene i metal, og står bak uendelig masse fete riff. Ikke skli i ølpytten.

4. Vi vil ha mer…eller?
– Etter Piggy døde var det lenge tvil om Voivod kom til å fortsette som band. Og det med god grunn. Når de nå har funnet en arvtaker i Dan Mongrain og seriøst vurderer å gjøre et nytt album (eller, de mener 100% sikkert at det kommer), ja så er det grunn til å feire. Forhåpentligvis. Det er jo ikke hvem som helst de har mista. Med Dan inne som fullverdig medlem har Voivod mye å leve opp til. Det håper og tror jeg de vet. Og tar høyde for. På Inferno finner vi ut om den nye inkarnasjonen av Voivod er liv laga. Eller om det vil bli som Megadeth uten Dave Mustaine.

5. Pink Floyd
– Makan til døllere band enn Pink Floyd skal man leite lenge etter. Når Syd Barrett var med var det derimot littegrann stas. Voivod synes også dette, og i det som var deres nærmeste “kunneværtElvis”-øyeblikk fikk de små metalskaller verden over til å være enige i nettopp det. Dette er øyeblikket da Voivod mk2, eller skal man si 3 virkelig tar av.

…se der. jeg nevnte ikke Jason Newsted. Sees på Inferno.

Politisk og fin galskap fra Voivod:

Joddski sier at dette er beste Voivod-låt etter år 2000:

Bonus: Joddski mikser haugevis med klassisk heavy med egne bangers: