(Mastodon, foto: Kim Erlandsen/Nrk)

Vi tok tak i Tommy Hjelm fra Insense sin kritikk av ny metal (at alt er drit) og beviste vel at det finnes band som utvikler sjangeren fremdeles. Vi fikk ikke på langt nær plass til alt i den lille spesialtimen, men noen fikk hvertfall skinne. Les hele spillelisten under og/eller hør hele sendingen via Nrks radiospiller.

The Cult – Lil’ Devil
Judas Priest – Redeemer Of Souls
Wrong Kid Adopted – Endgame
Tortorum – Into The Sixth Coil
Steel Panther – Death To All But Metal
Rundown – To The Lions
The Hell – Deal With It
Sommerhit: High Spirits-High Spirits
The Darkness – Hazel Eyes
Madball – DNA
Black Label Society – Fields Of Unforgiveness
Tonic Breed – Outsold

Moderne metal som imponerer og tar sjangeren i ulike retninger:

Insense – Some Holy Thing (fordi sendingen var et svar til Insense-vokalist Tommy Hjelm som mener at all moderne metal er søppel)
Mastodon – Aunt Lisa
Gojira – Liquid Fire
Kylesa – Grounded
In Solitude – Sister
Bring Me The Horizon – Blacklist
Beastmilk – Death Reflects Us
Architects – Grave Digger
Revocation – Chaos Of Forms
Rotting Christ – Grandis Spiritus Diavolos
Kvelertak – Kvelertak

(Vreid, foto: Per Ole Hagen, Nrk)

Vi fikk besøk av Tommy Hjelm fra Insense og kranglet litt om metalens tilstand og vi intervjuet Jarle fra Vreid. Hele sendingen kan høres i reprise via Nrks radiospiller og så kan du se sendingen i sirlig innført skrift her.

Suicidal Tendencies – Join The Army
Rival Sons – Secret
KXM – Stars
Among Gods- V8
In Flames – Rusted Nail
Rundown – Threshold
Mastodon – Chimes At Midnight
Vreid-intervju
Vreid – The Reap
Kiss – A World Without Heroes
High Spirits – I Need Your Love
Opeth – Cust Of Eternity

Insense-time

Insense – Part 2: Undoers Arise
Decapitated – Homo sum
My Vitriol – Always Your Way
Dewin Townend Project – Numbered!
Meshuggah – I am colossus
Menace – I Won’t See the Sun
Cannibal Corpse – Scourge of Iron
Beaten To Death – Vulpes Vulpes…

Herren til høyre på bildet heter Tommy Hjelm, har klippet håret, spiller i Insense og er desillusjonert av metalens tilstand. Han kommer for å krangle i kveld.

Vi har nemlig bedt Tommy om å plukke litt relativt ny favorittmusikk (siden vi liker det nye Insense-albumet så godt), men det viser seg å være vanskelig siden herr Hjelm ikke liker noe som er laget på en hel del år. Vi tar krangelen og spillelisten hans i kveld. Dessuten intervjuer vi også sognametalens leder Jarle i Vreid og vi spiller nytt fra Mastodon, Opeth, Rival Sons og In Flames. Premiere på helt fersk låt fra norske Rundown får vi også tid til.

Vi gikk gjennom festivalfloraen og ga terningkast for rocken og vi intervjuet Insense. Spilleliste her og hele sendingen i reprise via Nrks deilige radiospiller når som helst.

Judas Priest-Redeemer Of Souls
Crowbar-The Foreboding
Silence The Sky-Atomos
Sabaton-Far From The Fame
Uncle Acid And The Deadbeats-Mind Crawler
Devil You Know-The Killer
Backstreet Girls-Paranoid Blonde
Wartex-Crossroad Blues
Fu Manchu-Anxiety Reducer
Insense-intervju
Insense-Lack Of Progress
Hellacopters-Down On Freestreet
Angerman-Left You Behind
66 Crusher-A Place To Hide

Festivalspesial:

ZZ Top-I Gotsta Get Paid
Bring Me The Horizon-FUCK
Architects-Naysayer
Mastodon-High Road
Rival Sons-Electric Man
Thulsa Doom-Kick Me
Jane’s Addiction-Mountain Song

(foto: Per Ole Hagen/Nrk)

Kvelertak er et av mange band som skal spille på en hel del norske festivaler. Pyro gir deg nok en gang festivalspesial og kårer vinnere og tapere.

Vi elsker oss en god festival i Pyro, men vil jo helst ha litt rock på scenen. Derfor går vi en gang i året gjennom de store norske sommerfestivalenes program for å sjekke hvem som er god på rock og hvem som er dårlig på rock. Asbjørn Slettemark er nok en gang klar med terningen og refser-stemmen for å kåre de som er gode og de som er dårlige på rock. Merk at vi holder oss unna nisjefestivaler som Tons Of Rock, Beyond The Gates og Kanalrocken siden disse er proppfulle av rock og punk, og at de dermed er best i klassen uansett. Vi kommer tilbake til disse festivalene senere i Pyro. I kveld kan du også høre intervju med Tommy Hjelm fra albumaktuelle Insense og du kan nyte ny musikk fra Judas Priest, Crowbar, Silence The Sky og herlige Backstreet Girls.

Norske Insense gir snart ut nytt album og pøser på med videoer. Siste er til Lethargy og er en slags tekst-video. Digg det.

(foto: Promo)

Insense med flunkende ny video. Så ny at vi er de første til å vise den.

Insense har roet seg litt ned på første singel fra den kommende platen De: Evolution som kommer i slutten av mai. Tommy Hjelms rastahår har også blitt farlig mye kortere i det siste, så mye kortere at ordet rasta ikke gjelder. Mye peker mot at Insense kan komme seg opp av undergrunnen både her hjemme og i utlandet med lekker metal som dette. Og om ikke det skjer har de hvertfall laget en god låt og en ditto video.

(Overkill, foto: Jørgen Freim)

Det braker og det buldrer i Haugesund denne helgen når metalfestivalen Karmøygeddon feirer 10 år. Pyro er på plass.

Karmøygeddon har gjennom de ti årene festivalen har eksistert på Karmøy og i Haugesund sakte og sikkert bygget seg opp et godt rykte og stor respekt i metalmiljøet. Sjef Johnny Angelund og hans kumpaner får gode skussmål fra bandene som har spilt på festivalen, og har med ro og sikkerhet bygget opp festivalen til å bli en av landets beste innen sjangeren. Det var på høy tid at Pyro tok buss i tre timer for å sjekke årets program. Alle bilder (utenom det rett under her) er tatt av Karmøygeddons hyggelige husfotograf Jørgen Frem. Vi takker og vi bukker.

(kompanjonger på bussen fra Bergen til Haugesund, flott tur)

Karmøygeddon er en innendørsfestival (heldigvis for det, når jeg ser ut vinduet nå…) og arrangeres i det lille konsertlokalet Jimmy Legs og den langt større Byscenen. På festivalens første kveld spilte alle utenom hovedattraksjon Overkill på Jimmy Legs, noe som ble en intim og fin opplevelse.

Aeternus

Grunnet lang busstur fra Bergen fikk jeg ikke sett noe av settet til Orkan, men nådde akkurat like bergenske Aeternus. Det har gått svært lenge siden Aeternus sist ga ut plate med sin mørke metal, men årets …And The Seventh His Soul Detesteth seiler opp til å bli en av ekstremsjangerens beste album i Norge i 2013. Blandingen av ekstrem dødsmetal og ganske mange melodiøse partier fenger en som ikke er dypt nede i dødsmetalens mørke irrganger. De vel 100 som hadde møtt opp tidlig fikk se et Aeternus som måtte slite i starten grunnet vassen lyd og en trommis som var litt ute på seiltur, men etter noen låter spilte bandet seg fortreffelig inn i sjelen.

Med et helt nytt band i ryggen var det vokalist Ares som spilte hovedrollen. Vokalen var så gryntete og surklete og dødsmetal at han må dra innholdet helt nede fra pungen, og det pressende blikket hans fikk meg til å undre om han enten skulle torturere meg eller legge en bæsj på hodet mitt. Perfekt, der altså. Med sko og latex-bukse som ville gjort Immortal stolt stod Ares også for dagens metaloutfit. Ekstra poeng også til den ferske bassisten Frode fra Krakow som med sitt lange skjegg og mystiske sminke ser ut som om han har levd i skogen med ulver i ti år mens han har blitt fullstendig gal. Aeternus pumpet ut litt gammelt og litt nytt til en litt for avmålt stemning fra publikum. Mulig det hele ble hakket for ekstremt for mange.

(Overkill)

Gormathon

Det er godt mulig jeg fikk se mye av Karmøygeddons sjel da det svenske og relativt ukjente bandet Gormathon dro i gang sin streite og tradisjonelle (intet galt med det, altså) heavy metal. Gruppen som aldri har spilt utenfor Sverige før fikk en enorm mottakelse, og det kan virke som om den tradisjonelle metalen står sterkt på festivalen. Med en vokalist som lignet på Mirakulix og låter som lånte fra klassiske band som Iron Maiden, Helloween og Judas Priest laget Gormathon et voldsomt liv på et fullt Jimmy Legs. All ære til band og publikum for god innsats, men musikalsk var det hele litt vel standard for min smak.

Insense

Insense er et av landets mest undervurderte band. Punk.Tum. Jeg vil tro litt av grunnen ligger i at Oslo-bråkmakerne er vanskelig å beskrive. En dæsj vanlig metal, litt matte-metal, noen saftige doser hardcore, og små fedd av alskens mystisk. Til sammen blir det strålende musikk, og en svært god live-fremføring. Lyden var nok ikke helt på lag med Insense, men jeg var. Litt mer sedat stemning blant publikum enn på Gormathon, men mange smil å spore over svarte klær.

(Overkill)

Overkill

Kveldens definitive trekkplaster var Overkill fra New York/New Jersey. På 80-tallet var de sammen med Anthrax, Exodus, Metallica og en håndfull andre en del av den første thrash-bølgen som skyllet inn over hitlistene og MTV. I motsetning til noen av de andre bandene ble aldri Overkill et stadionband, noe som i ettertid synes noe rart, men som muligens skyldes den lyse og distinkte vokalen til Bobby Ellsworth. En utrolig hyggelig kar som jeg hadde den store gleden av å intervjue før konserten. Det ble et av de beste intervjuene jeg har gjort, helt til resten av bandet bestemte seg for å teste lyd like over oss. Forhåpentlig kan det meste av opptaket brukes likevel.

Overkill har vært en favoritt hos meg helt siden jeg så videoer av bandet på kveldstids-MTV på slutten av 80-tallet, og amerikanerne var hovedgrunnen til at jeg befinner meg i Haugesund nå. Selv om de orginale bandmedlemmene DD Verni og Bobby Blitz begynner å dra på årene leverte Overkill et thrash-show på øverste hylle. Tyngde, attack, humor og glede. Det er umulig å se låter som Save Yourself, Elimination, Wrecking Crew, Here’s To The Old School og In Union We Stand bli fremført uten å bevege på hode og kropp. Herlig nok var også nye sanger som Ironbound og Electric Rattlesnake blant personlige høydepunkt. Noe som beviser at Overkill stadig lager god thrash som du bør gi en sjanse.

Med gode følelser etter å ha sett et av thrashens orginale band levere på høyt nivå spankulerte jeg ti meter ned gaten for å spise en bakt potet. Humøret var på topp. Helt til Pyro-venn og levemann Heavy-Bård tekstet meg følgende melding: “Ta en øl for Jeff”. Jeff? Kjenner jeg noen Jeff? Jeff Hanneman? Rett på nett for å få vite at Slayer-legenden var død. En enormt trist avslutning på en fin dag.

Insense altså. På tide å oppdage dem, om du ikke allerede har blitt utsatt for bandet. Albumet Burn In Beautiful Fire var en av våre favoritter fra i fjor, og nå har Oslo-gjengen laget ny video. Stas.

Medlemmer i Insense, Tsjuder og She Said Destroy laget ikke nok bråkemusikk i egne band, så de dannet like godt Beaten To Death. Albumet Xes & Strokes kom i fjor og inneholdt kjapp grind-messig metal. Her har du andre video ut fra platen. Denne gang med varighet i 1 minutt og 25 sekunder. Ikke blink.

Vi går mot slutten av våre venner i metals oppsummering av 2011. Du er velkommen til å si din mening via Pyros lytterkåring, og i dag kan du bli inspirert av Tommy fra Insense.

2011 har vært et nydelig år for Insense. Oslo-bandet ga ut en strålende plate som heter Burn In Beautiful Fire, men strålende plater har de levert tidligere også. Uten at verden har merket det. Men i år fikk de jobbe med managementet som In Flames-vokalist Anders Friden står bak, og det resulterte blant annet i support-jobb på In Flames store Europa-tur. Insense har ikke overtatt verden ennå, men det har endelig begynt å løsne for dette svært gode bandet. Her er vokalist Tommy Hjelms knallharde valg for 2011.

Årets album:

Decapitated–Carnival is Forever

Årets låt:

Decapitated – Homo Sum

Årets beste konsert i Norge:

Slayer på Sentrum Scene i Oslo

Årets norske band:

Wolves Like Us

Insense, kl 1815: Som sagt så vi bare halvparten av bandets tilmålte 25 minutter, men Tommy Hjelm og gjengen tok overraskende god kontroll på publikummet som flommet inn den ene inngangen Spektrum hadde orket å åpne for køen. De avsluttet med herlige Gasping For Air, som med DÉT riffet sikret bandet oppmerksomhet blant kids som kom for å se In Flames og ungguttene i Rise To Remain. Job well done.

Rise To Remain, kl 1850: Med Austin Dickinson i front har Rise To Remain – til tross for at de knapt er gamle nok til å kjøpe alkohol i USA – opparbeidet seg solid erfaring som liveband. I Spektrum tar de tak med en gang, og viser at de er et band for både nåtid og fremtid. Power Through Fear (som de skal spille på Lydverket-innspilling i morgen, på TV torsdag, FUCK YEAH!) er høydepunktet sammen med Bridges Will Burn. Fem kjappe låter, men 25 minutter effektivt brukt til å vise at de ikke bare går i fotsporene til Bullet For My Valentine, de kommer til å bli et stort metalband med massivt med fans og et eget sound.

Ghost, kl 1925: Hvorfor i huleste selger ikke Ghost sånne pavehatter som merch? Har de ikke LYST å tjene penger? Min kompis Frode, som på dette tidspunktet har ankommet sammen med Ole Johan, hadde garantert kjøpt en slik og spradet rundt på Youngstorget med Ghost sin hattemote over sin fine Cumshots-tee. Jaja. Ghost sliter litt med lyden, og er definitivt the odd band out, og selv om Elizabeth og Rotual fungerer helt greit som rungende doom-møter-classic-rock anthems, blir det mer morsomt og artig enn atmosfærisk når munkekappemennene snur seg mot gitarteknikere og rister på hodet av manglende lyd.

Trivium, kl 2010: Rett på monsterlåten In Waves (barnslig moro å synge IN FLAAAAMES! på refrenget der), før de ruller gjennom en haug låter fra albumet av samme navn, og det blir etter hvert åpenbart at det nye albumets korte, enkelt arrangerte låter blir litt for like. Det løsner bra med Pull Harder On The Strings Of Your Martyr, før en gigantisk Down From The Sky (“Denne er på playlisten min når jeg sykler”, sa Herkules, som nå også har kommet, vi er snart fulltallig) viser hvor latterlig undervurdert Shogun-albumet er, og Throes Of Perdition fra samme plate gjør at Trivium forlater scenen i en slags triumf. Jeg traff forresten Guro fra Metal Hammer i sigarettkø, og hun utbasunerte at Trivium-konserten hadde åpnet et nytt kapittel i heavylivet hennes, så hughfive derfra, altså.

in Flames, kl 2120: Setlisten fra de foregående showene viste at In Flames planla å spille hele syv låter fra det briljante nye albumet Sounds Of A Playground Fading. Men da de i tillegg rullet ut en åttende låt, den vanvittig fete balladen Liberation, tenkte jeg som Ron Burgundy: I AM IN HEAVEN. Jada, jeg vet at mange synes In Flames er blitt soft og kommers og alt sånt, men for meg er det omvendt: jeg elsker de tre siste platene til In Flames, så når de baserer settet rundt dem, er jeg sååå utrolig fornøyd. Det er tett, velspilt, storslagent og med et lysshow som Jean Michel Jarre hadde vært fornøyd med til Kairo-konsertene sine, og Anders Fridén leverer det ene majestetiske refrenget etter det andre. I løpet av 95 minutter er det ikke en eneste nedtur, og med noen semieldre spor av typen Cloud Connected, Swim og Only For The Weak, er setlisten alt jeg vil at den skal være. Kan til og med leve med at Pinball Map er tatt ut. Cheesy jokes om Donkeyboy funker til og med, og Fridén har publikum i faderlig nakkegrep fra start til slutt. Høydepunkter? Where The Dead Ships Dwell, Alias (kanskje den låten sistemann i gjengen, Rune, og jeg har spilt flest ganger på nachspiel de to siste årene) og Come Clarity. Og Fear Is The Weakness. Og Ropes. Og…egentlig alt i hop.

Til slutt vil jeg gi en lett highfive til Live Nation eller hvem det var som var ansvarlig for at alt gikk supersmooth unna. Alle bandene begynte på minuttet når de skulle (seriøst, vi så på klokken på hvert band, snakker tysk presisjon på schedule), det var null åpning for å pull some Axl shit. På en mandag er det faktisk ekstremt befriende når man tilbringer fem timer på den sure betongen i Spektrum.

Neste er da Rise To Remain på Lydverket-innspilling tirsdag (fremdeles billetter om du er over 20, mail lydverketpublikum@nrk.no) og så snakker vi Rival Sons onsdag på Parkteatret. Fin uke.

PS: Her er videoen fra han duden som ble tatt opp på scenen og filmet med iPad-en til Anders Fridén.

.

.

På mandag er det helaften i Oslo Spektrum. In Flames topper plakaten, men under dem spiller Trivium, Ghost, norske Insense og selvsagt RISE TO REMAIN. Over er den finfine nye turnévideoen til This Day Is Mine, og på denne lenken kan duuuuu vinne billett til en supereksklusiv konsert som Austin Dickinson og bandet hans gjør dagen etter Spektrum.

Norske Insense er for tiden på turne sammen med selveste In Flames, og 14. november treffer de Oslo Spektrum sammen med Trivium, Ghost og Rise To Remain på slep. Den nye videoen er også tittelkuttet fra årets fine plate Burn In Beautiful Fire. Nyt.

14. november spiller In Flames, Trivium, Ghost, Rise To Remain og Insense i Oslo Spektrum. Vinnere av billetter her.

Det kommer til å bli en strålende kveld når hovedattraksjonen In Flames ruller inn i Oslo i november. For de tar ikke bare med sitt eget kvalitetsrike metal-show til hovedstaden. De har også med fire svært gode band på veien. Amerikanske Trivium er et stort navn i seg selv med sin proffe metal, svenske, mystiske og okkulte Ghost er årets snakkis i metal-kretser, Rise To Remain har nylig signert stor platekontrakt og har sønnen til Bruce Dickinson på vokal, og norske Insense har lenge vært en Pyro-favoritt.

Vi spurte dere om hvilket av disse bandene dere helst ville se, og to heldige vinnere får to billetter hver. De fleste hadde naturlignok hovedbandet In Flames som favoritt, men også alle de andre bandene har mange fans der ute.

Vi trakk helt vilkårlig fra den store svar-bunken og billetter blir sendt via post til:

Maria O. Gajhede, Bø i Telemark og Tony Boday, Røyse.

I november får norske Insense sin store sjanse. De skal nemlig være med på In Flames sin svære tur rundt i Europa i vinter, sammen med tre andre svært gode band. Les hva Tommy fra Insense tenker om det hele.

Pyro fikk nemlig vokalist Tommy Hjelm i tale om saken, og leverte et par sånn passe velfunderte spørsmål. Tilbake fikk vi blant annet regnestykker.

Insense skal ut på en svær turne sammen med In Flames, Trivium, Rise To Remain og Ghost rundt i Europa i november. Hvor mye gleder bandet seg til dette?

Dette er uten tvil den viktigste turneen vi noen gang har gjort. Å spille for 5000 mennesker hver kveld, egen turneébuss, crew og catering blir noe annet enn å sitte i Rigmor (en 16 år gammel Toyota Hiace) i 8 timer, rigge i en luguber kjeller, spise søppelmat, spille for tretten betalende, og skylle penger for barregninga når vi drar dagen derpå, etter å ha sovet på gulvet på spillestedet. Får bare håpe tour manageren er et skikkelig skikkelig rasshøl, så vi ikke glemmer hvor vi kommer fra.

Hvordan i alle dager kommer man med på en slik turne?

Det er bare å få en manager som tilfeldigvis spiller i et av Europas største metallband. Pass også på at de gir ut skive sånn ca. samtidig som deg selv. Vips, så er du på turné! Les: aner ikke. Vi har hatt for mye ting som har stemt for oss dette året. Vi har brukt opp alle karmapoengene, så jeg regner med at bussen sklir av veien utfor Nederlands høyeste fjell, og det er the end for Insense.

Hvor stort lykketreff for dere var det at In Flames-vokalist Anders Fridèn plutselig dukket opp i studio da dere spilte inn siste plate, og fant ut at han ville jobbe med dere via sitt management-selskap?

Et utrolig stort lykketreff. Faktum er at Danne, som spilte inn skiva vår, har jobbet tett med Anders i mange år. Danne digga skiva vi lagde, tok en telefon til Anders (som han deler musikksmak med) og sa: dette bør du sjekke ut. Du veit hvordan det er; hvis du spiller lotto lenge nok, vil alle sju sifra til slutt dukke opp. Vi har holdt på så lenge i oppoverbakke at jeg tar det som en selvfølge at det ikke har noe med våre kvaliteter å gjøre!

Hvilke forhåpninger rent karriæremessig har dere til denne turen?

Håpet er egentlig bare å få spredt navnet. Vi spiller helt først på en bill med fire andre, store navn. Om la oss si bare 1/10 av alle som har betalt billett er der når vi spiller, vil allikevel en ganske anseelig mengde mennesker som aldri har hørt om oss før, få vite om oss. Disse navnene har også ganske bra matching i forhold til vår musikk.

Hvor mange folk vil dere ha spilt for når nyttår kommer?

Hmmm, dette blir en enkel likning med en ukjent. Hørte rykter om at spillestedene rommer mellom 5-9000 mennesker, og det er 19 shows. Så sier vi at 1/10 av alle som betaler billett dukker opp når vi går på. Se regnestykke for utregning.

Hvilket forhold har dere til de andre bandene på plakaten?

Det er litt av hvert. In Flames har vi jo så vidt begynt å bli kjent med. Trivium kjenner jeg ikke til personlig, men har begynt å høre litt på dem i det siste. Får inntrykk av at de nye tinga deres stryker meg mye mer medhårs enn de tidligere tinga. Ghost er veldig på vei opp. Ola er glad i dem. Rise To Remain derimot, er et veldig bra band som spiller “skriking-i-verset,-perfekt-pitcha-vokal-i-refrenget” type metall. Det er skikkelig in hos kidsa i USA for øyeblikket. Det motsatte av hva jeg syns er kult med andre ord. Men det blir moro å møte sønnen til Bruce Dickinson; Reidar Dickinson!

Hele turen åpner faktisk i Oslo Spektrum, fordel eller ulempe å åpne på hjemmebane?

Det er bare en fordel. Rekker å dra på jobb før giggen, kort å reise, du kan spise hjemme, drite på din egen dass. Bare fordeler!

Hva tror du de som kjøper billett til Spektrum den dagen kan forvente seg?

Jeg tror det blir en jævlig fet kveld! Har sett In Flames et par ganger og de er helt sinnsyke live. Trivium er et flinkisband som jeg gleder meg enormt til å se. Ghost har jævla fett sceneshow som skal bli kult å få med seg, Rise To Remain blir kult for kidsa, og så skal vi gjøre det vi kan for å ikke gjøre skam på Norge!

2011, starten på noe stort, endelig, for Insense?

Helvete, ja, vær så snill!

Dag en på Norway Rock er unnagjort og blir oppsummert.

Pyro ankom et Kvinesdal badet i sol på Norway Rocks første dag, og selv om en lang biltur fra Bergen gjorde at vi misset et par band ble den første dagen likevel full av både gode og mindre gode opplevelser. Heldigvis var de førstnevnte i flertall. La oss ta det hele kronologisk. Alle bilder er tatt av Sindre Didriksen.

(Breed)

Breed er et band med medlemmer fra diverse steder i Norge, men de opererer ut fra Oslo med sin høyst innbydende metal. Med et stødig komp og en av dagens beste vokalister er Breed en gjemt skatt i den norske metalen. Med en fascinasjon for Pantera, et hjerte for grooven, og med tunge tatoveringer blir Breed festivalens første positive overraskelse, selv med lydtrøbbel og et sedat og fåtallig formiddagspublikum, og en oppfordring går herved ut til alle om å sjekke dette bandet nærmere. En dag du har tid til denslags.

(vokalisten i Breed, god på tingene sine)

Kvelertak har brukt omtrentlig ett år på å bli rocke-allemannseie i Norge, og har samtidig skapt seg et navn i utlandet. Bandet ble satt ugunstig tidlig på scenen på Norway Rocks første dag, men det betyr også at mange publikummere haler seg selv inn på sletten tidligere enn de ellers ville ha kommet.

(Kvelertaks Erlend i god positur)

På plate er Kvelertak et riff-monster med kremlyd, og det har de også en tendens til å være på klubb-konserter, men på den store NRF-scenen forsvant både bandet og lyden til en viss grad. Vokalist Erlend pisket i gang publikum, og fikk svært god respons, men det hele føltes litt halvveis likevel. Kanskje fordi forventningene bare på ett år har blitt ganske enorme til bandet. Slett ikke dårlig, men heller ikke så bra som de kan være.

(Djerv)

Norske Djerv har nettopp debutert med sin selvtitulerte plate, og selv om mange av de fremmøtte naturlig nok ikke er kjent med Djervs låter, klarer vokalist Agnete med sin stemmeprakt og sin attityde å få liv i folket foran scenen. Med tung svart sminke rundt øynene og et kritthvitt ansikt ser hun ganske spektakulær ut som en krysning mellom Karius, Baktus og et medlem av Dunderbeist, og publikumstekket er det lite å si på. Det er likevel vanskelig å få tak på låtmatrialet, og lyden var noe grumsete, men man kan definitivt se et potensiale som er i ferd med å blomstre.

(Djervs Agnete Kjølsrud)

Power-metal har aldri vært Pyros force, noe vi aldri har lagt skjul på, og Blind Guardian er et av bandene jeg ikke skjønner meg helt på. Voldsomt pompøst, veldig melodiøst og med innslag av både østlig og irsk folkemusikk. Forvirrende for de som ikke er dypt inne i det, men garantert stort for fansen som har stilt opp i hellingen mot scenen. Publikumsfrieriet og vitsene til vokalisten bestående av tysk humor og merkelig skryt til norsk rødvin gikk oss høyt over hodet, men det kan jo være vår feil. Jeg skjønner ikke Blind Guardian, og det lever Blind Guardian veldig godt med. For å sitere assosiert Pyro-medlem Heavy-Bård; “Det eneste de manglet på ekstranummeret var en flokk galopperende kameler”…. For å sitere meg selv; “Er det metal bare fordi man har to basstrommer?”…..

(norsk rødvin?)

Jeg hadde gledet meg til å endelig få se Insense live etter det strålende albumet de ga ut for noen måneder siden, men dessverre fikk jeg bare med meg tre låter før jeg måtte løpe til intervjuer backstage. Ut fra de tre låtene (som jo ikke er nok til å mene noe som helst) kunne jeg dedusere at Insense er staselige live, men at de spilte for et altfor lite publikum. Synd. I november skal bandet ut sammen med svære In Flames og Trivium på Europa-tur, og da får vi håpe at både nordmenn og andre europeiske folkeslag får ørene opp for Oslo-bandet.

(Tommy Hjelm fra Insense)

Da Udo Dirkschneiders U.D.O. spilte drev jeg og intervjuet In Flames til kommende Pyro-sendinger, så dermed gir jeg ordet til tidligere nevnte Heavy-Bård som så hele seansen med den tyske metal-greven.

Vår lille og lett tykfalne favoritt-tysker gjorde en flott figur da han returnerte til NRF kun ett år etter forrige opptreden. Litt kjedelig å booke U.D.O. to år på rad kan man kanskje si, men faktum er at det var  tyskerne som stod for torsdagens eneste dose klassisk heavy metal. Låter som Dominator, Man and Machine og Thunderball svinger kraftig, men det er naturlig nok Accept-klassikere som Midnight Mover, Metal Heart og Balls to the Wall som får publikum til å veive med armene og hoie med. Litt stillestående, men vakkert likevel.

(U. to the D. to the O.)

Etter tyskernes grand old man var det siddis-heltene i Ingentings tur til å underholde et stadig større publikum. Slikt blir for mye for en stakkars bergenser, men fra vårt ståsted noen meter unna det helt fulle teltet der bandet spilte kunne vi observere en sinnsyk stemning. Den skal de ha. De har siddisene (og sikkert andre) i sin hule hånd, de der Ingenting. Men musikken er definitivt ikke min greie. Så ærlig må jeg være.

(In Flames, manifesterende)

Så til myggen og metal-manifestasjonen. For med myggen kom også kveldens hovedattraksjon In Flames. Og endelig kom også publikum. Om det kom nok publikum vil tallene i ettertid vise for Norway Rock Festival, men det var godt med fans som dukket opp og endelig skulle få se svenskene etter det nylige albumslippet av Sounds Of A Playground Fading.

(et evigvarende massivt lys- og pyroshow på In Flames-konserten)

Og In Flames viste for alvor at de er i metalens elitedivisjon med et formidabelt lys- og pyroshow som er blant det tøffeste jeg har sett på noen scene noensinne. Det var nesten så det ble for mye flammer, men det vet vi alle at ikke er mulig, så dermed får jeg karakterisere det hele som en opplevelse. Musikken til In Flames har gjennom årene beveget seg mot en stor og melodiøs stadion-lyd, og sammen med sceneshowet fikk både fans og andre halvannen time med pur underholdning, og både nye og eldre ekstremt fengende låter. Oppsiktsvekkende bra.

(elitedivisjons-metal)

Det hele endte med fyrverkeri som fargela himmelen som hadde blitt mørk og skytung. Noe som bærer bud om våte dager i vente. Våte dager med deilig rock. Norway Rock Festival 2011 er i gang. Vi er tilbake i morgen med ny rapport.

Litt flere bilder:

Erlend fra Kvelertak føler det….

Blind Guardian kom, spilte, og forvirret oss. Hyggelige typer dog. Intervjuet dem etter konserten.

Det er mange tatoveringer på NRF, men denne er nok den beste.

(Vi e Kvelertak, dåkke e publikum!)

(Djervs Agnete i svart og hvitt)

(Djervs Stian i evil-positur)

(Scream for me, Kvinesdal!)

(slapp stemning mellom slagene)

(Udo viser geipen)

(syng med oss)

(foto: Mirjam Vikingstad)

Insense er et av mange gode band som skal spille på årets Norway Rock Festival denne uken. Vi lader opp med 10 spørsmål med vokalist og Insense-sjef Tommy.

1. Hvem er du og hva skjer?

Tommy Hjelm, vokalist og gitarist i Insense, ute med ny skive nå, spiller på festivaler rundt om i Norge i sommer. Kom akkurat inn døra etter å ha vært i Tromsø og installert tv og høyttalere hos svigerfar.
 
2. Den første platen du kjøpte?

TNT – Tell No Tales! Skiva var dritkul men gitaristen var litt dårlig, fordi de måtte spille helt andre riff under soloene enn resten av låta.

3. Er det et band du elsker som alle vennene dine hater, eller som du ikke tør fortelle at du elsker? Hvisk det til oss.

Syns One Night In Bangkok fra Chess er en helt fantastisk låt. Få av kompisene mine som applauderer når jeg tar fram den. Kanskje ikke et band, men det er rimelig flaut å digge musicals eller hva?

4. Taco; lefse eller skjell?

Skjell! Aller helst Taco Tubs, eller Tubes som kollega Martin Rygge har en lei tendens til å kalle dem. Fett med tubes! Tacofylte rør.

5. Hva er den rareste maten du har blitt servert backstage?

I Riga, Latvia fikk vi noe som vi bare kalte glye. Usikker på hva det var, men det så ut som en blanding av ei skikkelig tjukk pannekake, surt oppstøt og rømmegrøt, med rå ris, servert av ei ildsint gammal kommunistrøye.

6. Black Sabbath eller Iron Maiden, og hvorfor?

Black Sabbath. Sabbath har tøffere image og vokalist med pukkelrygg som løper rundt med armfrynser og klapper. Det er enklere og tøffere enn å samle på tanks og tog, være ruteflyger, tidligere fekteress, medlem av Labour, og en av verdens mest karismatiske frontfigurer. Nei, vent nå litt…

7. Hvilke tre låter vil du ha i begravelsen din?

Det hev ei rose sprunge, I vow to thee my country (forøvrig prinsesse Dianas favorittpsalme), og Kveldssang for Blakken (den av Grieg, ikke den bedritne barnelåta). Blir en verdig begravelse.
 
8. Lær, spandex eller dongeri, og hvorfor?

Dongeri. Pga Robert Plant. Nuff said.
 
9. Hvorfor spille musikk egentlig?

Fordi det er så uendelig mye fetere enn å sitte på kontor og innse at du har blitt voksen. Når det skjer, virker det ikke som det er noen vei tilbake. Det gjør meg dritredd!

10. Beskriv musikken din på en linje, og svar oss på hvorfor Pyro-leserne skal sjekke ut bandet ditt?
 
Knallhard, desperat og uslepen metall, fri for stafasje, sminke, posing, gud, satan og alt annet som er patetisk med dagens musikkbransje. Det er grunn nok i seg selv.

Søndag 12. juni, altså i går, spilte blant annet Enslaved og Gojira på Norwegian Wood-festivalen i Oslo. Se opptak av konsertene via NRK Nett-TV her.

Vi varsler om brutal spilleliste. Hvertfall i sistetimen da denne karen plukket favoritter.

Tommy Hjelm i Insense var nemlig kveldens hovedgjest, og plukket den siste timen her:

Clutch-Mr. Shiny Cadillacness

King Kobra-Midnight Woman

Hell-Let Battle Commence

Sarke-Flay The Wolf

Kiss-Heaven’s On Fire

Bad City-Call Paul Stanley

Arch Enemy-Yesterday Is Dead And Gone

66 Crusher-Recreated Reality

Nuclear Assault-Critical Mass

Billy Talent-Standing In The Rain

Enslaved-Alu Misyrki

Insense-Surviving Self Resentment

Obituary-I’m In Pain

Sepultura-Dead Embryonic Cells

Death-Together As One

Disincarnate-Stench Of Paradise Burning

Fear Factory-Piss Christ

Napalm Death-If Symptoms Persist

Turmoil-Fear Of Falling Down

Meshuggah-Inside What’s Within Behind

Pig Destroyer-Terrifyer