(In Flames, foto: Christian Misje/Nrk)

Vi ga vekk møte med In Flames.

In Flames spiller i Oslo Spektrum fredag 7 november. Det blir forhåpentlig like bra som da jeg så bandet gjøre en maktdemonstrasjon i Bergen for noen år siden. In Flames har nesten litt umerket gått fra å være et ganske populært band i metalen til å bli et av de aller største, og nå skal årets albumutgivelse Siren Charms feires for første gang i Norge.

Vi ga vekk to billetter til den konserten pluss en såkalt meet and greet med In Flames. Altså en seanse der noen norske fans henger litt med bandet og får album eller andre ting signert.

Vinner er nå kåret og denne har fått beskjed via epost. Takk til alle som svarte!

In Flames har sluppet Siren Charms og vi ga vekk eksemplarer.

In Flames har, som vi har sagt og skrevet i det uendelige, hatt en fenomenal kommersiell utvikling de siste ti årene. Svenskene har gått fra å være et ganske stort band i metal-miljøer til å nå ut til et bredt publikum. All ære til de for det. Siste albumet har vært etterlengtet og nå er Siren Charms endelig ute. Vi hadde noen fine cd-versjoner av albumet som vi ga vekk gjennom uken, og de som får ting i postkassen er:

Roald Undlien, Lillehammer

Dagfinn Weber-Laumann, Trondheim

Janne E. Johnsen, Melbu

(In Flames, foto: Christian Misje)

Anders fra In Flames plukket favoritter og vi intervjuet Sabaton. Her er hele spillelisten og så kan du som vanlig høre alt i reprise via Nrk radiospiller.

Audrey Horne – Out Of The City
Electric Wizard – SadioWitch
Nachmystium – On The Other Side
Accept – 200 Years
Insomnium – Ephemeral
Opeth – Eternal Rains Will Come
Iron Reagan – Miserable Failure
Silence The Sky – There Is A Storm Coming
Sabaton-intervju
Sabaton – Smoking Snakes
Judas Priest – March Of The Damned
Obituary – Visions In My Head

Anders fra In Flames plukket låter:

In Flames – With Eyes Wide Open
Afghan Whigs – Parked Outside
Slayer – Disciple
Bombus – Enter The Night
Entombed – Hollow Man
Helmet – Wilma’s Rainbow
Nine Inch Nails – Closer
Raised Fist – Some Of These Times
High On Fire – Snakes For The Divine
Dead Soul – Kill The Past
In Flames – Filtered Truth

(In Flames, foto: Christian Misje)

Denne karen synger i et av metalens største band og er kveldens hovedgjest.

In Flames har gjennom hardt arbeid, turnering og mange års innsats plutselig blitt et av metalens virkelig store band. Akkurat nå gir de ut sitt nye album Siren Charms, og vi har fått vokalist Anders til å plukke favorittmusikk for deg i en time i kveldens sending. Det blir vel stas?

Du får også intervju med Sabaton og Opeth-konkurranse, så det blir mye svensk denne gang. Men så sper vi på med ny norsk og internasjonal musikk fra Electric Wizard, Audrey Horne, Judas Priest og Obituary.

Vi presenterte masse hard rock, intervju med In Flames og film-spesial. Alt kan høres i reprise via Nrks radiospiller og spillelisten er herved levert.

Cinderella – Night Songs
Tesla – Flip Side!
Wolf – Shark Attack
Halcyon Days – Our Vices
Sabaton – To Hell And Back
Corna – The Price Of Darkness
Crucified Barbara – Electric Sky
Diskord – Lethargic Regression
In Flames-intervju
In Flames – Paralyzed
Orange Goblin – Acid Trial
Astral Doors – The Last Temptation Of Christ
Slipknot – Devil In I

Film-spesial:

Anthrax – Misery Loves Company (Misery)
Ramones – Pinhead (Freaks)
Mudwayne – Dull Boy (The Shining)
Iron Maiden – Wicker Man (The Wicker Man)
Metallica – One (Johnny Got His Gun)
Avenged Sevenfold – Bat Country (Fear And Loathing In Las Vegas)
Deep Purple – Why Didn’t Rosemary? (Rosemary’s Baby)
Blue Öyster Cult – Nosferatu (Nosferatu)

Det blir mye skrekk og gru i kveldens film-spesial, men mykt intervju med Anders i In Flames får du også.

Det er ganske mange gode metal-låter som er inspirert av kjente (og ukjente) filmer. Dit skal vi i kveld. Både til det kjente og det ukjente. Det som kjennetegner mange av filmene som senere dukker opp i låter er at det handler om de mørke sidene ved mennesket (eller vampyren). Vi lover thrash, punk og klassisk rock i filmatisk versjon til deg i kveld. Du får også intervju med Anders Friden i In Flames, Crucified Barbara-konkurranse og nytt fra Wolf, Diskord og Slipknot pluss en del nye norske godbiter.

Over kan du se en helt fersk video fra In Flames som er laget til et av sporene som kommer på bandets album tidlig i september. Litt usikker på den låten der altså. Litt mye gotisk synthlignende saker for min smak. In Flames slapp også en video til singelen Rusted Nail tidligere i sommer, men den var lenge blokkert her i Skandinavia. Hvor idiotisk er ikke det for et svensk band? Den låten er hverfall litt mer metal enn den nyeste videoen, så siden vi ikke har postet den tidligere hiver jeg den med i denne saken.

(Lemmy, Motörhead, foto: Christian Misje/Nrk)

Vi har tatt ferie fra nettposting noen uker, og selv om det ikke har skjedd veldig mye i sommervarmen dukket det opp et par ting vi må få ut av systemet. Dødsfallet til Tommy Ramone og Johnny Winter fylte opp tristhetsbiten, mens en del utgivelser og videoer trygt kan plasseres på andre siden av skalaen. Noen av videoene har vi samlet her. Enjoy.

Først ut en typisk video fra politiske og flotte Rise Against som nylig slapp nytt album. Det er lett å gjøre narr av bandets nye video til låten I Don’t Want To Be Here Anymore, men samtidig så har Rise Against rett. Det er en ganske råtten og unødvendig verden vi lever i.

Så til en live-video fra Motörhead som dukket opp i anlending gjenutgivelsen av sistealbumet Aftershock som kom med bonus live-låter. Dermed slapp bandet en live-versjon av Lost Woman Blues.

Fra Lemmy over til en annen typete type. Zakk Wylde og hans Black Label Society slapp tidligere i år albumet med det mystiske navnet Catacombs Of The Black Vatican som slett ikke var ille. Rolige Angel Of Mercy ser du her.

Jeg hadde den store glede av å ha Overkills nye album White Devil Armory med meg på biltur rundt i Hardanger i juli, og kan berette om et album med flere herlige thrash-låter. Bitter Pill er ikke blant de beste låtene på platen, men det er den de har laget video til.

Superduper-legendariske Entombed har gått gjennom skifte i besetningen og kaller seg nå Entombed A.D., men låter akkurat som tidligere i låten Vulture And The Traitor fra Back To The Front som kommer neste uke. Deathroll.

Avenged Sevenfold har vært i latinske land for å spille inn videoen til sin Sad But True (kremt, This Means War), og det hele ser stort og flott ut.

English Dogs er fra England. Kryss i taket. Bandet har holdt på lenge i skjæringspunktet mellom punk og metal, og jeg husker at de figurerte på en del thrash-samlere på 80-tallet. I juli slapp English Dogs ny plate kalt The Thing With Two Heads som vel er et slags comeback, og i videoen til Turn Away From The Light er ganske så ekkel på flere nivå.

Blodig og litt ekkelt er det også i Hellyeahs nye video til den litt sedate låten Moth. Jeg har litt problemer med vokalisten, men kanskje du liker det hele?

Goatwhore drar på med rockete metal i videoen til Baring Teeth For Revolt fra albumet Constricting Rage of the Merciless som kom i sommer. God øs.

Trivium dukket også opp med en video i sommervarmen. Det er lenge siden albumet Vengeance Falls kom, men Through Blood And Dirt And Bone kunne likefullt sees over en kold forfriskning i juli.

Belphegor fra Østerrike har vært med i dødsmetal-gamet i mange år, men sparer ikke på blodet eller insektene i videoen til tittelkuttet fra sisteplaten Conjuring The Dead. På albumet får de vokal-hjelp fra Mayhems Attila Csihar og Deicides Glen Benton.

In Flames slipper ny plate etter sommeren, og det gleder vi oss til. Men videoen som de har laget til første låt ut Rusted Nail er ikke tilgjengelig her i Norge. OG DET ER GANSKE IDIOTISK, synes nå vi da…

In Flames har sakte blitt et av verdens største metalband, og live-showet blir bare større og større og bedre og bedre, så får de som likte bandet mye bedre før bare surmule i krokene. Sounds Of A Playground Fading har fått en video som viser litt av viraken når In Flames spiller live. Strålende.

In Flames har gått fan-veien når de nå slipper video til Ropes fra Sounds Of A Playground Fading som kom for ganske så lenge siden. Fansen har filmet, In Flames har valgt bilder, noen har satt det hele sammen.

Overthrow var for noen måneder siden på tur i Norge sammen med In Flames. Konserten i Bergen er nok den aller beste jeg har sett i år. For noen dager siden postet Overthrow bilder fra oppvarmingsjobbene, og samtidig får du noen små kutt fra den kommende debuten som blir født i løpet av høsten.

1. For det første publikum. Sjelden opplever man slik respons. In Flames viste Bergen hvordan man underholder et publikum, men publikum viste faen meg hvordan man underholder In Flames også!

2.  Musikalsk sett er jeg mest fan av de nyere platene deres. Men Trigger satte det meste i kok i går kveld.

3. Ellers var Where The Dead Ships Dwell, Deliver Us, og en av verdens feteste låter Liberation blant høydarna.

4. Sist må det nevnes at bandets faste innslag med å dra en nølende, men etterhvert ekstatisk tilskuer opp på scenen for å filme showet derfra, funker strålende og virker i aller høyeste grad spontant. Mysigt!

(In Flames, foto Christian Misje)

In Flames spilte i går sin første av tre utsolgte konserter i Norge denne uken. Det ble en høyst magisk kveld i hjertet av Bergen. Jeg gjorde anmeldelse for Lydverket. Sjekk hele saken her.

Svensk metals flaggskip ankrer til i Norge denne måneden. Vi ga vekk billetter til to av konsertene.

In Flames har virkelig vokst i popularitet de siste årene, i takt med at de også har forandret seg musikalsk. Vanligvis spiller svenskene på store scener som Oslo Spektrum eller på festivaler når de er i Norge, men denne gangen skal In Flames gjøre klubbkonserter. Tirsdag 17. april spiller Anders Friden og hans kompani i Peer Gynt-salen i Bergen, dagen etter gjør de Folken i Stavanger, før de avslutter besøket i Norge med konsert på Samfundet i Trondheim fredag 20. april. Support alle kvelder kommer fra Pyro-favorittene i norske Overthrow.

Vi ga vekk billetter til konsertene i Bergen og Trondheim til noen av de mange som kunne svare oss på at In Flames kommer fra byen Göteborg i Sverige. To billetter til konsert i Bergen går til Greger og to billetter til konserten i Trondheim går til Ramona. Vi gratulerer!

Sjekk videoen til Where The Dead Ships Dwell under.

Vi har tenkt, kranglet og kåret. Dette er årets beste plater innen hardrock og heavy metal. Du kan være enig. Eller helt uenig. Men sjekk hvertfall om du har fått med deg alle sammen gjennom året.

Pyro har nitidig gått gjennom alt vi har spilt gjennom årets sendinger, og vi har funnet de ti platene vi sammen synes er aller best. Som vanlig har vi ikke rangert platene, men presenterer her det vi mener er kremen på toppen av kremen oppå kremkaken av året 2011.

Mastodon-The Hunter

Progmetal-udyret Mastodon ble i 2011 både enklere, men kanskje også enda litt tøffere, med sin gjennomroste The Hunter. Det er ikke første gang Mastodon skriver korte låter med riff som sitter i hodet med en gang, men det er første gang de gir oss en hel plate som med litt godvilje kan kalles fengende rett gjennom. Fans av det intrikate og vanskelige er kanskje skuffet, men vi er fremdeles i ekstase. Et nydelig band med en ny nydelig plate. Begynner å bli en del av de fra Mastodon nå.

In Flames-Sounds Of A Playground Fading

Her i Pyro liker vi In Flames når de er på sitt melodiøse og kommerse, som på sine tre siste plater. SOAPF vokste i løpet av året til å bli en av våre desiderte favoritter, med Where The Dead Ships Dwell, Darker Times og Ropes som noen av favorittlåtene. I tillegg fikk vi sett dem på hver vår konsert, Totto på Norway Rock og Asbjørn i Spektrun. Begge konsertene overbeviste oss om at vi snart må opprette en Pyro Hall Of Fame, slik at In Flames kan få plass der.

Protest The Hero-Scurrilous

Over til det litt vanskeligere igjen. For kanadiske Protest The Hero er ikke redd for et taktskifte eller ti. De er heller ikke redd for å låte som både Iced Earth, Queensrÿche og Queen i samme låt. Det er fordi de er trygge på sin egen legning innen metal. Scurrilous er en reise i fengende kaos-teori, og det er noe du må sette deg inn i med en eneste gang. En enorm overraskelse i 2011 med en høyst fortjent plass på listen.

TRC-Bright Lights

Bandet bak mosh-anthems som Go Hard Or Go Home og H.A.T.E.R.S. fikk mye oppmerksomhet på Pyro i 2011. Med Bright Lights beviste de hvorfor. In-your-face-metal med frekk hardcore-attityde i bunn og frekk flørting med rapvokal ble en eksplosiv molotovcocktail fra Londons gater.

Jane’s Addiction-The Great Escape Artist

Jeg, Totto, elsker Jane’s Addiction. Det har jeg gjort lenge. Og det var derfor med en skjelvende nervøs hånd jeg satt gjenforeningsplaten til dette høyst legendariske bandet i spilleren. Jane’s Addiction var nemlig mitt definitive favorittband akkurat da heavy metal og alternativ rock smeltet sammen på slutten av 80-tallet. Det var Jane’s Addiction som var brobyggeren med sine fenomenale plater den gangen. Og nå skulle de nok en gang gjøre comeback. Cd-en forsvant inn i spilleren, jeg justerte lyden litt opp, og jeg ble dratt inn i Jane’s Addictions vidunderlige verden nok en gang. Kanskje litt rolig og myk for mange, men for meg er dette noe av det største som har skjedd musikalsk på mange år. Jeg elsker Jane’s Addiction fremdeles. Kanskje mer enn noensinne.

Revocation-Chaos Of Forms

Hvor kom denne gjengen fra? Vi hadde ikke hørt om Revocation før Metal Sucks kåret David Davidson til verdens beste nålevende, aktive metalgitarist, men vi ble fort blodfans. Chaos Of Forms er mastodonsk i sin tilnærming til metal, her får vi deilig thrash i naturlig samkvem med Scorpions-riffing, klubbvennlig hardcore og shredding fra en annen verden.

Primordial-Redemption At The Puritan’s Hand

Vokalisten i Primordial heter Alan, og han beskrev musikken til sitt litt mystiske band perfekt for meg under årets Hole In The Sky. Primordial er en blanding av Bathory og irsk folkemusikk, sa han. Og det får en jo bare være enig i. Har du ikke hørt Primordial er det bare å hive seg rundt med en gang. Bandet har holdt på siden tidlig 90-tall, men det er med sine to siste plater de virkelig har laget stor kunst. Redemption At The Puritan’s Hand er nok ikke like sterk som To The Nameless Dead fra 2007, men albumet er mer enn godt nok til å være blant de ti beste i år. En musikalsk reise for de med tålmodighet og kjærlighet til metalens historie.

Taake-Noregs Vaapen

Eneste norske band på listen er Taake, som i år slapp en høyst overraskende plate. Tidligere har Taake vært litt for mørke for oss i Pyro. Vi er tross alt fløtepuser her. Men i år slapp Hoest et album som viser Taake fra en litt mer leken og lystbetont stil enn vi er vant med. Nå er det ikke slik at Taake har gått helt i hundene og blitt et pop-orkester. Det handler fremdeles om knallhard black metal, men denne gang er låtene litt mer spiselig for de som ikke er dypt inne i sjangeren, gjestelisten er lang og god, og låter med banjo og mandolin bryter litt opp i det totalsvarte mørket til Taake. En mesterlig plate.

Rival Sons-Pressure And Time

Av og til skal musikk bare skape god stemning. Rival Sons gir deg klassisk hardrock i 2011, og selv om coveret ser ut som noe Hipgnosis kunne laget for Pink Floyd i 1977 (ikke så rart siden det nettopp er de som har laget det…), så snakker vi her om enkel og supersexy mother….ings hardrock slik som alle elsker den. Rival Sons gjør ingenting nytt, men danser elegant og funkt ned stiene Free og Led Zeppelin gikk opp for dem. Tittelsporet, Young Love og All Over The Road er alle blant årets beste rockelåter. Bonus for latterlig digg konsert på Parkteatret i høst. La deg rive med! Faen altså. Det er så delig med rock.

Machine Head-Unto The Locust

Oioioioi, Machine Head er bedre enn noensinne. Master Of Puppets-aktige ambisjoner i tittelsporet, deilige følelser i The Darkness Within og årets åpningslåt i I Am Hell. Robb Flynn har aldri vært sintere og mer briljant enn nå, og det får han festet på plate. Så det synger etter.

Det er mange andre album som også har gjort livet vårt levelig gjennom året. Blant annet et par norske som bør få litt ros, siden det bare er ett norsk album på topp 10-listen. Einherjer leverte små-pompøs viking-metal på sin Norrøn, Devil ga oss deilig doom på sin Time To Repent, Nekromantheon gjorde old-school thrash på Divinity Or Death, og Insense leverte strålende moderne metal på sin Burn In Beautiful Fire.

Vi har sikkert glemt både norske og utenlandske utgivelser, men det er da din oppgave å minne oss på disse. Og så hadde vi bare ti plasser da. Ikke glem det….

Et av metalens aller største band akkurat nå kommer til Norge og spiller “klubb”-konsert.

In Flames har bare vokst seg større og større siden starten på tidlig 90-tall, og fremstår nå som et av de virkelig store bandene innen metalen. Nylig gjorde de en imponerende jobb i Oslo Spektrum, som Asbjørn skrev om her, og forrige gang jeg så dem holdt de på å brenne ned Norway Rock Festival med pyro-effekter og spilte en særdeles god konsert.

Tirsdag 17. april kommer In Flames tilbake til Norge for å spille i Bergen, og så går turen til Stavanger og Trondheim de neste dagene. Og denne gangen kan man oppleve bandet på en litt mindre scene enn vanlig. Peer Gynt-salen i Bergen tar vel litt over tusen tilskuere, og det samme gjør Folken i Stavanger og Stundentersamfundet i Trondheim, så dette blir nesten som intim-konserter å regne. Stas!

Insense, kl 1815: Som sagt så vi bare halvparten av bandets tilmålte 25 minutter, men Tommy Hjelm og gjengen tok overraskende god kontroll på publikummet som flommet inn den ene inngangen Spektrum hadde orket å åpne for køen. De avsluttet med herlige Gasping For Air, som med DÉT riffet sikret bandet oppmerksomhet blant kids som kom for å se In Flames og ungguttene i Rise To Remain. Job well done.

Rise To Remain, kl 1850: Med Austin Dickinson i front har Rise To Remain – til tross for at de knapt er gamle nok til å kjøpe alkohol i USA – opparbeidet seg solid erfaring som liveband. I Spektrum tar de tak med en gang, og viser at de er et band for både nåtid og fremtid. Power Through Fear (som de skal spille på Lydverket-innspilling i morgen, på TV torsdag, FUCK YEAH!) er høydepunktet sammen med Bridges Will Burn. Fem kjappe låter, men 25 minutter effektivt brukt til å vise at de ikke bare går i fotsporene til Bullet For My Valentine, de kommer til å bli et stort metalband med massivt med fans og et eget sound.

Ghost, kl 1925: Hvorfor i huleste selger ikke Ghost sånne pavehatter som merch? Har de ikke LYST å tjene penger? Min kompis Frode, som på dette tidspunktet har ankommet sammen med Ole Johan, hadde garantert kjøpt en slik og spradet rundt på Youngstorget med Ghost sin hattemote over sin fine Cumshots-tee. Jaja. Ghost sliter litt med lyden, og er definitivt the odd band out, og selv om Elizabeth og Rotual fungerer helt greit som rungende doom-møter-classic-rock anthems, blir det mer morsomt og artig enn atmosfærisk når munkekappemennene snur seg mot gitarteknikere og rister på hodet av manglende lyd.

Trivium, kl 2010: Rett på monsterlåten In Waves (barnslig moro å synge IN FLAAAAMES! på refrenget der), før de ruller gjennom en haug låter fra albumet av samme navn, og det blir etter hvert åpenbart at det nye albumets korte, enkelt arrangerte låter blir litt for like. Det løsner bra med Pull Harder On The Strings Of Your Martyr, før en gigantisk Down From The Sky (“Denne er på playlisten min når jeg sykler”, sa Herkules, som nå også har kommet, vi er snart fulltallig) viser hvor latterlig undervurdert Shogun-albumet er, og Throes Of Perdition fra samme plate gjør at Trivium forlater scenen i en slags triumf. Jeg traff forresten Guro fra Metal Hammer i sigarettkø, og hun utbasunerte at Trivium-konserten hadde åpnet et nytt kapittel i heavylivet hennes, så hughfive derfra, altså.

in Flames, kl 2120: Setlisten fra de foregående showene viste at In Flames planla å spille hele syv låter fra det briljante nye albumet Sounds Of A Playground Fading. Men da de i tillegg rullet ut en åttende låt, den vanvittig fete balladen Liberation, tenkte jeg som Ron Burgundy: I AM IN HEAVEN. Jada, jeg vet at mange synes In Flames er blitt soft og kommers og alt sånt, men for meg er det omvendt: jeg elsker de tre siste platene til In Flames, så når de baserer settet rundt dem, er jeg sååå utrolig fornøyd. Det er tett, velspilt, storslagent og med et lysshow som Jean Michel Jarre hadde vært fornøyd med til Kairo-konsertene sine, og Anders Fridén leverer det ene majestetiske refrenget etter det andre. I løpet av 95 minutter er det ikke en eneste nedtur, og med noen semieldre spor av typen Cloud Connected, Swim og Only For The Weak, er setlisten alt jeg vil at den skal være. Kan til og med leve med at Pinball Map er tatt ut. Cheesy jokes om Donkeyboy funker til og med, og Fridén har publikum i faderlig nakkegrep fra start til slutt. Høydepunkter? Where The Dead Ships Dwell, Alias (kanskje den låten sistemann i gjengen, Rune, og jeg har spilt flest ganger på nachspiel de to siste årene) og Come Clarity. Og Fear Is The Weakness. Og Ropes. Og…egentlig alt i hop.

Til slutt vil jeg gi en lett highfive til Live Nation eller hvem det var som var ansvarlig for at alt gikk supersmooth unna. Alle bandene begynte på minuttet når de skulle (seriøst, vi så på klokken på hvert band, snakker tysk presisjon på schedule), det var null åpning for å pull some Axl shit. På en mandag er det faktisk ekstremt befriende når man tilbringer fem timer på den sure betongen i Spektrum.

Neste er da Rise To Remain på Lydverket-innspilling tirsdag (fremdeles billetter om du er over 20, mail lydverketpublikum@nrk.no) og så snakker vi Rival Sons onsdag på Parkteatret. Fin uke.

PS: Her er videoen fra han duden som ble tatt opp på scenen og filmet med iPad-en til Anders Fridén.

.

.

På mandag er det helaften i Oslo Spektrum. In Flames topper plakaten, men under dem spiller Trivium, Ghost, norske Insense og selvsagt RISE TO REMAIN. Over er den finfine nye turnévideoen til This Day Is Mine, og på denne lenken kan duuuuu vinne billett til en supereksklusiv konsert som Austin Dickinson og bandet hans gjør dagen etter Spektrum.

In Flames er på vei til Oslo Spektrum i midten av november, og her er en flunkende ny video. Hentet fra den svært gode platen Sounds Of A Playground Fading.

Denne herlige typen heter Anders, han synger i In Flames, og var hovedgjest i Pyro i kveld. Sjekk hva vi spilte og hva han spilte for deg her.

472: 11/10 In Flames time, Mastodon intervju

Mountain-Mississippi Queen

White Wizzard-Night Stalker

Springskalle-Adam And Evil

Anthrax-Fight ‘Em Till’ You Can’t

TNT-A Farewell To Arms

Taake-Fra Vadested Til Vaandesmed

Enslaved-Striker

Mastodon-Creature Lives

Gary Moore-Days Of Heroes (live)

Beaten To Death-Cat Olympics

Machine Head-Darkness Within

In Flames-time med Anders Fridèn:

In Flames-Sounds Of A Playground Fading

Khoma-In It For Fighting

Death-Secret Face

Morbid Angel-Fall From Grace

Ghost-Ritual

Insense-Envy The Dead

Mercyful Fate-Come To The Sabbath

Motörhead-Burner

Graveyard-The Siren